Mestro06

Blogg, Samfunn

Selvmordsforsøk

Jeg var nær døden. Ingen ville høre på meg. Jeg gikk ofte forbi kirkegården, for å se på  mange av de dødes graver, og jeg frøs meg ihjel. Jeg hørte meg selv rope om hjelp på innsiden, men det var ikke nok. Stien var glatt og tung å gå på. Jeg la merke til et mangfold av forskjellige mennesker, som også gikk på den glatte stien uten balanse. De var blinde og ukloke. Jeg så et stort tåkelag av formørkelse dekke over huset, som jeg bodde i.

 

Jeg var ikke helt meg selv i disse dager. Det var mange ord, som stakk meg dypt i hjertet. Jeg hørte skrekkelig mye, som gjorde meg veldig urolig på innsiden.

Annonsørinnhold
20 bestselgere som garanterer nytelse
20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg sprang og ble stoppet av motvind og kulde. Jeg la meg ned på sengen, og ble vekket opp av uro og kulde. Det var en fortid. Det var en historie. Jeg hørte ofte en ond latter, som plutselig forsvant, men kom forsiktig tilbake. Det var ingen sammen med meg i huset. Jeg hørte noen banke flere ganger på veggen i soverommet, men det var ikke en eneste sjel å se i huset. Jeg ville ikke smake på en dråpe av kjærlighet. 

 

Jeg ville ikke se inn i øynene til min kjæreste, og si at jeg elsket henne. Jeg ville ikke omfavne livet med kjærlighet. Jeg var redd, og følte meg naken i en skremmende atmosfære, som gav meg store frysninger. 

Jeg mistet jobben, og min kjæreste forlot meg uten varsel. Det var ikke en lett sti å gå på. Det var uro og urolige mennesker i gaten min. 

 

Jeg ble oppmuntret til å benytte sjansen for selvmordsforsøk i en krevende plan. Jeg hadde rett og slett bare lyst til å gi opp livet mitt. Jeg la fram en fryktelig plan. Den skulle gradvis bli fullført og bestått i en festkveld i huset. 

Mine venner fortalte meg om en type alkohol, som inneholder forskjellige ingredienser. Det var snakk om forgiftning og øvrige innhold av veldig farlige stoffer, som kan skape store problemer med bevisstheten. 

Jeg tok sjansen uten å nøle. Festen var i gang, og alkohol flasken stod på bordet rett foran meg. Jeg var sittende i sofaen, og ventet på den perfekte anledningen til å strekke meg fram, og drikke en stor slurk av den giftige alkoholen. 

 

Og det skjedde. 

 

Jeg falt plutselig ned inn i en dyp søvn, som strakk meg lenger ned til bevisstløsheten. Det var plutselig helt svart. Det føltes ut som om jeg var liggende på dødsleiet. Jeg var på en måte på vei nedover. Det skjedde veldig sakte og forsiktig. Jeg hadde ingen følelser, og følte meg ubevegelig og bevisstløs. 

Det ble svartere, og det var nesten som å renne forsiktig ned til en dypere svart avgrunn. Jeg var helt ut av meg selv, og kunne ikke se noen. 

Det var skremmende. 

 

Plutselig hørte jeg venninna min rope flere ganger på navnet mitt. *Kofi* *Kofi* *KOFIII*. Hun ropte og ropte uten stopp. Jeg ble plutselig vekket opp, og så inn til virkeligheten i farger. Jeg så 3-5 venner og venninner riste på meg, og riste på meg, for å vekke meg opp. 

De gav aldri opp. De ristet og ristet på meg med stor makt uten å miste meg. Jeg kom tilbake til den gode formen og fikk bare lyst til å gråte, men jeg lo istedenfor.

 

Jeg er så takknemlig for å være i live. 

 

Det var et selvmordsforsøk. 

 

Det var Gud som egentlig reddet meg.

 

Det var et selvmordsforsøk. 

