Mestro06

Et håp.

En tanke.

Hvorfor skal det være vanskelig å bruke sine personlige innstillinger til korrigering, og til rette for samfunnet?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi elsker Norge, men vi er så hevnlyste og arrogante.

Så mange tragedier, og mord på grunn av egoismen og hevn. 

Så mange valg å ta, og alternativer gjennom observasjon og kreativitet. 

Jeg har et spørsmål.

Hva tenker du på?

En tanke for livet eller døden.

Hun er ikke lykkelig, og ikke fornøyd med seg selv. Hun har drømmer i formørkelsens atmosfære. Hennes onde hensikter følger etter vindkreftenes (mørke krefter) autoritet. Hun er ond og ustabil. En manipulerende teori i en dumhet, som får henne til skjelve og vibrere inntil farlige soner i onde tider. Jeg vil ikke se henne. Jeg vil ikke føle på henne, men dødens stier er bred og vanskelig å vandre i. Hun har mange dødelige gjester, men hun trenger å bli elsket før kniven (hennes hat) dyppes lenger ned i blodet. 

Det er en tanke for livet eller døden. Vi vet jo meget godt at livet er ikke dans på roser. Skremmende syner, og en motstand i en misforståelse på grunn av løgn i en overbevisende kraft i formørkelsen. De drikker og slåss om frihet på norsk jord. Jeg vil ikke bli hatet for alltid. Jeg vil korrigere en fiendtlig tanke, som er en kraft, som mønstrer ut krefter i onde tankemønstre. Det er mennesker, som ikke vet hvordan de skal tenke skikkelig og fredelig. Deres sinnelag er forgiftet. 

Hvem er hun som har drept mange? 

Hvem forteller meg om usanne livshistorier?

Er det virkelig et håp?

Mitt hjerte banker, for mennesker som trenger/lengter etter en innvendig kjærlighet. 

Et hjerteslag.

Et hjerteslag.

Hjelp meg. 

Ting kan skje på en hemmelig og manipulerende måte. Det er konstruerte ideer, om å undertrykke en svakere regjering. Jeg er en trofast vitner til mennesker, som har sklidd ut av en komfortsone og arbeidslivet. Det er trist å høre slike nyheter. Den ydmyke får kjærlighet, respekt og styrke. Livet er et mystisk innhold om mange ting, som enten et sydd sammen for kjærlighet, eller for ondskapen. 

En tanke for livet eller døden. 

Det er noe i veien med henne. 

Jeg har ikke sett henne i mange år. 

Det er ofte kaldt og ukomfortabel. 

Så ufredelig. 

Så skremmende. 

Mine tanker. 

Dine tanker. 

Ufredelig. 

Jeg elsker henne. 

En person, som uttrykker en personlighet. Et menneske, som skader seg selv i formørkelsens nærvær. Jeg er ikke redd for å avsløre forstyrrende detaljer, som er ondskapens ordspråk. Jeg er ikke for ondskapen, men kjærligheten eksisterer og kjærligheten bor i meg, som brennende flammer. Det er uønskede gjester, som leker mye med ilden. Framtiden er enten en ond overraskese eller velsignelser i overraskelser. Vi lever og vi lærer av å leve, men det gjør vondt å tenke på ulydighetens makt/lov som gjør mennesker ulykkelige. 

Han står i regnværet og tenker på selvmord. 

Hun studerer sine skritt, og vil ikke ringe til sin mor. 

Vi hører om tragiske hendelser, som egentlig er dekket av løgn og sannhet. Det er ofte smiskende, følsomme og glatte ord på tungen. Vi går en vei uten å være helt bestemt på å gå den retningen. Noen vil ikke akseptere en normalitet i et godt liv. Det er rett og slett noen, som er giftige og farlige mot populære toppbloggere. Jeg er lei av uryddige spekulasjoner. Jeg vil ødelegge et råttent kunstverk. Det handler om å være i et maktforhold, som gir en stor trygghetsone. Det handler om å bygge et sterkt, kontrollerende og fredelig sinnelag. Bruk tiden din godt til å gjøre noe fornuftig bra og kjekt, for dagene er onde. 

Jeg har hørt det før.

Jeg har hørt det før.

Hva tenker du på?

En tanke for livet eller døden. 

En tanke for livet eller døden. 

En tanke for livet eller døden. 

En tanke for livet eller døden. (del 2) 

Les del 1 av”En tanke for livet eller døden* her: En tanke for livet eller døden. Les mitt forrige innlegg her: Ubeskrivelig. Les mitt innlegg om ensomhet her: Jeg har et spørsmål. Les mitt innlegg om et mystisk liv her: Et mystisk liv (del 2).

En ubeskrivelig følelse. (vil ikke si for mye) 

Et ubehagelig og behagelig innhold. 

