Det er godt å kjenne noen, som har et hjerte som mitt. Det er som å se meg selv ofte i speilet. Det er mange ting jeg lurer på, men svaret er ofte lagt på tungen min. Det er nesten ingen som jeg kan stole på, men en høflig venn som plutselig dukker opp en dag i livet kan gi meg mange overraskelser. Det er kjedelig å få høre at kjæresten forlater meg, men mitt dyrebart liv er mye viktigere å utforske og ta vare på. Livet mitt er mystisk og vanskelig å ransake, men det er Gud som holder livet i sin hånd, og velsigner livet mitt mer enn det jeg kan forstå.
Ikke vær så deppa, det er alltid noen som bryr seg mer om deg enn det du gjør. Det er tid for alt, men noen ganger så er vi sjelden takknemlige. Det er bedre og kraftigere å tilgi enn å hate og miste kontroll.
Jeg har sett mye vondt i livet, men jeg har lært å stole på Gud, som også fyller meg med sin ekte og ubeskrivelig kjærlighet. Det gjør vondt å miste noen, men forstå at det er bestemt at alle mennesker skal en gang dø også dom.
Jeg satt meg forsiktig ned for å tenke på livet og mennesker. Jeg var drittlei av å smake på den samme bit av en tom og kortvarig glede, som ikke gav meg noe mer enn vindpust. Jeg så ut, og la meg på hjertet: hvor opptatt vi mennesker er med å utføre våre daglige arbeid og plikter for belønninger og livsopphold. Jeg forstod at dette er en Guds gave til mennesker.
Det er sesonger og årstider. Det er tid for å så, slik at vi kan høste i den rette tid. Vi har sommeren, høsten, vinteren og våren. Vi er flinke til å analysere, og reflektere på forskjellige ting med tolkninger innenfor tid og historie med gode beregninger. Vi har store mengder av kunnskap, som øker i generasjoner, men vi glemmer bestandig Gud, som har skapt oss og gitt oss alt dette, og ikke minst skal dømme oss en dag.
Jeg er en forkynner, som har lagt merke til alt dette, og skrevet det ned i hjertet. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: *Det er tomhet, og tomhet. Det er jag etter vind, kortvarig og kjedelig*. Det er ikke noe nytt å oppdage under den brennende solen. Vi er så uoppmerksomme på en sannhet som sier at vi lever bare en liten stund på jordens overflate også forsvinner vi for godt, og blir glemt. Alt det vi har arbeidet for med mye svette og tårer må vi dessverre gi videre til våre etterkommere som er sønner, og døtre og barnebarn. Vi må gi fra oss eiendommer, skatt og gaver etter døden til våre etterkommere som arv.
Det er så kjedelig og trist å tenke på det.
Jeg er en forkynner som har fått mye visdom fra Gud i himmelen. Jeg tenker sårt og positivt på alt dette, men jeg kjenner på et dypt sukk og en sorg i min ånd.
Er det ikke noe annet å gi enn kjærlighet til din neste?
Det er mye jeg kan gi, som er et svar på tungen.
Et svar på tungen.