 

Selvmordsforsøk. (Bildet nedenfor er et bilde av meg som 17 åring.) Det var i den alderen, og i den tiden jeg gjorde selvmordsforsøket, for 17 år siden. 

 

 

Blogg, Livsstil, Spenning

Mer enn vennskapet

Det er godt å kjenne seg fullstendig fri fra en fryktsom formørkelse. Jeg vet ikke hvordan dagen min blir, men jeg kjenner på en kjærlig takknemlighet dypt inni meg. Det er kaldt ute, og snøen dekker godt over store deler av Sandnes byen. Jeg er selvfølgelig uten tvil i en spennende form. Det er ikke noe galt med det. Det er kanskje en mening med det. Jeg ønsker jo litt mer detaljer. Jeg ønsker noe mer enn bare den lille trygghet følelsen.

 

Det er noe, som de fleste snakker om. Det er ikke en forstyrrende usikkerhet. Det er noe mer enn en vanlig forståelse av livet. Det er noe bedre enn å være i godt humør i ensomheten.

Annonsørinnhold
I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler
I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det er noe som spikrer inn gleden dypere i mitt hjerte. Folk ønsker ikke å dele slike samtaler med ondskapsfulle mennesker i storbyen. Jeg er ikke redd for noen. Det er ikke tomme ord, men livet gir meg mye godt å tygge på. Det er ikke en svakhet, men en stor styrke i stormvinden.

 

Jeg kjenner noen. Jeg bryr meg mye om folk rundt meg. Det er gjerne et par øl i storbyen, men jeg legger fort merke til en kniv eller to, og en pistol. De vil ikke egentlig være mine venner. De er ikke egentlig mine ekte venner. Noen ramler og dør, mens resten er interessert i mitt liv. De er falske venner med falske innstillinger og forhåpninger. 

Jeg husker enda at en kompis av meg ble skutt i hodet på grunn av svindleri. En annen prøvde å ta selvmord, men ble knivstukket flere ganger i kroppen til nesten døden. Det er ikke alle som har det bra, men folk ønsker å tvanginnkreve noe, som jeg slett ikke skylder dem, og ødelegge mitt liv fordi jeg har det bra. 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen:*Følg etter mine fotspor, og jeg skal rive dere i stykker, hvis jeg legger merke til dere, eller får en mistanke om noe dumt mot meg i det skjulte. *

 

Jeg er ikke redd for noen. 

 

Folk ønsker ikke å dele gode samtaler om meg til ondskapsfulle mennesker i storbyen. 

Det er jo egentlig ikke tomme ord. 

Men jeg liker det slik. Fordi det er noe mer enn en vanlig forståelse av livet. Det er noe mer enn vennskapet. Det er noe som spikrer inn et større mot og en større glede dypt i mitt hjerte. 

 

Jeg er ikke helt ferdig med å skrive. 

 

Jeg kjenner noen, og jeg bryr meg egentlig om folk rundt meg, men jeg kan nesten ikke stole på noen. Jeg må holde fast på en trygghet. Jeg må holde fast på noe veldig dypt og prisverdig. Det handler ikke om å miste seg selv, men holde fast på en dypere kjærlighet, et større mot, et brennende håp, vises ord(visdom) og mye styrke midt i stormen.

 

Dette betyr mye for meg.

 

Mer enn vennskapet.

 

Mer enn vennskapet. 

Blogg, Spenning

Rett fra hjertet

Rett fra mitt hjerte. En pågående kamp, og opprøret i en stor stridslyst, for å dempe skyldfølelsen på innsiden. En individuell strid og konflikt på innsiden, for å finne ro og fred. Det har vært en god start, men kjærligheten har blitt skitten og kald. Jeg har spyttet på den, og luftet ut mange tvilsomme tanker om livets reise. Det har ikke vært lett å leve med en slik motstand.

