Mestro06

Det finnes et ondt øye. Det er en dialog om meg og deg i skjulte steder, som er dekket av et overvåknings system. Jeg har en ulykkelig venn, som skjuler sin ekte identitet, for å unngå paranoid motstand og nedrivende frykt for korrupte mennesker, som elsker makt og innflytelse. Jeg har sagt et par ord for mye i en skriftlig formidling. Du har sagt noe, som har blitt skrevet ned i viktige og saklige dokumenter, som er dekket av falske og ufredelige detaljer i opplysninger. 

For en urettferdig verden vi puster i. Jeg vet at det er et hemmelig samfunn i et globalt perspektiv og i en plan for en ny verdens regjering. Det er en komplisert makt i en ondskap, som er nesten ubeskrivelig manipulerende i en ubehagelig kontroll og hypnose. Vi kjenner hverandre på godt og vondt. Vi kjenner derfor noen mennesker, som hvisker inn hemmelige ord til myndige mennesker i en skjult forsamling.

Jeg er ofte plaget av litt menneske frykt på grunn av min popularitet, som blinker rødt hos mange, som studerer meg i ondskap. Det går nesten som i en sakte film. Det er en ond klokke takt, som gir en håndfull av mennesker inspirerende ideer i en ond atmosfære og i en tilknytning til demoniske krefter bak lukkede dører. Det er derfor antakeligvis noen som studerer meg, og skriver mye om meg i en ond plan.

Jeg vil også nevne Donald Trump, som har blitt utnevnt som president for sitt andre 4 års periode i et presidentskap. Det er i en forhånds bevisst plan, som utleverer ryddige forklaringer om en uslokkelig ondskap, som er i en spennende planlegging, for en global og hensiktsmessig makt i opprør mot jødedommen. Det er noen som sier at myndige mennesker vil forandre alt ved å bruke Donald Trump, som er blitt en av verdens farligste menn på jordkloden.

Hitler er død, og er straffelig lenket i et ild kammer av dødsriket. Ondskapens makt i en atmosfærende kraft flyter og hviler over hele verden, for å skrive en ny historie om en formørket verden i et større mareritt, som inkluderer nye og ondskapsfulle makt ledere. 

En radikal stemme mot høye makter. En konfronterende tale på en plattform, som er dekket av en tåkefull atmosfære. 

Det er snart en ny verdenskrig. Bibelen formidler sanne profetier om dette i en del åpenbaringer. 

En verdensleder vil brått åpenbare seg i en snikende måte i framtiden.

En håpløs verden venter på ham i en hemmelighet. 

Det finnes et ondt øye, som studerer menneskeheten over hele den globale verden på jorden. Det er et hemmelig og internasjonalt samfunn, som samarbeider for et langvarig prosjekt, som vil stemple jødedommen som urent og falsk. Disse menneskene studerer klokken veldig forsiktig, for å framskynde et politisk angrep i den rette tid. Jeg har tidligere mottatt mange fremmede mailer, som inneholder politikk i strukturerende visninger, og i saklige innhold. Jeg har slettet disse mailene. Mange har ringt meg fra utlandet, og noen ringer meg enda hver uke, men jeg tar aldri telefonen. 

Tenk litt på deg selv, som gjerne bor på norsk jord. Det er jo mange store og norske profiler, som holder seg langt unna rampelyset, for å beskyttes mot falske påstander, og urettferdighetens kraft i en ond makt, som utøves av spesielle og politiske nordmenn, som ønsker makt, vold, penger og innflytelse. Jeg har lagt merke til et skjult system i Norge. Jeg kjenner mennesker, som jobber hemmelig for kriminalitet i en falskhet mot norske normer. Mange av disse har store tilknytninger til politiske bevegelser i utlandet, som illustrerer en ond og dynamisk pyramide.

Noen sier at de holder et øye på meg.

De holder et ondt øye på meg. 

