En hemmelig favn

Jeg puster.

Jeg puster.

……………

Spenning.

Spenning.

 

Jeg er et mirakel.

Jeg er et troverdig eksempel i et mirakel.

 

I livets forstyrrelser.

I livets forstyrrelser.

 

Hun så meg ikke inn i øynene. Hun gav meg en innvendig forandring gjennom grusomhetens storm i en stor del av en ond sirkel i en overraskelse. 

Jeg husker ikke så mye av det gode i livets favn. Jeg vet at det blåser mye i ulydighetens vilje. En makt for livets balanse, og en brennende kraft i kjærlighetens favn. Jeg er ikke redd for å åpenbare en hemmelig motstand mot min omfavnelse i en følsom makt på min side. Hvem er hun? Hvem er han? Det finnes en uforanderlig styrke, og det finnes forskjellige og foranderlige styrker/makter. Jeg vet at en misforståelse i en ustoppelig utvikling vekker opp et stort avsky mot nedrivende undertrykkelser. Jeg er både elsket, og hatet. Jeg er en motstand og en velsignelse. Min venn. Min venninne. 

Jeg har spikret inn.

Jeg har spikret inn.

 

(Et annerledes innhold)

 

Et forsøk på å forsvinne for godt. En tanke for livet eller døden. Jeg vil ikke si for mye om et hemmelig fiendskap, som får formørkelsen til å vokse mot meg, som ansik mot ansikt. Hjertet er fylt av en gledes kraft, og kroppen er styrket av en elektrisk kraft. Jeg er ofte forelsket, og jeg er ofte vennlig mot vanskelige forhold. Det er mye godt, som ligger i menneske hjerter, men skyggenes manifestasjoner vil krenke og ødelegge alt som står for det gode i livets omfavnelse. 

 

Ikke misforstå, men skriv ned lykkelige ord i hjertets skjulte omfavnelse. Ta vare på livshåpet, som banker godt i hjertet. Det er noe som gjør mennesker onde og forskjellige. Jeg er ikke dum, og jeg er heller ikke bundet til en frykt. En snikende slange, som får et flott bilde til å vibrere i ondskap. Jeg smiler forsiktig, men jeg kjenner at det er makt forstyrrelser (i en åndelig verden) under mine føtter, og i leiligheten. Det er en spenning, som får dagen til å skinne annerledes. Jeg lever i et kortvarig liv, og kjærligheten smelter mitt hjerte, men kjærligheten oppdrar meg til å bli et blomstrende eksempel gjennom mirakler og høydepunkter. 

 

Hvem er du? 

Hvem er din fiende? 

 

Det finnes en ildsjø, som er uslokkelig og aldri mett.

Det finnes en ildsjø, som er uslokkelig og aldri mett.

 

Jeg puster.

Jeg puster.

 

Det er i problematiske progresser/prosesser. Det er i kjærlighetens favn. Det blåser mye ute, men det blåser enda mer i skyggenes atmosfære. En tåre for livet, og et valg for livet eller døden. Det er som å studere et mesterverk, som er blitt skittent og dekket av uro og forbannelse i en galskap. Det er noe som banker godt i hjertene. Jeg vil også skrive om noe, som banker godt og hardt i hjertene. 

 

(Spenning)

Jeg puster.

Jeg puster.

 

Fortidens forbannelse er enda i flammende lenker. 

Jeg er ikke helt meg selv noen ganger. 

Jeg spør henne. 

Men hun vil ikke svare meg. 

Jeg ligger med henne. 

Hun er i min mystisk favn. 

I min mystisk omfavnelse. 

 

I livets forstyrrelser. 

I livets forstyrrelser. 

 

Hjertet banker. 

 

En nydelig dag. 

En nydelig dag. 

 

Jeg vil ikke sove. 

Jeg vil ikke bekymre dere. 

 

Det er som å høre på bankende hjerteslag i en ond spenning. Jeg vil ikke omfavne en formørkelse, som herjer i et flott bilde innhold. Jeg er ikke komplisert mot vennlige detaljer. En trofasthet og en løgnaktig tunge. De vil spise meg opp i fillebiter. De vil ødelegge min kjærlighet i en ond plan. Ulydige ulver skal krenkes i en stor plan for rettferdighetens makt. Det er noe, som banker godt i hjertene. Sannelig sier jeg til dere at det er noe, som banker godt og hardt i hjertene. 

 

Jeg lever enda, men jeg er ofte usikker på livsmotet. Det er en venn, som ofte springer og skjuler seg bak onde overraskelser. Det er en styggedom, som publiserer et annerledes innhold. Det er en komplisert makt, som forstyrrer en hemmelig favn. En urovekkende drøm i en følsom spenning. Jeg er ikke redd for å åpenbare ondskapen i en åpenbaring, som smelter og modner hjerter i en våkenhet for livet og lykken. 

 

En åpenbaring.

En åpenbaring.

 

I en hemmelig favn.

 

Jeg er et menneske og ikke et dyr. Jeg er et mirakel og ikke en tilfeldighet. Jeg er et åndelig menneske med åndelig makt, og ikke et håpløst menneske. Jeg kan føle at spenningen får meg til å vibrere på innsiden. Det finnes en venninne, som elsker meg mer enn nok. Det finnes gode grunner for hvorfor man bør velge gode alternativer. Det finnes en visdom, som er en levende person av kjærlighet. 

 

Jeg vil spikre inn.

Jeg har spikret inn.

Et annerledes innhold.

 

I en hemmelig favn.

 

En hemmelig favn.

 

En hemmelig favn.

 

En hemmelig favn.

 

En hemmelig favn. 

Les mitt forrige innlegg her: Hjertet skriver. Les mitt innlegg om uro og vold her: Blod i hendene. Les mitt innlegg om en hemmelig kjærlighet her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet) (del 2) Les mitt innlegg om et mystisk liv her: Et mystisk liv (del 2)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjertet skriver

Livet er kort.

En følsom kulde i regnværet.

Et nytt ansikt.

Hjerteslag i stillhet.

 

Jeg venter.

Jeg elsker.

Et nytt ansikt.

 

Et hjerte som skriver.

 

Det var ikke for lenge siden. Det var både komplisert og urettferdig i et livs innhold. Detaljerte hendelser mot store planer for en stabilitet i livet. Et vakkert menneske, som føler seg motbydelig i en storm av forstyrrelser og ondskap av formørkelsens lenker i en raseri og i en grusomhet av krefter i rasismen. Jeg vil skrive om en side av livet. Jeg vil åpenbare min fiendtlig vrede mot urettferdighetens herskere. Du har hørt om min livs forvandling. Du har hørt om mitt vitnesbyrd. 

Det er ikke over.

Det er ikke over.

 

En ny side av livet i en varmere tid. Det er ikke så vanskelig å forstå hvordan ting kan fungere, og manifestere seg skjærende ut av en normalitet. Det er en ond verden, som er dekket av så mye skittenhet, søppel og ondskap. Jeg er en følsom person, som vokser i en kjærlighet og i en personlig relasjon til en kjærlig makt. Det var noe, som fikk meg til å gråte på innsiden. Det var en ond spenning, som gav meg frysninger i et annerledes og utfordrende åndelig liv. Det har vært en stillhet i en varm tid. Det har vært en misforståelse i et fiendtlig nivå av motstand og forstyrrelser mellom forskjellige makter i mitt liv, og i mitt fellesskap med høye makter. 

