Et skritt mot døden (del 2)

Jeg ser at frykten gjør mennesker urolige. Jeg ser at kjærligheten svikter og bedrar hjerter inn til en deprimerende kulde. En brutalitet i et formørket fiendskap. Et håp å diskutere. Livets makt er en troløs oppgave. Det gjør vondt å ransake et råttent hjerte. Det gjør vondt å lyve, for å overleve i livets trengsler. Min omfavnelse i en følsom del av livet. Min depresjon i en livshistorie, som mykner et grått og hardt hjerte. Det er tid for å gråte vekk en avskyelig smerte i tåre for tåre. Det er en kald øl, som gir leppene mer enn nødvendige ord å tygge på. Et hat mot elendighetens kraft.

 

Hvem er det som teller opp fienders skritt i skyggens dal? Så mange merkelige episoder og så mye hat i en galskap. Et voldsomt skrik i en skjærende røst/stemme. Det er en grusomhet i et ondt innhold, som får hjertet til å blø. Det er kvalmende og motbydelig mot sollyset, og mot en fattig sjel. Det skraper sånn i vegger(skrape lyder) , og det knirker tydelig på gulvet i nettene. En motstand i en urovekkende forstyrrelse, som vekker opp bekymringer i en ond klokke takt. Det høres ut som en forbannelse i en håpløs verden, som gir ufred og en stor tørst i hjertet. 

 

Mitt hjerte banker fort i et livskapittel, som er stort, fryktsom og vrient. Jeg vet ikke når tid stormvinden bryter inn i mitt livs innhold med store og plagsomme krefter. Jeg føler meg foraktet av mennesker, som ønsker i større grad å misforstå meg i et rent hat. Min seng er kald og myk, min atmosfære er rolig, men dekket av forstyrrelser. Det er som å føle seg bedratt i et fryst vennskap, som skaper problemer i høydepunkter. Det er tomme ord i løgn og svik, som får meg til å stille et par spørsmål før jeg legger meg. 

 

Et menneske, som skriver ned en livshistorie om en ond og uslokkelig fortid. Det er et problem i et fiendskap inni meg. Det er nesten ingen, som har lagt merke til det. Det er et tragisk innhold i et utbredt kapittel, som slutter i nyttårsaften. Det er en sarkastisk latter, som kiler godt i magen og forandrer hverdagen. Det er vanskelig å være meg selv i dager, som gir meg mye tanker. Det er vanskelig å forstå at fortiden raste forbi meg i en stormvind, mens tiden flyr av gårde med en stor fart. 

 

Jeg hører at jeg går forsiktig mot enden av livet. 

 

Et skritt mot døden. 

 

Jeg forlot forbannelsen for å finne et nytt liv.

(Stillhet og klokken tikker) 

 

Jeg har venner, som er døde. 

Jeg har nesten glemt meg selv i en stor sorg. 

(Stillhet, mens klokken tikker) 

 

Jeg har fiender, som er døde, tilgitt og begravet. 

(stillhet, og hjertet banker fortere) 

 

Er det noe mer igjen av meg, som venter på et svar mot en dramatisk slutt? 

Det er ikke slutt. 

 

Det har liksom vært litt tungt i de siste dagene. Det er som å være litt redd for å blø. Det er som å være litt redd for å dø. Jeg husker ikke, men jeg forstår hvordan det er å omfavne en ondskap, som gir smerter i magen, og blodsmak i munnen. Jeg venter på noen, og jeg ser at frykten binder mennesker ut av kjærlighetens kraft. Jeg husker at det var en sarkastisk latter, som fikk meg til å skjelve og skrike i soverommet. 

 

Jeg vet at det er et håp. Det er litt merkelig å legge seg for tidlig noen ganger. Det er jo en bevisst forståelse på en følelse, som beskriver meg som et menneske i et tåkete liv. Jeg blar forbi dager og kapitler, mens tiden flyr av gårde i en stor fart. Jeg tar et nytt skjelvende skritt mot døden.  Jeg vet at livet er ikke som dans på roser. Mennesker er onde, og fryktelige. 

 

Jeg vil ikke høre mer.

Jeg vil ikke høre mer. 

 

Jeg sa til min eks kjæreste at:*De er onde mennesker, eller fæle ulver. De hater hverandre og hater meg. De bråker, forstyrrer, refser og knurrer. De spytter på hverandre og spytter på meg. *

 

Ikke gråt. 

Ikke gråt. 

 

Jeg er dessverre ikke en kald venn, men en smittsom skikkelse/person.

 

Jeg tar et skritt mot døden.

 

Et skritt mot døden. 

 

Et skritt mot døden. 

 

Et skritt mot døden. 

 

Et skritt mot døden (del 2) 

Les del 1 av “Et skritt mot døden” her: Et skritt mot døden. Les mitt forrige innlegg her: Mer enn tårer. Les mitt innlegg om et “ondt øye” her: Et ondt øye. Les mitt innlegg om ensomheten her: Jeg har et spørsmål.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mer enn tårer

En dråpe, som faller og plasker godt på gulvet. En levende og lidenskapelig kraft, som rister og vibrerer i en bølgende takt på innsiden. Jeg kjenner en følsom kulde, som gir meg gode tårer og lite bekymringer. Det er ingen frykt for livet, som er konstruert i lengden, bredden og høyden av en guddommelig kraft, men ikke av vanlige hender. Det er en forståelse på ting, som skaper en normalitet i hverdagen. Det er en god tanke om ting, som får livet til å blomstre. En glede i en takknemlighet, som former en dyp og følsom spenning på innsiden. Kjenn på dine bankende hjerteslag, og slapp helt av i en rolig atmosfære.

 

Jeg forstår hva som kjennetegner en omfavnelse. Jeg vet hvorfor stillheten er eksperimentert dyrket som et godt verk å benytte. Det er en fornuftig ide å føle seg viktig for andre tilgjengelige mennesker. Det er rettferdige linjer, som skiller oss vekk fra usanne mennesker i store livsområder. Det er jo også en likhet for meg og deg i en stor del av livets kjernen. Ikke frykt, men tenk på en omfavnelse, som gir deg mer enn vanlige tårer. 

