Levende (del 2)

Det er en vei å gå. En myk røst og en moden samvittighet. En sang er lagt på hjertet, mens tålmodigheten smører seg med en varig glede. Jeg kjenner en fred og en trygghet. En berørende atmosfære som skinner opp humøret med en varm kjærlighet. Det er ubeskrivelige ord om en nåde som er åpenbart. Jeg er både takknemlig og åpenhjertig. Det er ikke nok med dette, som overgår det meste av begrensinger, tvil og forstand. Jeg husker godt hva jeg har gått igjennom, som har modnet meg til å oppleve noe så sterkt som dette.

 

Stien er på en måte glatt og litt krokete. Det er noen som hører meg rope ut om hjelp når mørkets redsler og onde plager svever inn i mørke perioder. Det er vanskelig å skjule på slike opplevelser, som får kroppen min til å riste av en voldsom sinne og hat mot Satan. 

Jeg er en voksen mann, som vet hva som foregår i dager av livet, som også er mine lånte dager av livet. Jeg forstår hvordan det er å finne det gode av livet gjennom gode og vonde erfaringer, som skriver ned et personlig vitnesbyrd, som ingen kan ta fra meg. 

Jeg har ikke blitt født til denne verden for å gå meg vill og fortapt. Jeg kom til denne verden for å oppdage min Gud, og forstå en guddommelig visdom, som manifesterer en guddommelig kjærlighet og forandring. 

Jeg har svelget ned store dråper av hat. Jeg har skrevet ned mye av tanker som har gitt meg et håp og en lengsel for noe større enn livsglede. Det har ikke vært en bortkastet tid. Min livshistorie har gitt meg en bredere forståelse av livet, mennesker og Gud. 

 

Jeg skriver og rister av meg følelser av en merkelig frykt. Jeg bet meg på leppene og følte meg fryst av tvilsomme tanker. Jeg vet meget godt hva jeg driver på med uten å bruke hat. Det er kraft og en stor lettelse i dette gjennombruddet. Jeg vil rive ned en forførende makt av onde krefter. Jeg vil skrive inn liv og varig glede i hjerter som kjenner mitt hjerte. 

 

Jeg tok farvel med fortiden for å møte en lysere framtid med større glede og tro. Jeg forlot min kjæreste for å gripe tak i et nytt liv, som gav meg en brennende ildfakkel i mitt hjerte. Jeg begravde den gamle meg, for å motta en større utrustning i et bedre forbilde. Det var slik det skulle være. Jeg ble ikke drept, men levende gjennom vitnesbyrd, kraft og Kjærlighet. 

 

Jeg kjenner ikke alle av dere, men jeg deler noe stort, kraftig og guddommelig til motløse hjerter. Jeg bruker ikke noe form for hat i mine ord. Jeg lar tårer renne ut av øynene, for å riste vekk skyldfølelser og fryktsomme følelser, som har prøvd å hindre meg i å skrive ned disse levende ord, som er en lang salme tekst i mine øyner.

 

Jeg er levende.

 

Jeg er levende.

 

Nyt dagen med styrke og visdom❤️

 

Levende (del 2)

Les del 1 av “levende” her: Levende. Les mitt forrige innlegg her: Vær ærlig med deg selv. Les mitt innlegg om å være oppriktig og sterk her i linken: Jeg er et menneske.

 

Vær ærlig med deg selv

Jeg er ikke redd for å blø litt. Det er ikke flaut å la tårer renne litt ned på kinnet. Det er vanskelig å studere noe, som illustrerer en rotfestet sannhet. Det er smertelig å rive sannheten ut av en person, som er vanskeligstilt og stivnakket. Jeg snakker om en sannhet som skal sette meg fri. Det er jo selvfølgelig et ordtak, som brenner godt i hjertene til de godtroende. Jeg er ikke redd for å blø litt. Jeg er ikke redd for å kjenne på litt motstand. Virkeligheten gir meg en god beskrivelse av hvordan livet egentlig er.

