Måned: oktober 2024

Fra et kaos til et levende kapittel. Det var en håpløs biografi, men det ble en konstruktiv historie i en helhet. Et meningsløst og kontroversielt tema har gitt meg et nytt spørsmål i et møte med framtiden. Det er en spennende reise i et levende eventyr. En divisjon mot en lovstridig regjering. Et håp å diskutere. Livets lengde og bredde i en viktig observasjon for et bankende hjerte. Jeg har møtt en kjærlighet, men jeg har sett et kaos i et ubehagelig kapittel. Et kaos i et voldelig innhold.

De husker meg, men de kjenner meg ikke lenger. En frykt på innsiden av et vennskap, som var ubetydelig og falsk i mine øyner. Jeg husker at livet hadde en formørkelse fra venstre til høyre, og i en ond stil, som var smittende og farlig. Et falsk kyss før slaget kom fra høyre side. 

Jeg er en rolig mann. Jeg hører mye merkelig og vondt på innsiden. Det er en livstruende motstand mot min inspirerende historie. En lidenskapelig kraft mot ondskapens kvalitet i en ond og håpløs verden. Jeg kjenner mennesker i min storby, og snakker mye med mennesker, som elsker å dele sine hjerter med meg i gode dager. Det er kanskje en god ide, men det er i en fungerende plan mot venner, som lyver ofte til mitt ansikt. Det er rett og slett noe som ikke helt stemmer her. 

Et annerledes liv i et stort innhold, som har masse forstyrrelser i et ondt system. Jeg er ofte liggende på sengen, for å tenke og studere mitt hjerte mot ondskapens krefter. Det var et opprørsk fiendskap i et vennskap. Det er en stillhet i et fryst vennskap. Det var et håpløst kapittel, men det er et bedre og større kapittel, som inneholder mye drama, og dype spor i skjulte sannheter om falske venner og kjærester. 

Mine venner elsker urettferdigheten mer enn vennskapet. 

Jeg gråt på innsiden, og følte meg nedslående i et stygt regnvær. Jeg sa til en venn at *Satan er i deg, og han har ingen fred for meg. Han hater meg*. Jeg levde i en ulykkelig fortid av onde dager. Jeg fikk kjenne på en bitterhet, som gav meg mye blod i munnen, og en voldelig kraft. Jeg slo ned min venn, som blomstret seg fram i Satans nærvær, for å illustrere fram sammensydde feller i en magisk forførelse. 

Mitt hjerte banker enda for livet i en god atmosfære. Jeg vet at det finnes en rekke og gode forklaringer på hvorfor ting har skjært seg ut av en normalitet i et ondt vennskap. Jeg bryr meg lite om hvem som har sådd mye uro i meg, men jeg kjenner de onde kreftene bak de villede avgjørelsene i en dårlig dømmekraft, som bor i mine venner, som er falske venner i en ondskap. 

En følsom kulde i høstværet. Kjærligheten har vokst kaldt, motbydelig og troløs. 

Det er jo selvfølgelig noen som vil drepe meg. 

Jeg tror faktisk jeg vet hvem det tydeligvis er, men jeg har vært urovekkende på innsiden mot en følsom frykt. Jeg bet meg på leppene, og sa med spikrede ord til min venn som er ond:

*Ikke følg etter meg, eller gå i mine fotspor. For da river jeg deg i stykker. Det er en ting å be om tilgivelse, for det man har gjort. Men det er en annen ting å leke med ilden.*

Jeg er en rolig mann.

Jeg er ikke helt ferdig med å skrive. 

Det er noe, som ikke helt stemmer i min inspirerende verden. Jeg elsker jo oppriktighet og en positiv utvikling i mennesker, men jeg leiter forsiktig og tålmodig etter gode resultater. Det er en motstand i en motvind, og i stormværet.

Men jeg har lært å holde fast på gode detaljer, som er prisverdige og dypt rotfestet i kjærlige mennesker. Jeg vil jo selvfølgelig ikke miste meg selv i stormværet/stormen, men holde fast på en trygghet, et større mot, en Guddommelig Kjærlighet, et brennende håp, og mye visdom i stormen, og gjennom hele stormen. Jeg lever for å overleve i livet. Dette er veldig viktig for meg.

