Kofi Nyarko

Blogg, Spenning30.03.2024

Fornærmet

Stygge ord mot den fornærmende. Hjertet skjuler på noe veldig dypt og avskyelig. Tungen er fylt av svik, mens et språk blir tolket som en ukjent gjenstridig språkbruk i konfrontasjon. Jeg er ikke i dine sko. Det er kjekt å leve under solen når vinden blåser i min vei. Stien blir glattere, mens kroppen er utslitt. Jeg er ikke redd. Det er mye følelser å kjenne på. Jeg kjenner ikke deg.

Jeg vet at det er et ubehag, som beskriver situasjonen verre. Jeg hører et stort rop om hjelp noen ganger. Det er ikke alle, som er greie mot hverandre. Jeg kjenner ikke deg. Jeg hører og kjenner en språkbruk, som konfronterer, og hjertet mitt blir fornærmet mot noen få mennesker, som vekker opp hat og uro i meg.

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Jeg skriver ikke direkte om meg selv som frekk og umoden. Jeg er bare ærlig talt dritt lei av å bli behandlet respektløst. Det er så mye frekkhet. Jeg får lyst til å bruke vold eller finne på noe som kan hjelpe. Det er jo ikke alle som er lik meg, eller deg. Hjertet mitt er fornærmet.

Hvem er egentlig du i alt dette?

Noen er hjelpeløse, mens andre misbruker sine styrker og makt.

Jeg er lei av å hate. Noen ønsker å drepe meg, men jeg bryr meg ikke. Det er redsler på nettene, mens det knirker. Voldsomme støy (Uønsket lyd) og uro blir hørt i nabolaget. Jeg bryr meg ikke.

Ikke misforstå.

Det er ikke noe kjærlighet i disse mennesker. Fremdeles skriver de til meg, og syr opp sammensydde feller i mange områder, og i mine områder. Det er jo ikke alle som er greie mot hverandre. De vekker opp hat og uro i meg.

En fornærmelse og en misforståelse.

Ikke skriv til meg.

Jeg forlot dem, men de velger å forfølge meg.

Ikke skriv til meg.

Jeg er fornærmet.

God påske.

0 kommentarer

Blogg, Samfunn29.03.202417.07.2024

Et farlig terningkast

En kamp for livet. Noen faller bestandig. De slåss om frihet og makt, for å vinne en proklamerende seier. Dette livet handler om mye krigføring i forskjellige livsfelter. Noen ganger må vi utfordre og slåss for våres rettigheter. Vi må kjempe for en rettferdig fordeling i en god og rettferdig balanse.

Det er noe som heter et farlig terningkast. Det vil si minoriteter, som består av forskjellige folkegrupper, eller muslimer, kaster et terningkast på Norge, som gir dem et vurderende resultat av et farlig terningkast. De velger å enten elske dette landet etter en grundig og farlig vurdering, eller stikk motsatt på grunn av et farlig terningkast.

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Jeg har lagt merke til mye hat mot vårt politisk system. Det er noen som ønsker å rive ned både monarkiet og demokratiet i vårt fredelig land. Vi vet lite om hva som skjer bak lukkede dører hos terroristene i vårt land.

Vi bruker gode stemmer for å ta vare på en ytringsfrihet, som korrigerer avgjørelser for saklig tema i Stortinget og regjeringen. Vi lever i et fritt, og demokratisk land. Vi bruker en komfortabel strenghet mot lovbrytere og terrorisme.

Det er noen ukjente norske innbyggere som ønsker å utføre et farlig kupp. En rask, lovstridig overtagelse av makten i vårt land. Vi ser ikke roten til dette store problemet, som kan skape mye frykt og konflikter i vårt politisk samfunn.

Vi har arvet en Guds velsignelse, som er et resultat i et bønnesvar av store bønner til Gud under 2. Verdenskrig. Vi ble satt ut i frihet fra Tysklands og nazistenes makt under Hitler den 8. Mai i 1945 (Norges frigjøringsdag). Det var Gud som svarte på våres store bønner. Idag misbruker vi på en måte den velsignelsen ved å fjerne vekk kristendommen i Norge.

