Annerledes

Hvem er det som skriker på innsiden?

Jeg er et instrument mot en ond melodisk styrke. 

Et svar på tungen. 

Et hat mot fornærmelsens hypnose (manipulerende)

 

Lytt til styggedommens stemme.

Lytt til min stemme, som er konstruktiv og mild.

 

Slangen biter.

 

Jeg noterer ned en viktig påminnelse, om å overleve gjennom mørke faser av livets utfordringer. Det er en ond bevegelighet på innsiden, som gir meg en forståelse i en forvirrende motstand. Jeg er i et sykehus. (Jeg har en leilighet), men sykepleiere vil slett ikke skrive meg ut på lenge. Det finnes en levende og lidenskapelig kraft i min åndelig kropp, men jeg har oppdaget en dominerende makt i en forstyrrende del av livet mitt. Jeg trenger mer ro, og fred på innsiden av en kontrollerende divisjon i urettferdighetens favn.

 

Hvem lytter på meg?

Hvem kjenner mine fotspor?

 

Det er som å skrive om en kald dusj. Det er som å akseptere rivende tanker om sorg, sjalusi og ondskapens melodier. Jeg er et vanlig menneske, og jeg er et vakkert menneske. Det er noen som vil tvinge meg til å leve annerledes. Det er noen som vil forandre min blogg stil. En giftig stemme fra stolthetens bølger mot min viljestyrke og personlighet. Så inntrengende og dynamisk. Jeg er en unik person, som vurderer mange muligheter. Det er noen utfordringer i livet, som bretter ut indre sår, og et stygt innhold om skjærende motstand i en bundet form av en formørkelse.

 

Jeg er slett ikke redd for å miste kontroll. Det er kanskje en misforståelse i et minutt og i en følsom kulde, eller en frykt for en urettferdig og urovekkende behandling i samsvar med en ond spenning. Jeg er et gledelig og lykkelig menneske. Jeg ønsker det meste å se gode dager av livet. En melodi om maktforstyrrelse, mens skyggenes plager illustrerer ditt/mitt liv annerledes og formørket. Jeg tar vare på meg selv i et nivå, som gir meg en trygghet mot innvendig motstand. 

 

Det er ikke alltid legemidler (medisiner) som hjelper. 

Jeg forstår at det er dominerende krefter, som helbreder, og som forstyrrer. 

 

Jeg har noe å si. 

 

Jeg har sett syner og manifesterende krefter. 

Jeg har sett et kollaps i en åndelig side av formørkelsen.

Jeg vil ikke lenger studere Satan i øynene. 

Jeg vil ikke sove med frysninger. 

 

Jeg er ikke redd. 

Jeg er ikke redd. 

 

Ingen besøker meg lenger. 

Men noen har sett mine fotspor. 

 

Hvem har makten i mitt liv? 

Vet du hvem jeg virkelig er? 

 

Jeg er annerledes. 

 

Annerledes. 

 

Hvem er det som provoserer meg på innsiden? 

Et hat mot et fiendtlig system. 

Mitt hjerte banker for mine venner og livet. 

Det er kanskje på tide å skrive et nytt kapittel. 

 

Lytt til stolthetens/styggedommens stemme. 

Lytt til min visdom. 

 

Slangen (Satan) biter. 

 

Det var noe som illustrerte/åpenbarte vakre opplevelser på innsiden. Jeg er en følsom person, som hviler i kjærlighetens favn. Det var så vakkert, og blomstrende i min åndelig fantasi verden. En bok om ukorrekte løfter og profetier. Jeg er ikke så glad i en guddommelig makt, som ikke oppfyller kravene til menneskeheten av løfter og velsignelser. Det er liksom noe, som ikke utfyller en helhetlig åpenbaring gjennom feil vurderinger. Det er altfor mye løgn og falskhet mot mennesker, som elsker å oppleve en guddommelig forandring i en stor opplevelse. 

 

Et hat mot en hypnose, som er så fornærmende. 

 

Jeg vil leve i et vakkert og blomstrende liv. Jeg nyter et bloggliv, som er så stort og spennende. Det fins et hjerte, som skriver om framtiden. (En nådegave). Jeg er ikke redd for forstyrrelser. Jeg er ikke redd for å uttrykke fram en hemmelig sannhet, som er så dekket av urovekkende detaljer. 

 

Hvem har makten i mitt liv?