Dette betyr veldig mye for meg. 

Mer enn vennskapet. 

Mer enn vennskapet. 

Mer enn vennskapet. 

Mer enn vennskapet. (del 3) 

Les mine innlegg i serien “Mer enn vennskapet” her: Mer enn vennskapet (del 2) Mer enn vennskapet. Les mitt forrige innlegg her: Minutt for minutt (del 4) Les mitt innlegg om “tårer” her: Tårer.

Jeg er ikke død. I et øyeblikk så jeg en dyp avgrunn. Min fiende i meg er lenket med dødens lenker, og bundet av en fryktsom makt. En flammende åpenbaring i en form for ondskap mot mennesker og livet. Jeg slet meg opp fra en vond opplevelse, som gav meg mye sorg i hjertet. Jeg så noe, som jeg slett ikke vil at noen andre mennesker skal få se i en åpenbaring. Mine dager er mine lånte dager, som er talte dager og nedskrevne dager. Jeg tenker på livet med gledens kraft, og rister av meg en kald skyldfølelse.

Hvem kjenner mitt hjerte, som blør for både ondskapen og rettferdighet?

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Mitt hjerte banker. 

En ide om å forsvinne for godt. En ide om å skjule seg. Jeg bor i en ond og håpløs verden. En radikal stemme i skyggens atmosfære, som river ned livsmotet i en krenkende motstand. En dominerende kraft i en stor falskhet. Hjelp meg, for mitt hjerte banker enda for et kortvarig liv. Noen slåss for å overleve, mens andre river frykten fra seg i et utsvevende liv av rikdom og ære. En frustrasjon, som klør seg motbydelig inn i meg. Jeg omfavner en stillhet, som gjør meg menneskelig sterk i en daglig åpenbaring. Jeg vil rett og slett overleve med oppstandelses kraften gjennom styggedommens natur, kultur og elendighet. Jeg er ikke død. 

Lytt forsiktig. 

Et hjerte som gråter, og en giftig kniv som stikker sjelen og sjelslivet med en ødeleggende ondskap, som er i en storm og i tortur mot sjelen og (i sjelen). Jeg lytter forsiktig til mine hjerteslag, og ser ofte opp mot himmelen, for å be om tilgivelse. Det er en frekkhet i ondskapens natur. Jeg gråter ofte på innsiden, mens det regner, og mens det blåser i det kalde høstværet. 

Jeg så helvete. 

Jeg så flammene. 

Jeg gråt. 

Tilgi meg. 

Jeg er ikke død. 

Stillhet. 

Jeg er ikke død. 

Et svar på tungen. Et hjerte som brenner. Jeg er ikke redd for å uttale meg selv som en eksemplarisk profil, som er i dype røtter av livets utfordringer. Det er et vanskelig valg å benytte. En komplisert nåde å omfavne. Jeg kjenner et fiendskap i mitt indre. Det er en følsom spenning i en ond plage mot stillhetens kraft. Mine dager er mine lånte dager, talte dager, og nedskrevne dager. Jeg forstyrrer en ond magi, eller onde krefter ved å meditere på viselige ord (visdom). Jeg er mer enn kjøtt og blod. Guds mektig ånd bor i meg. Satan kan derimot ikke ødelegge meg enda, men han manipulerer meg i mørke faser av livet. En kald kjærlighet i kalde følelser. Det er et skritt mot døden. 

Mitt hjerte banker. 

En ny side av livet, som får meg til å oppleve mer enn nok av glede og begeistring. Det er en ren innvielse til gode makter mot ondskap og døden. Jeg er rett og slett ikke redd. En god og følsom tanke å omfavne i minutt for minutt. En forandring på innsiden, som gir meg en ren forståelse. Jeg er rett og slett ikke alene i alt dette.

Mitt hjerte banker. 

Jeg bor i en håpløs verden.

Jeg puster rolig. Jeg ser ned på mobilen og skjermen, og skriver til slutt:

Jeg er ikke død.