 

En plan mot styggedommens natur. Det er en frykt for en motbydelig temperatur, som er i en spennende ondskap i et ubehagelig innhold. Et sjakksystem for de blinde og vantroende. En komplisert makt å håndtere i en forferdelig trengsel. Det er et mirakelt liv, og et hjerte, som banker hardt for livet. En tanke og gode følelser mot hat og kulden i sjelen. 

 

Et spørsmål om håp. 

 

En melodisk styrke i en omfavnelse. 

 

Det er noen som gråter i regnværet. Sorgen er tung å bære i livet. Det er grått og ondt i onde dager av livet. En følsom plage mot sjelen. En ødeleggende kraft mot livets innhold. Det er alltid noen som tørker vekk tårer fra ansiktet. Det er alltid noen som slukker en tørst i munnen. Det er alltid noen som hjelper en venn i en krise periode. Det finnes et større alternativ i en åndelig fase av livet. Det finnes en større kjærlighet, som er evig og brennende for hjertet og sjelen. 

 

Ikke frykt. 

 

Du er viktig. 

 

Et selvmords brev i en postkasse. 

Postkassen var lukket, og uåpnet i en periode. 

 

Tårer rant, og stemmen var skjelvende svak. 

Et komplisert valg, som endte opp med omvendelse og glede. 

Det tok litt tid, og kniver og andre redskaper lå spredt over hele sengen. 

Både hus nøkkelen og selvmordsbrevet lå oppi postkassen. 

 

Jeg åpnet postkassen, og plukket opp brevet og nøkkelen med glede. 

Leiligheten var plutselig fylt av et sterkt og lyst nærvær. 

 

Jeg husker. 

Jeg husker. 

 

Det var en stor opplevelse, som gav meg noe mer enn tårer. 

Mer enn tårer. 

 

Mer enn tårer. 

 

Du er viktig. 

 

En tåre dråpe, som faller og plasker godt på gulvet. En kraft for livsmotet på innsiden. Jeg vil ikke lenger frykte for livet, som er så vakkert brettet ut foran mine synlige øyner. Det er kanskje en god ide å ikke tenke for mye på utfordringer i problemer. Det er snart jul, og jule følelsen er viktig å ta vare på. Det er kanskje på tide å ta vare på flere ting, som får livet til å blomstre. Det er en godhet i en trøst mot sjelens sorg. 

 

Ikke frykt. 

 

Det er noe overraskende godt, som ligger ventende på deg i framtiden, mens du er liggende hjemme og gråter. Det er både gode og onde dager å studere i en observerende kraft. Det er ikke alltid det regner, og det er heller ikke alltid solen skinner sterkt på oss. Det er kanskje en ubehagelig tomhet i hjertets innhold, men det finnes en venn, som kan hjelpe, eller en prest som kan be for deg. Det finnes en Gud, som kan fylle deg med sin ekte kjærlighet. 

 

Et spørsmål om håp. 

 

En kraft i en sann omfavnelse, som gir deg noe mer enn tårer. 

 

En ekte kjærlighet, som er mer enn nok. 

 

Det finnes en venn, som kan gi deg en levende forklaring på hvorfor det er en dyp lengsel, som er hemmelig begravet i hjertet. Det er ikke alltid kjekt å være et annerledes menneske enn det (mennesket), som er ekte, kjærlig og verdiskapende. Det er noe som banker i hjertene. Jeg trenger en dråpe av en Guddommelig trøst i en god og skinnende atmosfære. Det samme gjør du i en ond dag.

 

En glede i en takknemlighet.

 

Jeg vil ikke lenger frykte for livet, som er dyrebart velsignet og gitt til meg.

 

Jeg fryder meg i en kjærlig stillhet, og i et sterkt og skinnende nærvær.

 

Jeg sier at du er høyt elsket, og du er derfor viktig.

 

Det er kraft i en sann omfavnelse.

 

Det gir meg noe stort, som er mer enn tårer.

 

Mer enn tårer.

 

Mer enn tårer.

 

Mer enn tårer.

 

Mer enn tårer. 

Les mitt forrige innlegg her: En ond kunst. Les mitt innlegg “Du er viktig” her: Du er viktig. Les mitt innlegg om selvmordsforsøk her: Selvmordsforsøk. Les mitt innlegg om et brennende hjerte her: Et brennende hjerte.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En ond kunst

En spennende følelse på innsiden. En styrke å kjenne i en kulde og vind. Snøen har lagt seg tynt og glatt på våte bakker. En konkret mening om et liv under solen. Det er en ny dag med nye muligheter og utfordringer å vurdere. Jeg er glad for å være et selvstendig og levende menneske. Jeg smiler og avviser hvert inntrengende forsøk av tvil mot min svevende sjel i kroppen. Det er kanskje et godt poeng mot unyttige ord, som konfronterer et hjertes beslutning i flere omganger.

 

En ond tanke i en misforståelse om frykt. Det er feil å bedømme seg selv ut av kontroll i en fryktelig tilstand. Solen eksisterer som en del av skapningen, men det er ikke alltid solen skinner sterkt på meg og deg. Vi lever i livshistorier, som illustrerer en skygge i rotfestede former og velsignelser, som øses ut til mennesker i gode dager. Dette er en del av visdomsspråket. Det er tid for alt. Det er tid for å gråte, hate og mislykke. Men det er også tid for å le, elske og lykkes stort i livet. Det er alltid noe eller noen som banker inn frykt i hjertene til mennesker, som er litt umodne og usikre. Vi lever i en ny og spennende tid.

 

Jeg puster rolig. 

Og fortsetter å skrive. 