Vet du hvem jeg virkelig er? 

 

Jeg er annerledes.

 

Annerledes.

 

Annerledes.

 

Annerledes.

 

Annerledes.

Les mitt forrige innlegg her: Hjerte for hjertet (del 5) Les mitt innlegg om en kald kjærlighet her: En kald kjærlighet. Les mitt innlegg om ondskap her: Minutt for minutt (del 5). Les mitt innlegg om “krefter mot kjærlighet” her: Krefter mot kjærlighet.

 

 

 

 

 

Hjerte for hjertet (del 5)

Hennes tåre dråper. (falt ned og) 

 

Plasket.

Plasket.

Plasket.

 

Jeg elsker henne. 

 

Hun er berørt. 

 

Det var svettedråper og blod. 

Det var regndråper og blod i hennes ansikt. 

Hun er skremmende vakker. 

 

Jeg var forelsket.

 

(Torden.) 

(Regn) 

 

(PLASK) 

 

Min melodisk kjærlighet er i hennes bryster. Mine ubeskrivelige ord banker farlig i en kjærlig rytme i hennes brennende hjerte. Jeg er et menneske, som har utnyttet min tid i en utsvevende livsstil. Jeg forstod at makten i kjærligheten oppdro meg til å omfavne hennes hjerte i en hemmelig oppdragelse i kjærlighetens favn av kraft og visdom. Hun var ikke alene lenger, men utstrålende vakker, med en sjarmerende skjønnhet i en skinnende prakt av fargerike elementer i hennes statue. 

 

Hun så meg i sitt eget speil. 

Hun så meg i sine fargerike drømmer. 

 

Regnet som plasket.

Regnet, som falt i en stormende fart.

Plasket våtende på ansiktet hennes, og skylte vekk hennes svettedråper og skyldfølelser.

 

Jeg beskrev henne som en:

Dronning i en unik glans av skjønnhetens prakt, som fikk oppmerksomme mennesker til å distraheres av hennes varme, og attraktive opptredener. 

Hun var mer enn et kjærlig hjerte i et vennskap. Hennes utstrålte øyner gav meg dominerende blikker i kjærlighetens favn. Hun var så kortvarig i min livshistorie, men hun er min brennende engasjement i kjærlighetens kraft i mitt åndelig hjerte. Jeg har forlatt en kone i en hemmelig plan av en ond spenning. Det skulle ikke være så dramatisk forstyrret. Det skulle ikke være så spionerende i følge av våres synlige fotspor. 

Noen tok henne fra meg gjennom forstyrrende krefter av vindstorm. 

 

Jeg har sett henne naken hver dag i et åndelig speil (syn). 

Jeg har sett henne naken hver dag i et åndelig speil (syn) 

 

Hun tok meg vekk fra en umoden vennekrets. Hun skvettet rent vann på mitt ansikt, og kysset meg med sine røde, og mykne lepper. Det er en kjærlighet, som vibrerer vekk en åndelig motstand i en bundet formørkelse. Hun berører mitt hjerte, og skriver kjærlighet gjennom min sjarmerende nådegave. Hun er i mitt bilde som en del av min skikkelse. Hun har et hjerte, som banker godt og tydelig for mitt hjerte.

 

I et hjerte for hjertet. 

 

Min kjærlighet er i en følsom makt, som gir meg gode tårer og lite bekymringer. Jeg kan høre hennes hjerteslag i min hemmelig favn. Hun er mer enn vennskapet, men hun er forstyrret vekk fra mitt liv, som en usynlig skikkelse, som er forsvunnet og skyvet vekk fra mitt nærvær og fra mitt bosted. 

 

Jeg har sex med henne i min indre verden. 

Jeg har tegnet hennes nakenhet i fargerike detaljer. 

 

Min kjæreste:

Ikke gråt lenger for meg. 

Jeg er et stort forbilde, som enda elsker min prinsesse. 

Din salvede parfyme gir en god duft av vanilje, sjokolade, søtsmak og berørende tilfredsstillelser. 

 

Jeg elsker deg. 

 

I et hjerte for hjertet. 

 

(Regn)

 

Jeg klarte ikke å si at jeg virkelig elsket henne. 

For hun kjenner meg egentlig ikke godt. 

Så da hørte jeg:

 

Hjerteslag.

Hjerteslag.

Hjerteslag.