 

Jeg er ikke alene når jeg trenger medlidenhet og gåde råd. Jeg er ikke ferdig med å leve. Det er ikke min oppgave å strekke ut en ekstra livslengde i en forlengelse av livet mitt. Jeg er ikke den samme person som jeg var før. Jeg lyver ikke til dere.

Det er en vond følelse av noe bittert og falskhet. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare den bort. Det er ikke alltid jeg får ro og fred. Det er viktig å gi slipp på noe som gjør deprimerende vondt.

Jeg er ikke redd for å blø litt. Jeg er ikke redd for å være alene. Det er mange ord, men det er ikke alle ordene som inntreffer hjertet. Det er lov å gråte, men det er ikke alltid lett å tilgi.

 

Det var natt og kaldt. Jeg slet med å få sove. Det var noe som fikk meg til å nesten gi helt opp med livet. Jeg fikk nesten ikke puste. Jeg var drittlei av å leve. Det var kvalmende og motbydelig. Det var ikke slik jeg ville ha det. Det var en merkelig atmosfære å være i. Det var som å kjenne på lidelser som gav meg mye hat mot meg selv. Det var ikke slik jeg ville ha det. Jeg lyver ikke til dere.

 

Jeg vil leite og finne ut av en dyp sannhet. Jeg vil undersøke og oppdage hemmeligheter. Det er smertelig å rive sannheten ut av en person, som er så flink til å skjule på sin ondskap i løgn og falskhet. Jeg er ikke redd for å kjenne på litt motstand. Jeg lar tårer renne ut av mine øyner, når det blør smertelig på innsiden. Jeg vet hvorfor jeg lever. Jeg er ikke ferdig med å leve.

 

Det gjør vondt å tenke for mye. Jeg vil ikke tenke altfor mye. Det er ikke min tur å gråte. Det er en vond følelse av noe kaldt og bittert. Jeg ønsker å være konkret, men det er ikke enkelt å akseptere livet slik som det er.

 

Det er ikke enkelt å akseptere livet slik som det er.

 

Det er vanskelig å snakke dypt og sant om det.

 

Det er av og til noe av smerte og sorg, som får tårer til å renne ut.

 

La tårer renne litt ned på kinnet.

 

Vær ærlig med deg selv.

 

Vær ærlig med deg selv. 

Les mitt forrige innlegg her i linken: Du er viktig. Les litt mer om min karriere start i skriving her: Hvordan begynte jeg å skrive? Les mer om min lærdom av mennesker her i linken: Mennesker

 

 

Du er viktig

En misforståelse og kalde følelser. Det er en lengsel etter en livsglede som tømmer ut bakterier av tvil og hat. Det er noen ganger en problematisk ansvarlighet, som dekker storformen med nysgjerrighet og frustrasjon. Jeg er ikke kald i mine ord. Det finnes mennesker som ikke vil være en del av samfunnet og virkeligheten. Jeg skriver tydelige ord, som kan installere en positiv alarm, som påvirker et sinnelag til å tenke på muligheter og håp enn tvil.

 

De har spyttet på min venn, som døde av selvmord. De utførte stygge taktiske mobbe knep mot hans utseende og tale. De foraktet ham mer enn stygge ulver. De slo ham og sparket ham ut av klasserommet og ut til skolegangen i 2. Etasjen. Han satt for seg selv nede i et hjørne og gråt dypt inni seg hver dag.

Min venn og barndomsvenn tok sitt eget liv i garasjen på Tananger i 2009.

 

En fryktsom formørkelse av en torturerende makt i luften. Jeg prøver liksom å tenke positivt i alt dette. Sider av livet mitt har aldri vært blanke sider. Jeg har smakt på en grusom ondskap, som har gitt meg store mentale lidelser. Jeg tok dessverre ikke livet på alvor. Jeg rømte fra mine bandmedlemmer og kompiser. Jeg så ingen andre utveier enn å starte helt på nytt i Østlandet som kristen og nyfødt i Kristus.