Det er en innsprøyting av ondskap fra Satan og hans demoner. Vi har tatt imot terrorister og fornærmende folkemengder fra Midtøsten. Det er mye som skjer bak lukkede dører hos terrorister i vårt fredelig land.

Det er noen som kaster et farlig terningkast på Norge.

Det er noen som ønsker ikke noe annet enn krig og konflikt i dette landet, for å innføre en regjering som er underlagt Islam, eller andre religiøse og radikale system.

Jeg ønsker en lysere framtid for Norge. Jeg elsker Norge, og ber hver dag for dette kjære landet. Vi trenger tid til å granske litt mer internt om dette. Vi er et selvstendig land, og et land av integritet. Det er så viktig at regjeringen fjerner vekk terrorismen, som forstyrrer og forsterker en voldelig makt på norsk jord.

Vi trenger hverandre.

Et farlig terningkast.

Les mitt forrige innlegg her: Vennskapet er fryst. Les mitt innlegg om politikk her: Et hjerte for politikk. Les mitt innlegg om 17.Mai hilsen her: 17. Mai hilsen.

0 kommentarer

Blogg, Spenning28.03.202430.04.2024

Vennskapet er fryst

Jeg vet ikke helt hvem jeg skal stole på. Universet er stort, men verden er liten. Hjelpeløs har jeg vært, men tiden går fort. Det er ikke alltid kjekt å være ensom. Det er svettedråper og litt redsler, mens noen holder et godt øye på meg. Livet går framover.

Det er ikke jeg, som er problemet. Hjertet er blødende, og vennskapet er fryst. Jeg har rømt fra mine venner og fiender. Det er ikke lenger en god og varm kaffi på morgen. Jeg svetter, og ølen er ikke lenger kald.

Jeg er ikke lenger den samme personen, som jeg var før. Det er alltid et valg å ta i mørke perioder.

Hvorfor følger du etter meg?

De vet ikke hvor jeg er. Det er fryktelig. Det er noe som ikke helt stemmer. Jeg sier en ting, som er klart og tydelig, men jeg hører plutselig et slagord. Jeg er ikke din fiende, men noen banker på døren min, og forsvinner rett rundt hjørnet.

Vennskapet er fryst.

Jeg er sliten og sint. Hvor er folket? TVen er slått av, mens regnværet blir verre og verre. Jeg er ikke ferdig. Det er noe som ikke helt stemmer. De er ulver uten forstand. De biter på hverandre, og fryser ut den ene etter den andre. Det er ikke over.

Jeg hater dere.

Ikke drep meg.

Jeg hater dem.

Jeg er ikke lenger den samme personen, som jeg var før alt dette. Jeg vet ikke helt hvem jeg skal stole på. Det er mange ord å tygge på, men livet går framover. Jeg er sliten og sint.

Det er noen som følger etter meg.

Vennskapet er fryst. (Les mitt innlegg om et spørsmål om håp her i linken: Et spørsmål om håp) Les mer om tilgivelse her i linken: Tilgi din fiende. Les mer om fornærmelse her i linken: Fornærmet.

0 kommentarer

Blogg, Spenning27.03.202408.05.2024

Et spørsmål om håp

Et spørsmål om håp. Urolige netter og uåpnede bøker. Jeg stod opp tidlig, for å riste av meg en grusom frykt. Jeg bet meg på leppene. Hva tenkte jeg på? Det var blodsmak i munnen min, og kroppen var allerede kald og rolig. Jeg sa ikke et ord. Det var som å kjenne på en ubehagelig kulde i en følsom stillhet.

Si meg hva bor i hjertet mitt, som er så tynget av ondskap? Ingen kom på besøk, og den smertelige prosessen ble bare verre og levende.

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Jeg ville plutselig bli slått ned. Jeg ville kjenne på en motstand i min forvirrende frustrasjon.

Livet mitt var ok. Eksen min tok ikke kontakt med meg lenger. Mange tok ikke kontakt med meg lenger. Telefonen min var kald og rolig. Jeg frøs og svelget ned både spytt og blod.