(Hjertet banker)

 

Jeg hvisket:

Hvor er du? 

 

Hun var så opptatt av mannlige krefter, i en utvidelse av en forførende og eksisterende makt av sjalusiens galskap mot min egen vilje. Ikke prøv dere på min kvinnelige statue, og ikke fullfør noe som helst måte, som fremragende innsats i underholdning og dans, for min vakre dronning. De vil illustrere hennes nakenhet i flotte bilder. De vil være voldelig mot henne. De vil underholde henne gjennom sex opptredener. Jeg er ikke redd for å miste kontroll på en lærdom, som gir meg mer enn sterke følelser i gode og onde dager. Jeg vil alltid tenke på henne, og studere henne i et romantisk bilde. 

 

Du er ikke alene. 

 

Din vakre kropp har gitt meg en berørende tilfredsstillelse (sex) i en kokende, og varm atmosfære. Dine bryster er store og vakre. Ditt blonde hår i bølgende former har gitt meg en stor forelskelse på innsiden. Jeg forstår at kjærligheten er en følsom makt på innsiden, og i livet mitt. Du er så manifesterende levende i mitt åndelig speil. Du har ikke glemt meg, men jeg har spikret inn disse ord i ditt kjærlig hjerte:

 

“Du sa at jeg burde bety alt for deg. Du var jo ubegrenselig varm og god. Kjærligheten var brennende og søtt som saft, men den var troløs og stakk meg dypt i hjertet. Det var en slipt kniv, som jeg trakk ut av mitt hjerte i kjærligheten. Du var jo der, men du forsvant ut av mitt liv. Dine tåre dråper og dine svettedråper. Du kysset meg, og gav meg enda et kaldt kyss. Du bet meg på leppene. 

Du var min kvinne, og min dronning.”

 

Jeg forstår hva kjærligheten betyr i livets favn. 

Jeg forstår at det er en følsom, og en kjærlig makt mot urovekkende forstyrrelser. 

 

Jeg tilgir min kjæreste

Jeg tilgir min dronning. 

Jeg er ditt smykke og skjønnhet. 

Du er i mitt hjerte, som banker høyt og tydelig for ditt hjerte. 

I hjerte for hjertet. 

 

Hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet. 

 

Hjerte for hjertet. 

 

Hjerte for hjertet. (del 5)

Les mine innlegg om kjærlighet i serien “hjerte for hjertet” her: Hjerte for hjertet (del 4)Hjerte for hjertet (del 3) Hjerte for hjertet (del 2)Hjerte for hjertet. Les mitt forrige innlegg her: Et uønsket besøk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et uønsket besøk

Hvem er det som provoserer meg på innsiden?

Hvem er hennes ugudelig natur? 

Slangen er listig, og komfortabel i en ond spenning.

Hvem er Mestro?

Hvor kommer jeg opprinnelig fra i (evigheten)?

 

I en vibrerende motstand.

I en ond spenning av krefter.

 

Solen skinner ikke lenger.

 

(en ny side)

 

Jeg hater meg selv noen ganger. Jeg avskyr en hemmelig omfavnelse for ondskapens magiske løfter. Høsten farger dagene annerledes, men sommeren er troløs i dager og annerledes dager, mot min svakhet/motløshet i min sykelig tilstand. Jeg har opplevd en radikal motstand i en forandring i formørkelsen. En ond saft er så manifesterende personlig mot min kjærlighet. En følsom berøring i indre spor av kommunikasjon og relasjoner. Jeg hater demoner, men jeg kjenner Satan i en satanisk og formørket bakgrunn/nærvær. 

 

Mine venner og venninner.

Jeg er litt ufredelig og ukorrekt noen ganger. 

Jeg er ikke helt meg selv noen ganger. 

 

I en misforståelse av kalde, usanne, og skjelvende løfter. Jeg har skrevet om håp, for å vekke meg opp fra stridigheter, og elendighetens omfavnelse i en følsom relasjon til en falsk og forgiftet kjærlighet. Jeg har ligget med kvinnelige demoner på innsiden. Jeg har ligget med kvinnelige skjønnheter fra åndelige sider av himmelen. Jeg har fått et uønsket besøk i mitt dyrebart liv uten min tillatelse, og mot min frie vilje gjennom snikende krefter. 

 

Jeg vil forsvinne fra jorden. 

Jeg vil skrive et nytt kapittel. 