 

Min takknemlighet til Gud i himmelen. Mine tårer av sorg. Jeg fikk meg et nytt hjem utenfor Moss mot et større sted for skogsområder. Jeg var et steg unna døden og dødsriket. Jeg skulle egentlig bli fengslet, men slapp unna. Det var mye vondt som gav meg mye blodsmak i munnen. Jeg trengte å se et lys i enden av tunnelen. Jeg ropte jo om hjelp flere ganger inni den store, sorte og håpløse tunnelen. 

 

Hvorfor er jeg så bekymret for livet?

 

Det var ikke et liv som gav meg noe form for trygghet. De slo seg på brystene og gav meg store ord av kalde og falske løfter. De gav meg store sår på innsiden, og rev i stykker godheten i meg med vold. 

Jeg var så lei meg og uvitende om hatet, som de sådde i meg i en ond sirkel av en ond innflytelse. Satan brukte mine fæle venner til å torturere min sjel med smerter og løgn, følelser av frykt og store mengder av depresjon. 

 

Jeg sa til meg selv flere ganger at det var ikke over. Jeg smiler enda til meg selv i speilet noen ganger. Jeg er uten tvil et bedre menneske, som endelig får smake på en ekte godhet og Kjærlighet hver dag. Jeg lever et sterkt liv som kristen. Jeg er en åndelig person som skriver salmer og uttrykker en dyp kjærlighet til en verden som ikke kjenner Gud i Kristus. 

 

Jeg har gjort flere selvmordsforsøk, men det er hemmelig. 

 

Jeg er jo ikke redd for å blø litt uten å miste kontroll. Jeg er tørst og sulten etter å oppleve nye høyder med framgang, og lykke i livet. Jeg skriver noe viktig, som kan være til inspirasjon mot mørke sider av livet. Jeg sier det klart og tydelig at dere skal ta vare på dere selv og holde fast på det som er godt, prisverdig, verdifull, et brennende håp og kjærlighet mot livets motgang. 

 

Jeg er ikke ferdig med meg selv.

 

Jeg er ikke ferdig med livet.

 

Ikke gi opp.

 

Du er viktig.

 

Jeg er viktig.

 

Du er viktig.

Les mitt innlegg om håp her i linken: Et spørsmål om håp. Les mitt forrige innlegg her: Mennesker. Les mitt innlegg om et annerledes liv her: Et annerledes liv.

 

 

 

Mennesker

Er det så mye liv å kjenne? Jeg føler meg levende og begeistret. Det er en tanke om gangen, og litt svettedråper. Det er litt som å kjenne seg viktig på en komfortabel og trygg måte. Jeg har ikke sett regn på noen dager. Jeg tenker på gode dager og føler meg meget frimodig. Det er mye som kan diskuteres, som et hjelpemiddel mot nervøsitet og angst. Jeg har kikket ned på telefonen og følt meg avslappende fri. Det er ikke så mye mer å beskrive av min gode form, som også lar gleden skinne ut som en stor styrke mot depresjon.

 

Det er ikke slik at jeg er selv sikker på alt som handler om etikk og menneskesyn. Jeg er flink til å  bedømme personlige ting med riktig informasjon og opplysninger. Jeg har en god dømmekraft, som hjelper både meg selv og mange som kjenner min autoritet.

Jeg kjenner mennesker, og ikke minst meg selv. Det er både kunnskap og kompetanse som manifesterer godt i gode erfaringer for gode forbilder. Det handler ikke om å gi et forslag eller to, men å kjenne min neste dypt nok som meg selv.

 

Jeg ønsker ikke å være radikal på noe som helst måte, men jeg ransaker en viktig rolle som identifiserer en person av kjærlighet. Det er jo den viktigste delen av leksen. Det er også den største og første delen av en praktisk lærdom.

 

Det handler ikke om å være best. Det handler om å lykkes med en oppriktig innstilling, som også gir gode effekter og lærdommer i en viktig karriere. Jeg understreker en viktig egenskap, som utarbeider gode prosesser i personer, som ønsker å oppleve en stor lykke i livet.