 

Et radikalt budskap, om et håp i et formørket liv. Det finnes forskjellige stemmer, som er sterke, skarpe og lydige for ondskapen og ondskapens natur. Det er noen, som er giftige på tungene for å demonstrere et stort og brennende hat mot et engasjement for Gud. Det er kaldt i en tid, som er nær julen og den hellige tradisjonen. Det snør og vindkreftene bryter seg inn og gjennom stille områder, mens onde krefter i lynkraft bryter seg inn i menneskers liv uten varsel. 

 

Det er noen som ødelegges av en ubehagelig rytme i en ond stil. 

 

Hva er det som får deg til å gråte?

 

Det er en side eller to om unyttige informasjoner, som smelter inn en falsk glede i en kjedsomhet. En konkret mening om et kraftløst argument. En individuell vurdering på en ustoppelig motstand gjennom en smertelig prosess i en undertrykkelse mot en svevende sjel i kroppen. Jeg hører at det blåser mye ute, og jeg hører at unger skriker av glede, mens voksne mennesker snakker hemmelig og ondskapsfull med hverandre. Vi lever i en ond tid hvor ondskapens natur forblir i ondskapens favn i en del av hverdagen. 

 

Jeg roper og roper. 

 

JEG HØRER IKKE. 

JEG HØRER IKKE. 

 

Om det til og med var Gud, som vil snakke til meg i en forstyrrende måte, så roper jeg likevel ut. 

 

LA MEG FÅ VÆRE I FRED. 

 

Jeg vil ikke høre på løgn. 

 

Jeg vil ikke høre på mas. 

 

Det er kvalmende, og det er noe/noen, som undertrykker meg i en ond forstyrrelse, som er en konfronterende motstand mot min svevende sjel i kroppen, og i livet. 

 

I kroppen. (Og i livet mitt) 

 

Jeg kan ofte høre at noen frustrerer meg i kroppen, og i livet. 

 

Jeg er i et fiendskap med noen/noe av ondskap i kroppen, og i livet. 

 

Jeg kjenner en ond kunst. (I livet) 

 

Jeg lever jo egentlig i kroppen. (Og i livet) 

 

Klokken tikker. 

 

Ikke forstyrr. (Stillhet) 

 

En avskyelig smerte i en smittsom plage. En åpen bok om galskapens favn. En urovekkende forstyrrelse i en vond drøm. Det var noe stort i et år, som gav meg en stor forståelse i en forandring på innsiden. Jeg kjente en styrke i kulden og i vinden. En åpenbaring om et langvarig og lykkelig liv. Jeg trenger å lytte på mennesker som er lik meg. Jeg trenger en god rytme å omfavne. Det er noen som er en del av en urovekkende forstyrrelse i en ond inspirasjon, som er i en ond kunst. 

 

En ond kunst. 

 

En ond latter i en smittsom kraft. Det er kanskje en dårlig ide å være smittsom plaget av venner, som er så selvopptatte i døgnet. Et hat mot fiender, men en åpenbaring om tilgivelse er en kraft i en berørende manifestasjon mot fiender. Det er noen, som vil inn i mitt liv, for å farge livet mitt annerledes enn det, som er normalt og vakkert. 

 

Det finnes en god forklaring på en formørkelse i en ond kunst.

 

Jeg vil ikke høre på løgn og falske løfter av tomme ord fra mennesker og i magasiner.

 

Jeg har venner, som vil farge livet mitt annerledes og mørkt i en ond kunst.

 

En forstyrrende makt i et kortvarig liv. Ondskapen forblir i ondskapens favn. En ond kraft, som spruter ut illustrerende farger gjennom mennesker og forskjellige kanaler i en motstand mot et system i forskjellige liv av ulike størrelser. Disse illustrerende fargene tegner en ond kunst i mitt liv, og i ditt liv.

 

Jeg vil leve.

 

Men noen hater meg, og de er en del av en forstyrrende makt i en ond inspirasjon, som illustrerer og farger en ond kunst i mitt liv.

 

I mitt liv.

 

I mitt liv.

 

Jeg kjenner en ond kunst.

 

En ond kunst.

 

En ond kunst.

 

En ond kunst.

 

En ond kunst. 

Les mitt forrige innlegg her: Et ondt øye. Les mine innlegg om galskapens favn her: Galskapens favn (del 2) Galskapens favn. Les mitt innlegg om sorg i hjertet her: Et hjerte som gråter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et ondt øye

Det finnes et ondt øye. Det er en dialog om meg og deg i skjulte steder, som er dekket av et overvåknings system. Jeg har en ulykkelig venn, som skjuler sin ekte identitet, for å unngå paranoid motstand og nedrivende frykt for korrupte mennesker, som elsker makt og innflytelse. Jeg har sagt et par ord for mye i en skriftlig formidling. Du har sagt noe, som har blitt skrevet ned i viktige og saklige dokumenter, som er dekket av falske og ufredelige detaljer i opplysninger. 

 

For en urettferdig verden vi puster i. Jeg vet at det er et hemmelig samfunn i et globalt perspektiv og i en plan for en ny verdens regjering. Det er en komplisert makt i en ondskap, som er nesten ubeskrivelig manipulerende i en ubehagelig kontroll og hypnose. Vi kjenner hverandre på godt og vondt. Vi kjenner derfor noen mennesker, som hvisker inn hemmelige ord til myndige mennesker i en skjult forsamling.

 

Jeg er ofte plaget av litt menneske frykt på grunn av min popularitet, som blinker rødt hos mange, som studerer meg i ondskap. Det går nesten som i en sakte film. Det er en ond klokke takt, som gir en håndfull av mennesker inspirerende ideer i en ond atmosfære og i en tilknytning til demoniske krefter bak lukkede dører. Det er derfor antakeligvis noen som studerer meg, og skriver mye om meg i en ond plan.

