Et mystisk liv

I en realistisk plan, så er jeg komfortabel og uredd. I et undervurdert samfunn, så er det en frykt i foreliggende og manipulerende plager. Det er en synlighet, som åpenbarer lite detaljer. En forståelse i et ubehagelig og ubalansert system. Jeg vet ikke hvordan dette ubegripelige bildet har utvidet seg uten menneskelige sterkeste evner til å hindre denne spredningen i en ond spenning. Jeg er fredelig trøstet i en stor og kjærlig favn. Jeg er forelsket i en kjærlighet, som er en stor og god makt i oppdragelsen gjennom livet.

 

Mye har skjedd, og mine tankevekkende ideer har gitt meg et nytt syn på livet. Det er en åndelig motstand i en viktig påminnelse. Det er i et blogg liv, som legger mye vekt på trofasthet og balanse i en annerledes livsstil. Det er en ond spenning, som har knipset inn ødeleggende forstyrrelser fra utsiden, og konflikter i et opprørsk fiendskap på innsiden. Jeg beskriver meg selv, som en følsom og sterk person, som er lydig i en åndelig og fysisk selvforsvar i store og demonstrerende krefter. 

 

Det finnes onde mennesker, som bruker en ond flørt i en kontrollerende forfengelighets kraft og stil. Det er i en konfronterende motstand mot følsomme mennesker, som omfavner livshåpet med livsgleden. De forstår tydeligvis at vi er annerledes og forsvarlige. Det er indre forstyrrelser, som flyter farlig i formørkelsen. Det er ikke alle som får spise i fred, og det er ikke alle som får leve komfortabel i et kjendis liv. Det er snart sommer, og utfordringer (som er ondskap, og plagsomme) utfører ondskap i forsøk mot personligheter/personer. Dette kan bli gjennomført ved bruk av hindringer, snublesteiner og forstyrrelser. Det er utfordringer (ondskap), som bruker hindringer, snublesteiner og forstyrrelser. 

 

Så mange detaljer. 

 

Klokken tikker. 

 

Så mange nedrivende tanker. 

 

Klokken er levende. 

Klokken er ond. 

 

Jeg er levende i et innrammet livs innhold av velsignelser og forbannelser. Jeg skriver om et skjult liv, som er en gave i et mirakel for mennesker, som er blinde i en håpløs verden. Det er ubehagelige følelser i dager, som er dekket av mye støv og forstyrrelser. 

Hun er min venninne og min kjærlig favn. Hun beskrev stormen, som en hevnlyst forstyrrelse i onde dager. Det var en ondskap, som fikk henne til å stabilisere et dags innhold med menneskelige evner fra ondskapens makt. Hun var skremmende vakker, og ond i en sjarmerende stil av skjønnhet. 

Hun gav meg gode hjerteslag for livet. 

Hun gav meg motstand og frykt. 

Vi kysset hverandre. 

 

Et nytt kapittel. 

Min visdom (Hun) å omfavne. 

Det er visdommen, som er min levende venninne og Kjærlighet. 

Jeg har gode hjerteslag for livet. 

En dråpe renner. (tåre) 

En dråpe faller. (tåre) 

……………………

……………………

Jeg er en mystisk venn. 

Jeg er en mystisk venn. 

 

Det blåser ute.

 

Jeg vil beskrive mitt hjerte på grunn av/i en realistisk plan. 

 

I en realistisk plan, så er jeg komfortabel og uredd. Det er en forståelse i en hemmelig favn. Jeg har oppdaget nye høyder, og kommunikasjonsevner mot ondskapen og døden. Jeg er ikke redd for å skrive om livets mysterium, som åpenbarer ondskapens natur. Det finnes en magi i en levende ondskap, og en trygghet i livets favn. Det er ikke enkelt å elske rotfestende sannheter i et stort, og formørket innhold om en ond virkelighet. Det er ikke alle som får fred i dager og netter, og det er ikke alle som kan omfavne livsmotet i onde dager. Vi må huske at menneskeheten er forgiftet av ondskapen. Vi må forstå at livet er ikke rettferdig, men et innhold av kontinuerlig kamp/krigføring mot onde krefter og gode krefter gjennom en dagsorden. 

 

Hjertet banker for livet i motvind og medvind. Det finnes en venn, som gir gode svar, men samler opp en stygg gjørme/skittenhet av foraktelse, blodig hat, fornærmelse, avskyelig motstand, og krenkelse mot deg og meg på innsiden. Det er en stor styrke i livsgleden, som helbreder en motløs ånd i et motløst menneske. Jeg skriver om en ond kunst, som er blitt avslørt i en hemmelig favn av kjærlighet og kraft. Jeg står imot en styggedom, som er så manipulerende og manifesterende gjennom onde krefter og formørkelsens kanaler (i usynlige krefter). Vi er ikke alene, men vi trenger hverandre og vi trenger en guddommelig kraft, som er (Kjærligheten). 

 

Kjærligheten.

 

Jeg lytter.

 

Det er en kontinuerlig motstand på innsiden. Jeg kjenner en ond spenning, som gjør mange forsøk på å åpenbare/fremvise meg som naken, krenket, foraktet, syndig, og håpløst menneske. Jeg kan føle en dynamisk bevegelighet på innsiden. Det er i følsomme bølger, og i svevende former. Jeg lever i et nytt og innholdsrikt kapittel. Jeg vokser i en åndelig trofasthet, og i ære og kraft. Det er på tide å skrive om nye nytt og dynamisk. Det er på tide å pusse opp i forskjellige ting, som har knipset inn forstyrrelser på godt og vondt. 

 

Jeg omfavner en kjærlighet.

Jeg omfavner livet.

Jeg omfavner et nytt kapittel.

Jeg skriver om en ny side av livet.

 

Dette er så stort og vakkert i et innrammet livs innhold/kapittel.

 

Dette er innholdsrikt, og skremmende vakkert.

 

Jeg er levende i.

Jeg er levende i.

Jeg er levende i.

Jeg er levende i.

 

Et mystisk liv.

 

Et mystisk liv.

 

Et mystisk liv.

 

Et mystisk liv. 