 

Det har ikke vært lett å bedømme livets problemer og utfordringer på en optimistisk måte. Jeg har jo vært levende i over 30 år. Jeg har hatt en god oppdragelse, men stormen har aldri gitt seg.

Annonsørinnhold
Jakkene som får frem vårfølelsen
Jakkene som får frem vårfølelsen

Døden og dødsriket har prøvd å sluke meg ned til avgrunnen flere ganger. Jeg har ikke gitt opp håpet, som har tent opp en ildfakkel i mitt hjerte. Jeg har gråtet litt, og diktet opp mange gode alternativer som kan være til hjelp mot slutten av livet.

 

 Jeg ropte om hjelp. 

 

Det var noen som gav meg mye hat på innsiden. Det var tomme ord og falske ord fra venner og bekjente. De løy og bedro meg i det skjulte. De løy og bedro en folkemengde i det skjulte. De fikk seg et stort smell i en stor og voldsom storm. 

 

Noen har spyttet på meg, men jeg har tørket vekk spyttklyser og spyttdråper fra ansiktet mitt flere ganger. 

Noen har slått meg til blods(blødende), men jeg har tørket vekk blod flekker og blod dråper fra ansiktet mitt flere ganger. 

 

Noen har prøvd å drepe meg, men jeg har rømt og skjult meg i flere dager. Jeg ropte på Gud, som også gav meg fred og tilgivelse fra mine fiender. Jeg har tørket vekk mine dråper av tårer fra ansiktet mitt flere ganger. 

 

Jeg har falt og reist meg opp. Jeg har druknet i et stort vann basseng, men fikk plutselig en hjelpende hånd, som dro meg fort opp til live fra dypet. Det var en stor redning. Jeg var jo bare et lite barn den gangen.

 

Men det var ikke alt. 

 

Jeg tenkte på frykt og håp. 

 

Jeg tenkte på en lysere framtid. 

 

Jeg tenkte på å skrive ned alt dette med ærlige ord. 

 

Rett fra hjertet. 

 

Rett fra hjertet. 

 

Continue reading “Rett fra hjertet”

Annonsørinnhold
Vårens kuleste sneakers til henne
Vårens kuleste sneakers til henne
Blogg, Livsstil, Spenning

24 timer

En ustoppelig og tankevekkende frykt. Detaljerte planer og forvirrende opplysninger. Noen nekter å komme i kontakt med verden. En nyhetssending, som får dagen til å se grått ut. Jeg tenker på noe, og prøver å finne ut av hvordan jeg kan overleve gjennom dagen. Klokken tikker, og livet går sakte framover. Det er ingen som vet om alt. Det er en sorg som maler dagen svart og håpløs. Vi puster, men det er vanskelig å få gripe tak i en manifesterende, og en illustrerende kraft, eller noe som kan tilfredsstille oss fra alt som plager oss i en kjedelig formørkelse.

 

Det er kjedelig og ubehagelig. Det er litt vibreringer på gulvet. Jeg er egentlig tørr i munnen, men noen ganger så føles det ut som, om jeg har svelget ned mye dritt, eller spytt og blod. Hva er det jeg snakker om?

Annonsørinnhold
Vårens kuleste sneakers til henne
Vårens kuleste sneakers til henne

Det er ikke alle som dukker opp på skoler etter påskeferien. Tiden går veldig sakte og ingen vet hva du eller jeg holder på med bak lukkede dører. 

 

Det er en stillhet som fryser oss. Det finnes mennesker, som vi helst ikke vil komme i kontakt med. Noen ganger føler vi oss mislikt og nedtråkket. Det går så sakte i en mørk atmosfære.

Jeg orker ikke mer. Det er mye å tenke på. Jeg er litt redd, og usikker på hvordan jeg kan overleve gjennom hele dagen. Klokken tikker, og livet mitt går sakte framover i 24 timer. 

 

Jeg tenker at jeg skal ringe til en barndomsvenn. Jeg blir plutselig svak og varm i kroppen. Så urolig og sjenert. Eksen min hater meg. Så urolig og sjenert. Jeg er ensom og motløs. Så urolig og sjenert. 

