Min inspirasjon (del 3)

Jeg fryder meg, og nyter et vakkert dags innhold. Solen er stekende varm, og gledelig god. En engasjerende, og energi fulladet blogger ser fram til å bruke pennen sin imponerende godt i en lidenskapelig kraft og motivasjon. Jeg er spent på å få åpne opp en illustrerende side, om et stort bilde om inspirasjon, håp, lykke og forbilde, som er i bankende hjerteslag. Det er jo en ny side av livet. En lettelse i gode pustetrekk/åndetrekk. En følsom spenning i en varm glede i en høy konsentrasjonsevne, for en ny fylde av mye inspirasjon fra forskjellige kilder i 2025, og nye høyder av suksessen, framgang, sterke opplevelser og gode erfaringer i en stor, og lykkelig løft.

 

Det er mange, som lurer på hvordan man starter i kartleggingsfasen før oppstarten til tilrettelagte suksess oppgaver. Det kan være blåsende kjedelig å befinne seg i sidelinjen, som en del av et publikum uten framtid og håp. Det er kanskje noen som liker å høre på mas og løgn, men det er alltid noen kloke og ydmyke, som konsentrerer seg om et stort forbilde, som er et vakkert bilde av et menneske, som lever lykkelig i et suksessfullt liv med store egenskaper, gode karakter holdninger/trekk, og kraftige nådegaver. Jobben med å prioritere et vanskelig valg, om å strekke seg til forbi startstreken er i en motiverende planleggingsfase. Jeg må dessverre understreke en viktig påminnelse, om å spikre opp et stort forbilde, som er et fremragende eksempel i en solid livsstil, og som formidler en troverdighet i både ord og gjerninger. 

 

Jeg kan jo være litt klok, og nevne meg selv som et eksemplarisk bevis på en godkjent oppnåelse i en krevende blogg karriere. Jeg har måtte snuble litt, og gi helt fullstendig opp i en nedbrytende dødsprosess for skriving i 6 år før jeg endelig kunne reise meg opp igjen i en viktig oppstandelse, og deretter gli forsiktig inn til blogg livet igjen, som en våken og prominent toppblogger. Det gjorde så vondt at jeg fant ut at jeg trengte en langvarig pause før det kunne bli min tur til å oppleve en stor framgang i en fantastisk storhetstid. 

 

Kjenn på ditt bankende hjerte, og tenk optimistisk i en viktig individuell vurdering. 

Gjør det skriftlig eller muntlig. (individuell vurdering, og plan) 

 

Min inspirasjon. 

 

Jeg var jo så forelsket i skole og utdannings program. Jeg er/var kristen og usikker på framtiden min i en deprimerende rytme og stil. Jeg hadde naturlig vis et par store og verdenskjente predikanter, som mine store forbilder. Det var ikke enkelt å skrive ned en kartleggings plan, men det var litt enkelt å finne andre mennesker i samme livssituasjon som meg i Stavanger. En dag dro vi til et møte i lokal menigheten før vi endelig bestemte oss for å begynne på en åndelig folke høyskole, som var bibelskolen i det vakre Østfold og Østlandet i 2009. 

Jeg var en uvitende elev med lite i bagasjen (dokumenter, attester, CV, og bøker). Jeg visste at fortiden min var fryktelig, og bibelskolen var på en måte mitt skjulested. Jeg visste at jeg var en gang en meget dyktig trommeslager, som aldri fikk seg et gjennombrudd i musikk karrieren. Jeg hadde en hard, og voldelig oppvekst av faren min, som ofte fordømte meg, slo meg og tvang meg til å bli noe vellykkede stort for familien. Jeg ble fotballspiller uten suksess, trommeslager uten å lykkes suksessfullt, men tok en viktig beslutning om å fortsette min livs reise videre til en åndelig folkehøgskole i Østlandet.

 

Bibelskolen var innholdsrik og dynamisk. Jeg fikk ikle meg en stor utrustning gjennom mange gode opptredener i store, og små møter, undervisninger og klasse møter som taler, predikant og bibellærer. Jeg fikk også beskjed om å skrive en stor oppgave, og skrev mange oppgaver og eksamener. Jeg fant deretter ut at skriveferdighetene mine var vakre, og store. 

 

Jeg kom tilbake til Stavanger etter å ha fullført hele utdannelsen i forskjellige faglinjer i 2013, for å overleve, og stå på egne bein i arbeidslivet. Det tok noen år før jeg ble ensom, og påvirket av en lidenskapelig kraft i en stor lyst for skriving. Så da ble det en amatør konto av Instagram i første omgang i slutten av 2015, men en abonnerende hjemmeside av forskjellige interne verktøy, web design, og funksjonalitet for utvikling av hjemmesiden i begynnelsen av 2016. Jeg var likevel oppegående i disse små sosiale aktiviteter og oppgaver. 

Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger, og begynte deretter å lese mange gode blogger i en viktig forberedelse fase. Jeg leste mye blogg, og studerte Sophie Elise sin blogg flere ganger i uken, for fylle opp en energi av motivasjon og lyst til blogging. Jeg leste også en del andre bøker ved siden av, og likte meget godt Artemis fowl bøkene av Eoin Colfer. Jeg gjorde dette, for å undersøke og vurdere min form  og energi i en kapasitet. Jeg var nervøs, men klar til å starte opp en egen Blogg side i den gamle bloggplattformen/plassen. 