 

Jeg vil også nevne Donald Trump, som har blitt utnevnt som president for sitt andre 4 års periode i et presidentskap. Det er i en forhånds bevisst plan, som utleverer ryddige forklaringer om en uslokkelig ondskap, som er i en spennende planlegging, for en global og hensiktsmessig makt i opprør mot jødedommen. Det er noen som sier at myndige mennesker vil forandre alt ved å bruke Donald Trump, som er blitt en av verdens farligste menn på jordkloden.

 

Hitler er død, og er straffelig lenket i et ild kammer av dødsriket. Ondskapens makt i en atmosfærende kraft flyter og hviler over hele verden, for å skrive en ny historie om en formørket verden i et større mareritt, som inkluderer nye og ondskapsfulle makt ledere. 

En radikal stemme mot høye makter. En konfronterende tale på en plattform, som er dekket av en tåkefull atmosfære. 

Det er snart en ny verdenskrig. Bibelen formidler sanne profetier om dette i en del åpenbaringer. 

En verdensleder vil brått åpenbare seg i en snikende måte i framtiden.

En håpløs verden venter på ham i en hemmelighet. 

 

Det finnes et ondt øye, som studerer menneskeheten over hele den globale verden på jorden. Det er et hemmelig og internasjonalt samfunn, som samarbeider for et langvarig prosjekt, som vil stemple jødedommen som urent og falsk. Disse menneskene studerer klokken veldig forsiktig, for å framskynde et politisk angrep i den rette tid. Jeg har tidligere mottatt mange fremmede mailer, som inneholder politikk i strukturerende visninger, og i saklige innhold. Jeg har slettet disse mailene. Mange har ringt meg fra utlandet, og noen ringer meg enda hver uke, men jeg tar aldri telefonen. 

 

Tenk litt på deg selv, som gjerne bor på norsk jord. Det er jo mange store og norske profiler, som holder seg langt unna rampelyset, for å beskyttes mot falske påstander, og urettferdighetens kraft i en ond makt, som utøves av spesielle og politiske nordmenn, som ønsker makt, vold, penger og innflytelse. Jeg har lagt merke til et skjult system i Norge. Jeg kjenner mennesker, som jobber hemmelig for kriminalitet i en falskhet mot norske normer. Mange av disse har store tilknytninger til politiske bevegelser i utlandet, som illustrerer en ond og dynamisk pyramide.

 

Noen sier at de holder et øye på meg.

 

De holder et ondt øye på meg. 

 

Jeg nekter å gråte eller beklage for noe ting som helst. Jeg vet jo hvordan jeg skal ta vare på meg selv. Det er en ond klokke takt, som får meg til å tenke litt mer på livet mitt i en politisk sammenheng. Det er et skjult samfunn, som har skrevet opp mitt navn i en dødsliste. Det er et menneske, som leiter etter meg. 

 

Det er venner som snakker litt for mye om meg i hemmelige møter. 

 

Et hemmelig mangfold av ondskapsfulle mennesker illustrerer et stort og ondt øye, som studerer og spionerer på mennesker, som skal falle i sammensydde feller. 

 

Et ondt øye studerer meg.

 

Studerer meg.

 

Jeg hører ikke.

 

Men de studerer meg.

 

Gjennom et ondt øye.

 

Et ondt øye. 

 

Et ondt øye.

 

Et ondt øye.

 

Et ondt øye. 

Les mitt forrige innlegg her: Hjerte for hjertet (del 3) Les mitt innlegg om tilgivelse her: Tilgi din fiende. Les innlegget “Jeg er ikke død” her: Jeg er ikke død. Les mitt innlegg om meningen med livet her: Hva er meningen med livet?

 

Følg også Facebook gruppen min her: https://facebook.com/groups/537725241965173/.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjerte for hjertet (del 3)

Det er kaldt i en stillhet. Min omfavnelse i en følsom kjærlighet. En kjærlighet, som er så stor og vakker i sin naturlig helhet. Det regner godt over en storby, med vakre og plaskende dråper av regndråper.

Det var vakkert i mine utstrålte øyner. Jeg husker at det var en kvinne, som var en drøm av skjønnheten og prakt. Hun var som en flammende styrke/kraft i en melodisk omfavnelse.

Jeg tørker vekk en tåre fra ansiktet. 

 

Det var bedre enn mitt første kyss. Jeg kjenner at det er større enn vennskapet. Det er som å høre hennes myke hjerteslag i en kjærlig omfavnelse. Det er som å se hennes vakre skjønnhet i en skinnende glans, som ødelegger mine tvil og forstyrrelser. Jeg trakk ut en kniv fra hjertet mitt i et forhold, som fikk verden til å se liten ut. Det var en dyp sorg i en ekte kjærlighet, som fikk meg til å skjelve og gråte. 

 

Hun er som et brennende hjerte. Hennes nærvær er en del av en illustrasjon om fargerike elementer. Jeg fikk se en følsom regnbue. Jeg har kjent på en dyp og varm kjærlighet av en voldsom stor kraft. Det er mye som får mine tårer til å renne ut av mine øyner. Jeg tenker ofte på henne, og jeg vet at hun elsker meg mer enn vennskapet. 

 

Jeg er en del av henne. Hun er en del av min inspirasjon i meg og i livet. En flammende fakkel av kjærlighet vokser og banker godt i mitt hjerte. Jeg hører et rop fra innsiden av kjærlighetens hjerte. Det er en varm lengsel i et levende håp, som renser vekk urenheter og tvil i tanker. Jeg er ikke en misforståelse. Det var en kulde, som har fryst vennskapet vårt. Hun er ikke lenger min. Det var et svikefullt hjerte, som fikk stormen til å splitte oss to fra hverandre, og dele kjærlighetens hjerte i to. 

 

Jeg glemmer ikke. Ååååh jeg er trist og fornøyd med livet så langt. Det er skremmende å tenke for mye på henne. Hennes varme skritt, og hennes parfyme smak i en svevende og vakker duft. Jeg vil ikke glemme henne, eller legge meg flat på noe som helst måte. Hun bor i mitt hjerte. 