Jeg tar et skritt mot døden. 

I mitt liv. 

I mitt liv. 

 Kjærligheten er så stor, og min ånd er bundet til en ubeskrivelig makt. 

I en sannhet. 

I en spenning. 

Jeg er ubeskrivelig skapt. 

Jeg vil elske.

Jeg vil omfavne.

Jeg  tror på en ubeskrivelig nåde.

En evig makt. 

Som er ubeskrivelig. 

Ubeskrivelig. 

Min livshistorie er et innhold, som åpenbarer to makter gjennom alle kapitler: Ondskap og rettferdighet. Kjærligheten har skapt et mirakelt liv, som illustreres fram et utdanningsprogram. Vi lærer ved å leve. Jeg kan ikke nekte valgene til hvem som helst, som sliter med å leve komfortabel på jordkloden. Vi er elsket av en guddommelig kjærlighet, som har lært oss å elske hverandre før døden. En takknemlighet i en dypere mening. En bok om et håp, og et hjerte, som skriver om kjærlighet og ondskap. 

Jeg var så besatt av lærdommer, som gav meg en innvendig forandring i en konstruktiv opplevelse. Jeg tenkte på livets balanse i en kjærlig omfavnelse i min følsom stillhet. En helhet i en hemmelig plan. En formørkelse, som binder mennesker med blindhet mot kjærlig makt og pakt. Jeg er som deg av kjøtt og blod, men det er en Gud som bor inne i min ånd. Et liv, som har en mening. En fiende som er ubeskrivelig dekket av ondskap. Jeg skriver på bloggen min for å vekke dere opp fra uvitenhet, og åpne deres øyner fra blindheten. Jeg elsker dere med en dyp og guddommelig kjærlighet. 

Tørsten må slukkes, og tomheten må fylles med en kjærlig kraft. Det er en urettferdig makt system i en ond virkelighet. Det er onde vekkelser (møter), som forfører og manipulerer lyttere/mennesker til å følge etter uriktige/feil fotsporer. Det er skittent og manipulerende ondt i krefter av hypnose og vranglærer. Jeg har ikke tid til å springe etter venner i et vennemiljø. Jeg har ikke tid til å leve et utsvevende liv i blindhet. Jeg kaller denne verden for et forfalsket akvarium/verden, som tilbyr blinde mennesker falske læresetninger og illusjoner. 

Livet er kort. 

Livet er kort. 

Vi er så begrenselige svake i skitne, kortvarige, og svake kropper. Det er ikke alle som forstår hvor utilstrekkelige vi egentlig er, som begrenselige mennesker. Vi må ikke glemme gode, og vakre illustrasjoner og lærdommer i underbevisstheten. Klokken er levende og tikkende ond. Det er som å studere en sakte film, men plutselig er du 40 år gammel. Tiden går altfor fort i en mystisk og hemmelig plan. 

Ikke glem meg.

Ikke glem meg.

Mennesker sier at kristendommen er falsk. 

Jeg er tålmodig og takknemlig. 

Det er jo ikke alle som har det bra. 

Min livsstil er annerledes enn før. 

Noen følger etter meg. 

Noen banker på døren til livet mitt.

Klokken tikker. 

Klokken tikker. 

En misforståelse, som er vanskelig å formulere til en beskrivelig sannhet, men det er ubeskrivelig. 

Jeg nevner noe som kan bli misforstått. 

Men det er egentlig:

Ubeskrivelig. 

En måte å uttrykke seg fram på en forsvarlig måte. Det er jo et bankende livshåp i et hjerte, som skyver vekk uønskelige tanker, elementer og misforståelser. Jeg har sett mye gjennom maktforstyrrelser. Jeg tror på mirakler i et skjult mysterium. Det gjør vondt å ikke få være med en del av inspirasjons krefter i det norske samfunnet. Vi sliter med å formidle noe i en betydelig form uten retorikk evner. Jeg vil lytte på de vise, som er ubeskrivelig salvet, og som løper framover med gode nyheter, visdom og krefter gjennom en ubeskrivelig makt, som frelser et liv fra grusomhet til et lykkelig liv.

Kjærlighet. 

Livets omfavnelse. 

Jeg er ikke den du tror jeg er. 

Det er ikke alle, som lever som frie mennesker. Det er en stor sorg i ondskapens favn. Det blåser altfor mye i et fiendtlig miljø. Jeg kjenner faktisk deg, ved å studere hvem du faktisk henger med i hverdagen. Det er en ubeskrivelig omfavnelse, og det er en ubeskrivelig kjærlighet. Du kan velge mellom 2 makter. Enten velger du ondskapen med Satan ned til helvete og evig grusomhet, eller velger du rettferdigheten, som representerer lysets makt i en smal vei til himmelen og det himmelske riket. 