Et spørsmål om håp. Jeg følte meg ikke bra. Jeg gadd ikke å lese, og heller ville jeg ikke spise. Jeg sa jo til meg selv at livet mitt var jo egentlig helt ok. Jeg kjente at tårer rant ned på kinnet mitt. En utakknemlighet, og et hat mot livet.

Det var ikke enkelt å stå imot denne ubehagelige, og uberørende motstanden. Jeg visste at det var alltid noe, eller noen som kunne smelte mitt hjerte. Jeg ville se noen kjente ansikter. Jeg ville kjenne på trøst i min sjel.

Hva tenkte jeg på?

Jeg ristet av meg en grusom frykt. En frykt for fortid, frykt for mennesker, frykt for kollaps, kaos og helvete mot livet. Jeg var alene, men jeg visste at det var noen og noe som var ute etter å ødelegge både mitt liv og min kropp. Jeg følte meg håpløs.

*Ikke kom nær meg. * Ropte jeg.

Håpløs.

Jeg lo.

*Ikke kom nær meg*. Ropte jeg.

Håpløs.

*Ikke kom nær meg*.

Et spørsmål om håp.

Les mitt forrige innlegg her: Ta vare på ditt hjerte. Les mitt innlegg om tilgivelse her: Tilgi din fiende. Les mitt innlegg om fiendskap og forræderi her i linken: Jeg la på røret.

0 kommentarer

Blogg26.03.202405.08.2024

Ta vare på ditt hjerte

En tanke.

På innsiden av hjertets skjulte kammer, så er det ofte en bevisst forståelse på en hemmelighet, som er en berørende, og tankevekkende ide. En dag om gangen, og gleden fyller mitt beger med et brennende håp. Sorgen smeltes, og forsvinner før latteren i en trøstende glede skinner fram i hjertet. Det tar ikke lang tid før noen banker på min hjertes dør, for å lytte til visdomsord, som er bedre enn skatt.

Du tar vare på deg selv, fordi ditt hjerte er bestandig voktet dag og natt. Kjedelig er det å ikke forstå med en stor innsiktsfull dybde, om hva som er rett og galt. Man lærer, og snubler fordi man tar ikke vare på lærdommen dypt i hjertet.

Jeg har sagt til noen at livet er egentlig altfor kort, og må dessverre ransakes dag og natt, fordi man vet ikke når tid døden kommer og innhenter.

Den som elsker sin neste, tar også vare på sin neste med formaning og veiledning. En kjærlighet er ofte vanskelig å finne, dersom man ikke åpner sitt hjerte for den. Det går an å se bra ut på fasaden, men innholdet, som er innsiden er ofte det motsatte. Den som lærer å tilgi, lærer også å elske.

Jeg så ut mot havet. Jeg så utover en stor skare av venner og bekjente. Jeg så at noen falt, og ble rammet hardt av en stormvind i en stor uheldig hendelse. Det gikk slett ikke bra. De falt, og pådro seg store og smertelige skader. De falt og mistet sine hus i stormen. De falt og ble dessverre enten drept, eller innesperret i sykehuset og fengsel.

Men det var noen som stod. Jeg fikk høre at de stod, fordi de lyttet med et åpent hjerte på rettledning og kloke råd. De stod midt i stormen, og huset nektet å falle. De stod midt i stormen sammen med meg uten å bli skadet. De stod, og de står enda i live idag.

Jeg valgte å lytte til visdom fordi jeg var lei av å omfavne noe, som egentlig er jag etter vind, meningsløst og tomhet.

Jeg tok vare på visdomsord dypt i mitt hjerte. Jeg ble forelsket i visdommen, som også gav meg et godt liv av beskyttelse. Jeg lærte at visdommen er en Guds gave og Guds skapende verktøy, som alltid utformer et mesterverk etter Guds vilje og behag.

Disse ord er sanne.

Skapende.

Troverdige ord.

Ta vare på ditt hjerte.

Les mitt forrige innlegg her: Overlever. Les mine innlegg om visdom og håp her: Et svar på tungen (del 3). Et svar på tungen (del 2) Et svar på tungen.