 

Hun er levende i mitt hjerte. 

 

Et hjerte for hjertet. 

 

Det er kaldt i stillheten. 

 

Stillhet. 

 

Jeg vet ikke hvor hun er. 

 

Stillhet. 

 

Det er kvalmende. Det er et problem. Et provoserende problem. Jeg er urolig og sint på henne. 

 

Regnet faller godt, og plasker hardt på våte bakker. 

 

Jeg er nervøs. 

 

Jeg elsker henne fremdeles. 

 

I stillheten. 

 

Det er som å høre et rop i kjærlighetens kraft. Det er en vibrerende lengsel på innsiden av kjærlighetens sorg i en dyp omfavnelse og godhet. En sann historie om min kvinne i skjønnhetens kraft og prakt. Hun er som en myk og varm pute. Jeg kan kjenne hennes varme fotspor i en brennende åpenbaring. Hun var så åpenhjertig og opptatt av meg i hennes atmosfære. 

 

Det var en redsel. 

 

Hun er så levende. 

 

Jeg klarte ikke å si at jeg virkelig elsker henne. 

 

Jeg kan se, og føle henne i et sterkt og skinnende nærvær. Hun er mer verdt en et nykjøpt smykke. Hun er så verdifull i en skinnende prakt av ekte og sjarmerende glans i kjærligheten, som manifesterer en brennende skjønnhet i hennes atmosfære. 

 

Hun gav meg et kaldt kyss.

 

Kjærlighetens hjerte er delt i to. 

 

Jeg elsker henne, men jeg kjenner henne egentlig ikke. 

 

Det er kaldt i stillheten. 

 

Det regner mye på utsiden.

Mens regndråper faller godt, og plasker hardt på våte bakker. Så kjenner jeg også i sterke følelser litt plaskende dråper på pannen og i ansiktet, mens ordene mine taler dypt i mitt hjerte, som banker i en større kjærlighet. Det var som om jeg snakket direkte til henne fra hjertet:

 

*Du sa at jeg burde bety alt for deg. Du var jo så ubegrenselig varm og god. Kjærligheten var søtt som saft, men den var troløs, og stakk meg dypt i hjertet. Det var en slipt kniv, som jeg trakk ut av mitt hjerte i kjærligheten. Du var jo der, men du forsvant ut av livet mitt. Dine tåre dråper, og dine svettedråper. Du kysset meg, og gav meg enda et kaldt kyss. Du bet meg på leppene. 

Du var min kvinne.*

 

Hvor er du?

 

Jeg elsker henne fremdeles.

Jeg elsker henne fremdeles.

 

Hun lever sterkt i mitt hjerte.

Som er et hjerte for hennes hjerte.

 

Det betyr.

 

Hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet (del 3)

Les del 2 og del 1 i serien “Hjerte for hjertet” her: Hjerte for hjertet (del 2) Hjerte for hjertet. Les mitt forrige innlegg her: Ord fra hjertet (del 2) Les mitt innlegg om en hemmelig omfavnelse i en kjærlighet her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ord fra hjertet (del 2)

En applaus til en fornuftig mann, som skriver ned sine skjulte dikter, om livets omfavnelse. En gave til en mistenksom fiende, som endelig har gitt fra seg en ydmyk og berørende tale om nåde og tilgivelse i sorgens hus. En tåkefull dag, og et par ord for et bankende hjerte. Jeg har sett mye regn, og jeg har omfavnet en lærdom om en uslokkelig kjærlighet på innsiden. Noen er utakknemlige i en spennende tid, mens jeg lar visdommen skrive inn troverdige ord i min hjertes tavle.

 

Det er noen som forsvinner for godt i en tåkefull dag. Det finnes en salvet sang, som renser et motløst hjerte i et menneske. Jeg kan føle en kald atmosfære, som føles så lenkende i en indre form for mørkt nærvær, men er et ytre og åndelig skjulested for depressive mennesker. Vi er depressive, og utakknemlige i både regnværet og i et tåkete vær. Det er mange mørke krefter i en usynlig makt, som skriver inn en ondskap i våres hjerter. Vi er så separerte fra hverandre på grunn av en ond kulde, som er i en dekkende makt forstyrrelse, som har fryst kjærligheten i den ondes nærvær, og gjort oss ulydige i en planleggende lovløshet. 

 

Jeg har mistet mange venner. 

 

Det gjør vondt på innsiden. 

 

Et kaldt vann er bedre enn et kaldt kyss. Det er så mange dråper av tvil. Noen ganger så vil jeg ikke være meg selv. Et godt rykte er bedre enn en god parfyme duft. Det er noen som skriver ned skjulte tekster om livets innhold i en omfavnelse. Jeg kan føle en motstand mot meg i en tåkete atmosfære som forstyrrer min stillhet. Jeg er et annerledes menneske. Det er en forstyrrende makt i mitt kortvarig liv. Det er i en urovekkende plan. 

 

Et mareritt. 

 

En tragedie. 

 

Jeg føler at noen misliker meg. 

 

Jeg har skjult meg i mange år. 

 

Det er ikke alle som orker å leve videre. 

 

Det er ikke alle som vil tilgi. 

 

De vil ikke tilgi meg, men de ønsker meg heller død. 

 

Tilgi meg. 

 

En drøm om en nydelig verden. Det er en illustrerende frykt i livet. Det er noe som stikker sjelen med en smertelig gift. Det er som å kjenne på bølger av en ubehagelig ondskap i en forstyrrende forbannelse i sjelen. Det er jo ikke alle, som orker å leve videre. Det er heller ikke alle, som har en toleranse for bibellesing. Jeg skyver vekk tvilsomme tanker fra et sinnelag, som vil ta imot et ord for et bankende hjerte. 

 

Jeg har sett mye regn, og jeg har omfavnet en visdom, som har gitt meg en dyp, og rotfestet kjærlighet. Jeg prøver å ta meg sammen i en ubehagelig stillhet. Jeg prøver å skrive ned levende ord på rett måte i en forstyrrende atmosfære. Det finnes mye glede i sanne og troverdige ord, som gjør hjertet varm og mottakelig.