Jeg er annerledes.

Jeg er annerledes.

I et skjult mysterium.

Som er ubeskrivelig.

Ubeskrivelig.

Ubeskrivelig.

Ubeskrivelig.

Ubeskrivelig.

Les mitt forrige innlegg her: Visdom. Les mitt innlegg om et rop fra tunnelen her: Et rop fra tunnelen. Les mitt innlegg “Jeg skriver” her: Jeg skriver. Les mitt innlegg om det skjulte mysterium her: I det skjulte mysterium.

I livet så er det mye av skjulte overraskelser. Vi lever i en fargerik verden av ondskap og mye blomstrende i kjærlighet/natur.

En meningsløs tale inneholder en stolthet.

Jeg snakker viselig, mens andre spytter på hverandre.

Kan du tegne et håp? 

Kan du illustrere noe godt og fascinerende?

Ikke glem meg.

Ikke glem meg.

(Imorgen)

Jeg er et instrument, og et redskap, som utretter og skaper mye dynamisk godt og troverdig. Jeg lever i en kalender, som er et mystisk innhold av forskjellige dager, koder og kapitler. En brutalitet/vold og ondskap er støv i forhold til kjærlighetens kraft i en stor makt. Ildfakler brenner godt i de troendes hjerter, mens en morder visner bort med et fordervet og forbannet hjerte. Livsmotet er sterkere en motløshet. Jeg vil leve mer lykkelig enn før. Jeg vil la lysets kraft fra en guddommelig visdom skinne vekk mørke krefter i detaljerte planer. 

En radikal omvendelse mot styggedommens taktikker på en jordklode. Jeg har drukket lite øl, for å gå i motstand mot djevelens personlighet. Jeg er rett og slett takknemlig for alt det gode i mitt liv. Livet er et vanskelig tema å snakke om, men vakkert å omfavne. Det er fart og spenning i motorveiene, men det er også fart og spenning i livets reise, for tiden går altfor fort, og flyr av sted. 

Et folkeslag/store grupper vil etablere et nytt lovlig makt forhold. De vil til og med  avvikle monarkiet, som er definert som et norsk kongeriket, og fjerne den tradisjonelle makt overføring loven.

Jeg vet ikke hvordan vi skal balansere i et rettferdig system i et politisk nivå, og i livets tøffeste dager. Sommeren gir meg lite glede, men en guddommelig kjærlighet gir meg mer glede og kraft enn nødvendig.

Les en bok om livet.

Studer en bok om livet. 

Jeg skriver mye om livets innhold, for å vekke opp en varm glede i dere, som lar livshåpet forandre et innhold i hverdagen, som ikke lenger er hektiske og trøblete dager. Livet er mye større enn hva vi tror og hører. Det er et stort mirakel med et mystisk innhold. Livet har et vitnesbyrd, som er en påvirkningskraft for noen. Det er tid for alt i livet. 

Det er tid for å snuble, men også tid for å stå på egne bein. Det er tid for å gråte, men også tid for å le og bli trøstet. Det er tid for å miste noe eller noen, men det er også tid for å vinne tilbake noe nytt, og finne nye og flotte venner. Det er tid for håpløshet, men også tid for å la livsmotet gjøre deg lykkelig på innsiden. Det er tid for regn, men også tid for solen i sommeren. Det er tid for å så, men også tid for å høste. 

Studer livet. 

Jeg ville ikke frykte. 

Men det var som å bli oversvømmet av ondskap på en illustrerende måte i et ondt sjakksystem. 

Hvorfor skal jeg frykte?

Mitt hjerte banker. 

Mitt hjerte banker. 

Mitt hjerte banker. 

Mitt hjerte banker. 

(Visdom)

Hun elsker meg, og hun elsker å sy sammen noe tankevekkende og realistisk i et ordspråk. En viselig venn, og en brutal/venn. Det er så mye skittent i verdens innhold. Så mye korrupsjon og grådighet. Sammensvergelser mot uønskede ledere. Det er ikke absolutt alt som kan beskrives i ord, men en forstandig/vis mann kan beskrive det meste i ord og illustrasjoner. Kanskje er det noe som mangler i et skjult og levende tema. Slå på lyset, og la all mørket/formørkelsen forsvinne. Snakk viselig i visdomsord, og la all formørkelsens atmosfære forsvinne fra ditt hus.

Jeg snakker sant.

Jeg skriver viselig. 

Det er noen som trenger hjelp. 

Det er noen, som trenger kjærlighet. 

I et vakkert syn så er det mye kjærlighet. I stillheten kan man høre Guds røst. I dette mystiske livet så kan man leve lykkelig. Frekkhetens tunge må kappes av, og stolthetens jakke må rives vekk. Stivnakkede mennesker har ikke mottatt en ren, og guddommelig kjærlighet.