Les mitt forrige innlegg her: Et innhold av hjertet. Les mitt innlegg om mystisk her: Mystisk. Les mitt innlegg om kjærlighet her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet) (del 2). Les mitt innlegg om Michelle her: Michelle.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et innhold av hjertet

Det er farger i bilder. Det er håp i et illustrerende innhold av hjertet. Jeg ser mye i en fargerik side av livet. Kjærligheten blomstrer i livet, og kunnskapen vokser mer enn før i en stor, og oppsiktsvekkende verden. Mine følelser beskriver indre opplevelser av spikrede detaljer i spenning, og kunst. Det er et hjerte for livet og politikk. Det er en ondskap i styggedommens bilde. Jeg vil ikke sove for mye, og jeg vil ikke glemme meg selv i forvirrelser og frykt i en tåkete motstand. Jeg har lagt merke til en følsom kommunikasjon mellom forstyrrelser og sårbare mennesker. Vi er sårbare mennesker. Vi trenger visdom i en urovekkende verden av en ond kunst.

 

En side av livet, som bretter ut et innhold av hjertet. Det er i sannhet en misforståelse, som forstyrrer et hjerte i oppdragelsen gjennom livet. Jeg vet at kunnskapen, og lærdommens krefter skaper en krig mellom et balansert system, og et ubalansert system. Vi er skrøpelige mennesker, som elsker ondskapen mer enn livet i en ond oppdragelse. Et ondt øye, som studerer i et ondt kunstverk. En melodisk omfavnelse mot ondskapens nærvær. En ulydighet mot lydighet og velsignelser. Jeg er en svak kristen, som lytter mer til ondskapen enn Guds røst. Jeg er en svak troende, som elsker verden og meg selv mer enn Gud. Jeg er et sterkt åndelig menneske, som tegner et illustrerende håp i et omfattende og bred innhold.

 

Vi trenger tid til å elske. Vi trenger tid for hverandre. Det er ikke alltid solen skinner sterkt på vår del av jordkloden. Natten har gitt oss kunnskap, om en kontrollerende vrede i formørkelsen. Sollyset manifesterer energi, kraft og glede i et sterkt nærvær av godhet i lysets atmosfære. Et kyss til kvinnen, som du elsker og en klem til din fiende som du har tilgitt, for sommeren er nær, og mennesker finner hverandre i en varm, og spennende årstid av året. 

 

Jeg er et menneske. 

Jeg vil ikke at noen skal tilbe meg. 

Jeg vil ikke at noen skal omfavne meg mer enn livet. 

 

Studer mitt hjerte.

Studer ditt hjerte.

Studer mitt hjerte.

Studer ditt hjerte.

 

Det er en kamp for livet. Det er en teori om livets omfavnelse. Livets konstruksjon er mystisk og hemmelig. Livets favn er trygghet. Mitt hjerte banker for fattige mennesker i verden. Mitt hjerte banker for mennesker, som sliter å leve. Det er tid for å elske når visdommen omfavner et hjerte. Sannelig sier jeg til deg at du må omfavne visdommen, (Hun) før visdommen (Hun) omfavner deg, for å lære deg å elske. 

 

Hjertet banker. 

Hjertet omfavner. 

Mitt liv er dyrebart. 

 

Ikke tro at jeg hater deg. 

Ikke tro at jeg forfører deg. 

Ikke tro at jeg frykter deg. 

 

Du elsker mitt språk. 

Du studerer mitt språk. (visdom) 

Du omfavner mitt språk. 

 

Som er et innhold av hjertet. 

 

Så studer mitt hjerte. Det er håp i et illustrerende innhold av hjertet. Jeg er som en pensel, som farger følsomme detaljer i et levende kunstverk. Det finnes en kraft på innsiden av meg. Det er indre og konstruktive opplevelser av spenning og motstand. Livet er kort, mystisk og uforglemmelig. Tungen taler, mens hjertet skriver. Det er en flytsom, bølgende og flammende kunst på innsiden. Det er noe, som får meg til å skjelve mine utfordringer i et forhold til en større makt. Jeg er ikke ferdig med å leve, og jeg er ikke ferdig med å utvide et dynamisk innhold, som gir mennesker lærdomskrefter mot ondskapens natur. 

 

En frekkhets tale mot kjærlighet og rettferdighet. Det er ondt og motbydelig i styggedommens klær (rustning). En usann venn, som gir falske løfter og radikale forklaringer. Jeg vil ikke lytte på dårskap, og jeg vil ikke bli bedratt av glatte og svikefulle ord. Det er vanskelig å ta vare på det, som er vakkert og prisverdig i gode og onde dager. 

 

Mitt hjerte banker.

Mitt hjerte skriver.

 

En slutt på alt vil en dag ramme menneskeheten. En rettferdig innhøsting og en rettferdig utfrielse fra undertrykkelser i maktforhold og sykdom. Smerten i smertelige prosesser er levende i en lærdom av å forstå hvordan mennesker vokser i ydmykhet. Jeg lever og skriver ned vanskelige ord i et ubehagelig innhold. Jeg tar et skritt mot døden, og lever komfortabel mot ondskapens krefter. 

 

Er du enda i live?

 

Livet er urettferdig behandlet av en ukjent makt.

 

Kjærligheten har en favn. 

 

Et siste spørsmål.

Et siste spørsmål.

Et siste spørsmål.

 

Er du enda i live?

 

Jeg skriver mot undertrykkeren. Jeg skriver mot ditt hat, og jeg skriver mot kjedsomhetens lenker. Jeg bruker kjærligheten i et språklig bilde. Det gjør vondt å studere seg selv i mine tekster. Det er et håp, og det er en lysere framtid.

 

Jeg skal avslutte.

Jeg skal avslutte.

 

Et innhold av hjertet.

 

Et innhold av hjertet.

 

Et innhold av hjertet.

 

Et innhold av hjertet. 