Jeg er ikke død.

Jeg er ikke død.

Jeg er ikke død. 

Les mitt forrige innlegg her: Et hjerte som gråter. Les mitt innlegg, om å stå imot ondskap i mitt hjerte her: Mitt hjerte mot ondskap. Les mitt innlegg om “Galskapens favn” her: Galskapens favn. Les mitt innlegg om “Et rop fra tunnelen” her: Et rop fra tunnelen.

Et øye som blør. Et hjerte som gråter, og et halvt liv. Det er en klokke, som tikker. En sann historie, og en tragedie, som har skapt en dyp sorg og en levende forklaring i en berørende musikk. Jeg kan ikke helt oppfatte en motstand(en ond kraft), som vibrerer kraftig i en ond operasjon gjennom tykke vegger i et ondt tåkelag. En penn, som er ofte dårlig og dekket av blodflekker, og en fiende som illustrerer en rotfestet ondskap i galskapens favn. Min kropp er egentlig av jorden og støvet, og vi vender tilbake til jorden i døden og råtnelsen.

Mitt første kyss, og mitt kalde blikk mot ondskapen i en kjærlighet. Jeg har svelget ned mye dritt i en skam. Jeg kunne ha skrevet ned så mye mer. Et provoserende argument om et mislykket håp. Det er urolige dager, som spikrer inn en håpløshet i frustrasjonen og motstand. Det er kaldt og motbydelig å leve noen ganger. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg er ikke den eneste, som kjenner en motstand i krefter mot kroppen. Motstanden vibrerer i en usynlighet og i en stormvind. Jeg er en del av en inspirasjon, som er ødeleggende i en kunst og i et foredrag. Det er en ond makt, som gir meg en forvirrende uro, for å spikre inn en ufred, som gir meg et par spørsmål, og lite søvn. Jeg har nesten ignorert min Gud, og følt meg ugudelig pinet med store piskeslag av fordervelse. En galskap mot min natur. Et fiendskap mot menneskeheten. Det er noen som gråter, og det er noen som skriver ned et forbannet innhold med blod. 

Jeg er tydeligvis et menneske. 

Jeg er annerledes. 

En smittsom skikkelse i en ond plan. 

Øynene har sett nok. 

Såret sprer seg.

En tåre som faller, og plasker hardt på et støvete gulv. 

Et hjerte, som gråter. 

Klokken tikker. 

Jeg trenger et kaldt vann å drikke. Jeg trenger å lytte litt mer. Det er en løgn som river vekk en godhet i meg. Det er en melodi, som renser mitt hjerte. Jeg er egentlig ikke i ensomheten. Det er et fryktelig dyr (Satan), som forfølger meg i dager og netter. Jeg har det litt vondt på innsiden. Det er kanskje litt vanskelig å akseptere. 

Jeg er tydeligvis et menneske. 

Jeg er annerledes. 

En håpløs verden, som er en falsk illustrasjon for fullkommenhet i en fornærmelse mot trygghet, og lykke. Det finnes gode alternativer, men det er bare et liv, som er en viktig livs reise før døden og evigheten.

Jeg er en del av et ondt kapittel.

Jeg er en venn og en fiende.

Jeg lever i et ubehagelig innhold.

Jeg har sett mine tårer.

Du har sett dine tårer.

Jeg skriver til et hjerte som gråter. 

Et hjerte som gråter.

Et hjerte som gråter.

Et hjerte som gråter. 

Les mitt forrige innlegg her: Blod i hendene. Les mitt innlegg “Mine tårer” her: Mine tårer. Les mitt innlegg om et ubehagelig innhold her: Et ubehagelig innhold. Les mitt innlegg om minutt for minutt (del 3) her: Minutt for minutt (del 3)

En side av livet. En kald følelse i stillheten. Det er en vurdering, eller en ond forstyrrelse. Jeg kan ikke forstå meg selv helt uproblematisk og konkret i bakgrunn av falske informasjoner og spikrede, men falske løfter. Høsten farger dagene annerledes og onde. Mitt hjerte banker hardt for venner, som har mislykket stort og grått i livet. Det er en dag å leve uten å svikte. En dag å omfavne uten å ødelegge for seg selv, og ruinere. Kjærligheten eksisterer og blodet, som er i en død kropp taler enda til en høyere makt, for å demonstrere en dyp hevnlyst. 