Jeg er ikke trøtt av å skrive.

Det er noe i meg, som vibrerer fram en lengsel med en dyp kjærlighet for skriving. 

Studer livet. 

Ikke glem meg.

Ikke glem mine ord.

Elsk det gode i livet.

Ta vare på hverandre.

Studer livet.

I visdom.

Visdom.

Visdom.

Visdom.

Visdom.

Les mitt forrige innlegg her: Ubehagelig. Les mitt innlegg om visdom her: Et svar på tungen (del 5). Les mitt innlegg ord fra hjertet her: Ord fra hjertet (del 3). Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hjerte for hjertet (del 5).

En fred, som dekker over meg som en varm dyne. 

Jeg våknet opp uten uro.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg våknet opp uten uro.

Å lytte til falske påstander. 

Å lytte til løgn og bedrageri i en manipulerende metode.

Jeg er frisk og sterk i en viktig reise mot en evighet, som inneholder store overraskelser og belønninger.

Indre blødninger.

Ytre blødninger.

(Sannhet)

Å tenke negativt på noe, som gjør meg annerledes. Å være en annen person i personligheten må inndras til en viktig vurdering, for hvem du og meg egentlig er for noe. Mennesker har utdannelser og løsninger på mye i større grad, men dine kreative tanker, og løsningsorienterte tanker gir deg en ganske stor sannsynlighet/mulighet til å overleve eller bli friskmeldt. Din menneskelig styrke strekker seg ikke langt nok. Ditt vakre utseende visner, og råtner bort som støv i jorden etter døden. Jeg har gode følelser om livet. Denne livs reisen er som et eventyr, som er nedskrevet i en visdom, og som bretter ut et ondt og stygt innhold og et vakkert og kjærlig innhold på grunn av en fri vilje til å velge ondskapen og helvete, eller kjærligheten (i frelsen), og himmelen, som bor i de kristne åndelige hjerter. 

En applaus til det fattige menneske, som valgte Gud i himmelen, som sin frelser og skaper i en frelse opplevelse. Hun (min kjærlighet) stod og stirret ondt på mitt mesterverk, som gav henne avskyelige smerter i magen. Hun beskrev livet som et kortvarig og utsvevende liv uten håp og mening hos mennesker, som er dårer, mordere, falske, lovbrytere og ugudelige. Jeg er ikke din fiende for uansett hvem du er. I et uvær, så blir man testet for sine store uttalelser uten hindringer og forstyrrelser. Jeg kjenne fotsporene til den ydmyke, og noen ganger så vibrerer det godt under mine føtter. 

En tanke for livet eller døden. 

Ilden er fortærende og brennende. 

Jeg er ikke din fiende. 

Jeg er ikke din fiende. 

Det er liksom litt uklart og utydelig. En kristendom, som ikke innfrir bibelske løfter og åpenbaringer. Jeg har skreket til Gud flere ganger. Jeg har hatet ham mer enn nødvendig. (Jeg er fremdeles kristen). Jeg vil granske inn i noe, som åpenbarer en sannhet. Det har ikke vært enkelt å leve i de siste periodene. Det er litt vrient, utydelig og uklart. Det er som å føle seg bedratt, forført, forfulgt, og torturert. 

Ondskapen er en levende person. 

Så mye forfalsket, som krenker/skader et håp. 

I en sammenheng. 

I en sammenheng. 

Jeg er ikke redd. 

Jeg vil ikke frykte på grunn av en misforståelse. 

Jeg vil ikke frykte på grunn av forstyrrelser. 

Hun har gitt meg gode krefter mot innvendig motstand. 

Jeg er hatet noen ganger. 

Jeg er elsket noen ganger. 

Ikke misforstå. 

(Noter ned) 

Sannheten. 

Et hat mot indre opphøyelse. Det er et program, som manifesterer farlige doser av stolte og detaljerte opplysninger til mennesker, som er så innstilt på å vinne gjennom konkurranse instinkter. Jeg vil ikke dømme noen, eller opphøye meg over noen som helst. Jeg vil påpeke at disse manipulerende media verktøy, sluker opp dine penger før du finner ut av det. Lev og heller gjør det som er viktig, rent, kjærlig, saklig, og populært. Jeg befinner meg ikke i et ubalansert system, men jeg vil balansere en livsstil i en normalitet. 

I en normalitet. 

I en normalitet. 