 

Hvem vil møte meg i framtiden? 

Hvem er i min mystisk favn? 

 

Et skittent speil, som åpner øyner som er sårbare. En ulykkelig venn, som springer i skjulte steder for å spre forbannelser mot lykkelige mennesker. Jeg kjenner mine sinnslidelser, som øker et stressnivå i en ond spenning gjennom en distraherende virkelighet. Det er ikke sant at jeg er lykkelig lenger. Det er ikke sant at livet smiler til meg. Det er noen som omfavner mine tanker, og det er noen som ønsker kommunikasjoner med levende og urene ånder i min åndelig/ fantasi/kropp. 

 

(Et uønsket besøk.)

 

Hun heter Michelle. 

Hun er berørt. 

Hun er mer enn en følsom tanke.

Hun bor i min kjærlighet.

I min mystisk favn. 

 

Jeg har berørt hennes glatte hår. 

Jeg har slått henne og kysset henne. 

Hun kjenner mine åndelige fiender. 

 

Hun hater et uønsket besøk. 

 

(stillhet)

 

Hvem er det som provoserer meg på innsiden?

Hvem er det som har bedratt meg, og ligget med meg?

Hvem er hennes ugudelig natur?

Hvem er den virkelige Mestro? 

Jeg er den virkelige forfatteren av Mestro (meg) bloggen.

 

Solen skinner ikke.

 

(en ny side)

 

Jeg lurer fremdeles på mange ting. Det er som å studere en ondskap i en fremmed og fryktelig verden. Jeg er så tidspresset, og bekymret over ting, som har gitt meg frustrasjoner. Jeg tenker på krefter fra en åndelig side. Jeg tenker på en normalitet, som er dekket av mye forstyrrelser. Jeg er ikke redd for å miste livsmotet, og jeg er ikke redd for å miste kjærligheten, som oppdro meg i en kjærlig favn.

 

Min kunst er illustrerende.

Min ekte skikkelse er ikke kroppen min.

Min ekte skikkelse er i (inni) kroppen min.

 

Hun hater meg.

 

Jeg vil ikke tenke på dette. Det er som å spikre seg selv med ubehagelige følelser, og hat. Det er et fiendskaplig system på innsiden av min kropp. Det er et kaos i et formørket, og forvrengt mareritt på innsiden. Hvem er det, som lever i denne urovekkende fasen? Jeg vil ikke tenke på dette når jeg spiser, og jeg vil ikke tenke på dette mens jeg sover og lytter.

 

Mine venner.

Mine venninner.

Mine lesere.

 

Jeg hater mine åndelige fiender.

 

I et uønsket besøk.

 

Et uønsket besøk.

 

Et uønsket besøk.

 

Et uønsket besøk.

Les mitt forrige innlegg her: Jeg er ikke død (del 2) Les mitt innlegg om minutt for minutt her: Minutt for minutt (del 6) Les mitt innlegg om Michelle her: Michelle. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Kjærligheten som sviktet.

 

 

 

 

 

Jeg er ikke død (del 2)

Jeg er ikke redd for å dø. 

Jeg er ikke redd for å imponere, men jeg overlever.

Et nytt hjerteslag i en følsom kjærlighet.

 

Min penn vibrerer i kjærlighetens kraft.

Mitt bankende hjerte er i bloggens innhold.

 

Jeg sa ingenting.

Men døren er hardt lukket.

 

(berørt)

 

I gode og onde dager. I et undervurdert og meningsfylt liv. Jeg vil prøve å legge sarkasmen og egoismen bak meg. Sykdommens krefter er mine fienders krefter. Livets makt er en troløs oppgave, som krenker og skader mange ustabile og ustoppelige mennesker ned til en dyp avgrunn med en stor rikdom, som forsvinner og visner vekk. Jeg vil snakke ut, og formidle en åpenhjertig sannhet, som har gitt meg gode hjerteslag mot livets motgang gjennom mørke faser. Jeg er undervurdert og mislikt i popularitetens favn. Jeg leiter etter en advokat, som kan belyse meg om skjulte saker, som er dekket av støv i arkivets hemmelige hyller. 

 

Mine tanker om livet er blomstrende, og skinnende.

Jeg er ikke ensom, når skylaget samler seg, for å skape et uvær og regnværet over mitt bosted.