0 kommentarer

Blogg, Spenning25.03.202425.03.2024

Overlever

Tristhet og trøst. En liten omfavnelse av en dyp kjærlighet. Klokken tikker videre, mens regndråper plasker hard på våte bakker. TVen er på, men lyset er slått av i stuen. Jeg vet ikke hva som egentlig plager meg. Det er kjedelig. Det er liksom et lite ubehag, eller et spørsmål om en ufredelig motstand.

Jeg er litt svimmel og usikker. Kvalmen og nervøs. Det finnes ikke en konkret beskrivelse på en ufred. Det er noe som skurrer, men fremdeles en usikkerhet som bobler dypt inni meg.

Jeg er et vanlig menneske. Det er ikke noe særlig nytt, men føles forvirrende å ikke få gripe tak i en balanse. Det er som å ligge helt alene i regnværet uten å få være meg selv i et grått og trist bilde.

Jeg kjenner ikke deg. Det kan også være at jeg egentlig kjenner deg. Det er ikke noe rart eller forkastelig med det. Jeg lever og ser dypt inni et illustrerende bilde, som faktisk kan gripe min lengsel for døden.

Ikke hat meg.

Ikke forakt meg.

Jeg prøver å overleve.

Jeg sa jo at jeg har slett ikke behag i mine motstandere, som går bak ryggen min hele tiden. De er jo ikke mine favoritter. Det er jo ikke vanskelig å kjenne meg. Det er så avskyelig og forkastelig.

Jeg ønsker helst ikke å forkaste noen. Jeg vet ikke helt om hva som egentlig plager meg. Det er fremdeles en usikkerhet, som bobler dypt inni meg.

Jeg dro vekk fra vennegjengen uten å si farvel.

Jeg forlot hver og en uten å se bak meg.

Klokken tikker.

Så avskyelig og forkastelig.

Jeg overlever.

Continue reading “Overlever”

0 kommentarer

Blogg, Livsstil24.03.202424.03.2024

Hvordan begynte jeg å skrive?

Jeg har vært stille og tenksom i mange år. Jeg har mistet lysten til å være ute med venner og familie. Det er også derfor jeg har vært veldig aktiv i blogging. Jeg har lagt ut i snitt et blogginnlegg hver eneste dag på nesten to uker. Det er jo på en måte en annerledes livsstil og en håndterende metode, for å kunne lykkes med skrive lidenskapen.

Jeg er glad for at jeg har valgt å fortsette med skrivingen. Det har ikke skjedd på grunn av tvang, men på grunn av en brennende lyst til å dele mine livshistorier og åpenbaringer.

Jeg skrev ikke noe særlig før i tenåringstiden/ungdomstiden. Jeg spilte helst i mange band som trommeslager på en veldig imponerende måte. Jeg var en dyktig trommis, som hadde et stort mål om å slå gjennom i Europa med karrieren. Jeg dyrket fram talentet allerede som 5 åring, og fikk være med i et orkester band i musikk økten i barneskolen, og fikk være med i et Metallica inspirert band i ungdomsskolen, og fikk forme et eget selvstendig band i fritiden, som både fikk framgang i ukm konkurranse, og i Norges turné.

Jeg spilte i band, drakk meg full, og hang med jenter i utelivet. Det var kjekt i noen år, men så ble det bare stopp rett og slett. Jeg gadd bare ikke mer. Vi slo heller ikke skikkelig gjennom med musikken vår i Norge.

I den tiden så var jeg veldig deprimert og hadde mange forskjellige selvmordsforsøk. Det tok heller ikke lang tid før jeg fikk et møte med Gud og ble helt forandret. Etter at jeg fikk se lyset, så reiste jeg videre til bibelskolen. Det var liksom i bibelskolen hvor jeg virkelig fikk dyrke fram og fostre fram skrive ferdighetene. I 2009-2011.

Bibelskolen var en folkehøgskole i Østlandet. Det var et fantastisk utdannings program, som gav meg et helt annerledes livssyn. Jeg ble oppdratt, og utrustet til å tale, undervise, preike, evangelisere og selvfølgelig skrive.