 

Jeg skriver ned vanskelige ord i en krevende periode. Jeg renser vekk mine skyldfølelser, som har spikret inn et ubehagelig innhold i mitt hjerte. Jeg har et spørsmål om et håp. Jeg har følelser av misnøye mot noe, som er illustrerende krenkende og konfronterende i et sjakksystem. Det var kjekt å være en toppblogger i 2024. Det er vondt og vanskelig, men spennende å omfavne blogg livet i 2025. Det kommer til å skje mye i 2025. Jeg opplever mye troverdig godt gjennom slitsomme tunneler av prøvelser, lutrings prosesser og vonde perioder i en trosvandring. Det er mye verre enn før, og det er verre enn ifjor. Jeg vil oppdatere inn en lysere side i et stort livs innhold. Jeg vil ta et skritt om gangen. 

Jeg har et hjerte, som banker. 

Jeg har et hjerte, som skriver. 

 

Det er levende stort, og gjennombrytende i krefter av følsomme makter og kjærlighet. Jeg er en følsom og flytsom person, som er komfortabel og uredd. I en makt omfavnelse og i en makt forstyrrelse. Det er ikke en misforståelse om min inspirerende verden, som er illustrerende dekket av fargerike elementer. Jeg spytter ut løgn og falske løfter. Jeg spytter ut rasismen av manifestasjoner og ødeleggende våpen. Jeg skriver at jeg er et nytt mennesker, som svømmer fortere ut av en faresone, men inn til en ny lengde og et nytt innholdsrikt kapittel. 

 

Hjertet skriver.

 

Det var som å omfavne et vakkert mysterium. Det var som å elske regnet, og la kjærligheten trøste mitt hjerte, mens regndråper plasker, og renner komfortabel og kjærlig ned på mitt ansikt. Jeg har et nytt ansikt. Jeg er et nytt menneske. 

 

Jeg kan høre meg selv gråte på innsiden. (noen ganger ) 

Jeg kan føle en innvendig bevegelighet av motstand. 

Jeg er en unik, og mannlig person. 

Jeg er en forfatter. 

 

Et nytt ansikt. 

Vindkrefter forstyrrer. 

Vindkrefter forstyrrer. 

Vindkrefter forstyrrer. 

 

Det er ikke over. 

Det er ikke over. 

Det er ikke over. 

 

Det er sommer. 

En varm følelse for livet. 

Jeg hører at mitt hjerte banker. 

 

En fristelse. 

En ufredelig motstand. 

Jeg er rolig. 

Jeg er rolig. 

Jeg er rolig. 

 

Det var jo stort og vakkert i et komplisert år. Det var en tilstrekkelig plan, og en optimistisk vurdering på en åpenbart livsstil, og en håndterende, eller krevende oppgave. Jeg er utvilsom og planleggende dyktig i 2025, som er annerledes og mestrende. En følsom glede i varmen, mens Satan sitter ved siden av meg, og hvisker inn ulydige ord og synd, som smaker søtt som saft. 

 

Det er ikke vanskelig å analysere, og det er heller ikke vanskelig å observere et stort livs bilde, som er mitt nye liv under dominerende krefter/makter/forfattere av ondskap og lyset/himmelsk makt. En åpenbaring om min frelse, men livet er smertelig og kort. Stien er smal, og den er glatt og farlig. Du har hørt om min livs forvandling, du har hørt om min livssituasjon, og du har hørt om min livsstil. 

Det kommer til å skje mye i 2025.

Det er annerledes i 2025.

 

Det er en komplisert relasjon, og en ufredelig motstand.

 

I en makt forstyrrelse.

I en makt forstyrrelse.

I en makt forstyrrelse.

 

Jeg elsker regndråper.

Jeg elsker regnbuen.

Jeg elsker livet og skjønnheten av livet.

Jeg er en del av en fargerik kunst.

 

Mitt hjerte banker.

Mitt hjerte omfavner.

Mitt hjerte skriver et nytt innhold.

 

Hjertet skriver.

 

Hjertet skriver.

 

Hjertet skriver.

 

Hjertet skriver. 

Les mitt forrige innlegg her: I det skjulte mysterium. Les mitt innlegg om Michelle her: MichelleLes mitt innlegg om spenning her: Spenning. Les mitt innlegg om et mystisk liv her: Et mystisk liv.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I det skjulte mysterium

I et ordspråk så er det skjulte sannheter i et bredt innhold. En beskrivelse av en nåde i en stor omfavnelse av dyp kjærlighet. Et flott bilde er blitt skittent og dekket av onde flekker. Det er en ubalanse i en dynamisk pyramide, som er blitt forstyrret av ondskap og forvirrelser. Jeg ser at landet er dekket av mye ondskap. Jeg ser at folkeslaget er i ruiner, og i en bevisst og berørende motstand mot en kjærlighet. Det er i sannhet et språk, som gjør mennesker vise i en trofasthet. Jeg har et språk, som fjerner en ond blindhet i en forførende makt i verden.

 

Det var noe stort og vakkert i begynnelsen. Det var en ubegrenselig kjærlighet i en fullkommenhet. Jeg vil beskrive dette som en del av en mystisk/skjult historie før jorden og mennesker. Visdommen har åpenbart meg en hellig bakgrunn av en evig makt i en dominerende himmelsk verden utenfor universet, og den menneskelige strukturen innenfor en tidslinje og tidsplan. Mine åndelige øyner har studert Gud, som vår skaper over universet og menneskeheten. Det er en skjult historie i evighetens favn før den menneskelige historien ble nedskrevet, og skapt gjennom en manifesterende kraft av makt og Kjærlighet.

 

Jeg er trøtt av å omfavne et kortsiktig objekt, som er tilfredsstillende forbannet av ondskap, og dekket av formørkelsen og forsøpling. Jeg har studert en innvendig smerte mot en håpløshet i en sammenheng, som beskriver spredning av ondskap. Det er i sannhet en stor og hemmelig forakt i meg mot denne verden og systemet av urettferdighet. Livet er en gave og (et mirakel) til hvert levende menneske. Det er vanskelig å akseptere at verden er ulykkelig og ulydig i en syndig natur og lover, som forklarer en misforståelse mellom mennesker og Gud i det høye. Jeg vil fjerne en blindhet, som skjuler en skinnende sannhet om en evig og uslokkelig kraft, som i sin helhetlig form egentlig skulle skapt alt kontinuerlig vakkert, fullkommen, himmelsk og evig godt i kjærlighetens favn og makt.

 

Jeg har et spørsmål. 

 

Hvordan kan en evig og kjærlig Gud akseptere ved å tillate at levende, og ulydige sjeler tilbringer evigheten i helvetes ild? 

 

Dette skal forandres. 

 

Jeg har fellesskap med Gud hver dag. 

 

Det er en flytsom bevegelse av kraft i en åndelig side av divisjoner, og makt system. Jeg har klatret opp til et høyere nivå i makt og ære over demoner, og onde krefter/plager/forstyrrelser. Mitt språk er visdom i en trosvandring som pilegrim (utlending) i en verden, som er forblindet og bundet av ondskapens lenker og magi. 

