Måned: september 2024

Det er en frykt på innsiden. En følsom plage mot livets omfavnelse. Jeg kan se et instrument på innsiden. Jeg kan føle en bevegelighet på innsiden. En spenning, og en forstyrrende følelse av en ukjent styrke. Det er bankende hjerteslag, men jeg kjenner mitt våpen mot ødeleggende krefter i min atmosfære. Det er en vibrerende kraft i mitt soverom. Jeg tenker kanskje for mye på livet. Jeg har lagt på mitt hjerte at solen skinner med sterke solstråler inn til mitt soverom, og inn på kroppen min, mens livet smiler dramatisk til meg. Jeg er et kraftig (åndelig) menneske i et formørket forhold til ondskapens makt og kunst.

Det finnes en Kjærlighet, som er større enn alt. Det finnes et skjult håp, som er dekket av en brennende kraft. Det er usynlige såremerker i en svevende sjel, som ser mørk og håpløs ut. Jeg vil åpne mine øyner, for å se på livets store bilde bak grusomhetens rammer av ondskap. Jeg vil se og studere hvordan fryktens lenker binder mennesker som går, og puster uten å legge merke til noe. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

En reise gjennom ørken og fruktbare steder. En bevisst forståelse på livets mysterium, som er innrullet i en hemmelighet bak usynlige krefter. Et budskap om nåde og håp, men en urovekkende støy i folkemengden, som hater det hellige testamentet. 

Det er et spørsmål om frelse, men det er også en forstyrrende kraft i gamle myter. Jeg leiter etter svar på mange ting. Det er så kvalmende å mangle innsikt i en manipulerende felle. Jeg er ikke en kald venn, eller en misforståelse. Jeg er en del av historien, som beskriver hvem vi er som mennesker gjennom hele tidsalderen. Det er kaldt og kjedelig. Det er tomhet og grått. Det er en overraskende høsttid, men livet går framover til nye sider i boken om livet. 

Jeg sa at mitt eget hjerte er dekket av altfor mye ondskap. 

Hvem kan helbrede meg? 

Jeg ser på meg selv i speilet, og smiler ondskapsfullt. 

Hvem er jeg i dine øyner? 

Vanndråper drypper ned. 

Vanndråper drypper ned fra kranen i baderommet. 

Jeg hører at. 

Vanndråper drypper ned. 

Vanndråper drypper ned. 

Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å leve. 

En smerte fra innsiden, og et rop fra tunnelen. En sorg, som banker hardt inn i et stort og sårbart hjerte. Ting skjærer seg ut av normaliteten når utakknemligheten slår rot i hjertet. Jeg er ikke redd for å si ifra. Det er en frykt på innsiden. En følsom og ond spenning på innsiden. Jeg tenker kanskje for mye på livet, men jeg kan høre mine hjerteslag, og jeg kan føle en bevegelighet på innsiden. 

Det er som å skrive et budskap for de levende i hjertes tavle. 

Jeg elsker jo livet og skjønnheten i det. Jeg trenger jo ikke å hate meg selv lenger. Et ord for dagen, og gleden i sollyset og i det gode været.

Det er noen som banker hardt i mitt hjerte. En pågående indre kamp mot livsmotet og helsen i en åndelig livsstil. Jeg er ofte nervøs og rasende. Det er liksom alltid noe, som ikke helt stemmer. Det er ofte deprimerende at jeg blir nødt til å tvinge fram et stort smil. Hvem er jeg i mine venners øyner?

Jeg er annerledes enn en illustrasjon om meg.

Jeg er annerledes enn ryktene om meg.

Jeg er ikke deg.

Men jeg skriver til deg.

Du leser.

Fordi jeg skriver til deg.

Jeg skriver til deg.

Jeg skriver til deg.

Jeg skriver til deg. 

Les mitt forrige innlegg her: Mitt hjerte mot ondskap. Les mitt innlegg om “et rop fra tunnelen” her: Et rop fra tunnelen. Les mitt innlegg om terrorisme her: Et valg for livet eller døden. Les mitt innlegg om mitt behov for skrive arbeid her: Et personlig behov (skrive arbeid)

Meld deg på min blogg gruppe Norske bloggere(Mestro06)her: https://facebook.com/groups/537725241965173/.