Jeg nekter å gråte eller beklage for noe ting som helst. Jeg vet jo hvordan jeg skal ta vare på meg selv. Det er en ond klokke takt, som får meg til å tenke litt mer på livet mitt i en politisk sammenheng. Det er et skjult samfunn, som har skrevet opp mitt navn i en dødsliste. Det er et menneske, som leiter etter meg. 

Det er venner som snakker litt for mye om meg i hemmelige møter. 

Et hemmelig mangfold av ondskapsfulle mennesker illustrerer et stort og ondt øye, som studerer og spionerer på mennesker, som skal falle i sammensydde feller. 

Et ondt øye studerer meg.

Studerer meg.

Jeg hører ikke.

Men de studerer meg.

Gjennom et ondt øye.

Et ondt øye. 

Et ondt øye.

Et ondt øye.

Et ondt øye. 

Les mitt forrige innlegg her: Hjerte for hjertet (del 3) Les mitt innlegg om tilgivelse her: Tilgi din fiende. Les innlegget “Jeg er ikke død” her: Jeg er ikke død. Les mitt innlegg om meningen med livet her: Hva er meningen med livet?

Følg også Facebook gruppen min her: https://facebook.com/groups/537725241965173/.

En applaus til en fornuftig mann, som skriver ned sine skjulte dikter, om livets omfavnelse. En gave til en mistenksom fiende, som endelig har gitt fra seg en ydmyk og berørende tale om nåde og tilgivelse i sorgens hus. En tåkefull dag, og et par ord for et bankende hjerte. Jeg har sett mye regn, og jeg har omfavnet en lærdom om en uslokkelig kjærlighet på innsiden. Noen er utakknemlige i en spennende tid, mens jeg lar visdommen skrive inn troverdige ord i min hjertes tavle.

Det er noen som forsvinner for godt i en tåkefull dag. Det finnes en salvet sang, som renser et motløst hjerte i et menneske. Jeg kan føle en kald atmosfære, som føles så lenkende i en indre form for mørkt nærvær, men er et ytre og åndelig skjulested for depressive mennesker. Vi er depressive, og utakknemlige i både regnværet og i et tåkete vær. Det er mange mørke krefter i en usynlig makt, som skriver inn en ondskap i våres hjerter. Vi er så separerte fra hverandre på grunn av en ond kulde, som er i en dekkende makt forstyrrelse, som har fryst kjærligheten i den ondes nærvær, og gjort oss ulydige i en planleggende lovløshet. 

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Jeg har mistet mange venner. 

Det gjør vondt på innsiden. 

Et kaldt vann er bedre enn et kaldt kyss. Det er så mange dråper av tvil. Noen ganger så vil jeg ikke være meg selv. Et godt rykte er bedre enn en god parfyme duft. Det er noen som skriver ned skjulte tekster om livets innhold i en omfavnelse. Jeg kan føle en motstand mot meg i en tåkete atmosfære som forstyrrer min stillhet. Jeg er et annerledes menneske. Det er en forstyrrende makt i mitt kortvarig liv. Det er i en urovekkende plan. 

Et mareritt. 

En tragedie. 

Jeg føler at noen misliker meg. 

Jeg har skjult meg i mange år. 

Det er ikke alle som orker å leve videre. 

Det er ikke alle som vil tilgi. 

De vil ikke tilgi meg, men de ønsker meg heller død. 

Tilgi meg. 

En drøm om en nydelig verden. Det er en illustrerende frykt i livet. Det er noe som stikker sjelen med en smertelig gift. Det er som å kjenne på bølger av en ubehagelig ondskap i en forstyrrende forbannelse i sjelen. Det er jo ikke alle, som orker å leve videre. Det er heller ikke alle, som har en toleranse for bibellesing. Jeg skyver vekk tvilsomme tanker fra et sinnelag, som vil ta imot et ord for et bankende hjerte. 