Les mitt forrige innlegg her: I en makt forstyrrelse. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hjerte for hjertet (del 4). Les mitt innlegg om Michelle her: Michelle. Les mitt innlegg om blod i hendene her: Blod i hendene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I en makt forstyrrelse

Jeg er uønsket i flere steder. Det er som å bli revet ut av en flytsom sone. En konflikt på innsiden, mens problemer skaper dramatiske hendelser i mitt vennemiljø. Det er en komfortabel glede i et tidskrevende liv. Jeg vet at det var en åpen dør. Jeg vet at livet så annerledes ut i et beskrivelig kapittel, og i en beskyttelse mot mørke, og dominerende krefter. Det er enkelt å beskrive et hat mot en galskap (ondskapens makt), som rister og vibrerer inn en ond kunst i en ond og spennende sirkel. Jeg vil leve videre med et livshåp, som banker i hjertet.

 

Jeg omfavner en konstruktiv side av livet, og en livsstil som er i en balanse. Et hjerte som skriver ned gode ord i et tydelig språk. En spenning, som forklarer en dybde på innsiden av en ubehagelig og uberørende ondskap i mitt liv. Noen har lest om mitt liv på bloggen. Jeg føler meg fredelig og komfortabel. Det er vanskelig å fortsette med blogging på et høyt og krevende nivå. Det går ikke på den måten i den samme stil. Det er kanskje snublesteiner, hindringer, og en eller annen form for motstand, som gir meg dårlige følelser i skrive prosessen.

 

Det er et bank på bordet om å våkne opp fra latskapen. Et bank på bordet om å hindre krefter av forstyrrelser. Jeg er litt utålmodig og usikker på en lysere framtid i blogglivet. Det er liksom en varierende motstand i en forandring gjennom mørke, og lyse krefter i stormer og prøvelser. Jeg noterer dette tydelig ned at 2025 blir et vanskelig år, med forskjellige størrelser av konfronterende problemer i et forhold til Guds makt, og Satans makt i nye dager av livet. Det er ikke alle detaljer, som oppfyller mine krevende planer i oppnåelige tider. Det er liksom ustoppelige plager, som skaper en ond stil i en uberherskelig og ubegripelig metode. 

 

Jeg er slett ikke alene. 

Vinden blåser mot meg i en forstyrrende spenning. 

Det er frustrerende.

Det er inntrengende.

En ubalansert livsform mot min balanse.

En ubalansert livsform mot min balanse.

 

I en makt forstyrrelse.

I en makt forstyrrelse.

 

Jeg vil rope for å formidle en demonstrerende røst mot urettferdighetens krefter bak lyttende mennesker. Jeg vil rope for å utrydde ondskapens forstyrrelser i vind bølger av motstand. Hvem er jeg, som folk vil trampe ned på? Og hvem er jeg, som folk misliker i en fornærmelse? 

 

Et troløst folkeslag. 

De har det ikke bra, og de forstyrrer i ondskapen i et utsvevende liv. 

 

Et troløst folkeslag.

De er ikke mine venner. 

De er ikke mine rettferdige. 

 

De elsker ondskapen. 

De elsker ondskapen. 

 

Dine tårer er ikke mine tårer. 

Dine tårer er ikke mine tårer. 

Dine tårer er ikke mine tårer. 

Dine tårer er ikke mine tårer. 

 

Jeg føler meg hatet av mennesker utenfor min trygghet/komfortsonen. Jeg er uønsket i flere steder. Det er en smittsom frykt, som stjeler tiden fra ydmykende mennesker. En falskhet i grådighetens styggedom. Det er ikke en misforståelse i å leve komfortabel i en utvidelse av en eksisterende og forførende ondskap. Jeg går fra et kapittel til et nytt kapittel. Mitt hjerte banker litt utålmodig, mens jeg legger merke til åndelige og følsomme krefter/gaver, som demonstrerer en lydighet i gode krefter mot ondskapens kommunikasjon i en innvendig motstand. 

 

Det er noen, som vil snakke med meg om blogg livet, og min framgang i suksessen. Jeg forstår jo at jeg lever i en spennende periode, som gir meg godbiter av korte prøvelser. Jeg vet at det var en åpen dør. Det var ingen som ba meg, om å benytte min store mulighet til å fullføre et nytt steg mot popularitetens makt. Jeg var litt i søvn og usikkerhet, men følelsene var varme og kontrollerende. Mine følelser gav meg litt sommerfugler i magen. Jeg var forberedt på å studere en åpen dør, som også trakk meg fristende inn til et skinnende, og levende kapittel. 

 

Jeg har et par ord å si.

 

Det er ikke over med meg. Jeg har vært produktiv og dynamisk dyktig i en opprettelse av Mestro06 bloggen. Jeg har jobbet altfor mye med bloggen, og tjent lite penger for levestandarden og livsopphold. Det var en god og spennende start i 2024, men det går tregere i 2025, fordi mine livsutfordringer vokser og vokser i en makt forstyrrelse. 

 

Jeg kan ikke si så mye mer.

Jeg vil ikke si så mye mer.

 

Men jeg trenger din oppmerksomhet.

Jeg trenger din hjelp.

 

Jeg er levende.

Jeg er komfortabel.

Jeg er et fredelig menneske.

 

Som beskriver mine utfordringer i en makt forstyrrelse.

 

I en makt forstyrrelse.

 

I en makt forstyrrelse.

 

I en makt forstyrrelse.

 

I en makt forstyrrelse. 

Les mitt forrige innlegg her: Balanse. Les mitt innlegg om spenning her: Spenning. Les mitt innlegg om forbilde her: Forbildet (del 2). Les mitt innlegg om blod i hendene her: Blod i hendene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Balanse

Jeg studerer klokken.

Jeg er ofte litt usikker.

Det er litt vanskelig å forstå.

 

Et spørsmål.

 

Det er kanskje en forstyrrelse i en normalitet.

Det er kanskje et fiendskap.

 

Mitt hjerte banker.

Min penn skriver.

Min lærdom av å leve.

 

En balanse i livet.

………………………………………………………………..

Kjærligheten er som en favn. Det blåser mye i menneskelige forhold. Det er et forbilde, som konfronterer en ulydighet i en normalitet/livsstil. En smertelig prosess gjennom en korrigerende livsfase. En samtale om uønskede endringer. Hverdagen trenger en ny oppdatering av indre, og gode opplevelser i en viktig og eksperimenterende oppskrift. Den skal gi meg mer glede enn merkelige følelser, og jeg skal fullføre gode rytmer gjennom dagen. 

