Stygge ord mot den fornærmende. Hjertet skjuler på noe veldig dypt og avskyelig. Tungen er fylt av svik, mens et språk blir tolket som en ukjent gjenstridig språkbruk i konfrontasjon. Jeg er ikke i dine sko. Det er kjekt å leve under solen når vinden blåser i min vei. Stien blir glattere, mens kroppen er utslitt. Jeg er ikke redd. Det er mye følelser å kjenne på. Jeg kjenner ikke deg.
Jeg vet at det er et ubehag, som beskriver situasjonen verre. Jeg hører et stort rop om hjelp noen ganger. Det er ikke alle, som er greie mot hverandre. Jeg kjenner ikke deg. Jeg hører og kjenner en språkbruk, som konfronterer, og hjertet mitt blir fornærmet mot noen få mennesker, som vekker opp hat og uro i meg.
Jeg skriver ikke direkte om meg selv som frekk og umoden. Jeg er bare ærlig talt dritt lei av å bli behandlet respektløst. Det er så mye frekkhet. Jeg får lyst til å bruke vold eller finne på noe som kan hjelpe. Det er jo ikke alle som er lik meg, eller deg. Hjertet mitt er fornærmet.
Hvem er egentlig du i alt dette?
Noen er hjelpeløse, mens andre misbruker sine styrker og makt.
Jeg er lei av å hate. Noen ønsker å drepe meg, men jeg bryr meg ikke. Det er redsler på nettene, mens det knirker. Voldsomme støy (Uønsket lyd) og uro blir hørt i nabolaget. Jeg bryr meg ikke.
Ikke misforstå.
Det er ikke noe kjærlighet i disse mennesker. Fremdeles skriver de til meg, og syr opp sammensydde feller i mange områder, og i mine områder. Det er jo ikke alle som er greie mot hverandre. De vekker opp hat og uro i meg.
En fornærmelse og en misforståelse.
Ikke skriv til meg.
Jeg forlot dem, men de velger å forfølge meg.
Ikke skriv til meg.
Jeg er fornærmet.
God påske.