 

Jeg er ikke redd  for å blø

 

Det er vanskelig å møte vanskelige mennesker som har et godt kjennskap til rusmiljøet og voldelige miljøer, eller virksomheter. Noen ganger så er det brister i ukontrollerte panikk tilfeldige situasjoner, som får meg til å kjenne på blodsmak i munnen. Jeg har aldri tabbet meg ut, men jeg har hørt mye voldsomt dumt, som har gitt meg svettedråper og angst. 

 

Det er så viktig å både elske seg selv og sin neste, som seg selv før prosessen går videre til et høyere nivå. Jeg har jobbet en del som miljøarbeider i rehabilitering senter. Jeg har fullført gode personlige oppfølginger, og gitt ut medisinske pakker og tabletter. Jeg har sett gode forandringer i menneskers liv og helse. Det har gitt meg så mye glede og legedom. Det er veldig viktig å ta til seg slike resultater og erfaringer. 

 

Jeg håper at disse ord har gitt dere noe mer daglig å tygge på enn normalt. Jeg elsker å lese forskjellige synspunkter om et viktig tema, så gjerne skriv inn i kommentar feltet og del inn forskjellige meninger. 

 

Les mer om kjærlighet her i linken: Kjærlighet 

Les mitt forrige innlegg om ekte tårer her i linken: Ekte tårer 

Les mer om min politikk her i linken: Et farlig terningkast 

 

Mennesker. 

 

Ekte tårer

Det er trist. Et indre sår som er en smittsom plage. En sorg som river ned livsmotet. Det er kaldt ute, og hjertet banker og banker inn hvert hjerteslag for sinne, uro og misnøye. Det er vanskelig å falle til ro. Det gjør vondt å drikke vann, mens tanker gir meg tårer og trøst. Jeg har hørt noe, som jeg slett ikke vil høre. Jeg har kjent på lidelser, som har gitt meg kalde skuldrer. Jeg ønsker å dele min kjærlighet med noen. Jeg ønsker å si noe godt til en person som er glad i meg. Disse dager har gjort meg motløs i kroppen.

 

Har jeg gitt en tydelig beskjed? Det er ikke så viktig for meg. Jeg kjenner ofte en trang og lengsel etter å nynne, eller synge gode sanger som gir legedom i sjelen. 

Det er vanskelig å bare nyte dager som jeg slett ikke har behag i. Det er onde dager, som jeg slett ikke har behag i. Jeg forstår hva dette er for noe i et stort og grått bilde. Jeg forstår hva ord er for noe, som kan beskrive mine følelser i dager som mangler sol og glede.

 

Det er mine ord som folk ikke vil høre på. Det er mine følelser, som folk ikke vil forstå. Det er mine lidelser, som folk nekter å kjenne på.

 

Jeg vet ikke hva de tenker om meg. 

Jeg vet ikke hvem de egentlig er. 

Jeg vet ikke om jeg er glad i dem. 

 

Det er trist.

 

Det er ikke så viktig for meg å leve slik. Det får meg til å tørke vekk tårer, som er ekte tårer. Jeg er ikke helt ferdig med meg selv. Jeg vet hvem jeg er i dager som mangler sol og glede. 

 

Jeg har sagt at de bør gi meg fred. 

Jeg har sagt at de er falske venner. 

Jeg vet ikke om jeg er glad i dem. 

 

Det er trist.

 

Jeg forstår hva ord er for noe, som beskriver mine følelser i dager som mangler sol og glede. Jeg snakker om dager, som gir meg ekte tårer.

 

Ekte tårer. 

 

Ekte tårer.

 

Ekte tårer. 

Les mer om hva som er meningen med livet her i linken: Hva er meningen med livet?

Les mitt forrige innlegg her i linken: Jeg er et menneske

Les mer om et svar på tungen del 1 her i linken: Et svar på tungen

 

 

Jeg er et menneske

Det er mange ting å tenke på. Jeg vil ikke legge meg ned for å sove. Jeg har kanskje andre planer, men jeg føler meg tidspresset, og bekymret over ting som har nesten slått meg ut av bevisstheten. Jeg mener at jeg har vært (med)skyldig i straffbar saker, som er blitt dekket av en liten sanksjon eller en mild erstatning straff, som for eksempel samfunnstjeneste, som er en obligatorisk aktivitet (med plikt) eller møter å følge opp.