 

Mestro06 bloggen ble først opprettet av meg (Kofi Nyarko) i september 2016. Det var et svakt blogg liv, og en lunken blogg stil. Jeg var ikke populær i samfunnet/blogg miljøet, og jeg skrev så mange urealistiske og kjedelige tekster før jeg gav helt opp i 2018. 

Men det var bare den gamle bloggen min som i senere tid ble slettet av Egmont i 2022, på grunn av for lite aktivitet på bloggen. 

Jeg brydde meg ikke om noe annet enn å fortsette å leve videre som kristen, men det var noe merkelig ved meg. Jeg reflekterte og mediterte på så mange ting i mange år etter blogging. Jeg laget meg en sang og glemte den ut. Jeg var så opptatt av gode refleksjoner og meditasjon at jeg ble ofte bølgende varm på innsiden. Jeg tygget på så mye spennende nytt, og skrev litt ned forskjellige gode ord i et godt ordspråk. 

I Januar 2024 ble jeg påminnet om blogg og engasjement i en dyp søvn. Jeg fikk plutselig en dyp lengsel etter å gli forsiktig inn til blogg stilen, og komme sakte men sikkert tilbake til bloggplattformen. Jeg måtte jo antageligvis søke meg inn til bloggplattformen og portalen, og vente i nesten 2 måneder i en saksbehandlingstid før det ble en innvilgelse i mars 2024. 

 

Jeg fikk åpne/opprette en ny blogg under samme bloggnavnet (Mestro06) i mars 2024. Denne gangen kom jeg tilbake med en smell i en glimrende stil. Jeg ble så effektiv og produktiv engasjerende populær i en hurtig framgang og klatring opp til en topp plassering i topplisten. Jeg fikk høre mye godt om bloggen, og jeg fikk se en hemmelig utvikling i min konstruktive skrivestil som er en skrivekunst i en omfattende og varierende blogg stil av en god, behagelig og høy kvalitet. 

 

Min inspirasjon. 

 

Idag er jeg en populær, prominent og levende toppblogger, som utleverer gode blogginnlegg med store og lidenskapelige evner. Jeg skriver til sultne hjerter, og jeg blåser inn liv i bloggens hjerte, og inn i hjertene til alle mine lesere og venner. 

 

Min inspirasjon. 

 

Jeg ligger på nummer 1 i den berømte topplisten, og har ligget mye på første plassen siden 30. November 2024.

 

Bloggen min er min inspirasjon i et glimrende mesterverk. Du kan jo selvfølgelig velge å bli noe annet enn toppblogger, men livet er så dramatisk vakkert i et mystisk innhold av alt, som kan tolkes som ondskap og velsignelser i et personlig og sammenhengende vitnesbyrd, som dekker hele livsreisen din. Det er jo for min del alltid kjekt å være en trofast vitner til gode opplevelser, oppdateringer, oppskrifter, livshistorier, livskvalitet og høydepunkter, som kan skrives inn i bloggen og inn i hjertene til lyttende mennesker, som også ønsker å bli inspirert.

 

Så vær så snill. 

 

La oss i både gode og onde dager bli inspirert, for å deretter inspirere videre. 

 

Jeg har gitt dere noe tankevekkende godt i en stor inspirasjon, som er min inspirasjon.

 

Min inspirasjon.

 

Min inspirasjon.

 

Min inspirasjon.

 

Min inspirasjon. (del 3)

Les mine 2 deler i serien “Min inspirasjon” her: Del 2 Del 1. Les mine innlegg om “Forbildet” her: Forbildet (del 2) Forbildet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg la på røret (del 3)

Det var både svettedråper og tårer i dager, som gav meg frysninger. Jeg husker at det var en kulde, som frøs meg vekk fra en umoden kjærlighet, og et tragisk vennemiljø. Det er komplisert å glemme det, som fikk meg til å grave meg selv ydmykende ut av et ubehagelig innhold av konflikter i en galskap. Det var en håpløs historie i en ond plan, for lærdommen i å snuble og overleve. Jeg husker at jeg var ung, og jeg var et umodent menneske med lite innsikt, og innblikk i et forfalsket og forferdelig gjengemiljø.

 

Jeg var nær døden flere ganger. Jeg var i en voldelig posisjon, mot falske rykter, og sammensvergelser i uværet. Mitt bankende hjerte var skjelvende og levende ondt. Jeg lo sarkastisk godt flere ganger, for å skyve vekk all hatefulle ord, som ble skutt som piler mot sjelen min. Det var i en vond fortid, og i en håpløs historie. Et uønsket besøk av en fornærmende og deprimerende venn. Livet var farlig, og avskyelig i den onde tiden. Et vanskelig valg om å prioritere en hemmelig makt i menneskers hender. En styrke å omfavne gjennom lidelser av uro. Det skjedde så mye i dramatiske høydepunkter. Det var mer enn et vanlig vennskap. Det var i en voldsom drivkraft av ondskap i et voldelig opprør. Jeg ville ofte kjenne på mitt bankende hjerte, for å holde meg bestandig i live. 

 

Jeg gråter litt noen ganger av å tenke på det. 

Det er litt frykt å kjenne på noen ganger. 

Off, så mange år. 

Så mange år er gått forbi. 

I dette livet. 

I dette livet. 

 

Jeg husker at det var et kapittel. Jeg husker at det var i et vennskap. Det var så umodent og problematisk av urolige mennesker i et urovekkende miljø. Jeg husker et menneske. Han var en venn i mitt liv. Han var forfalsket god med mye ære av gode rykter. Han var ikke bare seg selv, men han lekte for alvor med døden og ilden. 