Jeg lever i en ond virkelighet, som vil ødelegge normalitetens livsstil. Det er konfronterende mennesker, som elsker å etablere en ny makt divisjon i en politisk struktur. Jeg ønsker å innrømme at jeg hadde organisert, og ledet det norske militære soldater (krigssoldater) ut med Norge til en 3. Verdenskrig hvis jeg ble en konge for Norge en dag, men dette er bare tull og tøys i en stor sans for humor. (beklager).

Ikke angrip meg.

Dette er ikke en misforståelse.

Jeg har noe å si.

Jeg har noe å si.

I en sannhet.

Sannhet. 

Sannhet. 

Sannhet. 

Sannhet.

Les mitt forrige innlegg her: Grått og vakkert. Les mitt innlegg om krefter mot kjærlighet her: Krefter mot kjærlighet. Les mitt innlegg om melodi her: Melodi. Les mitt innlegg om visdom her: Ta vare på ditt hjerte.

Det er grått og vakkert.

Det er ikke min dag å omfavne.

Det er stemmer, som gir grøsser følelser.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er komfortabel.

Jeg er vennlig.

Jeg er et åndelig menneske.

En beskrivelse av en berørende atmosfære. 

En beskrivelse av en nåde. 

Hvor skal jeg?

Hvor er du?

(I livet) 

Det er ikke mine tårer for noe, som vibrerer ondt mot en livsglede. Jeg elsker det som er vakkert, og blomstrende. Jeg elsker kjærlighet, som illustrerer fram et blomstrende liv. En begynnelse, som er notert i hjertet, men framtiden gir meg dype spor i detaljer, om hva som vil skje framover. Jeg kan lukte en redsel, men skyver den vekk. Jeg kan føle meg utelukkende, men i sannheten så er jeg elsket av de fleste mennesker, som jeg kjenner. 

Min Michelle.

Min omfavnelse i livet.

Jeg tør ikke å si for mye.

Jeg tør ikke å si for mye. 

Det er som å drikke et kullsyret vann med sitron smak. Det er som å vurdere livet i en optimistisk observasjon. Jeg er jo en positiv person, som elsker å utrette, og utvikle noe godt i et mesterverk. Det er ikke alle som følger mine fotspor. Det er selvfølgelig noe, som betyr mer enn vennskapet for meg. Ei liten jente/pike har gitt meg en kjærlig klem. Jeg er mer berørt av denne opplevelsen enn et vennskap, som er snudd opp og ned gjennom året. Jeg elsker jo livet i livets trygge favn. Jeg skriver om livet i livets favn. 

(Hjelp meg) 

Det er ikke mine tårer i dager som piner, og latterliggjøre en person med mye skyldfølelser. En stemme i hode gir en veiledning, eller en ond forstyrrelse til selvmordsforsøk. Jeg har skyldige hender, som blir renset hver dag. Jeg har gjort mye dumt og kriminelt i livet. Jeg slet meg gjennom fortidens forbannelse, for å finne et balansert system i nye høyder av lysets makt i en guddommelig kjærlighet. 

I en ond kunst.

(Spenning) 

I galskapens favn.

(Spenning) 

Ikke fortell meg om noe, som kunne knust den innvendig meg, som et speil bli knust til tusen biter.

Jeg hører at vinden blåser. 

Jeg er ofte forstyrret. 

Jeg er i et sykehus i Stavanger. 

(Hjelp meg) 

Jeg vil ikke si for mye. 

Jeg tør ikke å si for mye. 

Kjærligheten er vakker, og dynamisk stor i et maktforhold. En visdom for livet mellom himmelen og helvete. En dårskap, som ligger skittent i formørkelsens favn. Hvem er jeg, som strever og jobber i livet? Mitt hjerte skriver en visdom i et visdom språk, som banker høyt og tydelig for livet og Kjærlighet, men banker hardt mot ondskapen.

Jeg har møtt mange forskjellige mennesker. Som ofte så handler kjærligheten, om å la hjertene skinne istedenfor råtnelser. Vi elsker ondskapen fordi denne ondskapsfulle verden oppdrar oss til å elske ondskap, omfavne og studere ondskapen i ondskapens favn. Ærligheten er i gode sammenhenger, men sannheten, som gir en voldsom smerte i en helbredelses prosess er dypere en ærlighet, og kraftig berørende for svake mennesker.

Så velg en stemme, som dere vil lytte til.

(I livet) så er det mange stemmer å lytte til. 

Mestro06 bloggen har en skarphet i en vennlig streng stemme. Jeg skriver konstruktive sider med åpenbaringer, om livets ukjente sider i et stort mysterium. 

Jeg tør ikke å si for mye. 

Jeg tør ikke å si for mye. 

Jeg tør ikke å si for mye. 

Det er grått og vakkert.

Grått og vakkert.

Grått og vakkert.

Grått og vakkert.

Grått og vakkert.