Jeg har sett mye regn, og jeg har omfavnet en visdom, som har gitt meg en dyp, og rotfestet kjærlighet. Jeg prøver å ta meg sammen i en ubehagelig stillhet. Jeg prøver å skrive ned levende ord på rett måte i en forstyrrende atmosfære. Det finnes mye glede i sanne og troverdige ord, som gjør hjertet varm og mottakelig.

Et spørsmål om håp. 

Svaret er ofte lagt på en myk tunge, som er hjertes kulepenn. 

Jeg har skrevet om dette før.

Det er rett og slett ord fra mitt hjerte.

Ord fra hjertet.

Ord fra hjertet.

Ord fra hjertet.

Ord fra hjertet (del 2). 

Les del 1 av “Ord fra hjertet” her: Ord fra hjertet. Les mitt forrige innlegg her: Et brennende hjerte. Les mitt innlegg om ondskap i mitt liv her: Det er ondskap i mitt liv. Les mitt innlegg om et urettferdig liv her: Livet er ikke rettferdig.

Det finnes en venn, som skjuler sin styggedom bak en stor og skinnende falskhet. Det har vært en tid, som har fryst et vennskap bak tåker og vindkrefter. En følsom sang er blitt lagt på myke lepper, for å ødelegge en ond atmosfære og styrke livsmotet. Det er en indre skjønnhet, som blomstres fram gjennom en smertelig ydmykelse. Min fiende i meg er en ond skygge med ondskapen i latteren og i livet. Det er nifst å leve uten å forstå hvorfor det er bankende hjerteslag i et levende menneske.

Døren er låst.

En dyp indre røst taler kjærlig til et menneske, om å slappe av og omfavne det som er godt og prisverdig i livet. Det er en oppdagelse for noe stort og smått i en utvendig og innvendig opplevelse. Det er som å kjenne seg selv fullstendig fri i en kraftig berøring av kjærlighetens kraft, som er større enn din største fiende.

Det er noen som gråter, og leiter etter et svar i en visdom, som åpenbarer Gud i en forandring.

Jeg kjenner et menneske, som var helt fullstendig skadet i en torturerende forbannelse på innsiden, men en liten dråpe av kjærlighet i en guddommelig kraft gav ham et brennende hjerte, og en fullstendig livsforandring, som fikk meg til å bøye meg for høye makter av lysets riket.

Det finnes en venn, som deler sine myke tanker i en godhet, som er ubeskrivelig godt og blomstrende. Et hjerte som gråter for de ufrelste, men banker godt og hardt for livet, som er kortvarig. En åpenbaring, som banker hardt i et formørket hjerte. Jeg har sett mye vondt under den brennende solen. Jeg ønsker å hjelpe mennesker ut av undertrykkelsens favn. Dette landet er lagt på mitt hjerte. Det norske folkeslaget er lagt på mitt hjerte. Jeg har et brennende hjerte.

Et brennende hjerte.

Klokken tikker. 

Døren er låst. 

Et hjerte som banker og banker. 

En indre helbredelse. 

En indre kraft. 

Et brennende hjerte. 

Min venn var nesten død i sin håpløshet, men noen rev ham opp fra dødsleiet. Jeg satt på sofaen i stuen ved siden av soverommet hans, og jeg var også nesten død i et selvmordsforsøk, men de rev meg opp fra dødsrikets armer før de hjalp vennen min ut av en dødelig opplevelse i leiligheten. 

Et grått kapittel i elendighetens forbannelse. 

Jeg skriver mye om dette 16 år etterpå i framtiden. Jeg rotfester en følsom dynamikk i et vitnesbyrd, som fikk ilden til å brenne større og kraftigere i mitt kjød hjerte. Jeg tror på mirakler i livet. Tilfeldighetens forklaringer er ofte oppdiktet i en vond blindhet. Det er en mening med livet. Det er farlig å leve uten å forstå hvorfor det er bankende hjerteslag i din kropp.

Jeg stod opp idag, og følte meg fri fra fortidens forbannelse. 