Jeg vil fjerne en blindhet, som skjuler et mysterium.

 

En bok om ære og nåde. 

Jeg vet at det er noe som ikke stemmer. 

Smerten vokser i en misforståelse. 

Kalde løfter. 

Lite detaljer. 

 

Livet er kort. 

Livet er kort. 

 

Jeg har sett noe vakkert. 

Jeg har sett noe vakkert. 

 

I det skjulte mysterium. 

 

I et innhold av hjertet, så brenner visdommen skinnende i meg. Jeg lever komfortabel og lykkelig fordi jeg tar vare på mitt eget hjerte. Jeg er et strategisk menneske, som forstår forklaringer på konstruksjonen av livet uten tårer. Jeg har skyldige hender, som er skapte for synd i ondskapens natur. Vi er forgjeves (til ingen nytte) skapte for synd i menneskehetens forbannelse. Det er ikke vår feil. Det er på grunn av en stor misforståelse i en helhetlig vurdering i bakgrunnen og over universitetets oversiktlig elementer. Det finnes et himmelsk rike, som inneholder en evig regjering. Det har skjedd noe i et uhell i begynnelsen før alt ble til av det synlige og usynlige. 

 

En historie om Lucifer som var skapt i en misforståelse av kalde løfter. Kjerub engelen var fullkommen, og mektig vis i en fremragende og imponerende måte. Han hadde flammende, fargerike og utstrålende skikkelser av skjønnhet og mektig prakt, som var eksplosiv vakkert og dynamisk. Han ble den største, den vakreste og den mektigste engelen over hele makt divisjon systemet i himmelen. Lucifer ble så stolt og voldelig at han gjorde et opprør mot Gud den allmektig, og falt sammen med 1/3 av himmelske engler i en stor krig i himmelen. Lucifer og sine engler ble kastet ut av himmelen, og Lucifer ble formørket og forvandlet til den store Satan, som også er den største utfordringen og Guds fiende. 

 

Jeg har fellesskap med Satan daglig. 

Jeg har fellesskap med Gud og Jesus daglig.

Jeg har fellesskap med engler daglig. 

Jeg har fellesskap med demoner daglig. 

 

En bibel som er mer enn 2000 år gammel. Jeg har sett/opplevd en utfyllelse av bibelske sannheter over mitt liv. Det er skjulte sannheter i et bredt innhold av ordspråket. Jeg har et ordspråk, som åpenbarer skjulte sannheter i et bredt innhold. Det har vært kompliserte innvielser. Det har vært prøvelser i vanskelige tider. Jeg er en trofast forfatter, som er åndelig sterk i makt og ære over de fleste kristne, og det har Gud bekreftet flere ganger i disse dager. 

 

Jeg vil at dere skal vite.

Jeg vil at dere skal vite.

Jeg vil at dere skal vite.

 

At sannheten er forseglet i det skjulte mysterium.

 

I det skjulte mysterium. 

 

I det skjulte mysterium. 

 

I det skjulte mysterium. 

 

I det skjulte mysterium.

Les mitt forrige innlegg her: Mitt speil. Les mitt innlegg om spenning her: Spenning. Les mitt innlegg om Guddommelige Åpenbaringer her: Guddommelige Åpenbaringer. Les mitt innlegg om Michelle her: Michelle.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mitt speil

Et forsøk på å rømme fra en virkelighet. Det har vært et forsøk på å ruinere et livshåp i en merkelig makt forstyrrelse. Jeg kan ikke se langt nok etter et tydelig svar. Jeg kan ikke forstå meg selv helt uproblematisk i en ond spenning gjennom distraherende rytmer i livets lengde. Jeg forstår hva et mysterium er, og det er et merkelig speil (i et syn), som manifesterer fram et stort bilde av et manipulerende innhold mot livets trygghet. Det er en lærdom i å leve. Jeg er en komfortabel venn, og en rennende kilde for sultne følelser (i mennesker), som elsker å etablere en makt i livets balanse.

 

I en ny side av livet, og i en realistisk plan. Jeg føler meg bedre, og våken mot sykdom og ondskap. Jeg har vært gjennom vonde dager, og opplevelser i en makt forstyrrelse. Det er en konflikt mellom meg og ondskapen i meg. Det er et speil, som åpenbarer en følsom person, og menneske med mye kjærlighet. Jeg hører at det er mye vakkert i en åndelig side av livet. Jeg vet at det er for lite detaljer, og åpenbaringer om synlige objekter/elementer i en fysisk verden, men jeg har det usynlige for øyet. Jeg har studert urovekkende manifestasjoner. Jeg har sett vakre bilder gjennom utstrålte krefter i en usynlig og ustoppelig verden. 

 

Det er alltid noen som roper etter meg. Det er alltid ukjente signaler i en hemmelig bakgrunn. Jeg kan føle at tiden (en bundet tidslinje) er kortvarig og lenket mot en levende, og lovstridig ondskap i et verdens system. Jeg gjør mitt beste for å overleve gjennom makt dominerende forstyrrelser i brennende og ufredelige prøvelser i livet. Jeg slet meg gjennom et kapittel, for å skue et vakkert innhold. Noen har fortalt meg at ord har makt. Jeg er ryddelig, og ydmyk mot konfronterende illustrasjoner av ondskap i en følsom motstand. 

 

Jeg spør.

 

Hvem er jeg mot mitt eget speil? 

 

Et menneske som skriver. 

 

En skikkelse, som illustrerer. 

 

Klokken tikker.

Klokken tikker.

Klokken tikker.

 

Det er en nydelig side av livet. En mestringsfølelse i en komfortabel spenning. Det er på tide å forberede seg selv. Det er på tide å studere en dybde gjennom en indre helhet. Det er vanskelig å misforstå en sannhet, som er vibrerende ekte etter en oppdagelse. Jeg er ikke skuffet over meg selv gjennom en stor våkenhet. Jeg slår hardt på disse ord (i frekkheten), som vil forstyrre vekk mitt livsmot. 

En lærdom i å leve.

En visdom (visdommen) , som er en ekte personlig Guddinne, og Kjærlighet (og livet).

 

Min tunge er min hjertes skrive penn.

Hvem skal jeg lytte til?

Hvem skal jeg studere? 

Hvem skal jeg konfrontere? 

 

Jeg snakker. 

Jeg omfavner. 

Jeg skriver. 

Jeg tilgir og elsker. 

 

Det er vanskelig. 

Det er vanskelig. 

 

Jeg er tydelig, og vanskelig mot mitt speil. 

 

Det kan være mange ting i et motbydelig innhold. En religiøs livsstil, som ødelegger en ondskap i nedrivende tanker. Det er noen som vil banke på døren min. Det er noen, som gjør et forsøk på å ruinere og illustrere noe ondt i mitt liv, som uønskede gjester. Det er maktdivisjoner og krefter i et solid system. Jeg har lyttet til mange forskjellige mennesker. Jeg har studert mine svakheter. Det er farlig å leve i en virkelighet, som omfavner ondskapen i en urettferdighet og rasisme. 

