Måned: mars 2024

*Husker du meg?*

*Nei.*

*Jeg trodde at jeg så din grav.*

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Det var en merkelig følelse. Indre sorg og en motløs ånd. Det var nesten som å ta seg en ubehagelig kald dusj. Tåkete og motbydelige dager. Jeg hadde ikke så mange ord å si. Jeg så mye blod og skam i voldelige dager. Mine venner var ikke særlig mine ekte venner. En skarp pil gjennom hjertet, og dråper av ekte tårer.

*Jeg husker ikke deg.*

*Er ikke du død.*

Vennskapet var over for en god tid siden. Jeg ville ikke høre mer om deg. Jeg så mitt blod i dine hender. Jeg ville ikke tenke mer på deg. 

En fryktelig stemme i bakhodet, men det var bedre å drikke litt lunkent vann enn alkohol. Jeg så din skam og skjulte min vrede. Ingen brydde seg om deg. Det var som å høre et rop fra tunnelen. 

Mine venner var ikke særlig mine ekte venner. En kniv i hjertet, og dråper av ekte tårer. En omfavnelse av ondskap. Jeg ville ikke leve mer. Jeg var lei av å lyve og skjule meg. 

Jeg ville ikke høre på noen, men fikk vite at døden tok vekk mange av mine nærmeste venner i en storm. Det var ikke som en stor overraskelse å få vite at en kompis, som virkelig forrådte meg var ikke helt død egentlig, men de spyttet på ham, mens de rev ham nesten livløs ned på bakken med stor makt, og skrek *Et forfalsket dødsfall*. 

Jeg kom meg ut av det voldsomme oppstyret i flokken. Det var mye hat og vold. Jeg var tørr i munnen. Det var hans blod i mine hender. Jeg ville ikke tenke mer på ham. 

Det var kaldt og trist. 

Jeg ringte ham dagen etter. Jeg ringte ham på kveldstid. Han tok telefonen og hørtes veldig nervøs ut.

*Husker du meg*?  Spurte han. 

*Nei* (Jeg løy) 

*Jeg trodde at du var død* sa jeg sint. 

*Jeg skal drepe deg* sa han.

Jeg la på røret. 

Det er mye som skjer i virkeligheten. Jeg er våken og motivert for en ny dag med nye muligheter og utfordringer. Jeg ser forandringer i et stort bilde, som egentlig inneholder en liten verden. Jeg fortsetter å kjenne nye mennesker, og tar farvel med kjente personer, som er uønskede i mitt liv. Livet er kjekt å leve i, dersom man lærer å kjenne livet på en høyere plan og trygghet.

De forteller mye om voldelige episoder. Selv om solen skinner klart på dagen, så planlegger de om mye vold, krim og urett på nettene. Det er godt å sove, men legg det i bakhodet ditt, om du finner ut at du er en av de som blir hardt straffet av myndigheter. 

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

De vil ikke behandle meg med respekt. En sak er over, og en annen sak dukker opp fra arkivet. De tramper ned på mennesker, som de føler er stemplet som uønskede. Mange av disse er korrupte og uønskede i dagens samfunn og kultur. 

Jeg er oppvokst i en religiøs familie. Jeg har blitt opplært til å kjenne på en viktig lærdom, om å kjempe for et suksessfullt liv med høye forventninger. Jeg fikk en streng beskjed, om å jobbe hardt og stå på videre  for å oppnå noe veldig stort i dette landet.

Jeg så mer på dette som et sjakkspill. Du og meg tar forskjellige trekk/steg i livet, mens fienden tar sine trekk/steg i sin egen halvdel for å felle deg eller meg, og til slutt ødelegge deg og meg. 

Det er ikke alltid livet smiler til meg. Jeg føler meg ofte i paranoid tilstand, og vet godt at det er noen som forfølger meg. Jeg snakker om å overleve gjennom livets mørke faser, og kjenne virkeligheten. 

Jeg kjenner sikkert ikke deg, men en ting er klart og tydelig: Mennesker oppnår suksess for sine store talentfulle gaver, som oftest er et resultat av misunnelse og beundring mot sin neste.

Hva snakker du om? 