 

Det er en utfordring, men jeg reiser meg og griper tak i telefonen. Jeg trykker meg inn i sosiale medier, for å utforske verden enda mer. Jeg ser også ut gjennom vinduet, og oppdager at solen skinner sterkere og sterkere på meg. Det føles veldig ok, og unge mennesker springer plutselig ut med fotball, og leketøy i hendene. 

 

Det er ikke mye mer å gjøre enn å gripe tak i pusten og skrive. Jeg begynner å skrive og noterer ned nesten alt jeg har lagt merke til. 

Jeg orker jo å leve.

Det er ikke alltid kjekt. 

Det er ofte et ubalansert og urovekkende sinnelag i mitt hode, som gir press på min frustrasjon på en forstyrrende måte. Hvem er jeg egentlig på norsk jord? Det er mye å tenke på. 

 

Klokken tikker videre. 

 

Det er egentlig mye som skjer, også føler jeg meg plutselig sterk igjen.

 

Klokken tikker videre. 

 

Jeg har lyst til å gjøre noe, men jeg gjør noe annet, og gjør dermed noe annet for resten av dagen.

 

Og

 

Klokken tikker videre. 

 

I 24 timer. 

 

24 timer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Blogg, Livsstil

Min inspirasjon

Jeg elsker bokstaver og detaljer. Jeg har en stor forståelse i forskjellige ordspråk med innsikt og innhold. Jeg skriver og deler alltid det mitt hjerte er fylt av. Jeg er et godt menneske, som alltid deler ut det som er godt og troverdig. Det er bokstavelig talt rett å formidle kunnskap og lærdom til lesere, som er sultne etter en forfatter utrustning.

Det er et skjult og verdifullt talent, eller en gave, som kan dyrkes ut til en stor velsignelse. Det er viktig at man lar seg bli veldig godt inspirert, før man deretter begynner å lære bort. Det er en kjekk og lett oppgave å gjøre når man plutselig oppdager et gjennombrudd i en god flytsone.

 

Det er en langvarig prosess, som både gir nedturer og oppturer. Jeg har tatt pauser fra skriving flere ganger i flere perioder. Det er leit å befinne seg i en slik situasjon, men det er en del av forberedelsen for utrustning. Det er smertelig, men det er viktig å slippe tak i dine ulemper og dårlige vaner i en god og krevende tid, før skrive lysten vokser skikkelig ut med gode ferdigheter, som også gir store muligheter og resultater.

Det er jo slik at det skal være kjekt og smertelig å møte slike utfordringer. Det viktigste er at man ikke gir helt opp. Det er viktig å lære av slike erfaringer, som er både kortvarig og langvarig. Denne prosessen er en forberedelses prosess, som egentlig gir deg et godt tak i selve aktiviteten og skrive yrket.

 

Jeg skriver for å ødelegge forstyrrelser, som kan hindre min utvikling. Jeg har blitt hindret flere ganger, men velger fremdeles å ikke gi helt opp. Jeg husker hva jeg har lært, og jeg husker selvfølgelig hvor kjekt det egentlig er å skrive. 

Jeg har lært å heller fokusere på å skrive så mye som mulig. På den måten blir det vanskeligere å gi helt opp. Det er en livsstil, som gir deg mye glede og styrke mot en stor oppnåelse av framgang, lykke og suksess. 

 

Mitt hjerte gleder seg stort av å gi mye glede og styrke til lesere fra bloggen min. Det er ikke lenger kjedelige timer med boklesing og bibelen, men det er kjekke og ikke bortkastede timer med skriving og formidling. 

Jeg vet at noen av dere kommer til å bli store forfattere en dag. Jeg gjør en god jobb ved å så og plante i god jord hos dere. Veksten og utviklingen kommer av seg selv. Husk å skvette mye vann på jorden og såkornet ved å motta oppmuntringer og motiverende ord, slik at dere får en sunn vekst som store og fargerike blomstere eller planter. 