 

Livet eller døden. Jeg har mange problematiske ønsker. Jeg er en ukjent type, som er komfortabel, og nøytral gjennom utfordringer i en vanskelig livsstil. Jeg er innstilt på å leve annerledes i sommertiden. Det er vanskelig å gjøre/fullføre forskjellige vurderinger. Det er både personlig og saklig. Jeg trenger litt mer informasjon, og jeg trenger en forklaring på noe, som illustrerer livets mysterium blomstrende og skinnende uten falskhet.

 

Jeg er i en livssituasjon, som er vanskelig og tidsskrevende. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare, og uttrykke meg selv tydelig i en følsom motstand. Jeg går forsiktig på en forstyrrende sti. Det er i en periode av prøvelser i en ond stil. Det er ikke sjarmerende, men krenkende og ufredelig. Jeg vil rydde vekk frustrasjoner, og ulydige krefter i en berørende atmosfære av kjærlighet, og godhet. 

 

Hva er klokken nå?

 

Jeg finner ikke konkrete svar på alt.

Jeg er ofte litt følsom og bekymret.

Jeg er stille og takknemlig.

 

Jeg lytter.

Jeg lytter.

 

Hjerteslag i stillhet.

 

Jeg lytter.

Jeg lytter.

 

Jeg omfavner.

Jeg snakker.

 

Det er vanskelig.

Det er vanskelig.

 

Jeg er tydelig og vanskelig mot meg selv i mitt speil.

Jeg er tydelig, og vanskelig mot mitt speil. 

 

Mitt speil.

 

Mitt speil.

 

Mitt speil.

 

Mitt speil.

Les mitt forrige innlegg her: Hun er berørt (Kjærlighet). Les mitt innlegg om illuminati her: Et ondt øye. Les mitt innlegg om min penn her: Min penn (skriving). Les mitt innlegg et nytt kapittel her: Et nytt kapittel (del 2).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hun er berørt (Kjærlighet)

Et hjerte for livet, og et stygt blikk mot en styggedom, som har gitt mitt hjerte et skjærende sår. Jeg husker at døren var lukket. Jeg husker at det var regn og hagl over livet mitt. Det er en kjærlighet i en hemmelig favn, som kommuniserer innvendig mot min giftig stolthet. Det var ikke store overskrifter, for kjærligheten i mine år av håpløshet og motgang. Jeg vet at dråper (av kjærligheten) drypper ned til meg i kjærlighetens favn. En følsom glede i en åpenbaring, som er dekket av så mye berørende godt, blomstrende og kraftig mot en ondskap/motstand i hjertet. Jeg er enda forelsket.

 

Jeg trodde at det var over i en tid gjennom livshistorier, og høydepunkter. Jeg følte at det var noe spennende, og dramatisk i et innhold av noe illustrerende vakkert, som oppdro meg til å bli et sterkere menneske. Jeg kan føle at det bor en uknuselig makt på innsiden. En levende og lidenskapelig styrke, som åpenbarer en hemmelig personlighet i en omfavnelse for livet. Det er ikke mine tårer, som renner ut når dagsinnholdet blir formørket av noe grått og ondt. Jeg elsker en levende skjønnhet, som smelter mitt hjerte hver dag. Jeg er i en kjærlighet, som er større enn en menneskelig makt. Mine ord kan ikke beskrive hele den guddommelige formen, som illustrerer en fargerik side av livet mitt gjennom tankevekkende krefter, som får livet til å skinne. 

 

Jeg sa i mitt hjerte:

 

Hun er som en penn.

Hun er som en fargerik blomster.

Hun er meget vakker.

Hun er min skjønnhet.

 

Hun er berørt. 

 

I en side av livet, så har det skjedd noe på en overraskende måte. Jeg var et såret menneske. En sårbar person med stygge sår merker i sjelen. Ensomheten kunne ikke fengsle meg, og depresjonens lenker kunne ikke fengsle meg i urolige og kjedelige dager. Jeg visste at det var noe, som i en beskrivelig form utklasset en menneskelig makt i min oppdragelse for kjærligheten og livet. Jeg var egentlig aldri ensom, men jeg fikk besøke min kjærlighet i forskjellige forhold. Jeg fikk lære om kraften av kjærlighet i sex og fellesskap med kjærester. Kjærligheten oppdro meg, og kjærligheten fikk meg til å skrive i mitt hjerte om livets omfavnelse og skjønnheten av kunst. 

Jeg er enda forelsket. 

 

Men hun forsvant og kom tilbake, for å trøste meg i kjærlighetens favn, og i en berørende atmosfære av godhet og Kjærlighet. Min flamme gjennom kunst og utstråling. Min kjæreste av prakt, glans, fargerike detaljer og utstråling i et skinnende og romantisk bilde. 

Livet var ikke vakkert.

Livet var formørket og foraktet.

Men kjærligheten var uknuselig.

Uknuselig.

 

Dråper av tårer. 

Et romantisk bilde. 

Et svar i sex. 

Hvem er jeg? 

Hvem er jeg? 

I kjærlighetens favn?

Hun er nesten ubeskrivelig. 

 

Hun er berørt. 

 

Livet mitt er annerledes idag. Jeg har lykkelige opplevelser i kjærlighetens favn. Jeg elsker en omfavnelse på kvinner. Jeg har gode ord å si, og jeg har gode følelser å skrive om, men en kjærlig kvinne har skrevet ned noe dypere, og berørende i mitt hjerte. Jeg har skrevet om kjærlighet før, men jeg vil ikke stoppe å omfavne den kjærlige makten, som er levende, elsket, og uknuselig. Det er en kvinne, som elsker meg altfor mye. Det er en kjærlig penn, som skriver om mitt liv i en omfavnelse, og som beskriver kjærligheten i en sjarmerende og personlig måte. Jeg vil høre hennes røst hver dag. Jeg vil berøre hennes myke lepper hver dag. 

 

Jeg har ligget med henne.

Jeg har hvilt mitt hode inntil hennes vakre bryster.

Jeg har elsket henne mer enn nok.

 

Mer enn livet. 

Mer enn livet. 

 

En lidenskapelig makt i livet for kjærligheten. Jeg lytter til noe spennende i en hemmelig favn. Jeg skriver om noe spennende med tydelige ord i en hemmelig favn. Det blåser mye ute, mens kjærligheten studerer meg og omfavner min skjønnhet. 

Jeg er ikke ensom, og jeg er ikke redd. Det er så vakkert og romantisk i en spennende plan. Jeg kjenner en følsom person, som lar meg ikke fryse i urolige, og kalde dager. Min kjærlighet er uknuselig, og min kjærlighet er min vakreste kjæreste. 

Jeg venter på henne. 

Jeg omfavner hennes skjønnhet. 

Hun er nesten ubeskrivelig. 

 

Hun er levende i mitt liv.

Hun er levende i mitt hjerte.

Hun er som en penn.

Hun er meget vakker.

Hun er min kjærlighet.

 

Hun er berørt. 

 

Hun er berørt. 

 

Hun er berørt. 

 

Hun er berørt. 

Les mitt forrige innlegg her: Et mystisk liv (del 2) Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun sa adjø. 

Les mine innlegg om en hemmelig omfavnelse (Kjærlighet) her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet) (del 2)

En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet).