 

Et spørsmål om håp. 

 

Svaret er ofte lagt på en myk tunge, som er hjertes kulepenn. 

 

Jeg har skrevet om dette før.

 

Det er rett og slett ord fra mitt hjerte.

 

Ord fra hjertet.

 

Ord fra hjertet.

 

Ord fra hjertet.

 

Ord fra hjertet (del 2). 

Les del 1 av “Ord fra hjertet” her: Ord fra hjertet. Les mitt forrige innlegg her: Et brennende hjerte. Les mitt innlegg om ondskap i mitt liv her: Det er ondskap i mitt liv. Les mitt innlegg om et urettferdig liv her: Livet er ikke rettferdig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et brennende hjerte

Det finnes en venn, som skjuler sin styggedom bak en stor og skinnende falskhet. Det har vært en tid, som har fryst et vennskap bak tåker og vindkrefter. En følsom sang er blitt lagt på myke lepper, for å ødelegge en ond atmosfære og styrke livsmotet. Det er en indre skjønnhet, som blomstres fram gjennom en smertelig ydmykelse. Min fiende i meg er en ond skygge med ondskapen i latteren og i livet. Det er nifst å leve uten å forstå hvorfor det er bankende hjerteslag i et levende menneske.

 

Døren er låst.

 

En dyp indre røst taler kjærlig til et menneske, om å slappe av og omfavne det som er godt og prisverdig i livet. Det er en oppdagelse for noe stort og smått i en utvendig og innvendig opplevelse. Det er som å kjenne seg selv fullstendig fri i en kraftig berøring av kjærlighetens kraft, som er større enn din største fiende.

 

Det er noen som gråter, og leiter etter et svar i en visdom, som åpenbarer Gud i en forandring.

 

Jeg kjenner et menneske, som var helt fullstendig skadet i en torturerende forbannelse på innsiden, men en liten dråpe av kjærlighet i en guddommelig kraft gav ham et brennende hjerte, og en fullstendig livsforandring, som fikk meg til å bøye meg for høye makter av lysets riket.

 

Det finnes en venn, som deler sine myke tanker i en godhet, som er ubeskrivelig godt og blomstrende. Et hjerte som gråter for de ufrelste, men banker godt og hardt for livet, som er kortvarig. En åpenbaring, som banker hardt i et formørket hjerte. Jeg har sett mye vondt under den brennende solen. Jeg ønsker å hjelpe mennesker ut av undertrykkelsens favn. Dette landet er lagt på mitt hjerte. Det norske folkeslaget er lagt på mitt hjerte. Jeg har et brennende hjerte.

 

Et brennende hjerte.

 

Klokken tikker. 

 

Døren er låst. 

 

Et hjerte som banker og banker. 

 

En indre helbredelse. 

 

En indre kraft. 

 

Et brennende hjerte. 

 

Min venn var nesten død i sin håpløshet, men noen rev ham opp fra dødsleiet. Jeg satt på sofaen i stuen ved siden av soverommet hans, og jeg var også nesten død i et selvmordsforsøk, men de rev meg opp fra dødsrikets armer før de hjalp vennen min ut av en dødelig opplevelse i leiligheten. 

Et grått kapittel i elendighetens forbannelse. 

 

Jeg skriver mye om dette 16 år etterpå i framtiden. Jeg rotfester en følsom dynamikk i et vitnesbyrd, som fikk ilden til å brenne større og kraftigere i mitt kjød hjerte. Jeg tror på mirakler i livet. Tilfeldighetens forklaringer er ofte oppdiktet i en vond blindhet. Det er en mening med livet. Det er farlig å leve uten å forstå hvorfor det er bankende hjerteslag i din kropp.

 

Jeg stod opp idag, og følte meg fri fra fortidens forbannelse. 

Jeg kjente litt på en elektrisk kraft i tuppen av mine fingrer. 

Jeg kjente på mitt eget hjerte, som gnistret fram litt ild og litt mer av ilden, og enda mer av en følsom ildfakkel i hjertet. 

Jeg smilte og gråt litt på innsiden. 

 

Klokken tikker.

 

Døren er låst.

 

Jeg var nesten død og begravet flere ganger, men jeg lever idag fordi mitt hjerte er i en Guddommelig kjærlighet, og mitt hjerte er et brennende hjerte. 

 

Et brennende hjerte.

 

Et brennende hjerte.

 

Et brennende hjerte.

 

Et brennende hjerte. 

Les mitt forrige innlegg her: En tåkefull dag. Les mitt innlegg “hjertet blør” her: Hjertet blør. Les mitt innlegg “ord fra hjertet” her: Ord fra hjertet. Les mitt innlegg om en omfavnelse her:En omfavnelse.

 

 

En tåkefull dag

Jeg tror på mirakler. Jeg tror på et par ord, som påvirker et godt svar. En følsom glede i en vibrerende kraft på innsiden. Et komplisert valg å benytte i en uoppmerksom utfordring. Regn og kulden gjør sjelen kald og sjenert. En dråpe til av en ekte tåre i en tåkefull dag. Hva tenker en mann med urene lepper på? Jeg venter fortsatt på en stadfestelse av noe betydelig stort og levende. Det er så ubehagelig å sove for mye. Det er håpløst å snakke for mye. Hvor mye er den store klokken, som tikker i en skjult spenning for meg og deg? Så tenk litt på en hemmelig omfavnelse i en våkenhet mot en sykdom i en motvind.

Jeg er rolig ikveld.

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal korrigere min oppfatning av en tåkefull dag.

 

Ikke gi meg et håpløst spørsmål.

Jeg er ikke en håpløs venn.

 

En merkelig stillhet.