En kamp for livet gjennom motstand og nedrivende frykt. En snikende slange, som biter, og hvisker inn søte ord i ørene til de, som lytter og bedrar seg selv. En smittsom og ond parfyme, som er en giftig duft av råtnelse i formørkelsen. Hvem er det som er våken og berørt, for å skrive ned levende ord i en høst kulde? Det er ikke alltid enkelt å omfavne en komplisert nåde, som er skjult fra hjertene til mennesker, som elsker stolthetens makt. Et ord for livet, men dødsstien er alltid bred og lett å falle i. Kjærligheten er komplisert å forstå. Min takknemlighet er stor og ekte/ikke falsk. 

Jeg er en følsom person, som kjenner både ondskapens vekt, og Kjærlighetens fylde i en kald og mørk tid. Mine tanker er realistiske tanker om framtid og håp. Det er ikke bare kjøtt og blod i min kropp, men et levende ånd og et brennende hjerte for livet. Det er en bru mellom sannheten og løgnens bedrag. Det er et valg for livet, eller døden i en smertelig og kortvarig livs reise. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Store ord, og mye dårskap i mange ord. Jeg vet ikke hvem jeg skal trolig lytte på. Det er en uforanderlig skygge av min skikkelse/mitt bilde, som taler dypt til mitt hjerte (for ondskap). Det er også en god side av meg, som elsker kjærlighet, sannhet og rettferdighet. Det er vanskelig å finne meg selv på en nøytral bane, for å overleve gjennom disse kreftene, som farger en formørkelse i livet og farger en godhet. 

En komplisert tolkning av livs innhold, eller meningen med livet. Et skritt mot døden. En sarkastisk latter, og en bred plan for maktutøvelse i en ond tid. Jeg lever i et vitnesbyrd, som er dekket av mirakler. Jeg forstår at det er et håp, som renser vekk en indre frykt i tomheten. Det er en dyp lengsel etter et lykkelig liv, og en radikal opplevelse i fortiden har gitt meg et annerledes livssyn med en god innsikt. Kjærligheten er komplisert å forstå. Jeg lever enda på norsk jord. 

Et hat. (Jeg har følt meg vraket, og mislykket) 

Og tårene rant ned på kinnet, med blodige dråper. 

Det er vanskelig å leve.

Hvem skal jeg leve med?

En kamp for livet. 

En nedrivende frykt. 

I formørkelsen. 

I formørkelsen. 

Det er en uforanderlig skygge, som har skapt et fiendskap i meg. En plage mot sjelens styrke. Det er også en ond og smittsom parfyme, som er en giftig duft av råtnelse i en synlig formørkelse. Det er vanskelig å kjenne hjertets skjulte motiv, helhet og språk, når venner lyver til meg rett opp til ansiktet. Jeg vet ikke hvem jeg trolig skal stole på. Jeg vet ikke hvem jeg skal lytte på. 

En ond tale i en forsamling, som hater Gud. Sorgen har revet ned et livsmot mot slutten av livet. Det er mer å oppfatte enn den mørke siden av hverdagen, for det er jo noen som er våkne, levende og troverdige i ord og gjerninger. Jeg kan høre at fuglene synger i sollyset, og flyr i luften og i varmen, som omfavner i gleden, kjærlighet og godhet. De er så frie og lykkelige i luften.

Jeg har aldri vært så fri og lykkelig i mitt liv.

Jeg elsker oppriktighet og troverdighet. Jeg leiter etter et større verktøy for livet. Det er jo rett og slett riktig oppfattet i en god oppdatering av formen. Det er mye å gjøre og lære, mens kroppen svetter. Det er en visdom, som beskytter livet, og verner hjertet mot ondskap. Det bor mye godt i meg, men Satan/djevelen er ikke ferdig med meg.

Derfor ville jeg reise meg opp, og skrive ned et budskap om hjertet mot ondskap.

Mitt hjerte mot ondskap.

Mitt hjerte mot ondskap.

Mitt hjerte mot ondskap. (Jeg har opprettet en blogg gruppe på Facebook. Vær med og les, lik, dele i gruppen hver dag❤️) her: https://facebook.com/groups/537725241965173/. 

Les mitt forrige innlegg her: Et personlig behov (skrive arbeid). Les mitt innlegg om “et spørsmål om håp” her: Et spørsmål om håp. Les mitt innlegg om “et hjerte for livet” her: Et hjerte for livet. Les mitt innlegg om “en dråpe til” her: En dråpe til.