Les mitt forrige innlegg her: Rasismen. Les mine innlegg om ord fra hjertet her: Ord fra hjertet (del 3). Ord fra hjertet (del 2). Ord fra hjertet. Les mitt innlegg om minutt for minutt her: Minutt for minutt (del 6).

En sang. 

Et budskap. 

Jeg har følelser.

(Notert)

Ikke glem meg i en tåkefull dag.

Ikke glem meg når livet ser formørket ut.

Jeg er ofte ensom.

Jeg har noe  å fortelle.

Jeg vil ikke være fengslet.

Bli forelsket (i livet) 

I livet så er det skjulte sannheter i et stort og mystisk innhold. Det er en reise gjennom daler, berger, tunneler og uvær. Jeg trenger en venn, som kan lytte til visdomsord, og klokskap i ustabile dager, som er dekket av mye støv og ondskap. Virkeligheten er i et farlig system, som bruker en komplisert makt til undertrykkelser i urettferdighetens hender. Det er plutselig feil å være farget på grunn av en fornektelse og en stempling, som uønsket i samfunnet. Det er plutselig feil å være en jøde på grunn av historikkens nedrivende makt mot nesten hele jødefolket (i nazismens dominerende makt utøvelse). 

Jeg er et oppriktig menneske. 

Jeg er et vakkert menneske med mye visdom. 

Det er en lang og skarp kniv, som skjærer gjennom et folkeslag, som en gang var fylt av en guddommelig kjærlighet. Kniven skyver vekk kjærlige mennesker til formørkelsens hav hvor kjærligheten blir kald og råtten. En styggedommens taktikk mot evangeliet og  brennende håp i hjerter, som er drevet bort til forskjellige retninger av forførende vindkrefter. 

Rasismen bor i alle mennesker, som forsvarlige våpen mot avskyelige, annerledes eller falske mennesker, som ønsker å undertrykke ukjente figurer med annerledes raser. Rasismen bor også i mennesker, som vil øke deres menneskelige makter ved å forskjellsbehandle forskjellige mennesker av ulike raser under deres autoriteter. 

Jeg forstår indre tankemønstre i ondskapens magiske evner. Det er jo ikke alle som får leve lykkelig i gode levestandard, fordi myndige mennesker med høyere autoriteter bruker forgiftet tankemønstre til å forakte uskyldige og fattige mennesker, men opphøye de velstående, rike, hvite og populære mennesker. 

Jeg kjenner rasister, som elsker meg mer enn nødvendig, men hater jøder og mørkhudet mennesker. 

Jeg skriver ned dette for å riste vekk skyldfølelser. 

Jeg skriver ned dette for å opphøye en rettferdighet, som gir alle mennesker rettigheter. 

Jeg er ikke rasist. 

En råtnelse i ordbruk mot uskyldige mennesker av ulike raser.

En hemmelig hypnose i forkanten til en opprørsk handling, som definerer en grusom opplevelse mot/for mennesker med forskjellige bakgrunner. 

Er jeg et godt forbilde? 

Selvmordsforsøk. 

Jeg har noe å fortelle. 

Jeg har noe å fortelle. 

Bli forelsket (i livet) 

(Notert)

Det er en vakker følelse i å være akseptert i et vennemiljø. Jeg vil ikke glemme alt det gode jeg har svømmet gjennom i en vennekrets, og forskjellige vennskaper. Jeg har en dynamisk tro på et dominerende maktsystem, for rettferdighetens vilje i rettferdighetens favn. Jeg har en nådegave, som er en elskelig beskrivelse på en ren kjærlighet. Jeg er et utadvendt menneske, som elsker å lytte til min neste, før det blir min tur å snakke. Jeg forstår mye om tankevekkende ideer, men i begrepet “rasismen”, så trengs det mer enn tankevekkende ideer for å balansere vekk rasismen i en makt posisjon, som etablerer en organisasjon mot rasismen og undertrykkelser. 

Jeg er ikke rasist. 

En håndfull av mennesker gjør det suksessfullt bra i livet. Jeg gidder ikke å høre på skryt, selv dyrkelse, og stolte uttalelser. Stivnakkede mennesker skal møte veggen en dag i rettferdighetens vilje, og makt. 

Jeg elsker alle mennesker uansett hvem de er, hvor de kommer fra, hvilken oppvekst de har hatt, og hvilken rase(r) de tilhører. Vi er viktige mennesker i forskjellige sammenhenger. 

Jeg elsker mine lesere.

Jeg elsker mine venner.

Jeg elsker min kjærlighet.

Vi elsker hverandre.

Vi trenger hverandre.

Mot rasismen.

Rasismen.

Rasismen.

Rasismen.

Rasismen.

Les mitt forrige innlegg her: En dråpe av tvil.