 

Det var jo vakkert i begynnelsen. Det var i det året før jeg fikk en dårlig nyhet, om en falsk tragedie i et forfalsket dødsfall. Jeg var en venn som fikk mye oppmerksomhet og respekt i et forvrengt, forfalsket og dramatisk vennskap. Jeg ville ut av komfortsonen, og ut av vennemiljøet. Det tok litt tid før jeg tok en bestemt beslutning om å snu ryggen til og forsvinne for godt. 

 

Jeg hørte det klart og tydelig, mens jeg gikk hjemover en dag: *Du er forførende god*.

 

Vent. 

Vent. 

 

Jeg ringte til min venn en dag. 

(Ingen svar) 

Jeg ringte til venninna hans. 

(ingen svar) 

 

Jeg var våken. 

Jeg var forbanna. 

Jeg var bedratt/forført 

 

Av en forræder.

 

Hvem var jeg egentlig i fiendens øyner?

Hvem er jeg egentlig i fiendens øyner?

 

Jeg prøvde å finne meg selv i en rolig balanse. Jeg ville lytte, for å lære og vurdere. Det var mye vondt som skjedde i Stavanger byen. Min venn, som ble min fiende fikk ofte bank, men han stakk av gårde. Jeg fikk høre mye dumt om min forræder, som jeg trodde var min ekte venn og ære. Jeg fikk dessverre høre at han forfalsket sitt dødsfall i en ond, og skammelig plan. 

 

En tåre for livet. 

Og en dråpe av blod. 

 

Min venn rømte. 

 

Så mye vold mot uskyldige mennesker. Så mye hat mot livet i en krenkende tilstand. Det var slik han ville ha det før sammensvergelsen. Det var slik han ville ha det før vår siste telefonsamtale. En herjende kulde i et fryst vennskap. Kjærligheten var kald og bittert. Vennskapet vårt var fryst og nesten glemt. Jeg ville ikke ha noe ting mer med ham å gjøre. Jeg ville slett ikke tenke mer på ham. Det var disse dager, som gav meg en ubehagelig smerte på innsiden. Jeg kom meg ut av byen. Jeg dro langt av gårde for å glemme, og bli glemt. 

 

Mine venner var ikke særlig mine ekte venner. Det var som å kjenne en skarp pil gjennom mitt blødende hjerte. Jeg fikk dråper av ekte tårer. 

 

Jeg sa at min venn, og min fiende var egentlig død i mine øyner.

Han var egentlig død i mine øyner.

 

Jeg trodde at jeg så hans grav.

 

Men.

Men.

 

Vent litt.

 

Jeg husker en telefonsamtale.

 

Jeg var litt redd og nervøs, men jeg ringte ham en dag, og han tok telefonen:

 

* Husker du meg? (spurte han)

* Nei. (Jeg løy)

* Jeg trodde jo at du var død. (ropte jeg sint)

* JEG SKAL DREPE DEG! (Skrek han i telefonen)

Jeg la på røret. 

 

Jeg la på røret.

 

Jeg la på røret.

 

Jeg la på røret. (del 3)

Les alle delene i serien “Jeg la på røret” her: Del 2 Del 1. Les mitt forrige innlegg her: Et mirakel. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun er (usynlig)

 

 

 

 

 

 

 

Et mirakel

Hjertet banker mens vanndråper drypper ned. En realistisk og komfortabel drøm om framtiden, men tårene vil ikke stoppe å renne ned fra øynene. Kjærligheten i den onde verden er vakker og stor, men den er menneskelig forfalsket og troløs i en forførende makt av ondskap. Jeg går, men det ser ut som om jeg leiter etter noe mystisk. Det er en brennende ildfakkel i hjertets skjulte favn. Det blåser mye, men vindkreftenes forstyrrelser kan aldri blåse vekk en hemmelig glede av bølgende flammer.

Jeg er elsket i vennskapet og i livet.

Du er viktig i en sann kjærlighet.

Du er viktig for meg, og for andre, som trenger deg i livet.

 

Vi trenger hverandre, vi trenger overraskelser, og vi trenger magiske øyeblikker, som åpner øynene for lengsel etter utfyllende svar/informasjon i en godhet. Jeg skriver en livshistorie gjennom livet. Du skriver en historie i en livs reise, som er et eventyrlig innhold av fargerike åpenbaringer, mirakler, høydepunkter, lærdommer i visdom og modenhet. Det er ikke en illustrert misforståelse (illusjon), men en kjærlig stemme i et konstruktivt budskap.

 

En følsom glede i en rød, og søt smakelig saft. La solen skinne, og la vreden dempes. Jeg sier det en gang til, om min elskede (Jeg sa til henne): *Dine blodflekker på klærne mine er klistret på meg, og min skittenhet på grunn av sjalusi*. Det er vanskelig å la seg bli funnet av ekte og trofaste mennesker, som også er som tvilsomme byrder for andre mennesker/bekjente. Jeg sa til min venn en dag:*Jeg har sett hvem du henger med, jeg har sett hvem du spiser med, jeg har sett hvem du gråter med, jeg har sett hvem du jobber med. Sannelig sier jeg til deg, at jeg vet hvem du egentlig er i personlighet. *

 

Det blåser mye på utsiden, men vindkreftenes forstyrrelser kan ikke blåse vekk din trofaste glede, for livet i et varmt og stort hjerte. Du har dråper av tårer på ansiktet. Du har svettet forgjeves(til ingen nytte). Du befinner deg kanskje inne i et stygt, ubehagelig og grått bilde (livssituasjon). Du trenger å vite at krefter i livsstormer er forstyrrende verktøy, som må granskes og observeres fram i lyset ved visdom. Det finnes en Gud, som kan hjelpe deg. Det finnes mennesker i gode alternativer, som kan hjelpe deg. Du er begavet til å forstå og forsterke en kreativitet bak gode løsninger, som kan skyve vekk en livsstorm uten å slite deg ihjel. Du er et vakkert menneske. 