 

Jeg mener at det er mer enn rivende tanker, som gjør meg urolig. Det er på en måte litt hemmelig, men det er vanskelig å legge skjul på vonde minner, som til og med kan forstyrre kvelden og søvnen. 

Jeg er ikke en ulykkelig person, som bor utenfor Stavanger. Jeg er et åndelig menneske, som alltid tar vare på personlige vitnesbyrd og personlige erfaringer med et brennende hjerte. 

 

Det er ingen som kan hindre meg i å leve litt annerledes enn vanlige mennesker. Det er gode lærdommer, relevante erfaringer og informasjoner fra mine  livshistorier, som kan tolkes åndelig, gi lærdom med åndelig innsikt (Guds ord) og brettes ut som et ordspråk med visdom, innsikt og innhold. Det vil si at jeg har lært mye av å leve slik at jeg bruker en åndelig tolkning og forståelse i en skriftlig formidling. Det er vanskelig å forstå, men kjekt å ha kjennskap til.

 

Jeg mener at det gjør vondt å bli slått, og spyttet på for onde og tåpelige gjerninger. Men det er verre og bedre å lide en voldelig forfølgelse eller bli brutalt straffet for å gjøre gode gjerninger for Gud i hjertet. 

Det er derfor jeg nekter å vise noe form for redsler, eller frykt for det jeg står for i en skriftlig formidling og gjerninger.

 

Jeg sier det flere ganger uten å bli verken trøtt eller skuffet. Det er mer enn rivende tanker som gjør meg urolig. Det kan være hendelser, hindringer eller frykt for døden.

Jeg vet at det er noen som ikke liker mine ord og uttalelser. Det er nesten umulig å ignorere dette. Jeg vil slett ikke kjefte på noen, eller peke direkte på noen, men vedkommende vet meget godt hvem det gjelder.

 

Vedkommende vet meget godt hvem det gjelder.

 

Jeg kjenner det sterkt på meg at det er noen som ikke liker mine ord og uttalelser. Det er nesten umulig å ignorere tanken, eller den vonde følelsen. Jeg vil slett ikke kjefte på noen, eller peke direkte på noen, men vedkommende vet meget godt hvem det gjelder.

 

Ikke hat meg. 

 

Jeg er et helt vanlig menneske.

 

Jeg er et menneske. 

 

Les mer om mine inspirerende ord fra hjertet i denne linken: Ord fra hjertet

Les mer om mine troverdige ord i denne linken: Ta vare på ditt hjerte

Les mer om visdomsord fra mitt hjerte i denne linken: Et svar på tungen (del 2)

 

Jeg er et menneske. 

 

Et annerledes liv

Jeg er ikke nervøs eller redd for å miste kontroll. Jeg lurer på forskjellige ting, som er problematiske ting i tråd med livet. Jeg slet meg gjennom en vond fortid, og betalte en stor pris for å holde meg i live. Det er enda litt urettferdig å kjenne på lidelser, som er tankevekkende minner og frykt fra en fortid, som nesten drepte meg. Jeg tok ofte store svelg av juice, for å riste av meg en ubehagelig følelse. Det er en utfordring i å leve. Det er ikke lett å overleve.

 

Hør på din egen stemme og kjenn på en motstand, som presser deg ned til motløshet og depresjon. Jeg er ikke et problem mot samfunnet. Jeg er ikke en lovbryter, som elsker makt og ondskap. 

Det er ikke mine ord som gjør deg urolig. Det er en ond innflytelse. Det er noen (aktører) som har manipulert meg og deg til å gjøre noe annet av ondskap enn det som er normalt og nødvendig å gjøre. Det er dette som gjør deg nervøs og urolig. 

 

Det er noen som venter.

