Livet er enda fascinerende. Jeg har vært litt stresset, men jeg tar det med ro. Jeg tenker på så mye uten å faktisk gripe helt tak i det som er så viktig og vidunderlig. Det er mye, som ikke vil gi meg ro i rolige dager. Jeg er faktisk ikke så opptatt av meg selv, som mange tror, men jeg elsker å tilegne meg mye kunnskap og lærdom. Jeg er liksom litt for opptatt med akkurat det. Det er godt å legge fram en god plan for motivasjon og glede.
Jeg gleder meg ikke på grunn av tilfeldige grunner. Jeg gleder meg fordi det gir meg mye styrke og energi. Jeg bruker gleden som et våpen til å overvinne det onde med det gode. Isteden for å være motløs eller sint hele tiden, så tvinger jeg heller fram et stort smil uten å nøle.
Jeg er sikker på at noen har annerledes tanker om meg enn nødvendig. Jeg legger fort merke til at fremmede personer går fort forbi meg uten å hilse, men forteller meg i senere tid at jeg er godt kjent av dem.
Det er noe som ikke stemmer. Jeg hører bestandig fra ukjente mennesker, om ting som er helt uklart og falske. De vil ikke være sammen med meg, men de studerer meg og følger etter meg.
Jeg er lei av å finne ut av ting, eller spore opp ting uten å forstå hele bildet.
Det er forstyrrelser, og det er mye som jeg ikke helt klarer å gripe tak i. Det er ikke så torturerende å være kjedelig av og til. Jeg savner noen, men jeg får ikke tak i dem. Jeg tenker, men jeg får ikke gripe tak i det som er veldig viktig og vidunderlig. Jeg er rett og slett litt redd noen ganger.
Forstyrrelser.
Jeg vet at det er noen som ikke vil gi meg fred.
Jeg er redd noen ganger.
Jeg vet at det er noen, som hater meg.
Det er mitt liv, og ikke deres. Så la meg få være i fred.
Det er mitt liv.
Forstyrrelser.