Jeg har vært gjennom mye helvete og stormer av vrangforestillinger i en ond spenning gjennom en distraherende atmosfære i livssituasjoner, som er dekket av mørke krefter mot min dyrebar sjel.

Jeg synes av og til synd på meg selv. 

 

Jeg er ikke død. 

 

Det var jo en begynnelse på noe mystisk, og ufredelig ondt på innsiden av en ubehagelig kulde. Jeg vil jo bestandig være meg selv, og ruinere et indre og lovstridig system mot min indre skjønnhet av kraft og kjærlighet. Jeg var fæl og motbydelig mot medmennesker, men idag er jeg et flott forbilde. En forbannelse lenket meg fast på et snudd på hodet kors (Satans kors tegn), men idag er jeg en blomstrende figur i en skinnende godhet og kjærlighet i et guddommelig nærvær. 

 

Hun spyttet på meg. 

Hun kysset meg på mine mykner lepper. 

Hun sov godt i min kjærlig favn. 

Hun så meg aldri dypt inn i mine øyner. 

 

Jeg sa ingenting. 

Jeg så merkelige og farlige syner. 

Jeg så ned til dødsrikets favn. 

Jeg gav aldri opp. 

 

Hun gav meg aldri opp. 

 

(berørt) 

 

Jeg er ikke død. 

 

Så imponerende og vakkert.

Så mystisk og detaljert. 

 

Jeg vil ikke se meg selv ofte i speilet. 

Jeg vil ikke ta imot komplimenter med et smil. 

Det er rett og slett noe i veien med meg. 

 

Et nytt hjerteslag i en følsom kjærlighet. 

 

(stillhet)

 

Det var i en åndelig skjønnhet, som ble formørket av utelukkende krefter for vold, og sex. Jeg var i en vond periode med mye innvendige konflikter, og uro mot et rettslig system. Det var i et fiendskap, og i en ond omfavnelse for spenning og nytelse. Jeg hatet meg selv noen ganger, og jeg fikk lite søvn i en åndelig kraft (i en følsom atmosfære) mot søvn og latskap. 

 

Min kjæreste.

Mine venner.

 

Jeg er i et sykehus.

Tvangsinnlagt

 

Det er en lysere framtid foran meg i blogglivet. Jeg vil slett ikke skuffe mine lesere, som har ventet lenge på å lese nye innholdsrike innhold på Mestro bloggen min. 

Jeg elsker dere med en hjertefyll kjærlighet. Det er vanskelig å smelte inn en ny balanse fra et ubalansert system. Jeg trenger litt hjelp til å forstå hva, som påvirker et mirakel. 

Jeg trenger litt hjelp til å forstå hvordan jeg kom meg ut av formørkelsens stier i fortidens forbannelse. En håpløs biografi ble levende, og ny i en skinnende livshistorie og livsstil.

 

Jeg er kristen.

Jeg er et åndelig menneske.

Jeg er berørt.

 

(berørt)

 

Jeg er ikke død.

 

Jeg er ikke død.

 

Jeg er ikke død.

 

Jeg er ikke død. (del 2)

Les mitt forrige innlegg her: Indre forstyrrelser (Sykehuset). Les del 1 av “Jeg er ikke død” serien her: Del 1. Les minutt for minutt del 5 her: Minutt for minutt (del 5). Les mitt innlegg om maktforstyrrelse her: I en makt forstyrrelse.

 

 

 

 

 

 

 

Indre forstyrrelser (Sykehuset)

I et skjult tema

I et skjult tema.

 

IKKE DREP MEG

 

Jeg har egentlig et par ord å si.

 

Smerter forsvant gjennom en indre skjønnhet i en skinnende godhet av kjærlighet, og kraft.

 

Jeg har åpnet mine øyner

Jeg har åpnet mine øyner.

 

Ikke gråt.

Men forklar:

 

Det var ikke så vakkert i en vanskelig periode på en kort tid. Jeg ville ikke be til Gud om hjelp i en stor maktforstyrrelse, som gav meg mye sorg og frustrasjoner i et ondt og formørket maktforhold. Bibelen var ikke lenger min hellig bok, men skitten, uåpnet og foraktet i en nedbrytende prosess. Jeg så på meg selv som et skyldig offer i opposisjon mot høyere makter. Jeg gråt litt på innsiden, og kjærligheten fra vakre, og himmelske skikkelser (kvinnelige) berørte min åndelig kropp i en dyp sex omfavnelse. 