Litt mer av kulden. En følsom spenning i en kjærlig stillhet. Det er ikke enkelt å våkne opp på ny for å omfavne en ny dag. Jeg er en arbeidssøker, som leiter etter et spennende skrive arbeid i et kreativt prosjekt. Jeg jobber jo som tømrer/hjelpearbeider/vedlikeholdsarbeider ved siden av blogging. Jeg er i en spennende ferie, for å leite etter nye arbeidsplasser og slappe av. Det er jo ikke alltid like lett å finne et nytt arbeidsforhold uten å annonsere seg selv som arbeidssøker. 

Jeg elsker å skrive, for å riste av meg kjedsomheten, og fryde meg i en god skrive atmosfære, som er en manifesterende godhet, glede, spenning og trøst. Jeg vil være med på noe bærekraftig stort, som inneholder en flytsom påvirkningskraft. Det trenger ikke nødvendigvis være bok skriving i en bundet kontrakt med en forlegger/bokforlag, men en god skrive jobb, som innebærer å formidle kunnskap og inspirasjon i artikler, nyhetsoppslag, Wikipedia, nettavis, dødsannonser, medie bransjen osv. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg har jobbet noen år som håndverker med jevnlige pauser i arbeidsledighet. Det er jo et yrke, som er i tråd med min utdannelse og kompetanse, men jeg har også fullført 2 år på bibelskole (folkehøgskole), og har dermed ikledd meg en stor taler utrustning, som også inneholder skriveferdigheter. Jeg har jo vært stille om dette behovet i en tid hvor bloggingen var litt nedprioritert på grunn av usikkerhet og frustrasjoner. Jeg tenker jo at det kan være på tide å klatre opp på karriere stigen, for skriving/forfatter yrket uten å nøle. Jeg har ventet altfor lenge i en kjedsom og nedbrytende komfortsone. 

Jeg gjør liksom min pliktig del, som er å si ifra i en annonsering som arbeidssøker. Jeg er ikke så desperat etter å komme meg ut til dette yrket, men jeg setter veldig stor pris på litt hjelp, en oversikt over muligheter, oppmuntringer og gode tanker om dette. Det er jo en viktig del av min forfatter karriere.

Det beste er jo å få et godt og treffende jobb/skrive tilbud, som kan gi meg gode hjerteslag i de neste dagene som kommer. Jeg trenger å skrive litt mer enn bare blogging. Jeg vil rett og slett leve videre med et skrive yrke, som kan gi meg en god levestandard og oppnåelse i viktige sammenhenger/saker.

Dette innlegget er jo på en måte en arbeidssøker annonse/henvendelse. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer enn dette. Jeg finner sikkert ut av det snart.

Dette er mitt personlig behov (skrive arbeid)

Et personlig behov (skrive arbeid) 

Les mitt forrige innlegg her: Et rop fra tunnelen. Les mitt innlegg om å komme seg ut av komfortsonen her: Hjelp meg ut av komfortsonen. Les mine innlegg om “min inspirasjon” her: Min inspirasjon (del 2) Min inspirasjon.

Et bråk av opprørere på utsiden. Det er som å være i en konfronterende motstand i opprøret mot mislykte mengder av urolige mennesker, som elsker å etablere en flokk, som er i et bilde som bråkete fugler. Det er i sannhet et folkeslag, som hører dypt på ondskapen i hjerteslagene. Jeg er ikke et motløst menneske. Det er som å høre ditt eget hjerte gråte for livet, som legger på en vekt av forstyrrende myter og illusjoner. De er som en dyre flokk, som tror på himmelske elementer. Jeg er et menneske, som klarer såvidt å stå på egne bein.

En dramatisk vandring mot slutten av en ubehagelig historie. Det er i sannhet en ond lengsel etter å skrike ut og gråte for landet, som tråkker på offentlige/formelle normer i en falsk frihet erklæring. En styggedom i en ond menneskelig natur. Et skjærende skrik i en skremmende vrangforestilling. Det er grått og ondt i galskapens favn. 

Jeg har ropt fra tunnelen. Jeg har sett mine tårer. Mine hender er skyldige hender. Jeg har fått en nåde i en ny framtid for livet. Det er smertelig å svelge ned hver dråpe av kaldt vann. Det er en provoserende motstand mot livet for døden i minutt for minutt. Jeg hater å være ensom på grunn av frykt og forvirrelser. 

De springer og snubler ned til ilden. 

De bråker, fordi de er syke. 

Det er så konfronterende. Jeg har hatet meg selv.

Et hjerte som blør. 

Et rop fra tunnelen. 