 

La oss bli inspirert, og deretter inspirere videre. 

 

Ha en fin påske. 

 

 

 

 

Blogg, Livsstil

Forstyrrelser

Livet er enda fascinerende. Jeg har vært litt stresset, men jeg tar det med ro. Jeg tenker på så mye uten å faktisk gripe helt tak i det som er så viktig og vidunderlig. Det er mye, som ikke vil gi meg ro i rolige dager. Jeg er faktisk ikke så opptatt av meg selv, som mange tror, men jeg elsker å tilegne meg mye kunnskap og lærdom. Jeg er liksom litt for opptatt med akkurat det. Det er godt å legge fram en god plan for motivasjon og glede.

 

Jeg gleder meg ikke på grunn av tilfeldige grunner. Jeg gleder meg fordi det gir meg mye styrke og energi. Jeg bruker gleden som et våpen til å overvinne det onde med det gode. Isteden for å være motløs eller sint hele tiden, så tvinger jeg heller fram et stort smil uten å nøle.

 

Jeg er sikker på at noen har annerledes tanker om meg enn nødvendig. Jeg legger fort merke til at fremmede personer går fort forbi meg uten å hilse, men forteller meg i senere tid at jeg er godt kjent av dem. 

Det er noe som ikke stemmer. Jeg hører bestandig fra ukjente mennesker, om ting som er helt uklart og falske. De vil ikke være sammen med meg, men de studerer meg og følger etter meg. 

 

Jeg er lei av å finne ut av ting, eller spore opp ting uten å forstå hele bildet. 

Det er forstyrrelser, og det er mye som jeg ikke helt klarer å gripe tak i. Det er ikke så torturerende å være kjedelig av og til. Jeg savner noen, men jeg får ikke tak i dem. Jeg tenker, men jeg får ikke gripe tak i det som er veldig viktig og vidunderlig. Jeg er rett og slett litt redd noen ganger. 

 

Forstyrrelser. 

Jeg vet at det er noen som ikke vil gi meg fred. 

 

Jeg er redd noen ganger. 

 

Jeg vet at det er noen, som hater meg. 

 

Det er mitt liv, og ikke deres. Så la meg få være i fred. 

 

Det er mitt liv. 

 

Forstyrrelser. 

 

 

 

Blogg, Spenning

Fornærmet

Stygge ord mot den fornærmende. Hjertet skjuler på noe veldig dypt og avskyelig. Tungen er fylt av svik, mens et språk blir tolket som en ukjent gjenstridig språkbruk i konfrontasjon. Jeg er ikke i dine sko. Det er kjekt å leve under solen når vinden blåser i min vei. Stien blir glattere, mens kroppen er utslitt. Jeg er ikke redd. Det er mye følelser å kjenne på. Jeg kjenner ikke deg.

 

Jeg vet at det er et ubehag, som beskriver situasjonen verre. Jeg hører et stort rop om hjelp noen ganger. Det er ikke alle, som er greie mot hverandre. Jeg kjenner ikke deg. Jeg hører og kjenner en språkbruk, som konfronterer, og hjertet mitt blir fornærmet mot noen få mennesker, som vekker opp hat og uro i meg. 

Annonsørinnhold
20 bestselgere som garanterer nytelse
20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg skriver ikke direkte om meg selv som frekk og umoden. Jeg er bare ærlig talt dritt lei av å bli behandlet respektløst. Det er så mye frekkhet. Jeg får lyst til å bruke vold eller finne på noe som kan hjelpe. Det er jo ikke alle som er lik meg, eller deg. Hjertet mitt er fornærmet.

 

Hvem er egentlig du i alt dette?

Noen er hjelpeløse, mens andre misbruker sine styrker og makt.