Jeg kjente litt på en elektrisk kraft i tuppen av mine fingrer. 

Jeg kjente på mitt eget hjerte, som gnistret fram litt ild og litt mer av ilden, og enda mer av en følsom ildfakkel i hjertet. 

Jeg smilte og gråt litt på innsiden. 

Klokken tikker.

Døren er låst.

Jeg var nesten død og begravet flere ganger, men jeg lever idag fordi mitt hjerte er i en Guddommelig kjærlighet, og mitt hjerte er et brennende hjerte. 

Et brennende hjerte.

Et brennende hjerte.

Et brennende hjerte.

Et brennende hjerte. 

Les mitt forrige innlegg her: En tåkefull dag. Les mitt innlegg “hjertet blør” her: Hjertet blør. Les mitt innlegg “ord fra hjertet” her: Ord fra hjertet. Les mitt innlegg om en omfavnelse her:En omfavnelse.

En dag å omfavne. Det er en mening med livet, som bretter ut et innhold av forskjellige kapitler og høydepunkter. Folk lurer på mye, som klør dem i ørene. Det er en misforståelse i kulden, som gjør føttene kalde og skjelvende. En dagbok å fylle ut, og en kald saft, som gir et nytt livsmot. Jeg venter og hører på en mengde av forstyrrelser. Det er noe, som er i en konfronterende ubalanse. Det er ikke ryddig, men det er i et provoserende kaos. Det er kanskje ikke et liv som innfrir mine høye krav og forventninger. Jeg er litt usikker på meg selv, og mine fotspor. Jeg er utenfor et ondt innflytelsesrik system, som har fryst mange hjerter, og brakt inn tragedier i en ondskap.

Jeg kjenner høsten og gleden i høsttiden. Det er kanskje ikke en høst, som innfrir mine skjulte forventninger. Det er noen som vil ødelegge høsten min. Det er noen, som vil forstyrre vekk min inspirasjon i en glede for livet. Jeg bruker et språklig bilde, om hat i berørende forstyrrelser mot et godt livs innhold. Et skritt mot døden, og en motbydelig følelse for Gud. Jeg føler meg tidspresset. Jeg føler meg skyldig, for noe urovekkende ondt mot fremmede mennesker. Det er et hjerte, som banker i meg. 

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Det bor noe i meg, som er en trussel mot livet. Jeg venter, og hører på en mengde av nedbrytende forstyrrelser. Det banker hardt i mitt hjerte, og livet ser annerledes ut. En opplevelse av en følsom frykt i en ond atmosfærende spenning. Jeg skriver noe i kalde hjerter. Jeg illustrerer en dyp rotfestelse av en ubehagelig makt i en ond stil. 

Jeg har venner som hater meg. 

Jeg har et folk som elsker en sammensvergelse i et fiendskap. 

Det er noen, som leiter etter et menneske. 

Det er noen som leiter etter meg. 

En historie om et ulykkelig liv. Et hjerte som råtner på innsiden. Det kan jo være provoserende å høre på en frekkhet, som er både farlig og ødeleggende. Det er noen, som kanskje ikke forstår hvor seriøst det egentlig er å ta vare på seg selv i livet. Jeg legger et merke til mye oppstyr i høsten, som handler om pynt, gaver og glede, mens noen tydeligvis har banket hardt på døren min uten å få svar. 

Uten å få svar.

Ond kunst.

En smittsom og sarkastisk latter. 

Det er et hjerte, som banker i meg. 

Noen ønsker å gjøre mye ondt i en ond stil. 

I en ond stil. 

Klokken tikker. 

Det er kaldt på utsiden. Det er vindkrefter og mye av uønsket støy på utsiden. Det er som å føle seg unormal i en krenkende tilstand. Det er en dag å omfavne, men omfavnelsen suser vekk i en forstyrrende skygge av en ond atmosfære. Jeg kjenner en hemmelig venn, som sliter mye med seg selv. Jeg er trøtt, og vil ikke tenke mer på noe, som klør meg i ørene. Jeg venter med en følsom spenning på innsiden, men jeg føler meg forfulgt av noen. 