Les mitt innlegg om å tilgi her: Tilgi din fiende. Les mitt innlegg om hjerteslag i stillhet her: Hjerteslag i stillhet. Les mitt innlegg om “mer enn vennskapet” her: Mer enn vennskapet (del 3).

En dråpe av tvil. 

En dråpe til, for glede. 

En melodisk omfavnelse og kraft. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg var ikke alene i regnværet. 

Jeg var en inspirerende del av et stort mysterium. 

Å bli hatet.

Å bli elsket.

Hvem er du? 

(stillhet)

Jeg vil åpenbare noe, som er tankevekkende stort. En normalitet er vanskelig å kontrollere og opprettholde. Jeg kom meg ut av en grusom fortid. Jeg ville oppdage et nytt eventyr. Det er ikke enkelt å håndtere dager, som vekker opp ondskap i en svimmelhet. Jeg elsker jo livet og et balansert livssystem. Jeg er ikke deg, men jeg skriver til både meg selv og til deg. Det er noe nytt, som er dekket av velsignelser i store overraskelser. Jeg vil ikke skape store overskrifter om noe tankevekkende, og realistisk nytt, men å glede seg for dager som kommer i møte er ingenting i forhold til et intimt kjennskap til en vibrerende kraft i en stor kjærlig kraft, som skaper et flott bilde av meg gjennom mitt skinnende hjerte. 

Jeg er ofte forelsket i kvinnelige mennesker. Jeg er ofte nøytral, og selvsikker i forskjellige sammenhenger. Lytt til det gode budskapet, som kan skinne godt i et hjerte, som avskyr ondskapsfulle ønsker. Jeg kunne ønske at norske mennesker benyttet hemmelige nådegaver i en konstruktiv sammenheng for den norske historien. Jeg har slike nådegaver, som kan ryste et norsk samfunn til å eksperimentere noe nytt og imponerende i et høyere nivå. Jeg har skrevet mye om et ønskelig teknologi verktøy, som kan utrydde kriminalitet, men utfri mennesker fra fattigdom og uværet. 

Belysende og stort. 

Digitalt, og vakkert i en eksperimenterende plan. 

Jeg noterer, mens solen skinner.

Jeg noterer, mens solen skinner. 

Jeg vil vekke opp en varm livsglede mot kalde følelser. Livets reise er i et ordspråk om livets innhold i visdom, og kunnskap. Sommeren er en gledelig gave i en varm tid, og i en rekke av ulike årstider, som åpenbarer kunnskapsrike detaljer i fargerike åpenbaringer. Jeg må være forsiktig mot enden av livet. En kald følelse i en tvilsom stillhet. Det er en misforståelse i kulden, men det finnes en proklamerende seier mot et fiendskap på innsiden og utsiden. 

Hvem er du på innsiden?

Du er annerledes på utsiden. 

(Punktum)

I en melodisk omfavnelse. 

I en ond spenning. 

Jeg er ikke meg selv noen ganger. 

I en melodisk omfavnelse. 

I et skjult mysterium.

Jeg nekter å gi meg(gi opp) i kjærlighetens favn. 

En dråpe av tvil.

Jeg noterer. 

En dråpe av tvil. 

En dråpe til for glede. 

Jeg elsker å kommunisere med vakre mennesker. Det er en stor glede å være en utadvendt type. Jeg glemmer aldri min første kjærlighet, men det er et kapittel som gir meg ofte tvilsomme tanker i depresjonens kraft. Det er ikke slik som jeg vanligvis forventer, men solen skinner sterkt inn i soverommet, for å smelte vekk min misnøye, og brenne inn energi til min innvendig og elektrisk åndelig kropp. 

Jeg er ikke fornøyd med livet. 

Livet er mer enn personlig interesse. 

Livet er et mirakel i gaver til deg og meg. 

Jeg skriver, mens sollyset er så belysende sterk i en gjennombrytende kraft. 

Det er tid for alt, og livet er kort og mystisk. Vi trenger hverandre i gode og onde dager av livet. Vi trenger en varm dusj av velsignelser i overraskelser. Forstå at du er som et mirakel, som er skapt som et vakkert menneske istedenfor dyr. Vi forstår et tydelig ordtak, som sier at det går alltid bra til slutt. Det går som regel planlagt bra på slutten av et problematisk og ubehagelig kapittel. 

(stillhet)

Jeg var ikke alene i regnværet.

Jeg var ikke alene i regnværet. 

Det er en dråpe av tvil.

En dråpe av tvil.

En dråpe av tvil.

En dråpe av tvil.

En dråpe av tvil.

Les mitt forrige innlegg her: Annerledes. Les mitt innlegg om ondskap her: Ondskapen. Les mitt innlegg om et feil bilde av meg her: Et feil bilde av meg. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun sa adjø.