Et falskt håp i et formørket kapittel. Et selvmordsforsøk i et ondt nærvær. Det var som å studere en ond figur i mitt eget speil. Det var en ond melodisk omfavnelse. Opprørerne utøvde en makt, og trusler mot livet for døden. En proklamerende seier for ondskapens makt (i en kortvarig tid), som er åpenbart for en evig brennende vrede i helvetes ild i slutten av historien. De er mange som faller for urettferdighetens kraft og vilje. Gå på en smal sti, og kjenn på kjærlighetens kraft, som brenner godt i mitt hjerte, og i hjertene til de vise og trofaste. 

Et rop fra tunnelen. 

Jeg vet at det bråker mye på utsiden. Det er i sannhet et folkeslag, som hører dypt på ondskapen i hjerteslagene. Det er et sårt hjerte, som gråter for livet dag og natt. Det er kvalmende og motbydelig å leve i ondskapens atmosfære. Jeg er et menneske, som klarer såvidt å stå på egne bein. Det er så provoserende og urettferdig mot min egen vilje.

En dråpe av kaldt vann.

En røst fra et ukjent sted.

Det er et skjærende skrik. 

Det er et rop fra tunnelen.

Et rop fra tunnelen.

Et rop fra tunnelen.

Et rop fra tunnelen. 

Les mitt forrige innlegg her: Jeg er ikke redd. Les mitt innlegg om “et ord fra hjertet” her: Ord fra hjertet. Les mine innlegg “Det er ikke mine tårer” her: Det er ikke mine tårer (del 2) Det er ikke mine tårer.

Jeg er ikke redd. uryddige spekulasjoner i stygge rykter, om min livsstil, og arbeid i blogg samfunnet. En uttalelse i et offentlig sted, som er dekket av mye vold og kriminalitet. Jeg har ikke en full oversikt over akkurat alt, som blir sagt direkte om meg, men jeg føler meg litt korsfestet i stygge kommentarer, taler og meninger fra mennesker som jeg har hørt på og hørt om. Det er jo ikke alltid behagelig å leve med merkelige følelser, om at noen slenger ut mye dritt om meg bak min rygg. Jeg har jo også mine trofaste og gode lesere, som elsker meg personlig og mitt arbeid for bloggen.

Velkommen til blogglivet på høyt nivå. Hehe, det skal ikke komme som en stor overraskelse å oppleve en kald misnøye i lesere/fan basen. Jeg er ikke akkurat så ulykkelig over det negative jeg har hørt, men jeg har også fått meget gode tilbakemeldinger fra ukjente, anonyme og kjente lesere i Facebook verden. En nypusset blogg relasjon og utvikling i en positiv avhengighet i et høyere nivå, som toppblogger i en høy plassering på topplisten. Jeg er meget fornøyd med meg selv og med andre, som har heiet meg fram med gode oppmuntringer.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Vi vet jo at det er ikke hver dag solen skinner sterkt på meg, men det kan regne fælt over meg/og på meg i noen dager. Jeg er jo et flott menneske, som elsker å drømme stort. Det er jo kanskje uten tvil en misforståelse, eller et stygt vindkast i opprør mot meg og mine gode følelser. Det er jo bare et par ord fra noen, og et par ord fra mordere/leiemordere.

Jeg står på egne bein, og nekter å gi opp min tro på et blomstrende mesterverk. Det er et synlig skrive verk, som illustrerer dybder og innholdsrike farger (fargerike innhold) i kunst, forståelse, innsikt og betydning. Jeg er ikke en hvem som helst blogger, som bare formidler setninger i dagbøker. Jeg er et unikt menneske, med gode ferdigheter i skriving, og en talekunst som er en imponerende utrustnings del.

Også skjer dette:

Jeg har hørt om deg. 

(etter en liten tid)

Jeg hater deg, og vil drepe deg for pengene.

De vet hvor jeg er.

(en periode)

De vet hvor jeg er.

KOFIII? 

Jeg er ikke redd.

Jeg er ikke redd.

MESTROOOO? 

Jeg er ikke redd. 

Jeg er ikke redd. 

Det er kanskje noe som er litt uklart. Jeg vil ikke miste min frimodighet. Klokken tikker sakte videre, mens livet går framover. Jeg har drukket litt alkohol i perioder, for å riste av meg en frykt. Jeg er ikke en hvem som helst blogger, som kjøper inn en kvalitet for rosablogging, skjønnhet og design. Jeg har en rystende metode å blogge på. Jeg har en sterk og skarp stemme å uttrykke gjennom bloggen min. Min gode blogg stil vekker opp mye avsky hos mange, som nekter å stå på min side. 