Jeg føler meg mislikt av noen. 

Etter mange år, så har et hjerte blitt hatefullt fryst fra en kjærlighet. 

Jeg kjenner meg selv i mine ord og tanker. En vond drøm, som vekker opp et avsky. En smertelig følelse av usikkerhet på innsiden. Jeg har lagt merke til mye uro i mitt vennemiljø. De vil ikke lenger invitere meg, og noen har forsvunnet for godt. Det er en konfronterende ubalanse. Det er ikke ryddig, men det er i et provoserende kaos i et mørkt bilde, som er en ond kunst. Jeg lurer på hvem jeg virkelig er i disse dager. Det er noe som ikke helt stemmer.

Jeg har et hjerte som banker i meg. 

Klokken tikker. 

Noen prøver å forstyrre mitt liv i en ondskap.

De vil ødelegge meg i en ond plan.

Det skjer i en ond stil.

En ond stil.

En ond stil.

En ond stil.

En ond stil. 

Les mitt forrige innlegg “En omfavnelse” her: En omfavnelse. Les mitt innlegg om et råttent kunstverk her: La mine ord være få. Les mitt innlegg om “Mareritt” del 2 her: Mareritt (del 2). Les mitt innlegg om et ubehagelig innhold her: Et ubehagelig innhold.

Det er vakkert i øynene. En melodisk omfavnelse. En indre skjønnhet, som smelter et sorgfullt hjerte i en god duft av en tåkete atmosfære/synlig guddommelig nærvær og kraft. Jeg er ikke ulykkelig i et livs innhold, som skriver om et skjult håp. Det er saftige tanker om framtiden. Jeg er en del av et stort eventyr, som er en dekkende forklaring på meningen med livet. Et skinnende eple å spise, og et brennende hjerte i kjærlighetens kraft. Visdommen gjør livet vakkert og meningsfylt. Jeg ønsker å utvide en inspirasjon, som kan blåse inn en livskraft i håpløse og mørke hjerter.

Mitt vitnesbyrd.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Mitt liv.

Et kapittel i kraft av flammer mot elendighetens kraft fra helvete.

Det er en renhet og en ren kraft i rette ord av klokskap mot den fornærmende dragen (Satan). Livets mysterium er åpenbart for de vise og trofaste i mørke tider. Jeg er i et levende bilde, som utstråler en fargerik kunst med en dyp og innviklet forståelse om livets helhet. En meningsløs tale, som gir hjertet et giftig såkorn. En blomstrende hage, som også inneholder torner i planter og farlige vekster. Jeg vet at vi lever i en større og farlig generasjon, som får klokken til å tikke saktere i en skremmende takt.

Et håp, som er et stort og omfattende tema brukes i en vindkraftig forførelse mot rette lærdommer og forskjellige myter. Jeg kan føle i meg at ondskapen vokser med en urovekkende og ustoppelig kvalitet i alle kretser rundt jordkloden. Det smaker bittert å svelge ned utydelige/ubetydelige bokstaver i en uren tale, som slår hardt i hjertet. Jeg er en levende sjel, som berøres av noe nytt, evig og prisverdig. Det er godt for sjelen og hjertet i et nytt og velsignet liv.

Et hjerte for livet.

En omfavnelse. 

Jeg vet hvorfor det er vanskelig. 

Å leve. 

Hjertet banker. 

Et tåkete vær på utsiden. (Jeg smiler, og fortsetter) 

Jeg vet hvorfor livet er kort. 

Vi lever, for å omfavne en berørende sannhet i en menneskelig historie, som også er en livspliktig historie, som skal bli vurdert og dømt en dag. 

Jeg er ikke ulykkelig. 

Det er stille og vakkert. 