 

Jeg har forklart og diskutert meg ut av en ond sirkel. Jeg løp og reiste til østlandet for å puste og leve videre. De gjorde meg urolig. Jeg var bare en liten brikke i et stort bilde (brikker) av ondskap og urettferdighet. Det er ikke min måte å leve lenger.

 

Det er noen som venter. 

 

Jeg skrev en lang sms melding til en av mine hus kamerater.

 

Jeg skrev en tydelig melding om framtid og håp. Jeg var usikker på livet, og rømte fra Stavanger med et sårt hjerte. Jeg var allerede kald og død i meg selv. Det var ikke noe annet valg å ta. Jeg rømte vekk fra vestlandet og forsvant. 

 

Jeg lurer på forskjellige ting som er problematiske ting i tråd med livet mitt. Det er noen av mine fortids venner som venter på en ny mulighet i fengsel avdelinger. De har ikke gitt opp, og legger enda ut skjulte onde planer som er effektive og utarbeidet. 

 

Jeg fikk en sms melding fra en kompis. Det tok opp til 5 år før jeg ble kontaktet igjen. Jeg bodde i Østlandet i 4 år, men kom tilbake til vestlandet i det 5. året for å rydde opp og jobbe. Det var et økonomisk problem å løse i tråd med andre ting, som utfordret meg i vennekretsen.

 

Det er noen som venter på meg. 

 

Jeg tok vare på meg selv i årene som kom helt til idag, men føler sterkt på meg at noen følger etter meg med hevnlyst. Jeg er ikke lenger den samme personen som før. Jeg har fullført en god utdannelse, og lever et annerledes liv enn livet før.

 

En dag så jeg telefonen min vibrere uten å stoppe i 5-10 minutter. Det tok ikke lang tid før en sms melding kom inn. Jeg åpnet telefonen og la fort merke til en lang sms tekst. Jeg gadd ikke å lese meldingen, og slettet den fra telefonen min for godt. 

 

Jeg slettet meldingen fra telefonen. 

 

Jeg er ikke lenger den samme personen som jeg var før. 

 

Jeg la det sterkt på mitt hjerte.

 

Jeg var usikker på meg selv. 

 

Jeg lever i et annerledes liv. 

 

Les mer om mine vanskelige håndteringer i livet her i linken: Det er vanskelig

Les også mine oppmuntrende ord om et liv, som er ikke rettferdig her i linken: Livet er ikke rettferdig

Les mitt innlegg om et selvmordsforsøk her i linken: Selvmordsforsøk

 

Et annerledes liv. 

 

Et svar på tungen (del 2)

En dråpe om gangen. Det er dråper av noe godt, som gir glede. Kjærligheten smaker søtt, som dråper av saft. Det er lett å bekymre seg for mye, fordi regnet stormer ned fra skyene og plasker opp uønsket lyd og forstyrrelser i nedbøret. Det er på tide å glede seg, fordi sorgen er smeltet bort i sollyset. Kjærligheten som svikter og bedrar er ikke en ekte kjærlighet. Gud er ekte og kjærlighet. Tenk deg om før du svarer din neste, og la dine ord være få og gode ord slik at din neste velsigner deg med respekt og vennlighet.

 

Jeg har lært mye om å først og fremst lytte før det blir min tur å tale. Med andre ord: La deg bli inspirert, før du deretter inspirerer videre til en folkemengde.

Hold ditt hus ryddig og ren, slik at ditt sinnelag får finne ro, fred og orden i en kjedelig dag. Det er ikke alle som kan gi deg gode svar i rett tid, men vær sulten etter å lære, og din munn vil til slutt rope ut og skrive inn gode svar i hjertene til mennesker.

 

Det er kjedelig å leve med de uvise, som ikke engang kjenner Gud, og heller ikke forstår klokskap og rettledning. Det er veldig enkelt å gå seg vill, når man velger å følge etter den store villedet flokken/folkeskaren istedenfor å lytte på vises ord fra foreldrene og fra hjertet.