 

Du er et vakkert menneske.

 

Min barndomsvenn tok selvmord i 2009.

Min fiende var rekruttert inn til en tragedie. 

Min venn var bundet fast til stolen, og fikk dermed en farlig tortur inntil døden. 

Livet er ikke en dans på roser. 

 

Hvem er du? 

Hvem er jeg? 

 

Klokken er ond. 

Klokken tikker. (i en ond takt) 

 

Mens livet fortsetter.

 

Livet fortsetter.

………………………………………………………………..

Hjertet banker i stillheten. Hjertet banker i en varm kropp. Solen er skinnende sterk i en lys dag, som er et innhold av mye lærdom og glede. En realistisk og komfortabel drøm om en sann framtid gir kraft i livsmotet, og kraft i hendene mot all motstand. En sann venn elsker kjærligheten mer enn vennskapet. Visdommen brenner i et hjerte, som elsker livet og Guds nåde. Det er i en spennende omfavnelse. Det er i en opplevelse, som gir gode hjerteslag. Jeg kan ikke vente på så mye annet enn oppfyllelser av løfter, som skal oppfylles og overraskelser. 

 

Jeg elsker overraskelser. 

Livet er dekket av/fylt av overraskelser. 

 

Hva med deg?

 

Du er ikke et utelukkende eksempel i et viktig tema. Du er en viktig del av den globale menneskeheten. Jeg skriver til ditt hjerte, for å illustrere deg, som en stor inspirasjon mot mørke sider av livet. Du er ikke en tilfeldighet, og du er heller ikke skapt forgjeves av Gud. Du er skapt, som en del av hans skinnende mesterverk og i Guds bildet. Ta godt vare på deg selv. Hold fast på det som er godt, prisverdig, verdifull, et levende/brennende håp, og ekte Kjærlighet mot livets motgang. 

 

Livet fortsetter. 

 

Hvem er du?

(lev videre)

Hvem er jeg?

(lev videre)

 

Jeg kjenner et menneske (meg)

Jeg kjenner et hjerte i bloggen (innlegget)

Hjertet er illustrert som ditt eget.

 

Jeg velsigner, og blåser liv i hjertet.

I ditt hjerte.

 

For du er et mirakel. 

 

Et mirakel. 

 

Et mirakel. 

 

Et mirakel. 

 

Et mirakel. 

 

Et mirakel. 

Les “Du er viktig” her: Du er viktig. Les mitt forrige innlegg her: Jeg er berørt. Les mitt innlegg om forræderi i et vennskap her: Jeg la på røret (del 2). Les mitt innlegg om ondskap her: Ondskapen.

 

 

 

Jeg er berørt

I gode og onde dager. I livets favn. Det blåser mye, og det herjer mye på utsiden. Det er sannelig mye godt, som treffer et hjerte i et vakkert syn. En levetid, som er beskrivelig elsket i en berørende atmosfære. Et siste spørsmål om håp før døden inntreffer, og dødsrikets porter åpner opp igjen. Jeg er et dødelig menneske, som tegner inn et illustrerende håp i en kjedsom, dømt og håpløs verden. En hærskare av utvalgte/utpekte soldater, og en hærskare av religiøse mordere. Politikken skaper splittelser og kriger i store problemer. Jeg er lei av en smittsom ond parfyme fra en åndelig motstand. Verden er ond og skammelig. Jeg vil karaktisere et lykkelig menneske, som smelter inn et bankende livshåp mot krenkende, og undertrykkende mennesker i et ondt sjakksystem.

 

Mitt hjerte taler til de trofaste, og pliktoppfyllende mennesker. Mitt hjerte omfavner livet, og taler til fiender av pliktoppfyllende mennesker. Mitt hjerte gråter for de avdøde, og mislykkede mennesker. Klokken er tikkende ond, og solen lyser strålende sterkt på håpløse mennesker, som tramper på en jordklode, men leiter etter mange svar om håp og lykke. 

 

Så uryddig og mistenksom. En ødeleggende stil i et ondt system. En frekkhet på tunger til stridslystne menn. En magnetisk kraft skaper en manipulerende balanse i en hypnotisk/hypnotisering tale. Det som var ondt og fryktelig er idag godt og behagelig. En urolig venn i kjedsomheten. Jeg er ikke en radikal type, som setter/tenner fyr på en opprørsk, dynamisk og ond stemning i en forstyrrende forsamling. Ondskapen eksisterer, for å ødelegge mennesker i denne nåværende tidsalder. Det er som å studere et ondt kunstverk. Jeg vil smelte inn en fred, som er dekkende varm, og behagelig i en følsom glede for sjelen. Vi trenger å elske hverandre gjennom stormer av livet.

 

Vi trenger å studere en helhet, som er i en berørende åpenbaring. Jeg er en del av et innrammet samfunn, som mykner hjerter gjennom gode manifestasjoner. Jeg er ikke så mye med venner lenger på grunn av en sult i en lidenskapelig makt. Jeg har slukket en langvarig tørst på grunn av en lysere glede. Jeg smaker ofte på alkoholen for å trøste min sjel i depresjonens time. Jeg kjenner mitt gode speilbilde. Jeg kjenner min frihet. Det er mange sider i et livs kapittel. 