En melodisk omfavnelse. En indre kraft, som renser hjertet i en kjærlig atmosfære. Et siste spørsmål om livets innhold. Jeg vet at det er stille og vakkert i et kjærlig nærvær. Det er spennende tanker om framtiden. Jeg vil utvide en inspirasjon, som gir en legedom i hjerter mot livets utfordringer. Mitt hjerte banker hardt og tydelig for håpløse mennesker, som har en dyp lengsel for en ekte livsglede i en omfavnelse. Jeg kan føle meg varm og skjelvende sterk på innsiden og i min Guds ånd. Jeg vil leve videre uten å snu. Jeg vil fullføre et vitnesbyrd, som er et frelsesbudskap i en frelses plan. 

Et hjerte som banker, og banker for et lykkelig liv. 

Det er vakkert. 

Et høstvær, som blåser inn et par ord i hjertet. En følsom kulde, som kiler inn bankende følelser av et nytt livsmot i en ubehagelig livsstil. Jeg er en takknemlig mann, som deler min visdom i skjønnhetens/Kjærlighetens atmosfære. Jeg har i det siste skrevet om mye ondskap, vold og galskap, men min glede er en brennende ildfakkel. Jeg ville rett og slett dele, om en åpenbaring i skjønnhetens/Kjærlighetens kraft.

Ikke vær deprimert.

Ikke vær deprimert.

Det er en stor kjærlighet, som brenner og brenner i omfavnelsen.

Jeg skriver om en omfavnelse.

En omfavnelse.

En omfavnelse.

En omfavnelse.

En omfavnelse. 

Les mitt forrige innlegg her: Mer enn kjøtt og blod (del 2) Les mitt innlegg om visdom i del 4 av serien “Et svar på tungen” her: Et svar på tungen (del 4) Les mitt innlegg om et hjerte for livet her: Et hjerte for livet. Les mitt innlegg om en hemmelig omfavnelse i kjærligheten her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet).

Det er en forståelse for hemmelige ideer. Det er litt vrient å være utenfor en løsnings krets eller (rådgivere), som utleverer ryddige forklaringer og informasjon om stabilitet i livet og stabile forhold, som er en god rotfestelse i en stor del av å bygge fram et fundamentalt liv. Det er gjerne en åpenbaring om den ene mot den andre, men en gnist, eller en sult etter en betydelig levestandard er en lyttsom effekt. Vi vil jo være med å bygge, og åpne en ny innholdsrik verden. Vi illustrerer, og skaper noe bærekraftig stort i en langvarig utvikling med kunnskapsrike instrumenter, eksperimenter, teknologiske verktøyer, programmer/programeringer, viktige prosedyrer osv. Jeg har åpnet mine øyner, og forstår tydeligvis en ting mer enn nødvendig.

Det er noe som banker hardt i hjertene til lyttende mennesker, som vil omfavne et nytt realistisk kapittel i en bedre, og utfyllende verden. En filosofi om en uslokkelig visjon og en lysere framtid. En tanke for livet i en god rytme av en berørende vibrasjon i en stor glede. Jeg forstår hvorfor mange folkegrupper prioterer et fullstendig arbeid i laboratoriet. En eksperimentalt innsikt i et strålende bevis på en hemmelig omfavnelse etter noe bedre enn nødvendig og fundamentalt. 

Vi er radikale mennesker med forskjellige krefter og åpenbaringer. Det er i en strukturert plan, som formidler kraftig i kontakt med svake mennesker. Vi har en dominerende kraft i en viktig global stilling. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle en effektivitet i en produktivitet. Vi utarbeider mange hensiktsfulle prosedyrer for utvikling av en ny plattform i en ny (planleggende) verden. En framgangsrik oppgave, som er i en balanse og i tråd med en kreativitet i kraften bak kunnskapsrike ideer. 

Det er jo kanskje viktig å planlegge litt mer på forkant av noe stort. Det er jo ikke noe, som er bedre enn å etablere/bygge et nytt hjelpe program i en nypusset verden. Vi ønsker å ta vare på hverandre. Vi ønsker å bygge en bedre verden å leve i. 