 

Det er noen som banker på døren min, for å slippe seg inn i mitt liv, for å ha fellesskap med meg. Jeg åpner ikke døren, fordi jeg lukter ondskap og formørkelse i Satans nærvær. 

Det er ikke alle som bør bli lærere, for lærere vil få større konsekvenser og straff for deres ulydighet en dag. 

 

Aldri tro at du er alene, fordi det fins en Gud som ser alt du gjør, og en Satan som ønsker å skremme deg i forbannelsen. Det er lett å være stolt og falle, men den ydmyke som er forsiktig får nåde fra både Gud og mennesker. 

 

Jeg tok et valg om å lytte til visdomsord. Jeg var bare lei av å bli kastet hit og dit av tomme ord og forførende makt. Jeg forstod at livet er kort. Jeg forstod at denne verden er en formørket verden i ondskap og underlagt Satans dominerende makt. Jeg innrømmet at mennesker har en skaper i himmelen, som har gitt oss et brennende håp om ekte kjærlighet, glede, rettferdighet og herlighet for evigheten. Jeg forstod at alt handler ikke om en historie fra start til slutt, men om en sannhet, som er skjult for dem som hater Gud. 

 

Jeg tørket vekk tårer fra ansiktet mitt, og fikk et helt nytt syn på livet. 

Jeg var ikke alene i denne opplevelsen. Jeg gikk på en åndelig folkehøgskole, og ble helt forvandlet. 

 

Jeg valgte å ikke holde kjeft for å gi opp, men heller være med å forandre menneskers liv, og deretter oppdage gode forandringer i mitt eget liv. 

Det er så enkelt å velge hat, men å tilgi gir kraft og kjærlighet. 

 

Er det ikke noe annet å gi enn kjærlighet til din neste? 

 

Det er mye jeg kan gi, som er et svar på tungen. 

 

Et svar på tungen (del 2) 

Les del 1 av ” et svar på tungen” i linken: Et svar på tungen

 

Les også mitt forrige innlegg om kjærligheten som oppdro meg: Kjærlighet

 

Ekte Kjærlighet❤️

 

Kjærlighet

Jeg sliter litt med å forstå en kjærlighet, som er ofte undervurdert i kalde følelser. Det er jo ikke alltid behagelig å leve uten noen, som bryr seg dypt om meg. Det er jo enkle forklaringer på hvorfor kjærligheten er et viktig tema, som tilfredsstiller et stort personlig behov. Det er så mye hat og ego fokus i verden. Det er mange ting som skjærer kjærligheten ut av ønskelisten. Livet er vanskelig å ransake, men kjærligheten er en av de største overraskelsene livet har for meg og deg.

 

Jeg så ikke inn i øynene til eksen min da splittelsen kom inn mellom oss. Hun sa bare at hun er ikke lenger forelsket i meg, og dro sin vei. Denne hilsen kom muntlig overraskende på meg inne i et kjøpesenter for mange år siden.

Det var jo ikke noe nytt for meg. Jeg var ikke den verste av alle som forstod lite om en kjærlighet, som oppdrar til lærdom, erfaring og karakter. Jeg var ung og umoden. Jeg har gått gjennom mange brudd i kortvarige forhold. Det er ikke mye å juble for. Jeg fikk vondt i meg selv og begynte etterhvert å skjønne hva det virkelig dreier seg om.

 

Det er vanskelig å kjenne kjærligheten som en lidenskap uten å lengte etter den med et helt hjerte. Det er jo derfor kjærlighet er en lidenskap, fordi den skal jo være noe som jeg brenner for, og formidler videre i kunnskap. Den skal jo dekke mitt hjerte med en stor brennende interesse. Den (kjærlighet) skal egentlig være en stor del av livet til utrustning, lærdom og inspirasjon for andre mennesker. Det er derfor kjærligheten er en stor lidenskap, som folk benytter ved å skrive om den, snakke om den, og oppleve den i en livsstil.