La de døde hvile i fred, og la en blind person lede en blind mann ned til samme grav. En følsom mattematikk forståelse og en annen strukturert plan, som drukner i foraktelser, spytt, gjørme og blodig hat for alvor. Jeg vet kanskje hvem som forfølger meg, for å forsterke en ondskap i mitt liv, som aldri visner (ondskapen), men vokser og vokser i en ødeleggende makt. 

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg er en rolig mann, som skriver mye i sollyset og i regnværet. Jeg lar svettedråper dryppe ned fra pannen. Jeg lar gledens olje renne ned på kinnet og armen. En guddommelig kraft mot styggedommens ondskap berører mitt liv i mirakler. Jeg sliter med å kjenne meg selv uproblematisk. Det er en løgn, som er blitt sådd i mitt hjertes dybde. Jeg ser en åpen dør, som slipper inn kaos og formørkelse, men jeg ser også en åpen dør som slipper inn sollyset i skarphet, og i en skinnende stil. 

Et problem i et usunt forhold. En dramatisk krenkelse i sjelen når en sann venn plutselig kjenner din historie, og velger å forræde deg i en fornærmelse i formørkelsen. Det er som å høre ditt eget hjerte gråte i en ond stil/takt av forakt. Det er kvalmende og vondt i en ond livsstil. 

Jeg er en levende sjel. (i kroppen) 

Jeg føler at kroppen min åpenbarer et feil bilde av meg. 

Ingen mennesker har sett den virkelige meg. Det er noe som plager meg. 

Jeg har sett mitt eget blod. 

Jeg har opplevd en side av livet, som har gitt meg en kald dusj. 

En kald dusj. 

En fornærmelse. 

Hjelp meg. 

En ukjent livshistorie. Et sårt budskap, som gir et indre sårmerke. En skjelvende tone i en melodi, som får hjertet til å tenke og gråte vekk en forferdelig bølge av smerter. Det har skjedd mye i en side av livet. Det er en kald følelse i stillheten. Det er et håp for mennesker, som sliter mye med indre plager i høsttiden. Kjærligheten eksisterer og frykten i kroppen taler enda til en høyere makt av ondskap, om å ruinere et liv i en stor storm for døden og dødsriket. 

Jeg spør deg gjerne om en ting.

Lever du enda? 

Det kan være vanskelig å studere seg selv i et stort speil. Jeg kjenner jo ikke ditt hjerte. En fasade lyver ofte om det indre menneske, som også er skjult fra synligheten. En storkar, som blir ydmyket. Et ulykkelig menneske, som renses i lutringsovnen/prøvelser som rensende gull i en side av livet. Det menneske skinner sterkt i livet, og åpenbarer en rensende kjærlighet, som gir livet til det menneske et lykkelig resultat.

Jeg tenker og lytter i stillheten.

Jeg er en rolig mann.

Men det er en vurdering, eller en ond forstyrrelse.

I stillheten.

Ingen kjenner mitt hele hjertet.

Det er en usann forklaring på hvem jeg er på innsiden.

Vær så snill og kjenn mitt ekte hjerte.

For det er et feil bilde av meg, som mange har sett og hørt.

Et feil bilde av meg.

Et feil bilde av meg.

Et feil bilde av meg. 

Les mitt forrige innlegg her: Et svar på tungen (del 4) Les mitt innlegg om å være våken her:Våken. Les mitt innlegg om stillheten her: Stillheten. Les mitt innlegg om mine sterke følelser for livet her: Jeg skriver det ned.