Jeg er lei av å hate. Noen ønsker å drepe meg, men jeg bryr meg ikke. Det er redsler på nettene, mens det knirker. Voldsomme støy (Uønsket lyd) og uro blir hørt i nabolaget. Jeg bryr meg ikke.

Ikke misforstå.

 

Det er ikke noe kjærlighet i disse mennesker. Fremdeles skriver de til meg, og syr opp sammensydde feller i mange områder, og i mine områder. Det er jo ikke alle som er greie mot hverandre. De vekker opp hat og uro i meg. 

 

En fornærmelse og en misforståelse. 

Ikke skriv til meg. 

 

Jeg forlot dem, men de velger å forfølge meg. 

Ikke skriv til meg. 

 

Jeg er fornærmet. 

 

God påske. 

 

 

 

 

 

Blogg, Samfunn

Et farlig terningkast

En kamp for livet. Noen faller bestandig. De slåss om frihet og makt, for å vinne en proklamerende seier. Dette livet handler om mye krigføring i forskjellige livsfelter. Noen ganger må vi utfordre og slåss for våres rettigheter. Vi må kjempe for en rettferdig fordeling i en god og rettferdig balanse.

 

Det er noe som heter et farlig terningkast. Det vil si minoriteter, som består av forskjellige folkegrupper, eller muslimer, kaster et terningkast på Norge, som gir dem et vurderende resultat av et farlig terningkast. De velger å enten elske dette landet etter en grundig og farlig vurdering, eller stikk motsatt på grunn av et farlig terningkast.

Jeg har lagt merke til mye hat mot vårt politisk system. Det er noen som ønsker å rive ned både monarkiet og demokratiet i vårt fredelig land. Vi vet lite om hva som skjer bak lukkede dører hos terroristene i vårt land.

 

Vi bruker gode stemmer for å ta vare på en ytringsfrihet, som korrigerer avgjørelser for saklig tema i Stortinget og regjeringen. Vi lever i et fritt, og demokratisk land. Vi bruker en komfortabel strenghet mot lovbrytere og terrorisme.

Det er noen ukjente norske innbyggere som ønsker å utføre et farlig kupp. En rask, lovstridig overtagelse av makten i vårt land. Vi ser ikke roten til dette store problemet, som kan skape mye frykt og konflikter i vårt politisk samfunn. 

 

Vi har arvet en Guds velsignelse, som er et resultat i et bønnesvar av store bønner til Gud under 2. Verdenskrig. Vi ble satt ut i frihet fra Tysklands og nazistenes makt under Hitler den 8. Mai i 1945 (Norges frigjøringsdag). Det var Gud som svarte på våres store bønner. Idag misbruker vi på en måte den velsignelsen ved å fjerne vekk kristendommen i Norge.

 

Det er en innsprøyting av ondskap fra Satan og hans demoner. Vi har tatt imot terrorister og fornærmende folkemengder fra Midtøsten. Det er mye som skjer bak lukkede dører hos terrorister i vårt fredelig land. 

Det er noen som kaster et farlig terningkast på Norge. 

Det er noen som ønsker ikke noe annet enn krig og konflikt i dette landet, for å innføre en regjering som er underlagt Islam, eller andre religiøse og radikale system. 

 

Jeg ønsker en lysere framtid for Norge. Jeg elsker Norge, og ber hver dag for dette kjære landet. Vi trenger tid til å granske litt mer internt om dette. Vi er et selvstendig land, og et land av integritet. Det er så viktig at regjeringen fjerner vekk terrorismen, som forstyrrer og forsterker en voldelig makt på norsk jord.

Vi trenger hverandre. 

 

Et farlig terningkast. 

 

 

 

 

Blogg, Spenning

Vennskapet er fryst

Jeg vet ikke helt hvem jeg skal stole på. Universet er stort, men verden er liten. Hjelpeløs har jeg vært, men tiden går fort. Det er ikke alltid kjekt å være ensom. Det er svettedråper og litt redsler, mens noen holder et godt øye på meg. Livet går framover.