 

Levende eller død. Det er en usynlig linje, som skiller en åpenbaring fra en annerledes åpenbaring. Det er et valg å velge i en hverdagslig vurdering. En livssituasjon og en hellig bok, som konstruerer noe viktig i livets favn. Det blåser mye i menneskelige forhold. Jeg lurer på hvordan mennesker utfordrer livsmotet i deprimerende tilstand, og i en hemmelig plan. Det er en komfortabel leve standard, som er notert som en del av en realisme i en tankevekkende plan. Våkn opp til å studere en hensiktsmessig observasjon. Våkn opp fra latskapens favn, og kontroller dagen gjennom gode valg. 

 

Jeg er ofte litt nervøs i en nedbrytende prosess. Det er i mine øyner upassende, og forførende i en balansert livsstil. En lekse av å leve lykkelig i et ondt og strukturerende livs innhold. Det er ikke alle som tåler motvind, og uvær i trusler, og prøvelser mot livet. Det er jo en mening med å leve et liv, som mirakelvis er dekket av velsignelser og forbannelser. Det er en historie bak menneskehetens fødsel, som strekker fram en hemmelig og åndelig tråd, som er medvirkende og manifesterende(åndelige velsignelser, og hellig kraft) ved en hellig bok, for balanse og struktur i en livsstil. 

 

Det er kanskje en forstyrrelse i en normalitet. 

Det er kanskje et fiendskap. 

Jeg har et spørsmål om håp.

 

En ustoppelig forbannelse mot urovekkende slekter uten glede og lykke i livet. Jeg vil rive ned en formørkelse, som binder mine venner og venninner med ugudelighetens lenker av frykt, plager, kjedsomhet, depresjoner, og brennende plager. Jeg vil rive dem ut av undertrykkerens hånd. Jeg ser et råttent kunstverk, som illustrerer en levende ondskap i et innrammet bilde/åpenbaring/syn.

 

Jeg er ikke død. 

Mitt liv er vakkert, og mystisk. 

Jeg har skrevet om det før. 

Det er litt vanskelig å forstå. 

Et spørsmål. 

 

Et kaldt hjerte. 

En urolig venn. 

Jeg skriver mot kjedsomheten. 

Jeg skriver mot formørkelsen. 

Jeg har skrevet om det før. 

 

En balanse. 

 

Kjærligheten er som en favn. En ufredelig venn gir meg et ufredelig liv. Det er et spørsmål om et livshåp som korrigerer/retter/forandrer et svakt livsmot. Jeg er egentlig ikke helt alene. Jeg har så mange ord å si, men jeg har en balanse i en normalitet, som ofte blir forstyrret. Jeg konfronterer en ulydighet i forstyrrelsens plan og makt. Det er en balansert retningslinje i mitt liv. Det er et valg å ta hver dag. 

 

Mitt hjerte banker. 

Mitt hjerte banker. 

 

I et balansert innhold er det lydighet og innsats, som skriver opp/fram en pliktoppfyllende person/menneske. Det skjer mye dramatisk, og forstyrrende i menneskelige forhold. Livet er en åpenbaring om maktforhold, trygghet, kjærlighet, retningslinjer, og livshistorier. Det blir ikke slik som vi alltid vil, men det er alltid lærdommer i å leve ut livet. Optimismen er et viktig begrep, som bevarer/utfyller gode tankemønstre i en stor, kraftig, kontrollerende og utfyllende åpenbaring/sammenheng. Det er for å styrke menneskelige forhold, og forandre et negativt og politisk system til noe godt, og prisverdig.

 

(stillhet)

 

Jeg studerer klokken.

Jeg er ofte litt usikker.

Det er litt vanskelig å forstå.

 

En forstyrrelse i en normalitet.

Et fiendskap.

 

Mitt hjerte banker.

Mitt hjerte er berørt.

Min penn er levende i min lærdom av å leve.

 

En balanse.

 

Balanse.

 

Balanse.

 

Balanse. 

Les mitt forrige innlegg her: Et nytt kapittel (del 2). Les mitt innlegg om ord fra hjertet her: Ord fra hjertet (del 3). Les mitt innlegg om politikk her: Et hjerte for politikk (del 2). Les mitt innlegg om et hjerte for livet, her: Et hjerte for livet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et nytt kapittel (del 2)

Det skjer noe i min stillhet.

Jeg har et speil.

Jeg har en penn.

 

En ny innledning.

En nydelig dag.

Mitt hjerte er berørt.

 

Jeg vil ikke.

Jeg vil ikke sove for lenge.

Min tunge er mitt hjertes skrive penn.

 

Et nytt kapittel. 

 

Jeg vil se en lysere side i en framtid. Jeg kjenner at jeg er et dødelig menneske, som er levende, og belysende i en eksistens for livet. Jeg omfavner en vakker kunst, som åpenbarer skjønnhetens natur. Det er som å være en del av en fargerik og illustrerende åpenbaring. Det er som å være en pensel, som farger vakre og utstrålende linjer i en kunst av livet. Det er noe som banker inn spennende følelser for livet. Jeg vil ikke sove for lenge før jeg står opp. Jeg vil ikke være motløs før jeg reiser meg opp, for å skrive om en ny side av livet. 

 

Jeg er levende og åndelig sterk under den brennende solen. En ny lengde av livet er blitt strukket ut mot framtiden. Mine sterke følelser uttrykker en dyp takknemlighet for suksessen i blogg livet så langt. Jeg forstår at 2025 året er allerede åpnet, men en innvendig motstand av bekymringer gir meg en vedvarende påminnelse om framtidige prøvelser, snublesteiner og hindringer på veien, og i min plan. Det er på tide å klatre oppover. Det er på tide å skrive med en større glede. Jeg korrigerer meg selv ofte, og bruker en vennlig strenghet, når jeg sier at ting innenfor min arbeidsprosess/skriveprosess må gå framover i en flytsom prosess. 

 

Ikke vær altfor komfortabel. 

Ikke vær deprimerende, og utelukkende.

Ikke lukk døren. 

Jeg vil ikke lukke døren.