Jeg snakker om å kjenne livet og virkeligheten. Våkne opp hver dag med en forventning om å oppnå noe, og opprette noe godt for dagen. Være fornøyd med deg selv og ignorere mennesker som vil gjøre deg vondt. Gjøre dine daglige plikter, og ta godt vare på deg selv. Være sammen med mennesker, som vil bygge opp en ny og moden karakter i deg. Ta imot inspirasjoner og lærdom fra gode kilder, som kan utforme en bedre versjon av deg. 

Jeg snakker om å lykkes stort i dette livet og i dette landet. 

Jeg sier at det ligger en lysere framtid foran deg og meg. 

Grip tak i den. 

Grip tak i livet. 

Jeg er annerledes idag.

Alt som folk har sagt direkte til meg. Jeg er ikke redd. Det ligger noen skjulte sannheter, som folk først og fremst allerede legger skjul på. Jeg har møtt veggen på grunn av manipulasjoner, og opplevd et fiasko nederlag på grunn av forførende grep fra mine nærmeste. Det er en forførende makt i luften, som enda blir utøvet av mennesker, som har evne til å få folk til å gjøre det de vil.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Det er trist å få høre, og se at venner faller, og havner dypt nedi forskjellige grøfter eller helvetes øde daler, som ikke gir dem andre valg enn selvmordstanker. Hvorfor? Fordi ifølge innsamlingen av selvmord statistikken så er det dessverre altfor mange, som ikke benytter seg av hjelpe metoder eller andre alternativer i vonde perioder.

Du hører om interne konflikter, som bryter løs på grunn av pågående forstyrrelser, som ikke er noe annet enn hat, sjalusi og misunnelse. Du hører om kriger, og du hører om vitnesbyrd eller historier, som oftest handler om et nederlag og selvmord. Vi har indre sår, som fortsetter å spre og vokse i sjelen gjennom oppveksten. Det er alltid noen skjulte sannheter, eller svakheter som folk helst vil legge skjul på.

Jeg har venner som bruker koffein og amfitamin i en rekkevidde av rusmidler, for å dempe eller fjerne indre sårbare plager. De utfører eksemplariske feil metoder, eller eksperimenteriske prosedyrer som er feil utarbeidet på grunn av (erfaringer), som ofte er blitt utlyst som løgn eller helt feil og ustabil.

Vi lever i en ond tid hvor det foregår en ond sirkel i vennekretsen. Satan torturere og plager sjeler i alle dager slik som han vil. Det er mye som skjer i nabolaget ditt, som ikke du vet noe ting om. Det har skjedd mye i ditt sted eller i din leilighet i en fortid, som preger eller påvirker ditt liv idag, som ikke du vet noe ting om.

Jeg sa det klart og tydelig *Jeg vil drepe de kreftene, eller rive ned enhver form for regjerende spredning av makt forførelser, som har drept mine venner* 

Hvorfor?

*Fordi jeg orker faen ikke mer av dette!*

Trussel mot livet. 

Ikke vær redd. Du har et dyrebart liv. Det går an å vinne over det onde med det gode. Gjør noe nyttig av god standard, og som kan forbedre din livsstil og levemåte. Gjør det av god vilje, og gjerne bli åndelig (trosretning), og kjenn på en større makt, som kan gi deg en balanse og beskyttelse.

Du har hørt mye av dette fra venner. Du har hørt dette fra meg. Jeg ønsker bare å hjelpe deg. Du kan falle og reise deg opp igjen, men hvis du faller bestandig så rop for hjelp. 

Ta godt vare på deg selv. 

Jeg har ikke noe hat mot deg.

Forkastede ord, og konfronterende uttalelser. Stivnakket, og en munn med blodige lepper som rett og slett nektet å tilgi. 24 timer, og hjertet blødde. Mandagen kom forbi i et voldsomt regnvær. Tirsdagen suste og blåste av gårde i en stormvind. En formørket skikkelse nektet å se meg dypt inn i øynene.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Tre ord ble spikret dypt i mitt hjerte, mens jeg prøvde å gripe tak i pusten. Tårer ville ikke renne ut, mens et nytt skylag slapp ut regnet.

Formørkelsen og ondskapen fikk hjertet til å blø i 24 timer. En tanke om gangen, mens kniven, som var dekket av uskyldig blod  lå klistret fast på kjøkkenbenken.

*Jeg har ikke noe imot deg* ropte jeg.