 

Jeg var ikke alltid der for henne. Hun elsket meg og hvisket noe i mitt øre. Jeg ignorerte henne ofte, fordi jeg var redd for mine kompiser. Hun slo meg og skjulte seg i stuen. Jeg var dum og uerfaren. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle behandle henne. Jeg tok jo egentlig vare på henne i en tid og periode. Også skjedde det: Hun skrek og slo til venninna, og sprang fra meg med ansiktet dekket av tårer. Jeg tok ikke kontakt før mange år kom forbi. Hun tok ikke kontakt før mange år kom forbi.

 

Jeg er jo ikke redd for å dele noe sånt. Jeg tenker positivt på en relevant og viktig erfaring, som har gitt meg mange gode lærdommer. Jeg har opplevd mange slike erfaringer, som har skiftet mitt synspunkt om kjærlighet, som kan lett bedra og svikte.

 

Jeg tenker fremdeles på en kvinne fordi jeg savner henne. Jeg påminner meg selv om hennes godhet i en dyp kjærlig omfavnelse, og kan plutselig lukte parfymen hennes fordi jeg elsker henne. 

 

Hun er ikke her for meg, men jeg kjenner henne dypt nok i mitt hjerte. Jeg lever med henne, og har til og med romantiske opplevelser med henne i mitt hjerte. 

 

Jeg er ikke der for henne. 

 

Men hun kjenner meg. 

 

Og elsker meg enda. 

 

Hun elsker meg. 

 

Kjærlighet. (Les også mer om mitt hjerte for kjærlighet i denne linken: Hjerte for hjertet

Les mitt innlegg om sannhet, trygghet og vennskap her i linken: Mer enn vennskapet (del 2) Les mitt innlegg om et vennskap her i linken: Mer enn vennskapet 

Det er ikke mine tårer

Det er ikke alt som stemmer. Tårene er ikke mine tårer. Skyldige hender og blodflekker. De er ikke rettferdige. Det er store ord skrevet på tavlen. Det er tall og ord som peker på en saklig, og hemmelig hendelse. Politiet har banket opp plakater hardt på vegger, og vinduer i storbyen. Det er noen som gråter, men jeg er ikke nervøs eller redd. Et hjerte som roper på hjelp, og en tunge som blør godt i en stum munn.

 

Er jeg en fremmed i dine øyner? Tørk vekk dine tårer, og la meg kjenne på dine smerter. Det er ikke en kniv som kan stikke gjennom, og skjære ut et hjerte, som banker og banker ut hvert hjerteslag for hevn.

Det er ikke mine tårer.

 

De har rømt og stormet av gårde. Det var en brutal omgang. Det var en merkelig historie. Det var en trist tragedie som endte med vold, brutalitet og mord.

 

Jeg så ikke til en av mine venner fra fortiden. Han var erklært død og begravet. Det var noe som gav mange mye frykt og angst. Jeg visste ikke noe ting om bakgrunnen for alt dette. Det er ikke alt som stemmer. Jeg er ikke redd eller nervøs.

 

En tragisk hendelse om missunelse, hat, tortur og mord. Det var mange som var involvert i dette, og fikk følgende blåmerker og sår. De spyttet, herjet, slåss og stormet ut av Stavanger før politiet rakk å rykke inn med et mannskap.

 

Jeg tenker på dette og får nesten ikke sitte i ro. Jeg har sett mye tårer. Det er blod i morderens hender. De er borte, men de er ikke glemt. De skal få kjenne på mye hat i blodet hørte jeg. De er borte, men de er ikke glemt. De skal svi for dette, og betale for dette. Vi har mistet et par kompiser.

Vi skal finne de jævlene, hørte jeg.

Trist.

 

Hvem er jeg i dine øyner? Jeg ønsker jo ikke å skade deg. Jeg vil jo helst gråte med deg. Det er ikke et våpen som kan skade deg. Det er ikke en kniv som kan skjære ut ditt store hjerte, som blør godt på innsiden.

 

Jeg hører at du gråter.

 

Du gråter.

 

Det er ikke mine tårer.

 

Les mine tårer i denne linksiden:Mine tårer

 

Det er ikke mine tårer.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top