 

Jeg vil oppdatere en ny beskrivelse om min livsstil. Jeg vil utvide en stor inspirasjon, som inntreffer, innfrir eller tilfredstiller behov/smak hos interesserte lesere i alle målgrupper. Jeg er ydmykende mot ondskapens krefter av stolthet, som kan forgifte mitt selvbilde mot en stor ødeleggelse. Jeg er ikke glad i mennesker, som hater meg i en stor misunnelse, men jeg elsker mine lesere som leser min blogg, som gode retningslinjer i livet og livene.

 

Så da er vi inne i en varm tid, som strekker seg til sommeren. Jeg ønsker å balansere en normalitet i en flytsom og spennende prosess. Jeg tenker på bloggen hele dagen, og bruker som ofte hele dagen på arbeid innenfor blogg og skriving. Jeg blåser vekk mye tvil som en støvete haug. Jeg ser framover og spisser opp nye ideer, åpenbaringer og kunnskap i dager jeg ikke blogger.

 

I dager jeg ikke blogger.

I dager jeg ikke blogger. 

 

Jeg lever og strekker meg framover i 2025. Jeg strekker meg mot nye høyder av framgang og suksess. Jeg strekker meg mot en lysere framtid, og jeg strekker meg mot en storhetstid med gjennombrytende resultater. Jeg kommer til å utfordre meg selv ofte, for å lykkes i større grad. Jeg kommer til å vokse enda mer i popularitet og makt. 

 

Jeg er uredd og sterk.

For det skjer noe i stillheten. 

Det er både spennende og vakkert. 

 

Jeg har en penn. 

 

Jeg har en innledning.

 

Solen skinner.

Solen skinner.

 

Mitt hjerte er berørt. 

 

Et nytt kapittel. 

 

Et nytt kapittel. 

 

Et nytt kapittel. 

 

Et nytt kapittel (del 2)

Les del 1 i serien “Et nytt kapittel” her: Et nytt kapittel. Les mitt forrige innlegg her: Hjerteslag i stillhet. Les mitt innlegg om min penn her: Min penn (skriving). Les mitt innlegg om mystisk her: Mystisk.

 

Hjerteslag i stillhet

Regn.

Regn.

Jeg sa disse ord, om min venn:

Han mumler noe sårt og vakkert, mens det regner.

Han er fredet og trøstet, mens det regner.

 

Fugler piper.

Fugler forstyrrer.

Fugler forkynner.

(I regnværet)

 

Jeg hørte plaskende lyder (på våte bakker) 

Jeg har noe å si.

Det skal være fred i alt jeg gjør i mine dager av livet. En kald følelse i en kokende lengsel etter en spenning. Det er et foredrag om livets mysterium. Det er en dagbok om livshendelser av tydelige ord fra hjertet. Et festet og ukomfortabelt blikk mot ondskapen (i verden). Jeg er berørt av en følsom spenning som gir meg noe å tygge på, mens min tunge skriver inn et livshåp på hjerte tavlen. Det er på tide å omfavne en fred i en spikret lærdom av opplevelser. Ikke gi opp. Hold livsmotet oppe, og studer livet med et gledelig hjerte, som kjenner en fred av en behagelig styrke. 

 

Jeg snakker til mennesker, som elsker å høste inn noe prisverdig godt, og belønning for sine arbeidsoppgaver på jordens overflate. Jeg er vennlig mot mennesker, som er åpenhjertige og mottakelige. Det er en indre kraft i gode mennesker, som skaper en balanse i en fungerende normalitet, som kobler sammen to mennesker, som er separerte og elsket. Jeg vil ransake mitt eget hjerte mot ondskapens magi og forførelser. Jeg vil studere et levende kapittel, som har gitt meg en innvendig omvendelse gjennom motstand og ond spenning. 

 

Lytt på forstyrrelser i nedbøret og regnværet. Lytt på en innvendig og hemmelig sorg, som skriver en dikt om varme følelser. Jeg er et eksemplarisk menneske, som observerer et innhold av kapitler i et mysterium. Noen har sagt at jeg er mystisk og farlig. Det er en hemmelig favn, som er dekket av en varm atmosfære i en berørende stillhet, som manifesterer en dyp kraft gjennom en observasjon av ydmykhet. 

 

Det er hjerteslag i stillhet. 

Jeg hørte plaskende lyder (på våte bakker) 

Jeg er fredelig trøstet, mens det regner. 

Mens det regner. 

 

Jeg venter og skriver i en spennende plan. Jeg lytter og planlegger i en spennende livsstil. Det er noe som gjør meg menneskelig og komfortabel. Det er i en kraftig åpenbaring mot nedrivende frykt, og ufred i en ubalanse. Jeg er ikke redd for motstand i disse dager. Jeg er ikke redd for å stride og kjempe i en åndelig kamp/krig for fred i livet. Det er en proklamerende seier gjennom mine demonstrerende krefter i en motstand for lydighet, og kraft i et åndelig og kristent liv. 

 

I en motstand. 

Det skjer mye kontrollerende stort i en time. 

Jeg elsker livet. 

Jeg elsker fargerike detaljer. 

 

I en motstand. 

Mens klokken tikker i en time. 

Det er hjerteslag i stillhet. 

Jeg vil med et oppriktig hjerte nevne fred, og Kjærlighet. 

Fred og Kjærlighet. 

 

Fred og Kjærlighet. 

 

Hjertet banker i stillhet. 

 

Forstyrrelser på utsiden.

 

Det har regnet.

Det har regnet.

Jeg har notert ned noe sårt og vakkert.

 

Noen ønsker å konfrontere.

Noen ønsker å forstyrre.

Stillhet……………………..

 

Jeg har noe å si.

Det skal være fred i alt jeg gjør i dager av livet. Jeg smaker litt på alkohol i dager av livet. Det kan være nedbrytende prosesser, som kontrollerer kalde følelser mot livets omfavnelse. Jeg kan lukte og kjenne i meg at sataniske krefter sirkulerer og lager forstyrrelser i et system, og i et opprør mot Guddommelige krefter og himmelske krefter. Jeg har tatt vare på en fred, som har gitt meg en komfortabel stil i motvind og medvind. Det er ikke alle som kjenner meg like godt som før. Det er en annerledes livsstil, som fyller mine dager med velsignelser. Det er en bevisst forståelse på en åndelig og fornuftig vekst, som kan kontrollere livets makt mot en riktig retning for nye høyder av suksess i mitt livs innhold. 