 

 

 

 

Et mystisk liv (del 2)

Jeg var visst ikke helt våken. Jeg var en del av en radikal motstand i en bundet form (lenket) for lydighet. En religiøs tale mot fryktens atmosfære, og en bibel som er dekket av støv. Det har skjedd noe (i en ond spenning), som er uhørt på innsiden. Det var en stillhet, men skyggenes detaljerte styrker blåste inn urolige, og urovekkende forstyrrelser inn til min balanse i livet. En misforståelse i en åndelig kulde, om menneske naturen. Jeg ble ond fordi ondskapen var sådd i meg fra barne fødselen. Ondskapen gav meg en visdom og kraft mot fiendtlige forstyrrelser.

 

Kjærligheten oppdro meg i rene og urene tider. Kjærligheten så meg inn i øynene, og trøstet meg med en innvendig/inderlig kraft av godhet. Jeg ble så levende og mindre syk i perioder av innvielser, og tilbedelser. Det var på tide å skjule seg, og det var på tide å utfylle en åndelig livsstil av en påminnelse for livets omfavnelse. Jeg så rundt meg for å studere mennesker, og deres annerledes liv gjennom min  forståelse i bevisstheten. Jeg mener at jeg så en formørkelse og ondskapens lenker, som bandt dem levende fra morningen til kvelden. Jeg ville ikke si noe til noen, og jeg vil ikke forstyrre noen med ufredelige ord, som er dårskap i deres oppfatning/forstand.

 

Det er ikke lenger en stillhet, som åpenbarer en hemmelig favn. Det blåser mye i en åndelig side av livet mitt. Det er manipulerende krefter fra venstre til høyre, og fra høyre til venstre. Jeg har sett for mye av skjulte krefter. Jeg har møtt urene ånder, som er demoner. Jeg har møtt Satan i en levende åpenbaring i soverommet bak lysets atmosfære, og i mørkets atmosfære hos/iblant demoner og ondskapens krefter og magiske manifestasjoner, mens Satan satt foran og i midten, for å fullføre en viktig samtale med meg i soverommet. 

 

Jeg lever i et mystisk liv. 

Mine tårer er skjulte. 

Det er så mange detaljer. 

Det er så mange nedrivende tanker. 

 

Men jeg savner en kvinne. Hun var så mystisk pyntet i en ond atmosfære av følsom spenning, og glede. Jeg smakte på leppene hennes, og så henne gråte av latter. Hun tok min oppmerksomhet vekk fra verdens krefter. Hun stod ved siden av meg, for å studere min inspirasjon. Hun kysset meg, for å omfavne min kjærlighet. 

Hun kom inn til mitt liv, som en forstyrrelse fra formørkelsen. Hun er mystisk i ondskapens favn. Hun er mystisk i ondskapens favn. Hun vet meget godt hvem jeg er. 

Hun.

Hun.

Hun vet meget godt hvem jeg er. 

 

Så jeg har studert en levende, og ond klokke. 

Jeg har studert mitt liv. 

Visdommens krefter gir meg makt. 

Visdommens krefter omfavner meg. 

Visdommen omfavner min kjærlighet. 

I et mystisk liv. 

 

En tåre rant. 

En tåre falt. 

………………………………………………………………………………………………………………………………….

 

Jeg er ikke redd for å skrive. 

Jeg er ikke redd for å skrive. 

 

I en realistisk plan. 

I min realistisk plan, så er jeg uredd og komfortabel. Jeg har oppdaget et skjult fellesskap med usynlige, og ustoppelige krefter. Mitt liv er dekket av mye kjærlighet, og mitt liv er åndelig velsignet i et høyere nivå gjennom forstyrrelser fra gode krefter og onde krefter i et intimt fellesskap i min åndelig kropp. Jeg er et strategisk åndelig menneske, som har vokst i en åndelig makt, og innflytelse over demoner og menneskelige makter. Det er noen som studerer mine steg i popularitetens favn. Det blåser mye ute i en ond og utrygg verden, mens stormen bryter seg inn i mitt liv for å forstyrre og ødelegge mitt skrive verk. 

 

Mitt hjerte banker.

Mitt hjerte banker.

Mitt hjerte banker i en ond spenning. 

 

Et nytt kapittel i 2025. Jeg får smerter i magen av å tenke på 2025. Det er en misforståelse om en motstand i en motvind mot livets balanse. Jeg har oppdaget en makt forstyrrelse i en normalitet/livsstil av livet. Det gir meg kalde følelser i en berørende atmosfære/tyngde av frustrasjon og depresjon. Jeg er ikke en venn, som plutselig har forsvunnet. Jeg opplevde mye uro i trøblete dager, og i dager mot mennesker med mye autoritet og makt. Jeg tok meg en 1 ukers pause fra blogging og deling av nytt innhold, for å riste av meg nedrivende tanker og frykt for livet. Mitt liv er ikke i mine hender. Mitt liv er ikke i dine hender. Mitt liv er ikke i mine fienders hender. Mitt liv er velsignet, og beskyttet av himmelske makter. 

 

Jeg har sett noe, som har gitt meg et fredelig sinnelag. Jeg har snakket med engler og demoner. Det finnes en kraftig rustning på innsiden av meg, og i min Guds ånd, som står imot store krefter av ondskap i demonstrerende krefter for lydighet i Guds kjærlighet. Jeg er rett og slett et strategisk åndelig menneske, som har intimt fellesskap med visdommen (hun) og himmelske makter. Jeg er et kjærlig menneske, som elsker mennesker rundt meg, og mennesker som lever annerledes i andre land. 

 

Jeg er født i ondskapens favn.

Jeg er oppvokst i ondskapens natur.

Jeg er egentlig et ondt menneske.

Som har lært å tilgi, og elske

 

Som har lært å tilgi og elske.

 

 

Tilgi og elske.

Tilgi og elske.

Tilgi og elske.

 

Tilgi meg.

Tilgi meg.

 

Jeg lever i.

Jeg lever i.

Jeg lever i.

 

Et mystisk liv.

 

Et mystisk liv.

 

Et mystisk liv.

 

Et mystisk liv (del 2)

Les mitt forrige innlegg her: Et mystisk liv. Les mitt innlegg om ondskap her: Minutt for minutt (del 6). Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hjerte for hjertet (del 4). Les mitt innlegg om kunst her: Kunst

 

 

 

 

 

 

 

 

Et mystisk liv

I en realistisk plan, så er jeg komfortabel og uredd. I et undervurdert samfunn, så er det en frykt i foreliggende og manipulerende plager. Det er en synlighet, som åpenbarer lite detaljer. En forståelse i et ubehagelig og ubalansert system. Jeg vet ikke hvordan dette ubegripelige bildet har utvidet seg uten menneskelige sterkeste evner til å hindre denne spredningen i en ond spenning. Jeg er fredelig trøstet i en stor og kjærlig favn. Jeg er forelsket i en kjærlighet, som er en stor og god makt i oppdragelsen gjennom livet.

 

Mye har skjedd, og mine tankevekkende ideer har gitt meg et nytt syn på livet. Det er en åndelig motstand i en viktig påminnelse. Det er i et blogg liv, som legger mye vekt på trofasthet og balanse i en annerledes livsstil. Det er en ond spenning, som har knipset inn ødeleggende forstyrrelser fra utsiden, og konflikter i et opprørsk fiendskap på innsiden. Jeg beskriver meg selv, som en følsom og sterk person, som er lydig i en åndelig og fysisk selvforsvar i store og demonstrerende krefter. 