Hvem er det som skriker på innsiden?

Jeg er et instrument mot en ond melodisk styrke. 

Et svar på tungen. 

Et hat mot fornærmelsens hypnose (manipulerende)

Lytt til styggedommens stemme.

Lytt til min stemme, som er konstruktiv og mild.

Slangen biter.

Jeg noterer ned en viktig påminnelse, om å overleve gjennom mørke faser av livets utfordringer. Det er en ond bevegelighet på innsiden, som gir meg en forståelse i en forvirrende motstand. Jeg er i et sykehus. (Jeg har en leilighet), men sykepleiere vil slett ikke skrive meg ut på lenge. Det finnes en levende og lidenskapelig kraft i min åndelig kropp, men jeg har oppdaget en dominerende makt i en forstyrrende del av livet mitt. Jeg trenger mer ro, og fred på innsiden av en kontrollerende divisjon i urettferdighetens favn.

Hvem lytter på meg?

Hvem kjenner mine fotspor?

Det er som å skrive om en kald dusj. Det er som å akseptere rivende tanker om sorg, sjalusi og ondskapens melodier. Jeg er et vanlig menneske, og jeg er et vakkert menneske. Det er noen som vil tvinge meg til å leve annerledes. Det er noen som vil forandre min blogg stil. En giftig stemme fra stolthetens bølger mot min viljestyrke og personlighet. Så inntrengende og dynamisk. Jeg er en unik person, som vurderer mange muligheter. Det er noen utfordringer i livet, som bretter ut indre sår, og et stygt innhold om skjærende motstand i en bundet form av en formørkelse.

Jeg er slett ikke redd for å miste kontroll. Det er kanskje en misforståelse i et minutt og i en følsom kulde, eller en frykt for en urettferdig og urovekkende behandling i samsvar med en ond spenning. Jeg er et gledelig og lykkelig menneske. Jeg ønsker det meste å se gode dager av livet. En melodi om maktforstyrrelse, mens skyggenes plager illustrerer ditt/mitt liv annerledes og formørket. Jeg tar vare på meg selv i et nivå, som gir meg en trygghet mot innvendig motstand. 

Det er ikke alltid legemidler (medisiner) som hjelper. 

Jeg forstår at det er dominerende krefter, som helbreder, og som forstyrrer. 

Jeg har noe å si. 

Jeg har sett syner og manifesterende krefter. 

Jeg har sett et kollaps i en åndelig side av formørkelsen.

Jeg vil ikke lenger studere Satan i øynene. 

Jeg vil ikke sove med frysninger. 

Jeg er ikke redd. 

Jeg er ikke redd. 

Ingen besøker meg lenger. 

Men noen har sett mine fotspor. 

Hvem har makten i mitt liv? 

Vet du hvem jeg virkelig er? 

Jeg er annerledes. 

Annerledes. 

Hvem er det som provoserer meg på innsiden? 

Et hat mot et fiendtlig system. 

Mitt hjerte banker for mine venner og livet. 

Det er kanskje på tide å skrive et nytt kapittel. 

Lytt til stolthetens/styggedommens stemme. 

Lytt til min visdom. 

Slangen (Satan) biter. 

Det var noe som illustrerte/åpenbarte vakre opplevelser på innsiden. Jeg er en følsom person, som hviler i kjærlighetens favn. Det var så vakkert, og blomstrende i min åndelig fantasi verden. En bok om ukorrekte løfter og profetier. Jeg er ikke så glad i en guddommelig makt, som ikke oppfyller kravene til menneskeheten av løfter og velsignelser. Det er liksom noe, som ikke utfyller en helhetlig åpenbaring gjennom feil vurderinger. Det er altfor mye løgn og falskhet mot mennesker, som elsker å oppleve en guddommelig forandring i en stor opplevelse. 

Et hat mot en hypnose, som er så fornærmende. 

Jeg vil leve i et vakkert og blomstrende liv. Jeg nyter et bloggliv, som er så stort og spennende. Det fins et hjerte, som skriver om framtiden. (En nådegave). Jeg er ikke redd for forstyrrelser. Jeg er ikke redd for å uttrykke fram en hemmelig sannhet, som er så dekket av urovekkende detaljer. 

Hvem har makten i mitt liv?

Vet du hvem jeg virkelig er? 

Jeg er annerledes.

Annerledes.

Annerledes.

Annerledes.

Annerledes.

Les mitt forrige innlegg her: Hjerte for hjertet (del 5) Les mitt innlegg om en kald kjærlighet her: En kald kjærlighet. Les mitt innlegg om ondskap her: Minutt for minutt (del 5). Les mitt innlegg om “krefter mot kjærlighet” her: Krefter mot kjærlighet.