 

Jeg hørte plaskende lyder (på våte bakker) 

Jeg er berørende sterk i en stillhet. 

 

Det er noen som skriver om livets mysterium, mens det regner. Jeg vil snakke med mennesker, som forstår hva et takknemlig hjerte kan utrette. Jeg vil snakke med mennesker, som omfavner gleden som en styrke for livets balanse. Det er uro i nabolaget. Det er urovekkende innhold i galskapens favn. Min klokke tikker sakte og tydelig i en ond takt. 

 

Mitt hjerte banker i stillhet.

 

Sakarsmen er ond. Noen spyr av glede, mens andre lytter forsiktig til sine hjerteslag. Det er så mye som skjer i ondskapens favn. Det er så utelukkende grått i en ond spenning av formørkelsen. Satan er utålmodig, og dragen er farlig og brølende. Jeg vil smelte inn en smittsom fred som trøster og styrker et hjerte. Jeg vil åpenbare et budskap fra mitt bankende hjerte om trussel mot livet, og gleden i livshåpet. 

 

Stillhet…………

 

Det er noen som gråter.

Det er noen som gråter.

 

Tårer og svettedråper.

Tårer og svettedråper.

 

Mitt hjerte banker i stillheten.

 

Hjerteslag i stillhet.

 

Hjerteslag i stillhet.

 

Hjerteslag i stillhet.

 

Hjerteslag i stillhet.

Les mitt forrige innlegg her: Spenning. Les mitt innlegg om håp her: Et spørsmål om håp. Les mitt innlegg om kunst her: Kunst. Les mitt innlegg om parfymen her: Parfymen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Spenning

Jeg lytter.

 

Jeg lytter.

 

Jeg lytter.

 

(Hjerteslag)

(Hjerteslag)

………………………………………………………………..

Det er en spenning. I livets favn er det en ond kunst i en forstyrrende makt. Det er en følsom melodi i en ond spenning. En ny side av kjærlighet og frykt. En kunst på innsiden, og rennende elementer av fargerike dråper i en illustrerende side av livet. Hvor er min savnede venn, som gav meg så mye livsmot i en følsom omfavnelse av kjærlighet i vennskapet? Jeg føler meg utålmodig noen ganger i en illustrerende ørken verden. Jeg er et åndelig speil, og det er noen som kjenner meg meget godt i et reflekterende bilde av kraft og kjærlighet (i vennskapet). Jeg blar fram, og åpner en ny side av livet. Det er en kald lengsel etter å omfavne en spenning.

 

Jeg venter.

Jeg lytter.

 

En myk atmosfære av godhet. Jeg kan høre en dyp røst, som er konfronterende følsom. Det har regnet mye, og sorgen i en indre spenning av skjønnhet har skrevet ned et bankende budskap i hjerteslagene for livet. Jeg kan studere et skritt mot høyre, og et skritt mot venstre. Det er nesten ingen, som tør å banke hardt på døren min. Jeg har en lykkelig makt i mine menneskelige hender. Jeg har sett et glimt av min lysere framtid. Det er jo ikke overraskende nytt, for kjærligheten bor i mitt hjertet, mens livet illustreres fram til dagslyset gjennom spenning og livsmotet. 

 

Jeg har kjent på regndråper på ansiktet. Jeg har sett mine rennende tårer i en ond atmosfære av spenning. Det er en venn, som er komfortabel med livets innhold, og omfavnelse. Det er en kalender, som opplyser en hemmelig plan i en strukturerende form, og balanse i en funksjonell rolle. Jeg har åpnet mine øyner til å studere en spenning i en hemmelig omfavnelse. 

 

En dråpe til. 

En dråpe til. 

 

Plask…. Det er en indre opplevelse av spenning. Min fiende er en ond versjon av meg selv i et fiendskap, som skaper frustrasjoner i skygger av formørkelsen. Det er en ond saft (alkohol), som åpenbarer en ond personlighet i en nytelse, og fornærmelse. Det er som å høre et speil bli knust til tusen biter når atmosfæren blir ond, og slipper inn følelser av mislykkelse. Jeg har sett meg selv i et synlig speil. Jeg vet når tid jeg skal legge meg, og når tid jeg skal stå opp igjen. Det er en motstand i en prosess av en foranderlig styrke. Det er en røst, som ber deg om å leve en dag til. 

 

Hun var plutselig ikke her lenger. 

Jeg har studert inn i øynene hennes. 

En kniv i kjærlighetens hjerte. 

En parfyme i kjærlighetens favn. 

 

Klokken tikker. 

 

Jeg har hørt en røst. 

Jeg har hørt en røst. 

Hun gav meg en kald lengsel. 

I et kaldt kyss. 

Så mystisk, og så skremmende vakkert. 

Hvem var jeg i hennes øyner? 

Hvem er jeg i hennes øyner? 

 

Spenning………….

 

Jeg er en venn. 

Jeg er et reflekterende speil. 

 

Jeg lytter. 

Jeg lytter. 

Jeg lytter. 

 

(Hjerteslag) 

 

Tåredråpe falt. 

 

Plask…… Det er en følsom spenning. Det er en ny side av livet. Hva har jeg i bakgrunnen lært om livet? En ond kunst om et dramatisk, og tankevekkende innhold. Det finnes en frykt i en hemmelig omfavnelse. Jeg er ikke forelsket lenger. Jeg føler meg ofte latterlig, men det er en forståelse på en forstyrrende latter, som gir meg urolige og kilende plager i magen. 

 

Jeg har sett det i stormen. Jeg har studert en opplevelse i stormen. Vindkreftene er ofte svake og forstyrrende. Det er ikke skjult fra mine følelser. En åpenbaring om noe uslokkelig og overraskende, og en gjennombrytende kraft i mitt soverom. Jeg trenger litt ro, men jeg trenger å lytte til mine hjerteslag i en følsom spenning. Jeg lever i en ny side av livet, og jeg åpenbarer dere en ny side av meg i en nydelig dag. 