 

Det finnes onde mennesker, som bruker en ond flørt i en kontrollerende forfengelighets kraft og stil. Det er i en konfronterende motstand mot følsomme mennesker, som omfavner livshåpet med livsgleden. De forstår tydeligvis at vi er annerledes og forsvarlige. Det er indre forstyrrelser, som flyter farlig i formørkelsen. Det er ikke alle som får spise i fred, og det er ikke alle som får leve komfortabel i et kjendis liv. Det er snart sommer, og utfordringer (som er ondskap, og plagsomme) utfører ondskap i forsøk mot personligheter/personer. Dette kan bli gjennomført ved bruk av hindringer, snublesteiner og forstyrrelser. Det er utfordringer (ondskap), som bruker hindringer, snublesteiner og forstyrrelser. 

 

Så mange detaljer. 

 

Klokken tikker. 

 

Så mange nedrivende tanker. 

 

Klokken er levende. 

Klokken er ond. 

 

Jeg er levende i et innrammet livs innhold av velsignelser og forbannelser. Jeg skriver om et skjult liv, som er en gave i et mirakel for mennesker, som er blinde i en håpløs verden. Det er ubehagelige følelser i dager, som er dekket av mye støv og forstyrrelser. 

Hun er min venninne og min kjærlig favn. Hun beskrev stormen, som en hevnlyst forstyrrelse i onde dager. Det var en ondskap, som fikk henne til å stabilisere et dags innhold med menneskelige evner fra ondskapens makt. Hun var skremmende vakker, og ond i en sjarmerende stil av skjønnhet. 

Hun gav meg gode hjerteslag for livet. 

Hun gav meg motstand og frykt. 

Vi kysset hverandre. 

 

Et nytt kapittel. 

Min visdom (Hun) å omfavne. 

Det er visdommen, som er min levende venninne og Kjærlighet. 

Jeg har gode hjerteslag for livet. 

En dråpe renner. (tåre) 

En dråpe faller. (tåre) 

……………………

……………………

Jeg er en mystisk venn. 

Jeg er en mystisk venn. 

 

Det blåser ute.

 

Jeg vil beskrive mitt hjerte på grunn av/i en realistisk plan. 

 

I en realistisk plan, så er jeg komfortabel og uredd. Det er en forståelse i en hemmelig favn. Jeg har oppdaget nye høyder, og kommunikasjonsevner mot ondskapen og døden. Jeg er ikke redd for å skrive om livets mysterium, som åpenbarer ondskapens natur. Det finnes en magi i en levende ondskap, og en trygghet i livets favn. Det er ikke enkelt å elske rotfestende sannheter i et stort, og formørket innhold om en ond virkelighet. Det er ikke alle som får fred i dager og netter, og det er ikke alle som kan omfavne livsmotet i onde dager. Vi må huske at menneskeheten er forgiftet av ondskapen. Vi må forstå at livet er ikke rettferdig, men et innhold av kontinuerlig kamp/krigføring mot onde krefter og gode krefter gjennom en dagsorden. 

 

Hjertet banker for livet i motvind og medvind. Det finnes en venn, som gir gode svar, men samler opp en stygg gjørme/skittenhet av foraktelse, blodig hat, fornærmelse, avskyelig motstand, og krenkelse mot deg og meg på innsiden. Det er en stor styrke i livsgleden, som helbreder en motløs ånd i et motløst menneske. Jeg skriver om en ond kunst, som er blitt avslørt i en hemmelig favn av kjærlighet og kraft. Jeg står imot en styggedom, som er så manipulerende og manifesterende gjennom onde krefter og formørkelsens kanaler (i usynlige krefter). Vi er ikke alene, men vi trenger hverandre og vi trenger en guddommelig kraft, som er (Kjærligheten). 

 

Kjærligheten.

 

Jeg lytter.

 

Det er en kontinuerlig motstand på innsiden. Jeg kjenner en ond spenning, som gjør mange forsøk på å åpenbare/fremvise meg som naken, krenket, foraktet, syndig, og håpløst menneske. Jeg kan føle en dynamisk bevegelighet på innsiden. Det er i følsomme bølger, og i svevende former. Jeg lever i et nytt og innholdsrikt kapittel. Jeg vokser i en åndelig trofasthet, og i ære og kraft. Det er på tide å skrive om nye nytt og dynamisk. Det er på tide å pusse opp i forskjellige ting, som har knipset inn forstyrrelser på godt og vondt. 

 

Jeg omfavner en kjærlighet.

Jeg omfavner livet.

Jeg omfavner et nytt kapittel.

Jeg skriver om en ny side av livet.

 

Dette er så stort og vakkert i et innrammet livs innhold/kapittel.

 

Dette er innholdsrikt, og skremmende vakkert.

 

Jeg er levende i.

Jeg er levende i.

Jeg er levende i.

Jeg er levende i.

 

Et mystisk liv.

 

Et mystisk liv.

 

Et mystisk liv.

 

Et mystisk liv. 

Les mitt forrige innlegg her: Et innhold av hjertet. Les mitt innlegg om mystisk her: Mystisk. Les mitt innlegg om kjærlighet her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet) (del 2). Les mitt innlegg om Michelle her: Michelle.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et innhold av hjertet

Det er farger i bilder. Det er håp i et illustrerende innhold av hjertet. Jeg ser mye i en fargerik side av livet. Kjærligheten blomstrer i livet, og kunnskapen vokser mer enn før i en stor, og oppsiktsvekkende verden. Mine følelser beskriver indre opplevelser av spikrede detaljer i spenning, og kunst. Det er et hjerte for livet og politikk. Det er en ondskap i styggedommens bilde. Jeg vil ikke sove for mye, og jeg vil ikke glemme meg selv i forvirrelser og frykt i en tåkete motstand. Jeg har lagt merke til en følsom kommunikasjon mellom forstyrrelser og sårbare mennesker. Vi er sårbare mennesker. Vi trenger visdom i en urovekkende verden av en ond kunst.

 

En side av livet, som bretter ut et innhold av hjertet. Det er i sannhet en misforståelse, som forstyrrer et hjerte i oppdragelsen gjennom livet. Jeg vet at kunnskapen, og lærdommens krefter skaper en krig mellom et balansert system, og et ubalansert system. Vi er skrøpelige mennesker, som elsker ondskapen mer enn livet i en ond oppdragelse. Et ondt øye, som studerer i et ondt kunstverk. En melodisk omfavnelse mot ondskapens nærvær. En ulydighet mot lydighet og velsignelser. Jeg er en svak kristen, som lytter mer til ondskapen enn Guds røst. Jeg er en svak troende, som elsker verden og meg selv mer enn Gud. Jeg er et sterkt åndelig menneske, som tegner et illustrerende håp i et omfattende og bred innhold.

 

Vi trenger tid til å elske. Vi trenger tid for hverandre. Det er ikke alltid solen skinner sterkt på vår del av jordkloden. Natten har gitt oss kunnskap, om en kontrollerende vrede i formørkelsen. Sollyset manifesterer energi, kraft og glede i et sterkt nærvær av godhet i lysets atmosfære. Et kyss til kvinnen, som du elsker og en klem til din fiende som du har tilgitt, for sommeren er nær, og mennesker finner hverandre i en varm, og spennende årstid av året. 