Livets motgang er en seier i en viktig lærdom for reisen videre i livet. Det er alltid en ferskere start på et nytt, spennende og utfyllende kapittel, som også inneholder større velsignelser og belønninger for trofastheten.

Jeg sa

Hør her:

Uryddige spekulasjoner i stygge rykter, om min livsstil, bloggliv og mitt utseende. Det er antageligvis noen, som ønsker å krenke meg, og skade meg. Jeg har ikke gjort mer enn det, som er pålagt meg å gjøre som en toppblogger. Jeg er uskyldig og vennlig i mine ord og handlinger.

Jeg løftet blikket mitt opp til meg selv i speilet og smilte. Jeg sa det rett ut høyt og tydelig uten å nøle, eller frykte i et sekund:

MESTROOOO?

Jeg er ikke redd.

Jeg er ikke redd.

Jeg er ikke redd. 

Les mitt forrige innlegg her: Før det er for seint. Les mitt innlegg om en smerte på innsiden her: Å blø på innsiden. Les mitt innlegg om mine lidelser her: Hjertet blør. Les mitt innlegg om fiendskap på innsiden her: Min fiende.

To til tre sekunder, og hjertet banker, men ansiktet er tørr, flat og stilnet av en ubehagelig og uberørende kulde. Jeg tenker på en gledens olje, eller dråper av saft, som kan blomstre opp en glede i høsttiden. Det er en flytsom ond effekt av sirkulerende motstand i en formørkelse fra venstre til høyre, fra en vindretning og tilbake til ditt og mitt område. Er det noen, som gråter noen ganger i høsten? Det er noen som snakker, og føler seg frimodige til å be om en og to ekstra livslengder for livet.

Det er en mandag, og innholdet er en lærdom, for større tro på livets stabilitet og trygghet. Jeg tror på mirakler, og store opplevelser, som gir tydelige svar. Det er gode hjerteslag for gode nyheter om et spikret håp, eller gode svar i rette tid, som gir et varmt hjerte og en styrke i en rensende flyt for medvind og framgang i livet. Det er et privilegium å få leve i et mirakelt liv.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Jeg er ikke så opptatt av meg selv i forskjellige tider. Det er en grusomhet (i forfengeligheten), som er en forbannelse fra den onde kjelleren. Vi kjenner hverandre i gode og onde dager. Det er noen som legger fram hverdagslige planer i en ond stil. Jeg er en levende forfatter, en kopi av et lutrende gull gjennom ilden. Dine nedturer skriver ned et sterkt budskap i mitt hjerte, og dine oppturer eller mirakler gleder mitt hjerte. 

Høsten er her, og årstiden låser opp et helt nytt kapittel i livets reise. Hvem er det, som ønsker å hindre deg fra å leve videre med frihetens kraft? Det er kanskje litt for seint å ramse opp umodne ord, som legger på et ekstra lag av blindhet. Jeg mener at vi har kanskje fått nok av snublesteiner, og uønskede plager i uoppmerksomme, eller oppmerksomme hendelser i livet. Det er noen som skriver ned disse ordene sterkt i hjerter for livet. 

Det er så sant og dette er brennende for meg.

I mitt hjerte.

Døren er låst, og ingen får komme inn uten min tillatelse. 

Jeg kan høre at Gud hvisker til meg dypt i mitt hjerte. 

Døren er låst. 

Men det er en åpen dør. 

En dør, som er åpen i livet. 

Ikke spør meg, men finn den. 

Og skriv det ned. 

Før det er for seint. 

Jeg elsker å være i en spennende årstid som denne. Jeg tenker på en optimistisk plan i en viktig del av min vurdering på framtiden. Denne tanken gir meg et varmt hjerte, og mykner mitt ansikt med gledens olje. Jeg ønsker også å drikke litt saft, som blomstrer opp en glede i høsttiden. Er det noen som gråter mye i høsten? Det er jo noen som er frimodige, og ber om to til tre ekstra livslengder for livet. Det er på en mystisk vis en varm lengsel etter  å leve i et spennende eventyr. Jeg er ikke usikker på gode tankemønstre om et illustrerende livsbilde og livsstil i et godt livssyn. 

Jeg er ikke så usikker på meg selv.

Jeg er ikke så opptatt av meg selv.

Men jeg springer, og strekker meg ut til gode lengder av produktivitet, soliditet, stabilitet, og trygghet i min komfortsone. Jeg kjenner motvinden og kraften i den, men jeg kjenner også medvinden og framgang. Det er høst, og mennesker fyller opp dagbøkene/bloggene sine med gode planer for høsten og vinteren.