Jeg er litt forsiktig med å formidle et engasjerende og vitenskapelig tema. 

Jeg forstår at det er mange, som roper etter en rettferdighet i en ond atmosfærende verden. 

Det er snart en ny verdenskrig. 

Jeg tenker, mens jeg lever. 

Jeg ser en dyp lengsel i en stor og omfattende plan. 

Jeg er våken og kraftig berørt. 

Et spørsmål om håp, og forstyrrende følelser av frykt og misnøye. Det er antageligvis noen, som slår hardt på bordet, og sulter etter en forandring i en motbydelig, forkastet, ufredelig og urovekkende verden. En ytringsfrihet, som blir misbrukt i grove taktikker for større berømmelse og makt. Det finnes gode svar i de beste alternativer. Vi er som brølende løver, som sulter og roper etter en optimistisk vurdering, som kartlegger nye produktive muligheter. 

Vi trenger hverandre, og vi har mye å gi til hverandre, og for hverandre i en større og utfyllende plan. Vi er en mektig befolkning på jordens overflate. Vi har både magiske og strukturerende evner til å gjenbygge et ødeleggende system. Vi har et nav system, som hjelper pasienter med rettferdige ordninger, og trygge stønader. Det er noe i oss mennesker, som har utviklet en uekte teknologi til ekte teknologi gjennom historien. Vi har til og med oppdaget en verdens del, som er Amerika idag.

Det er noe, som er utformede stort i en motor, byggevare, kapasitet med innholdsrike kunnskap, kreativitet, ideer, kunst, magi, krefter osv. Disse kraftige gaver/evner, bor i oss mennesker, som skårer ofte høyt i å undervurdere våres indre kapasiteter og ferdigheter på en feil måte.

Jeg er ikke ulykkelig. 

Vi er mer enn kjøtt og blod. Vi har tanker og følelser, som er kraftige, gode og levende elementer i oss. Vi har velsignet menneskeheten med ressurser og gode teknologiske verktøyer, som har gitt oss en bedre måte å leve på i en bedre levestandard. Men vi har også forbannet menneskeheten med vold, kaos og forførelser. Vi er beundret av livsdyrene på jorden. Vi har en dømmekraft og en dominerende makt over hele jorden, dyrene, robotene og verden. Vi er egentlig skapt som vakre, unike og mektige mennesker i Guds bilde.

Ikke vær deprimert.

Du er mer enn kjøtt og blod.

Jeg er mer enn kjøtt og blod.

Vi er mer enn kjøtt og blod.

Mer enn kjøtt og blod.

Mer enn kjøtt og blod.

Mer enn kjøtt og blod.

Mer enn kjøtt og blod. (del 2) 

Les del 1 av “Mer enn kjøtt og blod” her: Mer enn kjøtt og blod. Les mitt forrige innlegg her: Mer enn vennskapet (del 3). Les mitt innlegg om ondskapens natur, og vilje i  minutt for minutt her: Minutt for minutt (del 4) Les mitt innlegg om “Et farlig terningkast” her: Et farlig terningkast.

Fra et kaos til et levende kapittel. Det var en håpløs biografi, men det ble en konstruktiv historie i en helhet. Et meningsløst og kontroversielt tema har gitt meg et nytt spørsmål i et møte med framtiden. Det er en spennende reise i et levende eventyr. En divisjon mot en lovstridig regjering. Et håp å diskutere. Livets lengde og bredde i en viktig observasjon for et bankende hjerte. Jeg har møtt en kjærlighet, men jeg har sett et kaos i et ubehagelig kapittel. Et kaos i et voldelig innhold.

De husker meg, men de kjenner meg ikke lenger. En frykt på innsiden av et vennskap, som var ubetydelig og falsk i mine øyner. Jeg husker at livet hadde en formørkelse fra venstre til høyre, og i en ond stil, som var smittende og farlig. Et falsk kyss før slaget kom fra høyre side. 