 

Det er ikke jeg, som er problemet. Hjertet er blødende, og vennskapet er fryst. Jeg har rømt fra mine venner og fiender. Det er ikke lenger en god og varm kaffi på morgen. Jeg svetter, og ølen er ikke lenger kald.

Annonsørinnhold
I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler
I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg er ikke lenger den samme personen, som jeg var før. Det er alltid et valg å ta i mørke perioder.

 

Hvorfor følger du etter meg?

 

De vet ikke hvor jeg er. Det er fryktelig. Det er noe som ikke helt stemmer. Jeg sier en ting, som er klart og tydelig, men jeg hører plutselig et slagord. Jeg er ikke din fiende, men noen banker på døren min, og forsvinner rett rundt hjørnet. 

Vennskapet er fryst. 

Jeg er sliten og sint. Hvor er folket? TVen er slått av, mens regnværet blir verre og verre. Jeg er ikke ferdig. Det er noe som ikke helt stemmer. De er ulver uten forstand. De biter på hverandre, og fryser ut den ene etter den andre. Det er ikke over. 

 

Jeg hater dere. 

Ikke drep meg. 

Jeg hater dem. 

 

Jeg er ikke lenger den samme personen, som jeg var før alt dette. Jeg vet ikke helt hvem jeg skal stole på. Det er mange ord å tygge på, men livet går framover. Jeg er sliten og sint. 

Det er noen som følger etter meg. 

 

Vennskapet er fryst.  (Les mitt innlegg om et spørsmål om håp her i linken: Et spørsmål om håp) Les mer om tilgivelse her i linken: Tilgi din fiende. Les mer om fornærmelse her i linken: Fornærmet. 

 

 

 

 

 

Blogg, Spenning

Et spørsmål om håp

Et spørsmål om håp. Urolige netter og uåpnede bøker. Jeg stod opp tidlig, for å riste av meg en grusom frykt. Jeg bet meg på leppene. Hva tenkte jeg på? Det var blodsmak i munnen min, og kroppen var allerede kald og rolig. Jeg sa ikke et ord. Det var som å kjenne på en ubehagelig kulde i en følsom stillhet.

 

Si meg hva bor i hjertet mitt, som er så tynget av ondskap? Ingen kom på besøk, og den smertelige prosessen ble bare verre og levende.

Annonsørinnhold
I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler
I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg ville plutselig bli slått ned. Jeg ville kjenne på en motstand i min forvirrende frustrasjon.

 

Livet mitt var ok. Eksen min tok ikke kontakt med meg lenger. Mange tok ikke kontakt med meg lenger. Telefonen min var kald og rolig. Jeg frøs og svelget ned både spytt og blod.

 

Et spørsmål om håp. Jeg følte meg ikke bra. Jeg gadd ikke å lese, og heller ville jeg ikke spise. Jeg sa jo til meg selv at livet mitt var jo egentlig helt ok. Jeg kjente at tårer rant ned på kinnet mitt. En utakknemlighet, og et hat mot livet.

 

Det var ikke enkelt å stå imot denne ubehagelige, og uberørende motstanden. Jeg visste at det var alltid noe, eller noen som kunne smelte mitt hjerte. Jeg ville se noen kjente ansikter. Jeg ville kjenne på trøst i min sjel. 

Hva tenkte jeg på? 

Jeg ristet av meg en grusom frykt. En frykt for fortid, frykt for mennesker, frykt for kollaps, kaos og helvete mot livet. Jeg var alene, men jeg visste at det var noen og noe som var ute etter å ødelegge både mitt liv og min kropp. Jeg følte meg håpløs.

*Ikke kom nær meg. * Ropte jeg. 

Håpløs. 

Jeg lo. 

*Ikke kom nær meg*. Ropte jeg. 

Håpløs. 

*Ikke kom nær meg*. 

 

Et spørsmål om håp. 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top