Så kjenn på hjertet, om hva som sannsynligvis kan være meningsfylt for deg i livet.

Jeg mener.

At jeg får jo gode tårer for livet mitt noen ganger. Det er jo ikke bare en tilfeldighet.

Jeg får gode hjerteslag for livet.

Som er mitt liv.

Jeg tar vare på meg selv og holder meg selv livs oppdatert, og i live. før det er for seint.

Før det er for seint.

Før det er for seint.

Før det er for seint. 

Les mitt forrige innlegg her: Et verktøy for livet. Les mine innlegg om å være “levende” her: Levende (del 2) Levende. Les mitt innlegg om et spørsmål i livets mørke sider her: Lever du enda?

Jeg kan ikke finne svar på alt. Det er kanskje en god ide å leite etter overraskelser, som kan rense vekk bekymringer. Jeg er litt usikker på hvordan man kan bruke en god indre mekanisme, som kan installere gode tankemønstre, og eksperimentere/produsere fram løsninger på absolutt alle problemer. Det kan være lurt å utvikle bevisstheten, og underbevisstheten i en god rytme gjennom progressive vaner(søvn, meditere, dagdrøm, bønn, osv) i stillhet.

Det er mye gjennomførte undersøkelser i vitenskapelige metoder og publiseringer. De har utarbeidet gode og strukturerende prosedyrer på hvordan man kan oppdage sine skjulte talenter, kunnskap, evner, kompetanser, drivkraft, ideer, egenskaper, aspekter, og listen går nedover. Det er en overraskende lærdom, om en uproblematisk og praktisk selvransakelse i dype, og mediterende metoder. Det er så mye som bor i oss, som vi dessverre ikke vet noe ting om. Vi er oftest undervurdert på en feil og hemmelig måte. Vi er utenfor en optimistisk våkenhet og vurdering på alt som har blitt registrert i bevisstheten, og underbevisstheten gjennom hele livet. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det går an å studere eller innhente nesten all informasjon, som er lagret under bevisstheten i (underbevisstheten). Det vil si all informasjon og kunnskap, som jeg har hørt og glemt, men informasjonen er lagret i underbevisstheten. All informasjon og kunnskap, som jeg har hørt og lært er lagret i bevisstheten. Fordi jeg er bevisst på hva jeg har tatt imot av lærdom. Jeg kan låse opp en motiverende evne, eller et åndelig verktøy, som gir meg en bedre kontakt med underbevisstheten daglig. Det er en fordel for meg å utvikle disse progressive vaner i en stillhet, som gir meg et lite dykk ned til et stort og omfattende kammer (underbevisstheten), som inneholder all kunnskap, ideer, talenter, evner, motivasjon, magi, ferdigheter, krefter osv. 

Jeg har alltid drømt om å bli et lykkelig menneske i et suksessfullt liv. 

Jeg tar meg en ferie, for å leite etter overraskelser. 

Jeg leiter og jeg blogger, for å leite videre i stillheten. 

Jeg har tro på stillhetens kraft. 

Men det er jo viktig å være en tenksom type. Jeg mener at livet er vanskelig og ikke rettferdig. Det er en utfordring, som gjør det vanskelig for nordmenn til å tenke med en utviklende hukommelse. Når utfordringen er tatt av, og fjernet. Da vil vi oppdage mye av relevante informasjon og ideer. Vi vil også oppdage store overraskelser, og finne fram, eller gjenvinne skjulte talenter og ferdigheter, som er der, men ikke enda åpenbart. 

Jeg studerer jo bloggen min selv, for å leite og huske, men også finne overraskelser som er i en sammenheng med hva jeg har dyrket fram i fortiden. Jeg vet ikke mer om hva som er relevant og kjekt å skrive om. (Gjerne legg inn litt kommentarer)

Jeg har tro på noe stort og gjennombrytende.

Jeg har noe svar, men jeg leiter etter en dybde.

Jeg leiter etter noe i dybden.

Jeg leiter etter et verktøy for livet.

Et verktøy for livet.

Et verktøy for livet.

Et verktøy for livet. 

Les mitt forrige innlegg her: Jeg la på røret (del 2) Les mitt innlegg om meningen med livet her: Hva er meningen med livet? Les mitt innlegg om å gripe tak i livet her: Grip tak i livet. Les mitt innlegg om et urettferdig liv her: Livet er ikke rettferdig.