 

Det er mange sider i et livs kapittel. 

Hvorfor skal jeg frykte for noen? Det er greit å få en hjelpende hånd i en livssituasjon, men det er viktig å være meg selv. Det er en styrke i en personlighetsvurdering. Det er trøstende godt å modnes i den prosessen.

 

Men hva er klokka? 

Og hvor er det beste livet? 

 

Det blåser ute. 

Det regner ute. 

 

Det blåser ute. 

Det regner ute. 

 

Jeg tenker. 

Jeg tenker.

Jeg tenker.

 

Klokken tikker. 

 

Jeg er berørt.

 

Jeg lever i gode og onde dager. Jeg lever i livets favn. Det er et håp i mitt bankende hjerte. Det er en kort levetid å omfavne i en berørende atmosfære. En stillhet i dødsleiet før et siste hjerteslag i en døende kristen, som skal sveve inn gjennom himmelens porter, og inn til Guds skinnende og vakreste land etter døden. En takknemlighet, som koker opp gode og varme følelser på innsiden. Jeg er et dødelig menneske, som beskriver et håpefullt hjerte i en urettferdig, ond og håpløs verden. 

 

Noen elsker meg. 

Noen hater meg. 

 

Hvem har ringt meg? 

 

Jeg spytter vekk all tvil mot et liv av gode resultater og lykke. Jeg tørker vekk mine tårer på grunn av et stort og levende håp på innsiden. Jeg smører mine brødskiver med gode følelser for livet. Jeg spiser ofte med en god samvittighet. Jeg drikker litt alkohol med mye glede. Jeg elsker livet med mye glede. 

 

I Kjærligheten. 

 

Jeg lytter.

 

Jeg skriver i en følsom stillhet.

 

Livets omfavnelse i en berørende atmosfære.

 

Jeg er berørt.

 

Jeg er berørt.

 

Jeg er berørt.

 

Jeg er berørt.

Les mitt forrige innlegg her: I hjertet for landet. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun er (usynlig) Les mitt innlegg om visdom her: Et svar på tungen (del 5). Les mitt innlegg om et skritt mot døden her: Et skritt mot døden (del 2)

 

 

I hjertet for landet

Det er et norsk menneske, som går framover i en politisk retning, men ser tilbake til fortiden i en forstyrrelse. Det er en umoden venn, som springer med lepper av sår, og politiske slagord i et altfor høyt tempo og snubler. En kortvarig reise, som er i et illustrerende eventyr. Det er i et komplisert tema. Det er i et skapende innhold, som skriver ned en livshistorie dypt i hjertet for livet. En frihetseklæring mot en styggedom, som får skitne lenker til å binde fast svake og vakre mennesker. Jeg har sett meg selv, som et fritt menneske i et perfekt bilde. Jeg har studert en menneskelig makt, som er kontroversielt upassende og mislykket uten en godkjenning fra en regjerende makt divisjon.

 

Hva er det som bobler på innsiden? Hva er det som bråker sånn på utsiden? En hemmelig lov, som er uformell og utarbeidet ut fra hjertet til et falskt testament og myter. Mennesker som er bråkete demonstranter, er også mennesker som har lært å snakke altfor mye. Jeg kjenner min plan for utforsking, opplevelser, fordypning i ytringsfrihet og gode menneskelige verdier, og eksperimenteringer. Jeg vil ikke gi opp håpet på å være med å utforme/forandre et politisk system. Det er i et prioriterende forslag, og i et belysende livshåp i livs innholdet. Et skritt mot en storhetstid. En sult etter å hjelpe mennesker ut til frihetslivet.

 

Det bråker mye på innsiden av et religiøst system. Det er interne konflikter på innsiden av et politisk system. Jeg bruker en språklig åpenbaring, som definerer politikk (begrepet) i en politisk balanse mellom en regjerende divisjon, og en lovstridig regjering. Vi trenger å høre på hva høyre partiet har å si. Vi trenger å lytte på hva venstre partiet har å si. Jeg er en utrustet taler/preiker/lærer, som vet hvordan man skal bruke skarpheten sin på en norsk jord, som regjeres av optimismens kraft og stolthetens makt.

 

En kjærlighet for landet. 

I et hjerte for landet.

 

Jeg vil se en forandring i landet.

 

En opplevelse i en viktig opplæring. En vibrerende kraft på innsiden av et politisk kapittel. En politisk vekkelse i samfunnshuset. Hvem ropte høyt, for å berolige og berøre galskapen på utsiden? Det er en skarp høyttalende stemme, som slår ned og hardt på kriminelle virksomheter i offentlige og private sektorer. Hjelpen kommer fra det norske folket, som er folkeslaget i Norge. 

 

Nå tenker jeg meg litt om. 

Frihet? 

Ja. 

 

Retten til liv og sikkerhet. Frihet fra tortur, rett til privatliv, vern mot diskriminering, tanke – og religionsfrihet, ytringsfrihet, rett til arbeid, helse og velferd. 

Menneskerettigheter. 

Friheten i Norge. 

 

Som er vårt land. 

………………………… 

Friheten i Norge. 

Som er vårt land. 

 

Jeg har hørt noen si at en nordmann, som går framover i en politisk retning ser ofte tilbake til sin vonde fortid i en ond forstyrrelse. Jeg kan huske at en umoden venn var imponerende mislikt i et politisk miljø på grunn av sine store uttalelser, om sin personlig og politisk fremragende stil. Bøker om religion og makt tenner opp et lite håp (utenfor bibel) , men et norsk hjerte, som elsker Norge i norsk politikk gir det norske folket et stort håp i en retorikk tale om Norges framtid og sikkerhet. 