 

(Jeg gråt på innsiden) 

 

Så mange tegn om framtidlige hendelser. Så mange bokstaver i store og småe visninger i en åndelig tavle, som er åndelige manifestasjoner i mitt soverom. Jeg spyttet ut frykt for mitt eget liv, og jeg røyket mye for å finne en indre løsning mot en ond spenning i en ond sirkel. Det er så merkelig, ufredelig, men vakkert i et annerledes liv. Det er en makt divisjon i et åndelig og kristent system. Jeg har skrevet ned kjærlige ord til mennesker av ydmykhet. Jeg har elsket og tilgitt mennesker, for å ødelegge en ond makt i en hatefull verden. 

 

Ikke vær redd.

Men skriv og forklar:

 

Jeg er et annerledes menneske. Jeg er et åndelig menneske med mye makt, og ære i en åndelig og himmelsk verden. Det har skjedd mye gjennom stormer, tornadoer og fryktelige prøvelser, som har gitt meg en stor og innvendig frimodighet til å skrike ut til Gud i himmelen. Jeg ville ikke blogge i disse dager. Jeg ville ikke eksistere i disse dager. Mitt hjerte banker rolig på innsiden. Min kjærlighet er i en dyp omfavnelse i en følsom favn av en vibrerende tilfredsstillelse i en behagelig atmosfære, og styrke i sex og livsmot. 

 

Jeg har åpnet mine øyner. 

Jeg er i sykehuset. 

 

Jeg ligger komfortabel på sykesengen. 

 

Hvem er det som hater meg? 

(på innsiden) 

 

Hvem er det som skriker mot meg? 

(på innsiden) 

I stillheten er det indre forstyrrelser. 

I stillheten er det en frykt for døden i et stort nederlag. 

 

Jeg er innlagt i sykehuset. 

Jeg er tvangsinnlagt i sykehuset. 

 

Mot min vilje

Mot min egen vilje. 

 

Klokken tikker. 

 

I en hemmelig favn.

I en hemmelig favn.

 

Jeg trenger et glass med vann. 

Jeg trenger litt medisiner. 

 

IKKE DREP MEG. 

 

Jeg vil ut herfra.

 

Så forklar:

 

Det var ikke så vakkert i vanskelige perioder. Jeg var en illustrerende farge i en side for spenning, og rettferdighet. Et kvelertak i rasismens motstand. Det var mørke detaljer i en giftig ondskap mot min vakre skjønnhet. Jeg har fiender som elsker min makt, men hater min hudfarge. I ensomheten så har jeg vært tidspresset og bekymret. I ensomheten så har jeg vært borte fra blogging i en periode mot min vilje. Jeg har både gitt opp og reist meg opp fra elendighetens favn. 

 

Det blåser mye.

Og jeg har bekymringer.

 

Hvem er jeg på innsiden? Det er kanskje en uklart historie om min eksistens. Jeg vil ikke slite meg ut forgjeves. Jeg tar vare på meg selv gjennom slitsomme tunneler. Det er konstruerte konflikter på innsiden. Det er en forståelse på en urolig maktforstyrrelse i et fiendtlig makt forhold på innsiden. En følsom glede i gode dager av livet. En varm dusj i en sex opplevelse med min kjærlighet.

 

Jeg venter.

Jeg venter.

 

Mine venner.

Mine fiender.

 

Jeg har åpnet mine øyner.

Jeg har åpnet mine øyner.

 

Ikke gråt.

 

Jeg åpenbarer indre forstyrrelser.

 

Indre forstyrrelser.

 

Indre forstyrrelser.

 

Indre forstyrrelser.

 

Indre forstyrrelser i (sykehuset)

Les mitt forrige innlegg her: Krefter mot kjærlighet. Les mitt innlegg om Guddommelige Åpenbaringer her: Guddommelige Åpenbaringer. Les mitt innlegg om mer enn vennskapet her: Mer enn vennskapet (del 3). Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun er berørt (Kjærlighet).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Krefter mot kjærlighet

Jeg sov.

Jeg sov.

 

Det er ikke mine tårer.

Det er i min salmebok.

Det er min sykelig tilstand i en galskap.

 

Klokken tikker mens vannet koker.

Klokken tikker mens vannet koker.

 

(Vent)

PLASK.