Det tok noen år før jeg tok et seriøst valg, om å skjerpe inn skrivingen i dagliglivet. Det var vel i 2016 da jeg for første gang fikk opprette Mestro06 bloggen på en eldre versjon av bloggplattformen. Der var jeg en lunken blogger i 2 år og gav opp til slutt. Det var heller ikke døden for skrivingen, for jeg kom tilbake i 2024, og fikk opprette en ny blogg med samme bloggnavnet.

Jeg har flere ganger vært døden nær på grunn av pågående indre og mentale lidelser, som er selvmordstanker og utrygghet. Det gav meg bare flere inspirerende skrive ideer. Jeg har lest andre spennings blogger og blitt inspirert. Jeg har også valgt å skrive masse blogginnlegg, for å øse ut et hav av inspirasjoner og åpenbaringer.

Jeg elsker mine lesere, og gjør nesten alt for å mette dem med nytt innhold i bloggen hver dag.

0 kommentarer

Blogg, Spenning23.03.2024

Mareritt

Lite godt var det å oppleve mye stormvind i et voldsomt uvær, og bråkete regnvær. Jeg kunne ikke finne meg selv helt i live. Jeg hørte livsfarlige ord i en tornado storm. Det skjedde, og vi ble plutselig rammet av noe fryktelig under kontroll av masse vannmengder over en liten landsby, og vi druknet inni en stor oversvømmelse av vannflom. Det skjedde så mye på en gang, som med en stor mengde av vann makt. Et mareritt, og en vond start på dagen.

Jeg stod opp til bevisstheten fra en forferdelig drøm. Jeg var nesten helt stiv, og kunne nesten ikke finne tilbake den gode formen.

Det var en merkelig og vond start på dagen, som skulle gi meg en påfyll av livsglede. Det var som å plutselig……………… Det var tungt og vanskelig å puste.

Så mange sjokkerende detaljer. Jeg var enda våken. Så skremmende. Jeg sa ikke et ord, men holdt meg i ro i en ubehagelig stillhet. Jeg var enda våken.

Det var mine føtter, som jeg så i en ekkel og motbydelig stivnende form. Jeg kunne ikke føle på fingrene. Jeg var nesten helt utmattet og ferdig.

Jeg sa til meg selv med mye redsel:*Så ukomfortabel, for jeg hørte livsfarlige ord i tornado stormen*. Jeg ville helst gråte og glemme absolutt alt, men det var ikke slik.

Jeg husker at jeg hørte noe viktige ord, før alt bare smalt til i en stor ulykke av oversvømmelse. Jeg husker også stygge kommentarer fra en venn av meg for lenge siden. Han var altfor full, og han hatet meg. Han skrek at jeg kom til å kjenne på store lidelser, og et stygt mareritt skulle ved hans demonisk kraft og autoritet ramme over meg en dag i nærmest framtid. Og det skjedde.

Det er makt i ord.

Jeg husker at jeg hørte farlige ord i drømmen.

Ordene kom plutselig ut av min egen munn av mye redsel:* Ikke glem meg. Du er et katastrofalt monsterdyr. Jeg skal pine deg og ødelegge deg i en forferdelig flom.

Å herregud tenkte jeg

Han skal få svi.

For det han gjorde.

I et mareritt.

Mareritt.

0 kommentarer

Blogg22.03.202422.03.2024

Ikke stå alene

Indre fylde av kjærlighet. Et livsmot mot slutten av livet. Det er av større glede å legge merke til gode fruktbare gjerninger enn radikale oppførsler. Evnen til å lære bort, og evnen til å ta imot lærdommen. Vi skriver noe i hjertet hver dag.

Ikke legg press på meg. Forstå hvordan jeg føler med deg om urettferdigheten, som undertrykker de fattige, motløse og kraftløse mennesker. Det er ikke lett å overleve i en kald og mørk verden, som gir deg mye uro på innsiden.