Det nyttet ikke. Det var ubehagelig og trist. Så forvirrende og meningsløs. En tanke om gangen, mens rommet ble dekket av en tåkete luft. Det var kvalmende og ubehagelig. Hvordan skulle jeg beskrive deg? For hvordan skulle det gå med meg i alt dette?

Min fiende ville ikke svare meg. Min fiende ville ikke se meg dypt inn i øynene. Han hatet meg og foraktet meg i en fornærmende ondskap.

Klokken tikket videre.

Mitt hjerte ville ikke falle til ro.

Så hevnlyst uten tro på en tilgivelse. Så ondskapsfull og uten tro på en dråpe av kjærlighet. En fryktelig dag, men mitt hjerte falt forsiktig til ro.

Det sluttet plutselig å regne, og sollyset skinte rett inn i kjøkkenet gjennom et åpent vindu. Mitt hjerte begynte å banke med hjerteslag av glede. Tårer rant ut, mens jeg fikk se min formørket fiende falle til ro for å gråte.

Jeg så, og opplevde noe for å lære å tilgi. Jeg beskrev et tilfeldig uhell, eller en stygg hendelse, som plutselig kunne skje, for å illustrere hvor stor kraft det er i å tilgi. Jeg beskrev min fiende med et hjerte av kjærlighet.

Klokken tikket videre. 

En uke om gangen, og stormen går forbi. Dagene er skrevne og lånte dager. Folk tenker ikke på hvorfor, eller hvordan livssystemet er konstruert med innhold av en bundet tidslinje, energi, hensikt, og popularitet. Vi er så opptatt av en blindhet, som manipulerer oss til å bare fokusere på dagens innhold i et politisk system.

Vi har så mye av bærekraftig energi og utvikling. Det foreligger en teknologisk oppgradering, som allerede kommunisere aktivt med framtidens tekniske aktiviteter. Det er noe i oss som søker etter en overfladisk trygghet. Vi har et felles behov for en avhengighet av noe, som er av større makt, innflytelse og posisjon. Det er liksom et lite håndfull av mennesker, som virkelig skjønner hvorfor vi er blitt skapt, og hva meningen med livet egentlig er.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Jeg tror at Gud har skapt hele universet med innhold av galakser og livssystem. Jeg har tro på en større makt og autoritet. Jeg vet at Gud alltid utfører det som behager ham, og derfor er verden og mennesker skapt, for å oppdage Gud, kjenne Gud, og være til behag for Gud. 

Vi vil jo egentlig bygge noe stort for oss selv. Vi jobber og utvikler oss i næringslivet. Det er et samarbeid i en vond politisk verden, som handler om menneskerettigheter og ytringsfrihet. Vi blir aldri mette av å tilregne oss så mye kunnskap om nesten alt hver dag.

Jeg vet at dette høres ganske logisk og kjent ut. Det er jo uten tvil ganske mye ondskap i denne motgangen, som også er i tråd med bibelske profetier og sannheter. Jeg har tro på en ny begynnelse i framtiden. Jeg er en åndelig person, som har mottatt mye åndelige fylde av syner, guddommelige åpenbaringer, manifesterende opplevelser i Guds kraft, og profetier. Jeg vet at denne onde verden som består av stolthetens makt, urettferdighet, krig, elendighet og politisk regjering kommer til møte slutten og en ende på alt.

Vi befinner oss i en planlagt tidslinje, som er innsatt og installert av Gud. Det finnes en begynnelse i skapningens og menneskes historie. Det er også et sluttskapittel, som venter på oss.

Hva er egentlig meningen med livet?

Det er så mye vi lurer på. Det er liksom en tid for alt, men vi er dødelige mennesker og lever bare på jordens overflate i en stund og forsvinner dermed inn til evigheten. Tenk litt på dette. Evigheten er lagt ned i oss alle av Gud, men vi er ikke bevisst på det. Jeg vil helst ikke tvinge noen til å bli kristen, men kristendommen og andre religioner inneholder noe som er av evige verdier.

Det er nesten flaut å tenke på akkurat dette, men det er faktisk en sannhet. Kristendommen har hjulpet meg veldig mye. Jeg ønsker helst ikke å bli hatet på grunn av min tro, men jeg deler alltid det som brenner mest i mitt hjerte.

Tygg litt på dette.

Hva er meningen med livet? 

Jeg har gitt dere et godt svar.

hvor er du?