 

Mine venner og mine venninner har sett noe  skremmende i mine utstrålte øyner. Det har gått et par dager. Jeg lurer på hva som skjer på innsiden av meg. Det er ikke min dag å omfavne. Det er ikke en dyp lengsel etter å overleve i en komplisert stil, som får ansiktet til å mykne. Det er som å beskrive en berørende motstand, som er en krenkende opplevelse i et forstyrrende nærvær. Jeg husker gode opplevelser i en god tid, som gav meg sommerfugler i magen. Jeg savner en gjennombrytende overraskelse i en utilfreds fase av livet.

 

Jeg venter i en følsom spenning. 

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare en merkelig stillhet, som gir meg et kaldt ansikt. 

 

En ond latter i en tåkefull dag. Hva er det jeg tenker på? En melodisk omfavnelse mot en ond styrke/kraft fra galskapens favn. Jeg kjenner mine lidelser i en ufredelig verden. En dråpe til av en ekte tåre i en merkelig stillhet. Jeg bruker min energi i en tankevekkende stil, for å åpenbare en komplisert motstand i en ond og atmosfærende stil. 

 

Jeg er litt komplisert noen ganger. 

 

Jeg er.

 

En merkelig venn, som skjuler sine sterke følelser. 

 

Jeg er. 

 

En merkelig venn, som illustrerer en galskap i en tåkefull dag. 

 

Jeg tenker. 

 

På å ikke avslutte livet brått. 

 

Ikke avslutt livet. 

 

Noen har knivstukket sjelen min.

 

Men jeg lever videre.

Jeg lever videre. 

 

Jeg ler ondskapsfullt mot alle forstyrrelser i en merkelig stillhet. Det er som å ta seg en kald dusj istedenfor et par øl i en motbydelig kulde, som gir meg en ustoppelig undertrykkelse på innsiden. En følsom plage i en følsom spenning på innsiden av et livs innhold, og på innsiden av meg selv. 

 

Jeg kjenner en følsom glede i en vibrerende kraft på innsiden. Jeg tror på et par ord, som påvirker et godt svar. Jeg tror på et lykkelig liv i en tåkefull dag. Hva er det som skjer på innsiden av meg? Mitt hjerte banker og banker. 

 

Mine lepper er urene lepper.

 

Mine øyner er vakre, men ondskapsfulle. 

 

En dråpe til av en ekte tåre.

 

Noen har sett meg. 

 

Noen har studert meg. 

 

Jeg kjenner mine lidelser i en tåkefull dag. 

 

En tåkefull dag.

 

En tåkefull dag.

 

En tåkefull dag.

 

En tåkefull dag. 

Les mitt forrige innlegg her: Galskapens favn (del 2) Les mine innlegg i serien “Det er ikke mine tårer” her: Det er ikke mine tårer (del 2) Det er ikke mine tårer. Les mitt innlegg om “en omfavnelse” her:En omfavnelse.

 

 

 

 

 

 

 

 

Galskapens favn (del 2)

En grå dag. Jeg har kjent på en svimmelhet, som har gitt meg en innvendig forandring. En langvarig trussel mot livet i en ond plan. Jeg vet hva som skjer i mennesker, som er medvirkende i innflytelsesrike gjeng miljøer. Det er en blodsmak i munnen, som får tennene til å gnisse i en skjelvende takt. Det høres ut som en urovekkende forstyrrelse i en ond sykdom. Verden er grå og ond. Jeg ler sarkastisk, for å riste av meg en ubehagelig redsel, for en vibrerende og voldelig kraft i en galskap, som ødelegger et håp i et bankende hjerte.

 

En dynamisk pyramide i en virksomhet, som har en virkende kraft mot svake mennesker i et grått system, og i et formørket innhold. Jeg vet om en skjult mattematikk, som graver fram en ond forståelse i tall og bokstaver, som formidler manipulerende informasjon i grove og forførende instrukser. Sengen er kald, og et hjerte banker fortere i sekunder og i minutter.

 

En ulest bibel, og en dråpe av blod, som renner ned fra et øye i en vond og urovekkende oppførsel. Det er en ond spenning i et illustrerende sjakksystem, som får nerver til å skjelve i en virkelighet, som er dekket av mye forstyrrelser i en galskap. Det er en mening med livet, og en stemme i bakhodet gir sjelen merkelige følelser av utmattelse i en håpløshet, som får kroppen til å ligge rolig på en kald seng. Det er en troløs kjærlighet i en ond plan. Det er en ulykke og en rekke av tragedier i en ond plan. Det er ikke en normalitet, som får livsmotet til å vokse. Det er en urovekkende drøm, som plutselig rammer over livet, og skader livets innhold på innsiden av en virkelighet i en galskap.

 

Et hjerte, som banker hardt og farlig. 

 

Et hjerte, som banker fortere. 

 

Det er en grå dag, og noen har det slett ikke bra. En langvarig trussel mot livet. Et par ord i en høst kulde, som får hjertet til å banke fortere. Jeg vet jo hva som skjer i mennesker, som elsker ondskapen  mer enn livet. Det er noe som skaper en problematisk ubalanse i et ubehagelig innhold. Det er en urovekkende forstyrrelse og et mareritt i galskapens favn. 

 

Svettedråper drypper ned fra pannen. 

 

Stillheten vekker opp et avsky på innsiden. 

 

Livet ser plutselig mørkt og farlig ut. 

 

En ondskap og en lyse grå tåke i høsten.

 

Det er en forstyrrende makt. 

 

I galskapens favn. 

 

Svimmelheten i galskapens favn. Jeg har sett mye vondt og ødeleggende i en urovekkende drøm. Det har skjedd mye varierende ondt under den brennende solen. Jeg føler meg mislikt og forrådt i en verden, som elsker ondskapen mer enn Gud. Det er en fornærmelse mot sjelen. En plage som forstyrrer meg dag og natt. Så hva mer er det igjen av meg, som har en stor grunnleggende forståelse på hvordan det er å være et mislykket menneske i onde dager av livet?