Det er mye kaos. Verden er som et stygt og råttent eple, som spruter ut dårlig saft, men smaker litt søt og godt. Du blir kvalmen og syk av å spise det, men kjenner bestandig søtsmaken. Med andre ord så er jeg drittlei av å leve i denne onde verden, som gir meg falsk glede og mye smerte, men det er nytelser i alkohol, sex, materielle goder, som er søtsmaken.

Indre fred og et stabilt sinnelag påvirker innholdet av livet. Stivnakkelsen og stolthetens makt skal brått bli knust. Vi trenger hverandre mot nederlaget i livets motgang.

Det finnes en hemmelig regjering, som utøver en stor og ond makt mot hele menneskeheten. Det finnes mennesker, som ikke eksemplarer seg ordentlig, men dyrker fram hat, skrekk og gru i et politisk system.

Jeg står ikke alene i dette. Det er ikke vanskelig å forstå. Vi trenger hjelp, støtte og veiledning.

Ikke stå alene.

Det er alltid noe eller noen, som kan være til hjelp for deg i en beskyttende plan. Det er mye som skjer utenfor vår forstand, som vi ikke er helt bevisst på. Vi trenger gode synspunkter om dette i forhold til politikken. Vi trenger å hjelpe hverandre ved å formidle gode lærdommer om livet.

Ikke legg press på meg. Forstå hvordan jeg føler med deg om urettferdigheten, som behandler de fleste veldig dårlig. Det kommer ikke som en stor overraskelse at mange blir trampet ned som uverdige, og blir behandlet veldig dårlig. Jeg er ikke imot deg.

Jeg er for deg.

Ikke stå alene.

0 kommentarer

Blogg, Spenning21.03.202421.03.2024

Jeg var i live

Jeg så meg selv i et speil. Jeg så inn i mitt liv. Noen ganger så jeg en ødelagt person i speilet. Noen ganger ble jeg bare urolig av å tenke for mye på hevn, sorg, brutalitet, og ondskap. Det var nesten som å bli knust i 1000 biter. Jeg så ofte en annen person enn meg selv i speilet. Det var skremmende. Jeg har ofte kjent på redsler i form av et ondt, mørkt og langt tau. Det bandt meg nesten til bevisstløshet. Jeg har vært grepet av noe fryktelig, som har fått meg til å skrike.

Jeg så meg selv i speilet. Det var ikke bare meg. Det var noe merkelig ved den personen i speilet. Jeg smilte til personen i speilet, men personen ville helst ikke smile tilbake. Det var skremmende.

Jeg sa at dødens favn skulle ta imot meg om ikke så lenge. Jeg ville helst ikke leve lenger, om ikke så lenge. Jeg spydde og følte meg kald og ensom i Stavanger.

Jeg savnet noe, og kjente på en sorg dypt inni meg. Jeg kunne på en måte ikke gi slipp på en ubehagelig atmosfære av formørkelse, og ondskap. Jeg drakk av noe ondt i flere dager. Det var noe som prøvde å kontrollere meg ut av en balanse. Det var en ond makt, som manifisterte seg på en manipulerende måte i mitt kjære liv.

Jeg så en person i speilet, som slett ikke ville komme i kontakt med meg. Jeg fikk ikke gråte, men stod bare der helt kald og ensom.

Det var noe merkelig ved den personen i speilet. Det var ondt og skremmende.

Jeg hørte ofte en ond latter gjennom veggen. Det var noen som lo, og flirte ondskapsfullt gjennom veggen i soverommet. Det var en merkelig måte å bli kontaktet på.

Jeg sa at det var bedre for meg å dø enn å leve i dette forferdelige livet. Jeg ville helst bare forsvinne og ikke leve lenger, om ikke så lenge.

Jeg var kald og ensom i Stavanger.

Det var ikke slutten.

Jeg ble faktisk kontaktet av noen, som virkelig brydde seg om meg. Vi snakket en del om Gud, og plutselig ble alt på en måte tilbakestilt til normalitet i en form av en guddommelig forandring.

Det var heller ikke slutten.

En dag så jeg meg selv i speilet. Jeg så en annen person, som plutselig forsvant i en vindkraft. Jeg smilte.

Jeg var i live.

0 kommentarer