 

Hvem er det som vil banke hardt på døren min i en nydelig dag?

 

En tanke for livet eller døden. En radikal opplevelse fra fortidens makt av urovekkende detaljer. Jeg har observasjonens kraft for helheten av livet. Jeg er en del av en spennende kunst, som korrigerer kontroversielle ord av motstand i forstyrrelser. Dette skjer og oppdages i en ond makt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive meg selv i en ny side av livet. Det er nedskrevet i mitt hjertestavle. Det er i en lærdom, som gir mitt hjerte gode hjerteslag i livets favn. 

 

Det blåser.

Det blåser.

 

Ikke avskriv meg.

Ikke avskriv meg.

 

Dette er kunst.

Dette er mitt liv.

 

Dette er nedskrevet som (og) i en spenning.

 

Spenning.

 

Spenning.

 

Spenning.

 

Spenning. 

Les mitt forrige innlegg her: Månedens blogger er kåret. Les mitt innlegg om minutt for minutt (del 6) her: Minutt for minutt (del 6). Les mitt innlegg om dråper av tårer her: Dråper av tårer (del 2) Les mitt innlegg om livet eller døden her: Livet eller døden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Månedens blogger er kåret

Vi er endelig klare for en spenning, og gjennombrudd med store følelser av forventninger. Det er nemlig idag hvor jeg skal utkåre månedens blogger for april. Gjør dere klare for en overraskende dag, som spikrer inn gledesfylte følelser med gode tårer. Jeg skal utnevne en kvinnelig toppblogger, som har plassert seg godt i topplisten i popularitetens favn. Det blåser ute, og sjampagne flaskene rister og rister utålmodige på stuebordet. Dette skal nemlig feires, og promoteres fram i medias store søkelys og tavler.

 

Jeg skal presentere fram en dyktig kvinnelig blogger, som setter ofte et punktum foran strukturerende temaer, som er samfunnsrelatert dekket av kontroversielle indre konflikter og bekymringer. Denne bloggeren har politiske egenskaper og holdninger. Hun er vakker og utstrålende. Denne prinsessen bruker en skarp tone i en strenghet, som trekker inn en stor oppmerksomhet fra et stort norsk publikum.

 

Denne kvinnelige bloggeren har en fargerik blogg, med en attraktiv kvalitet for sine sultne lesere. Hun er konkret, og radikal mot forskjellige forhold av forstyrrelser. Hun har sine sterke meninger, og synspunkter om både tullete ting, og saklige emner i realistiske former. Jeg beundrer hennes utstrålende verk av oppsiktsvekkende magi gjennom en indre spenning, som gir norske lesere gode opplevelser på innsiden. Denne kvinnelige bloggeren kommer til å nå nye høyder av suksess, og vil utbedre eller bygge opp en større forretning i en gjennombrytende kraft/effekt av en stor menneskelig makt og åndelig makt.

 

Jeg skal utpeke en kvinnelig blogger, som er fantastisk og utadvendt. Hun har gode egenskaper som leder, og hun er et stort forbilde for både unge og voksne mennesker.

Mine damer og herrer………

🎉🎉🎉🎉🎉🎉🎉

Jeg vil med en stor glede presentere dere Gryende.

 

Som månedens, og beste blogger/toppblogger for april.

 

Gry Henriksen er som jeg har fått med meg en kvinne, som er oppvokst i Viken, men bor i Oslo. Gry jobber daglig som restaurant leder/sjef i Oslo. Hun har utmerket seg meget solid, og fremragende godt i et stort prosjekt som er Gryxen awards. Hun startet å ordlegge denne forretningsideen fram til store rykter for noen år tilbake. Hun er stort forbilde, som har formidlet ut mange store og tankevekkende åpenbaringer. 

 

Gryende.

Har blitt utnevnt som månedens og beste blogger for April måned.

Så gjør dere klare for fest, feiring og sjampagne/vin/og litt ekstra av øl, for Gry henriksen som er månedens blogger.

 

Jeg vil takke Gry Henriksen for sin store innsats i blogg livet.

Vi elsker deg❤️❤️

Gratulerer så mye Gry Henriksen.🎉🎉❤️❤️🎈🎈🇧🇻🇧🇻

Les mitt forrige innlegg her: Vil du bli månedens blogger?. Les mitt innlegg om mystisk her: Mystisk. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun sa adjø. Les mitt innlegg om kunst her: Kunst.

 

Vil du bli månedens blogger?

Da var det på tide å rope det ut. Jeg er så interessert i bloggernes kvaliteter i bloggene. Det er så mye av gode rytmer og fargerike innhold, som gir meg en komfortabel glede og mye energi. Jeg vil nemlig utpeke den første månedens blogger imorgen (i løpet av dagen) uten tvil. Det er på tide å rope det ut fra taket, og rope det ut fra leiligheten, som er illustrerende dekket av en varm spenning.

 

Jeg tenker på deres framgang og blogg stiler, som konstruerer noe nytt, og spennende på ytringsfrihetenens plattformer, og media tavler. Jeg vil kåre ut en månedens blogger nemlig imorgen. Jeg er like spent som julenissen. Det er på tide å klatre oppover gjennom kreftene bak oppmuntrende ord, og det er på tide å vokse i anerkjennelser og popularitet. Vil du bli månedens blogger?

Tenk litt på det.

 

Det er jo selvfølgelig noen som klør seg bak ørene, og holder pennene i en skjelvende stil, mens nervøsiteten vokser og bobler på innsiden.

Jeg elsker å lese forskjellige blogger av toppbloggere i den berømte topplisten. Det kommer til å bli så spennende kjekt å få vite hvem som blir kåret til månedens beste blogger. Det kommer til å bli en toppblogger i den populære topplisten. Det kommer til å bli en fantastisk blogger, som er både prominent og utmerket i sin dyktighet og helhet.

Det kommer til å bli en blogger, som får lesere til smelte av en komfortabel stil i en attraktiv kvalitet, og et dynamisk innhold. Jeg vet godt hvem som kommer til å bli utkåret som månedens blogger for April imorgen, men jeg må fortsette å lese, og følge med på gode blogger i topplisten.