 

Jeg tenker ofte på det norske folket (Norge), som et stort hjerte. 

Men hjertet er ofte fryst i snøen. 

Vi er imot hverandre i en kald og motbydelig kjærlighet. 

Jeg sa at det bor en dyp kjærlighet i et hjerte for landet. 

 

Jeg har jo det bra for tiden i storbyen (Stavanger), som også har en politisk kultur. Jeg er politisk innstilt på å være lyttsom, og lykkelig inspirert av norsk framgangs politikk, som gjør stuen varm og komfortabel. 

 

Jeg vet jo at det finnes en dynamisk kjærlighet for landet. 

En dyp kjærlighet. 

I hjertet for landet. 

 

I hjertet for landet. 

 

I hjertet for landet.

 

I hjertet for landet.

Les mitt forrige innlegg her: I livets innhold. Les mine innlegg om”Et hjerte for politikk ” her: Et hjerte for politikk (del 2) Et hjerte for politikk. Les mitt innlegg om” Et farlig terningkast ” her: Et farlig terningkast.

I livets innhold

Det er en spennende tid. Jeg vil ikke legge så mye vekt på disse ord. Alt skal jo ikke være så underfullt og vakkert. Jeg kan føle, mens jeg lytter og tenker på livets balanse. En ny side, og en hastig begynnelse på et nytt innholdsrikt kapittel, som er i en spennende plan, og i et demonstrerende mesterverk. Det finnes en venn, som bruker en skarp tone/kraftig røst i en vekkende opprørstale. Noen er lyttende våkne, mens andre sover altfor mye i en håpløs verden. Jeg er ikke usikker på meg selv om min egen framtid. Hvem kjenner mine hjerteslag for livets beste innhold og livshåpet? La det regne, mens venner trøster. La solen skinne, og la gleden smelte vekk all sorg i hjertet.

 

En fred på innsiden mot utelukkende og avskyelige synspunkter/kommentarer fra kjedelige mennesker. Jeg er ikke interessert i falskhet. Jeg er ikke interessert i umodenhet, men det stormer i livet noen ganger. Det er hindringer i livet noen ganger. Jeg glir forsiktig gjennom en introduserende periode, som var dekket av nyttårstaler, feiringer og måltider. Jeg ser meg selv i speilet og tenker på håp og framtid. Det er en bevisst forståelse om livets omfavnelse i en berørende trøst. Det er ikke alle som hører meg, men det er sannsynligvis noen som bryr seg.

 

Det er forskjellige påstander om ting, som skaper en dårlig effekt i motstand mot en riktig normalitet, som er utenfor stridige problemer. Det er kanskje en god ide å være en god lytter, som presterer seg utmerkende myk, for å deretter levere inn en gyldig konklusjon/forklaring, som demper konflikten på innsiden. Et bråk av opprørere, som heller snakker mye dårskap istedenfor å lytte. Det er manifestasjoner av forstyrrende plager, som skaper et idiotisk bråk og kaos i et fiendskaplig forhold, og i et ustabilt system. 

 

Forstyrrelser i en stor trussel mot livet. 

Jeg er ikke redd. 

 

Det er kvalmende. 

Det er kjedelig. 

 

Det er uryddig. 

 

Hvem kjenner mine hjerteslag for livets gode innhold og livshåpet? 

Det er sannsynligvis noen som bryr seg. Det er noen som legger det sterkt i hjertet uten motstand. Det er utenfor vrangforestillinger og ufredelige konflikter i ustabile forhold, som dyrker fram umodenhet og dårlige ferdigheter. Jeg er spennende klar for nye høyder av gode opplevelser. Jeg kjenner mennesker, og jeg kjenner mitt livsmot. Det er ikke i en smertelig svakhet (sykdom) jeg tar mine viktige vurderinger. Det er i en følsom og fredelig stillhet, som gir meg en god og følsom glede for livet. 

 

Stillhet. 

 

Pennen er borte, mens skrive skjermen(mobil skjermen) er belysende åpen for inntasting.

 

Er det noen som hører meg?

 

Det er noen som bryr seg dypt.

De bryr seg dypt om livet.

De bryr seg dypt om livet.

 

La det regne.

La det regne.

 

Mens hjertet banker i livets omfavnelse. 

 

Vi er i en spennende tid. Vi trenger hverandre på godt og vondt i en ny tidslengde. Jeg vil ikke legge så mye vekt på disse ord, men det skal ikke være så innfriende balansert (konkret) og installert i en tidskrevende plan. Det er alltid noen, eller noe som får oss til å snuble i en viktig lærdom. Det er en bevisst forståelse. Det er en sannhet i en omfavnelse. Det er en innsikt i en inspirerende teori. Det gjør vondt å gå glipp av et meningsfylt liv. Det gjør vondt å leve i blindhet og i en forførelse, som er under kontroll av en forførende makt. 

 

Regndråper plasker og plasker på våte bakker. 

Jeg tenker på håp, og en lysere framtid. 

 

En menneskelig vurdering av gode følelser. En tanke om livets balanse. Det er liksom alltid noe, som ikke helt stemmer i linje med min illustrerende plan. Det er kanskje bak deprimerende årsaker, eller i en forstyrrende kulde, som inkluderer mange prioterende ting/objekter, som kan være snublesteiner. Det er uryddige mennesker i mitt liv. Det er et menneske (meg) i livets innhold, som banker ut en spenning og en realistisk forståelse på livets trygghet bak livets trygge rammer. 