 

Det er noe, som gjør meg kvalmende og motbydelig. Jeg har ventet lenge på å uttrykke en avskyelig smerte i en ruinert, og dramatisk livshistorie om en flammende illustrasjon i maktforstyrrelser, og motstand mot min svevende sjel. En stillhet, som gjør meg sterk og nervøs. Det er en bok, som gir meg utilstrekkelige svar i ukorrekte sammenhenger. Jeg er et menneske, som tror på mirakler. Jeg er en forfatter, som lar regndråper skylle vekk mine tårer og tvil. Det er som å studere et kunstverk, som er dekket av mye råttent, og blod i farger og mønstre. Jeg er ikke alene, og jeg er ikke redd. Jeg har et spørsmål i dager, som er dekket av mørke skyer. 

 

Jeg er i et sykehus. 

Jeg skriver i et sykehus. 

Ikke ta selvmord. 

 

Mitt hjerte banker.

Mitt hjerte skriver.

 

Hun sa til meg at dette var i en dyrkende fantasi. Hun gav meg en smertelig sex opplevelse, som fikk meg til å stilne en indre galskap i en hemmelig favn av en ond spenning. I et lyst kapittel, så følte jeg meg forandret i krefter av kjærlighet i en makt mot ondskap. Jeg går og hvisker, mens tungen er tørr og varm. Hun er min udødelig kone, og hun er i min åndelig kropp av kraft og Kjærlighet i et meningsfylt liv av mirakler og illustrasjoner. 

 

Et hjerte som banker i kjærlighetens favn. 

 

Du blåste vekk mine skyldfølelser. Du gav meg et indre hat mot lovstridige maktforstyrrelser. Det var urovekkende opplevelser på innsiden. Det var et følsomt hat mot inntrengende og fiendtlige forstyrrelser. Jeg vil ikke glemme vekk ditt navn, som bestandig vekker meg opp fra innsiden av en grusomhet og forakt mot verden og mennesker. Jeg stod ved siden av en fiende. Jeg var ikke helt meg selv i en krenkende tilstand. Det er bokstaver i mine hjertes tavler. Det er et ondt og magnetisk øye, som studerer meg i gråe og lysere dager. 

 

Hun kom. 

Men hun forsvant. 

 

Hun kom tilbake. 

Hun trøstet meg. 

 

Jeg orker ikke mer. 

 

Hva skal jeg si? 

Hva skal jeg skrive om? 

Jeg har vært syk. 

 

Mine lesere savner meg. 

Min kjærlighet omfavner meg. 

Jeg har vært borte og fraværende lenge. 

 

Det er grusomt og ufredelig. 

 

Hjertet skriver. 

Hjertet skriver. 

 

Mitt hjerte banker i kjærlighetens favn. 

 

Ikke forstyrr meg.

Ikke forstyrr meg.

 

Jeg trengte litt mer søvn.

Jeg var myk.

Jeg var svak.

 

Men jeg hørte

 

PLASK……….

 

Det er noe, som ikke helt stemmer. En virkelighet, som er et fengslet system i urettferdighetens makt. Jeg har sett en stjerne, som har gitt meg en innvendig trang for oppreisning i en spennende kraft mot håpløshetens felle. Jeg har et vanlig navn, og et livsmot, som seirer uberherskelig mot slutten av livets siste dager. Jeg vil ikke leve, for å krenkes mot en styggedom som konfronterer et sjakksystem i stolthetens makt.

 

Det er ikke slik, som jeg vil ha det.

Det er i en organiserende makt for ulydighetens lov.

Jeg snakker om demoniske ulver.

Som er så lystne etter sex med nakne mennesker.

 

Jeg har et kjærlig forhold, som er dekket av mørke forstyrrelser mot min egen vilje.

 

Det er i en grusomhet.

Det er giftig.

 

Jeg skriver et innlegg om krefter mot min kjærlighet.

 

Jeg skriver til deg.

Jeg skriver til henne.

Jeg skriver til min kjærlighet.

 

Krefter mot kjærlighet.

 

Krefter mot kjærlighet.

 

Krefter mot kjærlighet.

 

Krefter mot kjærlighet.

Les mitt forrige innlegg her: En hemmelig favn. Les mitt innlegg om Michelle her: Michelle. Les mitt innlegg om minutt for minutt her: Minutt for minutt (del 6). Les mitt innlegg om forstyrrelser her: Forstyrrelser.

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top