Ikke gråt, men gled deg med en stor og sterk glede til imorgen. 

Vi får se, og det kommer til å bli kjempe kjekt.

Vær forberedt og gled dere mye. 

 

Vil du bli månedens blogger?

 

Les mitt forrige innlegg her: Dråper av tårer (del 2) Les mitt innlegg om gryxen awards 2024 her: Gryxen Awards (2024). Les mitt innlegg om inspirasjon her: Min inspirasjon (del 3). Les mitt innlegg om en åpenbaring her: En åpenbaring.

Dråper av tårer (del 2)

Regn.

Regn. 

Regn. 

 

Plask…. Jeg skjønte at det var i fortidens forbannelse. En håpløs livshistorie i en biografi har gitt meg dråper av tårer. Skammelige oppførsler og stygge blodflekker. Det var trist og deprimerende. En følsom kulde i skyldfølelser. Jeg tenker på en omfavnelse, og jeg tenker på livets omvendelse i et lyst kapittel, som fikk meg til å blomstre vekk fra en ond sirkel av flammer, og tortur fra forbannelsens lenker. Det er et vitnesbyrd, som blør godt i mitt livs innhold. Det er en forandring gjennom en innvendig forståelse. Jeg lever i et vakkert liv, som er dekket av mirakler.

 

Hun var nær meg i tåkete dager, og i høsttiden. Hun kysset meg, og omfavnet min skjønnhet. Jeg var bare en misforståelse en kveld. Jeg var en ulydig kjæreste, som kalte henne ei hora uten å legge på røret i en uheldig situasjon. En vemmelse i min sykelig tilstand, og flausel av å leve ulykkelig i en håpløs historie med et grått innhold. Jeg vil ikke være den samme personen igjen, som fikk meg til å tenke på en druknelse i motvinden. Det var kaldt i en stor formørkelse. Jeg fikk en telefon fra en fiende, som skulle torturere meg til døden. Jeg forstod at livet var utenkelig og farlig. Jeg forstod at livet var ikke en dans på roser.

 

En flokk av troløse venner i ulveklær. 

 

De vil forstyrre.

De vil forstyrre.

 

Regnværet ble verre og farligere. 

I et grått og ondt innhold. 

 

Jeg tok et skritt mot døden.

Jeg tok et skjelvende skritt mot døden. 

 

Jeg forstod at vennskapet var overdrevet, og bevart i en voldelig plan. I sekunder var jeg nesten død, og i ondskapens favn var jeg utelukkende fanget i en stor, og sammensydd felle. Tårer rant, og regnet kom. 

En cd plate, som var knust i 3 biter av usynlige krefter. En urolig gjeng i en følsom og ond spenning av en levende ondskap. Jeg sa til min venninne at jeg ville ikke komme på festen. Jeg ville ikke komme på festen. Dødens snarer var i en sirkulerende plan. Enten var jeg død i et selvmordsforsøk, eller så måtte jeg rømme, for å unngå døden i et drap på meg fra fiender. 

 

En falsk trygghet i urolige dager av livet. En kald beskjed til meg fra mine foreldre, om å rømme, og forsvinne fra mitt eget husfolk. Jeg husker at jeg var en del av lovløshetens eksemplarer. En del av galskapens favn. Det var som å eksistere i en urovekkende drøm.

 

Det var som å eksistere i en urovekkende drøm av en ond, og ufredelig spenning. 

 

Jeg har sett mine tårer.

Jeg har sett mitt illustrerende hat.

Sorgen i kjærligheten gav meg en kniv i hjertet.

En torden lyd fra venstre. 

En torden lyd fra høyre. 

Det var dråper. 

Det var dråper. 

 

Det var dråper av tårer. 

 

Regnet fortsatte.

 

Regn.

Regn.

Regn.

 

Plask…. Jeg skjønte at det var et ubehagelig innhold av formørkelsen i fortidens forbannelse. Det var en storm, som skilte meg ut av vennekretsen. Det var en storm, som fikk livet mitt til å skinne etter en åndelig opplevelse. Hun kom innom for å trøste meg i en kjærlig favn. Jeg sa til min kortvarig kjæreste at *livet mitt var motbydelig og forbannet, men det (livet) seiler videre til et nytt og skinnende kapittel.* Så da tenker jeg på en omfavnelse. Jeg tenker på en uforstyrrende og uforanderlig prosess gjennom skygger og tåker i onde og gode dager. Jeg er et åndelig menneske, som blir ofte følsom berørt av mitt vitnesbyrd, som har gitt meg et nytt livsmot uten spørsmål. 

 

Uten spørsmål.

 

Plask… Jeg er ikke den samme personen som før. Jeg ville bare korrigere noe ting tilbake til en fredelig balanse. En ny framtid i nye sider av livet. En kald beskjed til mine forrige bandmedlemmer, om en tilstrekkelig avstand mellom oss i en fredelig tid. Det er bankende hjerteslag for livet gjennom vanskelige perioder, og et brennende håp. Ikke misforstå meg. Dette er i mitt vitnesbyrd.

 

I mitt vitnesbyrd.

 

Hjertet banker. 

 

En ond melodisk omfavnelse har gitt meg en urolig hukommelse. Stemmen min har vært svak, og rolig i en tung prosess gjennom ufredelige og hektiske dager. Jeg tar vare på mitt hjerte mot ondskapens krefter. Jeg praktiserer en hemmelig metode, som styrker min konsentrasjonsevne og begraver uønskede detaljer av høydepunkter fra fortiden. Jeg stod opp idag, og tenkte på dråper av kjærlighet og dråper av tårer.

 

Hvem er jeg egentlig i mine fienders øyner?

 

Hvem er jeg i dine øyner?

 

For jeg har sett mine tårer.

Jeg har sett mine tårer.

 

Som er.

 

Dråper av tårer.

 

Dråper av tårer.

 

Dråper av tårer.

 

Dråper av tårer. (del 2) 

Les mitt forrige innlegg her: Kunst. Les mitt innlegg om dråper av tårer (del 1) her: Dråper av tårer. Les mitt innlegg om et blødende hjerte her: Hjertet blør. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Kjærlighet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top