 

Jeg har sagt det til mine venner.

Jeg har sagt det til mine fiender.

 

Jeg har sagt det til mine elskede (eks kjærester)

Jeg har sagt det til Gud, som bor i meg, og er i himmelen.

 

La meg få leve i fred.

La meg få leve i fred.

 

I livets innhold.

 

I livets innhold.

 

I livets innhold.

 

I livets innhold. 

Les mitt forrige innlegg her: Hun er (usynlig)

Les mitt innlegg om en drøm her: En drøm. Les mitt innlegg om vise ord fra hjertet her: Ord fra hjertet (del 2) Les mitt innlegg om parfymen her: Parfymen. Les mitt innlegg om et urettferdig liv her: Livet er ikke rettferdig

 

 

 

 

 

Hun er (usynlig)

Jeg fikk åpne mitt hjerte, for å slippe inn en berøring av kjærlighet. Jeg fikk kjenne hennes myke kyss, som slo mitt hjerte ned til ydmykhet. Det var en melding eller to om et uforanderlig håp. For jenta var som en beskrivelig atmosfære, som forsvant ut av forstyrrelser i en merkelig oppførsel. Hun ville ikke holde seg inntil meg, men frøs seg vekk fra omfavnelsen i hennes uberherskelig personlighet, som gav meg frysninger og nervøsitet. Hun var en populær skikkelse (i vennemiljøet), som fikk oss til å gjøre forskjellige ting, som jeg ville. Jeg sa at jeg ville gjøre alt dette for deg, men hun var plutselig ikke der, og var ikke lenger synlig som en røykende og romantisk frue. 

 

Hun var som hvite flammer, men kunne ikke være meg lik. Jeg sa: *Hun trengte en større kar, men hun ville ikke stanse tårene, som rant på ansiktet*. Min venn sa: *Hun kledde seg brennende i rosa pynt og i flotte antrekk, men hun ville ikke være i kjedsomheten.* Hun var annerledes i mitt liv, men suste av gårde som en røykende atmosfære, som bare forsvant ut av synligheten. Tiden har gått forbi, og hennes vakre bilde (i mitt hode) er dekket av hvitt og forvirrelser utenfor hennes åpenbarende synlighet. 

 

Så hvorfor gjorde hun dette mot meg?

Hun er.

Hun er.

Hun er som usynlig i mine øyner.

 

Jeg kunne ikke forstå henne godt nok.

Hun er.

Hun er.

Hun er usynlig i mine øyner.

 

Jenta ville være voldelig og uoppmerksom.

Hun er.

Hun er.

Hun er usynlig i mine øyner.

 

Mitt spørsmål om hennes liv er visket vekk av hennes spytt i en romantisk måte. 

Hun har vært usynlig, men altfor vakker i hennes brennende skikkelse/utseende. 

Hun var brennende og varm. 

Hun var som hvite flammer. 

 

Jeg husker at jeg åpnet døren, for å slippe inn hennes godhet. Hun kysset min munn, og myknet mitt hjerte. Jenta var altfor bekymret og deppa av nedrivende tanker. Jeg fikk lyst til å forsvare henne mot hevnlyste gutter og utroskapere. Jeg ville beskytte henne utenfor hennes onde sirkel av trengsler og vold. Hun var merkelig uoppmerksom og uforanderlig bundet av frykt. Jeg prøvde å holde henne, men hun snek seg susende forbi, og forsvant ute i vinden og tåken. I en tåkefull dag ble hun usynlig og sporløst forsvunnet. 

 

Hun var som bankende hjerteslag i et intimt fellesskap, som fikk sexlysten til å vokse i flere omganger. Hun var min flammende frue, men hun kunne ikke være lik meg. Jeg sa: *Hun trengte en ny venn, men hun spyttet på meg og gikk bort.* Min venn sa: *Hun var som en fiende i kjedsomheten, men hun gråt og sprang ut.* Hun var flott og annerledes i mitt liv, men hun suste av gårde som en røykende atmosfære, som bare forsvant ut av synligheten. Hun skjulte seg, for å skjule hennes skam, og skammelige oppførsler. 

 

Klokken er ond.

Mitt hjerte er ondt.

Et livskapittel av røyk og tåker.

Hun er.

Hun er.

Hun er ustoppelig.

Hun er uberørende.

Hun er ikke lenger min.

Hun er usynlig.

 

Jeg prøvde å klatre oppover i livet, for å glemme å se gjennom en helhet (hjerte), som var stukket gjennom med en skarp kniv. Jeg var ofte litt redd og paranoid. Jeg kunne ikke føle henne lenger. Jeg vil ikke føle hennes nærvær lenger. Jeg ville bli et nytt menneske i et nytt kapittel av livet. Tårer rant, og hjertet banket fortere. Jeg begynte å leve normalt innenfor trygge livsrammer. Et håp for et nytt liv uten misforståelse og krenkelse. Et håp for et bedre forhold i et stort, vakkert og romantisk bilde uten feil og falskhet. 

 

Stillhet.

 

Jeg venter på noe dramatisk. Det er kanskje noe overraskende stort og bra nok for meg. Jeg har sett et bilde inni meg. Det er kanskje glemt, men jeg kan høre flammene rundt bildet. Jeg kan høre lyder av flammende elementer, for eks kjæresten min var som hvite flammer i min omfavnelse. Hun er ikke lenger min, men hun lever i min inspirasjon. Jeg lever i et nytt liv idag. Hun er glemt. 

