I lysere tider, så gir ikke folket opp håpet. Det er på tide å skrive ned beskrivelser av noe, som tegner opp et stort og romantisk bilde. Det er ikke kjedelig å omfavne et mysterium i det vakre regnværet. Det er i et hjerte til hjerte budskap hvor sorgen smeltes bort. Det er som å spise saftige druer, mens skylager samler seg i tett, for å slippe ned regndråper. En ide om å svømme fort i en bølgende strøm av vannkraft. Det er i en trengselens tid hvor et såret menneske åpenbarer sitt kalde hjerte, for å smake på en godhet på innsiden av kjærlighetens armer/favn. Det blåser mye på utsiden, og pennen er dekket av støv, mens tungen er hjertes skrivepenn.
Jeg lever og noterer ned en styggedom, som er i en grusomhet. Mennesker er sultne og umettelige av ondskap, som foregår i ondskapens natur. Det gjør vondt å lyve for å leve videre. Det gjør vondt å skjule seg, for å lære å vokse i ydmykhet av visdom og tårer. En motvind av lærdom i et ubehagelig innhold. En beskrivelse av en urovekkende verden, som er dekket av dominerende makter i kaos, forstyrrelser og styggedom. En falskhet i en ond plan. En nådeløs tale fra et hjerte, som nekter å tilgi for å elske.
Jeg er i gode dager av livet. Det er en illustrerende side av en viktig lærdom i livets favn. Det er en glede i å omfavne en kunnskap, som skyver unna/vekk ondskapens magi. Hjertet tar vare på et ord, som påvirker et ondt kapittel. Det skjer i en dramatisk spenning av motstand gjennom forstyrrelser og opplevelser. Gode erfaringer i livets onde og gode dager skriver inn en moden lærdom mot vindkreftenes forstyrrelser av løgn. Jeg er ikke alene i denne tankevekkende åpenbaring. Jeg har lært dette av mennesker, som har oppdratt meg og elsket meg i livets favn.
Det blåser ute.
Og jeg sitter inne og tenker.
Hjertet er fylt av visdom.
Hjertet har et ord å dele.
En virkelighet, som åpenbarer en urettferdighet i en ond stil. Jeg er ikke redd for å spore opp/avsløre en ond kunst i en farlig sirkel. Det er i en levende ondskap hvor kjærligheten blir kald og motbydelig. Jeg har forstått at vi omfavner en livsglede for livsmotet. Det er som å spise av et eple som gir en god smak, men inneholder råtnelser og gift på innsiden. Det er lov å drømme stort, men blindheten gjør oss late, avslappende og fattige. Hvem vil lytte til håpløshet og latskap? Hvem vil lytte til en følsom musikk, som ydmyker hjerter til å elske med tårer? Jeg vil tilgi og elske. Jeg vil lytte til min venn, som er bundet i elendigheten.
Hvor er kjærligheten?
Jeg trenger en god klem.
Jeg trenger å bli elsket.
Du trenger å bli elsket igjen.
I kjærligheten.
Hun kom ikke hjem, og ble borte for alltid.
Han kom ikke hjem, og ble borte for alltid.
Natten er lang, og ulydigheten skaper mye bråk på utsiden.
Jeg venter.
Jeg venter.
Pennen rister.
Jeg har et ord å dele. Jeg har et varmt hjerte å dele. Det er på tide å klatre oppover med gleden og styrke. Det er på tide å skrive ned beskrivelser av noe, som tegner opp et illustrerende håp i en kjærlighet, som er uforglemmelig. Jeg vil ikke være en kjedsom venn. Jeg vil legge vekt på en balanse, som utvider en stor bane i trygghetsonen. Det er ikke kjedelig å være med på å opprette noe tankevekkende stort, realistisk og fantastisk i en stor plan. Jeg snakker om å gå ut for å lykkes, og overleve istedenfor å være isolerende fanget av plager i skygger av formørkelsen.
Jeg hører tydelig at mitt hjerte banker hardt.
Mens jeg forsetter å skrive.
Så mange beskrivelser av en omfavnelse, og på noe som er i en berørende kunst. Det er både illustrerende og mediterende i en vakker stil. En konstruktiv side av en behagelig livsstil. Jeg er et åndelig menneske, som er dekket av mye synd. Jeg er like mye menneske som deg med urene lepper. Jeg feiler daglig og åpenbarer mine svake sider på en lik linje med deg og resten av menneskeheten. Vi har forbannet jordkloden ved å trampe på Guds lover, og forbannet jorden med våres sarkastiske slagord, haglende og onde ordbruk mot Guds skapning i en fornærmende og urovekkende måte. Det er djevelen, som står bak hele stormen etter syndefallet.
Så da er det kjekt å høre om lysere tider hvor mennesker ikke gir opp håpet. Rasismen vokser, og er i en funksjonell rolle i hodet før gjerninger i ondskap. Jeg er lei av depresjonens kvelertak. Jeg er lei av å være en kjedsom venn. Jeg er lei av en ubalanse, som vekker opp en strid i en levende ondskap på innsiden. Jeg vil dele noe, som er viktig å ta vare på i et livshåp.
Jeg har et ord å si, som er tilgivelsen.
Jeg har et varmt hjerte å dele.
Klokken tikker.
Klokken tikker.
Klokken tikker.
Jeg har et ord å dele.
Ord fra hjertet.
Ord fra hjertet.
Ord fra hjertet.
Ord fra hjertet (del 3)
Les mitt forrige innlegg her: Livets mysterium. Les del 1 og 2 av serien “Ord fra hjertet” her: Ord fra hjertet (del 2). Ord fra hjertet. Les mitt innlegg om ondskap her: Ondskapen.