Et eple å spise, og et godt svar gir en indre legedom i en glede av søtsmak for hjertet. En trofast venn og en tjener. En tanke for livet, og en følsom glede i sjelen og i magen. Kjenn på en hemmelig omfavnelse på noe, som gir deg en indre lærdom i en styrke av kraft og Kjærlighet på innsiden. Et stort festningsverk, og en brennende ildfakkel, som verner ditt hjerte mot alle piler av ondskap fra utsiden, og ondskap fra innsiden. Et levende ordspråk, som gir lys på din sti, og er en lykte for din fot. En følsom spenning på innsiden, som er i kraften fra begynnelsen av alt.

Jeg er en enslig mann, som forstår at livslengden er kort, og livs reisen er i en komplisert beslutning, om hvilken side av makt side/ troskap, som man skal forholde seg til i en bekjennelse og overgivelse. Disse maktene representerer ondskapen og det mørke riket, og Kjærlighet og rettferdighet i det himmelske og lyset riket. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er en dyp lengsel etter en blomstrende livsglede i en storhetstid å omfavne. Det er et spørsmål om håp, men tørsten er ikke slukket på grunn av et hjerte, som ikke kjenner Gud og hans sønn. Et innsikt om et berørende håp i en brennende forskrift om livet og døden. Det er vanskelig å gå på en ond sti uten visdom og kraften. Det er en trengsel i livet, som fryser et hjerte i en blindhet mot alt som står for Kjærlighetens kraft og rettferdighet i et skjult og levende testament. Kjærlighetens kraft i Gud har skapt absolutt alt fra begynnelsen og skriver en historie om mennesker fra begynnelsen til slutten. 

Visdommen er som et smykke av perler og skinnende deler med gode utstrålte farger i glans. Visdommen pynter et hjerte med en indre skjønnhet og Kjærlighet. Visdommen forandrer deg fra innsiden til utsiden, og gjør deg like skinnende vakker som dyrebare smykker. Visdomsord gir deg en indre fred og kjærlig omfavnelse i sikkerhet. Visdommen gir deg en god helse, og et langt liv med lykke, glede, kjærlighet, rikdom, og fred. Visdommen er større enn din beste venn. Hun (Visdommen) har sitt opphav fra Guds allmektiges nærvær før alt ble skapt i begynnelsen. Visdommen er Guds mesterverk i hans hjelpende hånd for utbygging, utforming og skapende arbeid av Himmelen og hele universet i Guds nærvær. Visdommen elsker deg med en evig og brennende kjærlighet. 

Jeg var et håpløst menneske for mange år siden. Jeg forstod at de ugudelige har ikke et ekte håp å omfavne. Jeg forstod at forbannelsen i ondskapens krefter binder de ugudelige med frykt, depresjon, sykdom, plager og kjedsomhet, som råtner hjerter og gir hjertene en stor tomhet og kald kjærlighet. 

Jeg ser ut på en håpløs og ond verden, og sukker dypt inni meg selv. 

Jeg har hatet meg selv altfor mye. 

Hvorfor er jeg ikke død? 

Jeg vet hvorfor. 

Jeg vet hvorfor. 

Saften er rød og god. Kjærligheten er evig og brennende. Livet er kort, og vanskelig å håndtere. Livet er også mystisk og fylt av store overraskelser og velsignelser. En vakker kone er en gave fra Gud, og visdommen er i din utrustning for å oppdra din kone med kjærlighet, respekt, rettferdighet og gleden for livet. 

Et svar på tungen. 

Det er bedre å tilgi enn å hate. Fordi det er enkelt å velge hat, men å tilgi gir kraft, renselse og Kjærlighet.

Det er ikke over. Det er heller ikke for seint. Velg det evige livet i Gud og Jesus Kristus, og lev et rettferdig liv med visdomsfylte hjerter av Guds ord, og store åpenbaringer om livet i en viktig og avgjørende livs reise før evigheten og dommen i himmelen.

Er det ikke noe annet å gi enn kjærlighet til din neste?

Det er i sannhet mye visdom og moden lærdom, som jeg kan gi i et svar på tungen.

Et svar på tungen

Et svar på tungen (del 4) 

Les mitt forrige innlegg her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet) Les del 3, 2, og 1 av serien “Et svar på tungen” her: Et svar på tungen (del 3) Et svar på tungen (del 2) Et svar på tungen.