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Jeg er en rolig mann. Jeg hører mye merkelig og vondt på innsiden. Det er en livstruende motstand mot min inspirerende historie. En lidenskapelig kraft mot ondskapens kvalitet i en ond og håpløs verden. Jeg kjenner mennesker i min storby, og snakker mye med mennesker, som elsker å dele sine hjerter med meg i gode dager. Det er kanskje en god ide, men det er i en fungerende plan mot venner, som lyver ofte til mitt ansikt. Det er rett og slett noe som ikke helt stemmer her. 

Et annerledes liv i et stort innhold, som har masse forstyrrelser i et ondt system. Jeg er ofte liggende på sengen, for å tenke og studere mitt hjerte mot ondskapens krefter. Det var et opprørsk fiendskap i et vennskap. Det er en stillhet i et fryst vennskap. Det var et håpløst kapittel, men det er et bedre og større kapittel, som inneholder mye drama, og dype spor i skjulte sannheter om falske venner og kjærester. 

Mine venner elsker urettferdigheten mer enn vennskapet. 

Jeg gråt på innsiden, og følte meg nedslående i et stygt regnvær. Jeg sa til en venn at *Satan er i deg, og han har ingen fred for meg. Han hater meg*. Jeg levde i en ulykkelig fortid av onde dager. Jeg fikk kjenne på en bitterhet, som gav meg mye blod i munnen, og en voldelig kraft. Jeg slo ned min venn, som blomstret seg fram i Satans nærvær, for å illustrere fram sammensydde feller i en magisk forførelse. 

Mitt hjerte banker enda for livet i en god atmosfære. Jeg vet at det finnes en rekke og gode forklaringer på hvorfor ting har skjært seg ut av en normalitet i et ondt vennskap. Jeg bryr meg lite om hvem som har sådd mye uro i meg, men jeg kjenner de onde kreftene bak de villede avgjørelsene i en dårlig dømmekraft, som bor i mine venner, som er falske venner i en ondskap. 

En følsom kulde i høstværet. Kjærligheten har vokst kaldt, motbydelig og troløs. 

Det er jo selvfølgelig noen som vil drepe meg. 

Jeg tror faktisk jeg vet hvem det tydeligvis er, men jeg har vært urovekkende på innsiden mot en følsom frykt. Jeg bet meg på leppene, og sa med spikrede ord til min venn som er ond:

*Ikke følg etter meg, eller gå i mine fotspor. For da river jeg deg i stykker. Det er en ting å be om tilgivelse, for det man har gjort. Men det er en annen ting å leke med ilden.*

Jeg er en rolig mann.

Jeg er ikke helt ferdig med å skrive. 

Det er noe, som ikke helt stemmer i min inspirerende verden. Jeg elsker jo oppriktighet og en positiv utvikling i mennesker, men jeg leiter forsiktig og tålmodig etter gode resultater. Det er en motstand i en motvind, og i stormværet.

Men jeg har lært å holde fast på gode detaljer, som er prisverdige og dypt rotfestet i kjærlige mennesker. Jeg vil jo selvfølgelig ikke miste meg selv i stormværet/stormen, men holde fast på en trygghet, et større mot, en Guddommelig Kjærlighet, et brennende håp, og mye visdom i stormen, og gjennom hele stormen. Jeg lever for å overleve i livet. Dette er veldig viktig for meg.

Dette betyr veldig mye for meg. 

Mer enn vennskapet. 

Mer enn vennskapet. 

Mer enn vennskapet. 

Mer enn vennskapet. (del 3) 

Les mine innlegg i serien “Mer enn vennskapet” her: Mer enn vennskapet (del 2) Mer enn vennskapet. Les mitt forrige innlegg her: Minutt for minutt (del 4) Les mitt innlegg om “tårer” her: Tårer.