 

Jeg er et menneske. 

Jeg vil ikke at noen skal tilbe meg. 

Jeg vil ikke at noen skal omfavne meg mer enn livet. 

 

Studer mitt hjerte.

Studer ditt hjerte.

Studer mitt hjerte.

Studer ditt hjerte.

 

Det er en kamp for livet. Det er en teori om livets omfavnelse. Livets konstruksjon er mystisk og hemmelig. Livets favn er trygghet. Mitt hjerte banker for fattige mennesker i verden. Mitt hjerte banker for mennesker, som sliter å leve. Det er tid for å elske når visdommen omfavner et hjerte. Sannelig sier jeg til deg at du må omfavne visdommen, (Hun) før visdommen (Hun) omfavner deg, for å lære deg å elske. 

 

Hjertet banker. 

Hjertet omfavner. 

Mitt liv er dyrebart. 

 

Ikke tro at jeg hater deg. 

Ikke tro at jeg forfører deg. 

Ikke tro at jeg frykter deg. 

 

Du elsker mitt språk. 

Du studerer mitt språk. (visdom) 

Du omfavner mitt språk. 

 

Som er et innhold av hjertet. 

 

Så studer mitt hjerte. Det er håp i et illustrerende innhold av hjertet. Jeg er som en pensel, som farger følsomme detaljer i et levende kunstverk. Det finnes en kraft på innsiden av meg. Det er indre og konstruktive opplevelser av spenning og motstand. Livet er kort, mystisk og uforglemmelig. Tungen taler, mens hjertet skriver. Det er en flytsom, bølgende og flammende kunst på innsiden. Det er noe, som får meg til å skjelve mine utfordringer i et forhold til en større makt. Jeg er ikke ferdig med å leve, og jeg er ikke ferdig med å utvide et dynamisk innhold, som gir mennesker lærdomskrefter mot ondskapens natur. 

 

En frekkhets tale mot kjærlighet og rettferdighet. Det er ondt og motbydelig i styggedommens klær (rustning). En usann venn, som gir falske løfter og radikale forklaringer. Jeg vil ikke lytte på dårskap, og jeg vil ikke bli bedratt av glatte og svikefulle ord. Det er vanskelig å ta vare på det, som er vakkert og prisverdig i gode og onde dager. 

 

Mitt hjerte banker.

Mitt hjerte skriver.

 

En slutt på alt vil en dag ramme menneskeheten. En rettferdig innhøsting og en rettferdig utfrielse fra undertrykkelser i maktforhold og sykdom. Smerten i smertelige prosesser er levende i en lærdom av å forstå hvordan mennesker vokser i ydmykhet. Jeg lever og skriver ned vanskelige ord i et ubehagelig innhold. Jeg tar et skritt mot døden, og lever komfortabel mot ondskapens krefter. 

 

Er du enda i live?

 

Livet er urettferdig behandlet av en ukjent makt.

 

Kjærligheten har en favn. 

 

Et siste spørsmål.

Et siste spørsmål.

Et siste spørsmål.

 

Er du enda i live?

 

Jeg skriver mot undertrykkeren. Jeg skriver mot ditt hat, og jeg skriver mot kjedsomhetens lenker. Jeg bruker kjærligheten i et språklig bilde. Det gjør vondt å studere seg selv i mine tekster. Det er et håp, og det er en lysere framtid.

 

Jeg skal avslutte.

Jeg skal avslutte.

 

Et innhold av hjertet.

 

Et innhold av hjertet.

 

Et innhold av hjertet.

 

Et innhold av hjertet. 

Les mitt forrige innlegg her: I en makt forstyrrelse. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hjerte for hjertet (del 4). Les mitt innlegg om Michelle her: Michelle. Les mitt innlegg om blod i hendene her: Blod i hendene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I en makt forstyrrelse

Jeg er uønsket i flere steder. Det er som å bli revet ut av en flytsom sone. En konflikt på innsiden, mens problemer skaper dramatiske hendelser i mitt vennemiljø. Det er en komfortabel glede i et tidskrevende liv. Jeg vet at det var en åpen dør. Jeg vet at livet så annerledes ut i et beskrivelig kapittel, og i en beskyttelse mot mørke, og dominerende krefter. Det er enkelt å beskrive et hat mot en galskap (ondskapens makt), som rister og vibrerer inn en ond kunst i en ond og spennende sirkel. Jeg vil leve videre med et livshåp, som banker i hjertet.

 

Jeg omfavner en konstruktiv side av livet, og en livsstil som er i en balanse. Et hjerte som skriver ned gode ord i et tydelig språk. En spenning, som forklarer en dybde på innsiden av en ubehagelig og uberørende ondskap i mitt liv. Noen har lest om mitt liv på bloggen. Jeg føler meg fredelig og komfortabel. Det er vanskelig å fortsette med blogging på et høyt og krevende nivå. Det går ikke på den måten i den samme stil. Det er kanskje snublesteiner, hindringer, og en eller annen form for motstand, som gir meg dårlige følelser i skrive prosessen.

 

Det er et bank på bordet om å våkne opp fra latskapen. Et bank på bordet om å hindre krefter av forstyrrelser. Jeg er litt utålmodig og usikker på en lysere framtid i blogglivet. Det er liksom en varierende motstand i en forandring gjennom mørke, og lyse krefter i stormer og prøvelser. Jeg noterer dette tydelig ned at 2025 blir et vanskelig år, med forskjellige størrelser av konfronterende problemer i et forhold til Guds makt, og Satans makt i nye dager av livet. Det er ikke alle detaljer, som oppfyller mine krevende planer i oppnåelige tider. Det er liksom ustoppelige plager, som skaper en ond stil i en uberherskelig og ubegripelig metode. 

 

Jeg er slett ikke alene. 

Vinden blåser mot meg i en forstyrrende spenning. 

Det er frustrerende.

Det er inntrengende.

En ubalansert livsform mot min balanse.

En ubalansert livsform mot min balanse.

 

I en makt forstyrrelse.

I en makt forstyrrelse.

 

Jeg vil rope for å formidle en demonstrerende røst mot urettferdighetens krefter bak lyttende mennesker. Jeg vil rope for å utrydde ondskapens forstyrrelser i vind bølger av motstand. Hvem er jeg, som folk vil trampe ned på? Og hvem er jeg, som folk misliker i en fornærmelse? 

 

Et troløst folkeslag. 

De har det ikke bra, og de forstyrrer i ondskapen i et utsvevende liv. 

 

Et troløst folkeslag.

De er ikke mine venner. 

De er ikke mine rettferdige. 

 

De elsker ondskapen. 

De elsker ondskapen. 

 

Dine tårer er ikke mine tårer. 

Dine tårer er ikke mine tårer. 

Dine tårer er ikke mine tårer. 

Dine tårer er ikke mine tårer. 