 

Det er jo noen, som slett ikke har det bra. 

 

Så hvem er jeg egentlig? 

 

Jeg kjenner jo mennesker, som elsker meg. Det er en mening med livet, som bretter ut et innhold av gode dager og onde dager i forskjellige kapitler. Jeg skjuler meg i en trygghet, som er utenfor en ond plan. Jeg er enda i live, og jeg forstår en ting meget godt.

 

Jeg er ikke din fiende, men en venn og en fiende.

 

En fiende.

 

En fiende.

 

Jeg er ikke trøtt, men jeg er kanskje i trøbbel mot en ondskap i galskapens favn. Det er noe som ikke helt stemmer etter mange år fra fortiden og formørkelsen. Jeg hører at mitt hjerte banker hardt og fortere.

 

Mitt hjerte banker fortere. 

 

Hør her:

 

Det er en svimmelhet i galskapens favn.

 

Galskapens favn. 

 

Galskapens favn. 

 

Galskapens favn. 

 

Galskapens favn. (del 2) 

Les mitt forrige innlegg her: En ond stil. Les del 3 i serien “Mer enn vennskapet” her: Mer enn vennskapet (del 3). Les mitt innlegg om galskapens favn (del 1) her: Galskapens favn. Les mitt innlegg om smerter på innsiden her: Å blø på innsiden.

 

 

 

 

 

 

 

En ond stil

En dag å omfavne. Det er en mening med livet, som bretter ut et innhold av forskjellige kapitler og høydepunkter. Folk lurer på mye, som klør dem i ørene. Det er en misforståelse i kulden, som gjør føttene kalde og skjelvende. En dagbok å fylle ut, og en kald saft, som gir et nytt livsmot. Jeg venter og hører på en mengde av forstyrrelser. Det er noe, som er i en konfronterende ubalanse. Det er ikke ryddig, men det er i et provoserende kaos. Det er kanskje ikke et liv som innfrir mine høye krav og forventninger. Jeg er litt usikker på meg selv, og mine fotspor. Jeg er utenfor et ondt innflytelsesrik system, som har fryst mange hjerter, og brakt inn tragedier i en ondskap.

 

Jeg kjenner høsten og gleden i høsttiden. Det er kanskje ikke en høst, som innfrir mine skjulte forventninger. Det er noen som vil ødelegge høsten min. Det er noen, som vil forstyrre vekk min inspirasjon i en glede for livet. Jeg bruker et språklig bilde, om hat i berørende forstyrrelser mot et godt livs innhold. Et skritt mot døden, og en motbydelig følelse for Gud. Jeg føler meg tidspresset. Jeg føler meg skyldig, for noe urovekkende ondt mot fremmede mennesker. Det er et hjerte, som banker i meg. 

 

Det bor noe i meg, som er en trussel mot livet. Jeg venter, og hører på en mengde av nedbrytende forstyrrelser. Det banker hardt i mitt hjerte, og livet ser annerledes ut. En opplevelse av en følsom frykt i en ond atmosfærende spenning. Jeg skriver noe i kalde hjerter. Jeg illustrerer en dyp rotfestelse av en ubehagelig makt i en ond stil. 

 

Jeg har venner som hater meg. 

 

Jeg har et folk som elsker en sammensvergelse i et fiendskap. 

 

Det er noen, som leiter etter et menneske. 

Det er noen som leiter etter meg. 

 

En historie om et ulykkelig liv. Et hjerte som råtner på innsiden. Det kan jo være provoserende å høre på en frekkhet, som er både farlig og ødeleggende. Det er noen, som kanskje ikke forstår hvor seriøst det egentlig er å ta vare på seg selv i livet. Jeg legger et merke til mye oppstyr i høsten, som handler om pynt, gaver og glede, mens noen tydeligvis har banket hardt på døren min uten å få svar. 

 

Uten å få svar.

 

Ond kunst.

 

En smittsom og sarkastisk latter. 

 

Det er et hjerte, som banker i meg. 

 

Noen ønsker å gjøre mye ondt i en ond stil. 

 

I en ond stil. 

 

Klokken tikker. 

 

Det er kaldt på utsiden. Det er vindkrefter og mye av uønsket støy på utsiden. Det er som å føle seg unormal i en krenkende tilstand. Det er en dag å omfavne, men omfavnelsen suser vekk i en forstyrrende skygge av en ond atmosfære. Jeg kjenner en hemmelig venn, som sliter mye med seg selv. Jeg er trøtt, og vil ikke tenke mer på noe, som klør meg i ørene. Jeg venter med en følsom spenning på innsiden, men jeg føler meg forfulgt av noen. 

 

Jeg føler meg mislikt av noen. 

 

Etter mange år, så har et hjerte blitt hatefullt fryst fra en kjærlighet. 

 

Jeg kjenner meg selv i mine ord og tanker. En vond drøm, som vekker opp et avsky. En smertelig følelse av usikkerhet på innsiden. Jeg har lagt merke til mye uro i mitt vennemiljø. De vil ikke lenger invitere meg, og noen har forsvunnet for godt. Det er en konfronterende ubalanse. Det er ikke ryddig, men det er i et provoserende kaos i et mørkt bilde, som er en ond kunst. Jeg lurer på hvem jeg virkelig er i disse dager. Det er noe som ikke helt stemmer.

 

Jeg har et hjerte som banker i meg. 

 

Klokken tikker. 

 

Noen prøver å forstyrre mitt liv i en ondskap.

 

De vil ødelegge meg i en ond plan.

 

Det skjer i en ond stil.

 

En ond stil.

 

En ond stil.

 

En ond stil.

 

En ond stil. 

Les mitt forrige innlegg “En omfavnelse” her: En omfavnelse. Les mitt innlegg om et råttent kunstverk her: La mine ord være få. Les mitt innlegg om “Mareritt” del 2 her: Mareritt (del 2). Les mitt innlegg om et ubehagelig innhold her: Et ubehagelig innhold.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top