Hjelpeløs og sjenert, men en dråpe av kjærlighet traff meg om dagen. Et godt hjerteslag for hjertet. Urolige dager i uken, men en kjærlig stemme stakk meg dypt i hjertet. En slipt kniv og en dråpe av blod på bladet.

Redselen kom over meg som en varm dyne

Jeg prøvde å finne det mitt hjertet lengtet etter. Jeg sa til meg selv: *Du er usynlig*. En storm vind kom og bølget opp mye bråk i uværet utenfor leiligheten min. Jeg følte meg ikke ensom.

Hvor er du?

En melodi, og et godt hjerteslag for hjertet. Kjærligheten ble dypere og mer følsom. Jeg følte meg ikke ensom. Jeg ville kjenne på henne, men hun var ikke i mitt liv. Jeg ville berøre hennes utstrålende skjønnhet, men hun var ikke i mitt liv. Jeg sa til meg selv:*Du er usynlig*. Det var som å kjenne på hennes hjerte i mitt hjerte.

Hjerte for hjertet.

Hun forlot meg i fortiden, men hennes kjærlige nærvær gav meg en varm og dyp omfavnelse. Det var ikke nok. Det var en dyp følsom kjærlighet som var nesten ubeskrivelig godt. Det var som å svømme i den. Jeg hørte lyden av hennes fottrinn/steg. Jeg så ingenting, men kjente henne dypt i mitt hjerte.

Du sa at jeg burde bety alt for deg. Du var jo ubegrenselig varm og god. Kjærligheten stakk meg dypt i hjertet som en slipt kniv i kjærligheten. Du var der, men forsvant ut av livet mitt. Dine tåre dråper, dine svettedråper av blod. Du kysset meg og bet meg på leppene. Du var min kvinne.

Du var en del av meg. En del av min kropp. Min kjærlighet og kjæreste.

Hvor er du?

Det var ikke nok. 

Usynlig. 

Det var ikke nok. 

Hjerte for hjertet. 

Plutselig sprang jeg hjemover av glede og begeistring. Solen skinte sterkt på meg, og livet så lysere ut enn normalt. En mørk verden, og en halvskrevet biografi som inneholder mye mer enn bare få ord. Jeg var ikke helt ferdig. Jeg ville ikke gi opp. Så mye informasjon og detaljer i hektiske hverdager. Jeg ble plutselig eldre og sterkere. Det var som å telle på mine dager og omfavne hver side etter side i en bredere forståelse.

Hvem er jeg egentlig? Og hvordan vil du beskrive meg som din venn? Jeg fikk ikke noe konkret svar, og heller hadde jeg ikke så mange venner å være sammen med. Men jeg hørte noe, eller følte noe. Jeg visste at klokken enda tikket og fikk kjenne på en stor livsglede, mens livet mitt enda rullet framover mot framtiden.

Jeg begynte å trene igjen, og hadde plutselig en god jobb i en stund. En tid som dette fikk meg til å glemme å se tilbake til fortiden. Jeg ville helst se framover og glede meg enda mer.

Det var ikke alt.

Så mye å lære. Det var liksom et nytt kapittel. Det var som å være med å konstruere ferdig et nytt kapittel. Det var ikke et kjedelig kapittel, men det var et ferskere, omfattende og strukturerende kapittel å omfavne. Til tross for all motgang og uvær så kjente jeg på en oppstandelses kraft, som fikk en motor inni meg til å jobbe, vibrere og innstille meg til å fortsette å leve, og bli et bedre menneske.

Hvem er jeg egentlig? Hvordan vil du beskrive meg som din venn? Jeg fikk ikke noe svar. Jeg ville bare bli et bedre menneske. Noen bare kom forsiktig inn i livet mitt og forsvant plutselig, mens andre kom inn og ble rett og slett bare kastet ut av meg. Ingen ville beskrive meg som en sann og trofast venn. Jeg kunne heller ikke stole på noen.

Det var ikke alt.

Det var heller ikke slutten på noe stort. Jeg husker at jeg sprang hjemover med en stor glede. Jeg var så begeistret. Solen skinte sterkt på meg. En bevisst forståelse på en halvskrevet biografi, som inneholder mer enn noe få ord. Jeg skulle selv skrive den ferdig. Jeg var ikke ferdig.

Det er et nytt kapittel.