 

Jeg føler meg hatet av mennesker utenfor min trygghet/komfortsonen. Jeg er uønsket i flere steder. Det er en smittsom frykt, som stjeler tiden fra ydmykende mennesker. En falskhet i grådighetens styggedom. Det er ikke en misforståelse i å leve komfortabel i en utvidelse av en eksisterende og forførende ondskap. Jeg går fra et kapittel til et nytt kapittel. Mitt hjerte banker litt utålmodig, mens jeg legger merke til åndelige og følsomme krefter/gaver, som demonstrerer en lydighet i gode krefter mot ondskapens kommunikasjon i en innvendig motstand. 

 

Det er noen, som vil snakke med meg om blogg livet, og min framgang i suksessen. Jeg forstår jo at jeg lever i en spennende periode, som gir meg godbiter av korte prøvelser. Jeg vet at det var en åpen dør. Det var ingen som ba meg, om å benytte min store mulighet til å fullføre et nytt steg mot popularitetens makt. Jeg var litt i søvn og usikkerhet, men følelsene var varme og kontrollerende. Mine følelser gav meg litt sommerfugler i magen. Jeg var forberedt på å studere en åpen dør, som også trakk meg fristende inn til et skinnende, og levende kapittel. 

 

Jeg har et par ord å si.

 

Det er ikke over med meg. Jeg har vært produktiv og dynamisk dyktig i en opprettelse av Mestro06 bloggen. Jeg har jobbet altfor mye med bloggen, og tjent lite penger for levestandarden og livsopphold. Det var en god og spennende start i 2024, men det går tregere i 2025, fordi mine livsutfordringer vokser og vokser i en makt forstyrrelse. 

 

Jeg kan ikke si så mye mer.

Jeg vil ikke si så mye mer.

 

Men jeg trenger din oppmerksomhet.

Jeg trenger din hjelp.

 

Jeg er levende.

Jeg er komfortabel.

Jeg er et fredelig menneske.

 

Som beskriver mine utfordringer i en makt forstyrrelse.

 

I en makt forstyrrelse.

 

I en makt forstyrrelse.

 

I en makt forstyrrelse.

 

I en makt forstyrrelse. 

Les mitt forrige innlegg her: Balanse. Les mitt innlegg om spenning her: Spenning. Les mitt innlegg om forbilde her: Forbildet (del 2). Les mitt innlegg om blod i hendene her: Blod i hendene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Balanse

Jeg studerer klokken.

Jeg er ofte litt usikker.

Det er litt vanskelig å forstå.

 

Et spørsmål.

 

Det er kanskje en forstyrrelse i en normalitet.

Det er kanskje et fiendskap.

 

Mitt hjerte banker.

Min penn skriver.

Min lærdom av å leve.

 

En balanse i livet.

………………………………………………………………..

Kjærligheten er som en favn. Det blåser mye i menneskelige forhold. Det er et forbilde, som konfronterer en ulydighet i en normalitet/livsstil. En smertelig prosess gjennom en korrigerende livsfase. En samtale om uønskede endringer. Hverdagen trenger en ny oppdatering av indre, og gode opplevelser i en viktig og eksperimenterende oppskrift. Den skal gi meg mer glede enn merkelige følelser, og jeg skal fullføre gode rytmer gjennom dagen. 

 

Levende eller død. Det er en usynlig linje, som skiller en åpenbaring fra en annerledes åpenbaring. Det er et valg å velge i en hverdagslig vurdering. En livssituasjon og en hellig bok, som konstruerer noe viktig i livets favn. Det blåser mye i menneskelige forhold. Jeg lurer på hvordan mennesker utfordrer livsmotet i deprimerende tilstand, og i en hemmelig plan. Det er en komfortabel leve standard, som er notert som en del av en realisme i en tankevekkende plan. Våkn opp til å studere en hensiktsmessig observasjon. Våkn opp fra latskapens favn, og kontroller dagen gjennom gode valg. 

 

Jeg er ofte litt nervøs i en nedbrytende prosess. Det er i mine øyner upassende, og forførende i en balansert livsstil. En lekse av å leve lykkelig i et ondt og strukturerende livs innhold. Det er ikke alle som tåler motvind, og uvær i trusler, og prøvelser mot livet. Det er jo en mening med å leve et liv, som mirakelvis er dekket av velsignelser og forbannelser. Det er en historie bak menneskehetens fødsel, som strekker fram en hemmelig og åndelig tråd, som er medvirkende og manifesterende(åndelige velsignelser, og hellig kraft) ved en hellig bok, for balanse og struktur i en livsstil. 

 

Det er kanskje en forstyrrelse i en normalitet. 

Det er kanskje et fiendskap. 

Jeg har et spørsmål om håp.

 

En ustoppelig forbannelse mot urovekkende slekter uten glede og lykke i livet. Jeg vil rive ned en formørkelse, som binder mine venner og venninner med ugudelighetens lenker av frykt, plager, kjedsomhet, depresjoner, og brennende plager. Jeg vil rive dem ut av undertrykkerens hånd. Jeg ser et råttent kunstverk, som illustrerer en levende ondskap i et innrammet bilde/åpenbaring/syn.

 

Jeg er ikke død. 

Mitt liv er vakkert, og mystisk. 

Jeg har skrevet om det før. 

Det er litt vanskelig å forstå. 

Et spørsmål. 

 

Et kaldt hjerte. 

En urolig venn. 

Jeg skriver mot kjedsomheten. 

Jeg skriver mot formørkelsen. 

Jeg har skrevet om det før. 

 

En balanse. 

 

Kjærligheten er som en favn. En ufredelig venn gir meg et ufredelig liv. Det er et spørsmål om et livshåp som korrigerer/retter/forandrer et svakt livsmot. Jeg er egentlig ikke helt alene. Jeg har så mange ord å si, men jeg har en balanse i en normalitet, som ofte blir forstyrret. Jeg konfronterer en ulydighet i forstyrrelsens plan og makt. Det er en balansert retningslinje i mitt liv. Det er et valg å ta hver dag. 

 

Mitt hjerte banker. 

Mitt hjerte banker. 

 

I et balansert innhold er det lydighet og innsats, som skriver opp/fram en pliktoppfyllende person/menneske. Det skjer mye dramatisk, og forstyrrende i menneskelige forhold. Livet er en åpenbaring om maktforhold, trygghet, kjærlighet, retningslinjer, og livshistorier. Det blir ikke slik som vi alltid vil, men det er alltid lærdommer i å leve ut livet. Optimismen er et viktig begrep, som bevarer/utfyller gode tankemønstre i en stor, kraftig, kontrollerende og utfyllende åpenbaring/sammenheng. Det er for å styrke menneskelige forhold, og forandre et negativt og politisk system til noe godt, og prisverdig.

 

(stillhet)

 

Jeg studerer klokken.

Jeg er ofte litt usikker.

Det er litt vanskelig å forstå.

 

En forstyrrelse i en normalitet.

Et fiendskap.

 

Mitt hjerte banker.

Mitt hjerte er berørt.

Min penn er levende i min lærdom av å leve.

 

En balanse.

 

Balanse.

 

Balanse.

 

Balanse. 

Les mitt forrige innlegg her: Et nytt kapittel (del 2). Les mitt innlegg om ord fra hjertet her: Ord fra hjertet (del 3). Les mitt innlegg om politikk her: Et hjerte for politikk (del 2). Les mitt innlegg om et hjerte for livet, her: Et hjerte for livet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top