 

Men.

 

Hun er i mitt levende bilde i hodet. 

 

Hun er flammende vakker.

Hun er uberørende.

Hun er ond.

Hun er paranoid.

Hun er (sporløst forsvunnet)

Hun er.

Hun er.

Hun er usynlig.

 

Hun er usynlig. 

 

Hun er usynlig. 

 

Hun er usynlig. 

 

Hun er (usynlig) 

Les mitt forrige innlegg her: Et svar på tungen (del 5) Les mitt innlegg om hjerte for hjertet her: Hjerte for hjertet (del 3) Les mitt innlegg om en tåkefull dag her: En tåkefull dag. Les mitt innlegg “Jeg skriver” her: Jeg skriver.

 

Liker dere bloggen, så meld dere inn i Facebook gruppen Her

 

 

 

 

 

 

 

 

Et svar på tungen (del 5)

En dråpe av noe ekte, godt og skinnende, som renser. En lærdom av å snuble og reise seg opp. Stjel ikke, men heller selg en ting/produkter, som du har ingenting nytte av. Det er en tanke for livet, som gir en fred i sinnelaget. Det er en uslokkelig visjon, som tenner opp en varm og gledelig lyst i flammer gjennom drømmer, tanker og følelser i en effektiv måte, som forandrer mirakelvis på innsiden. Øyner som kan se, og et hjerte i tilknytning/tilkobling til hjernen, som kan observere et stort bilde, og bedømme (indre) skjulte tanker og motiver. Elsk det som er rent og hellig, men skyv deg viselig unna ungdommelige lyster, som er skittenhet og horeri mot ekteskapet. Det er ikke bare jeg, som vil se gode dager av livet, men det er en forståelse på et ordspråk, som vil bygge opp et liv fra bunn, og ødelegge formørkelsens verk i en skinnende kraft.

 

Det er en ondskap i mitt liv. Noen ganger så ser det mørkt ut før lyskraften bryter seg skinnende inn i en hellig prakt, for å riste av meg fordømmelsens lenker, og skrive inn et nytt brennende håp i mitt hjerte. Mine ord er saltet med visdom i Kjærlighetens atmosfære. Det er ny nåde å omfavne hver dag. Det er ikke vanskelig å leve med en ydmyk ånd, og et ydmykt hjerte. Noen faller dramatisk i forstyrrelser, mens andre lar seg bli manipulerende bundet av djevelens flammende lenker. Jeg har sett min fiende, som er illustrerende ond, og fylt av vold og formørkelse i hjertet. Det er en vond opplevelse i en følsom konflikt på innsiden. Jeg hører et par ord fra innsiden. Jeg vet hvem jeg er på innsiden.

 

Hvem er du på innsiden?

Det er kanskje ubehagelige frysninger å kjenne på i en kulde og vind. 

Hjertet banker videre. 

 

En stolthet er tung som en tykk/stor stein. Et steinhjerte er et stolt hjerte. Smattende ord på glatte tunger, og sarkasmen i en ond latter. Det er jo selvfølgelig den som ofte er illustrert som stivnakket, som brått får en ulykke over seg, for å knuses i en stor storm/trengsel. Den som er vis og ydmyk har et hjerte for Gud, og vedkommende lever med en visdom, som smelter hjertet, og belyser fram en hemmelig og hellig sti. 

 

De er jo elsket og bevart gjennom ovnen, og gjennom alle krefter(trengsler og forfølgelser) i tider og utider. De vise er de rettferdige, som også er utvalgte og medarvinger til et kommende himmelsk rike, som blomstrer fram en kultur av rettferdighet, fred og glede i den hellige ånd. En skinnende paradis i en voldsom utstrålende og hellig prakt. En himmelsk verden, som er dekket av en ubeskrivelig skjønnhet, herlighet og smykker i forskjellige glans. 

De vise er stemplede og forseglet som Guds sønner og døtre, som lever med den hellige ånd i hjertene og i ånden. 

 

Det er visdommen, som har gitt meg en påminnelse i en stor glede om å dele dette i en ny åpenbaring. 

 

Visdommen er skinnende i de helliges forskrifter og i de vises hjerter. Hun(visdommen) løfter deg opp fra en skitten gjørme, og lar deg skinne fram som en utstrålende stjerne iblant andre rettferdige og skinnende stjerner. Visdommen er mer verdt enn skatt og gull i skatte kammeret. Visdommen er Guddommelig og et mesterverk for skapende arbeid på jorden og i hjertene. Visdommen er som et smykke av perler, og skinnende deler med utstrålte farger i glans. Visdommen pynter et hjerte med indre skjønnhet og Kjærlighet. 

 

Visdommen er så hellig, velsignet, mer verdt enn penger av rikdom, og fullkommen i å fullføre Guds vilje og planer på jordkloden. Visdommen er bedre enn din aller bestevenn, og større enn din største og verste fiende. Hun (visdommen) elsker deg og meg med en evig og brennende kjærlighet. Hun (visdommen) har lært meg å elske istedenfor å hate. Å tilgi istedenfor å hevne. Visdommen har sitt opphav fra Gud allmektiges nærvær før alt ble skapt i begynnelsen. Visdommen er Guds mesterverk i hans hjelpende hånd for utbygging, utforming, og skapende arbeid av Himmelen og hele universet i Guds evig nærvær. 

Visdommen gir deg en god helse, og et langt liv med lykke, glede, kjærlighet, rikdom og fred. 

 

Jeg kjenner et menneske (meg), som har sett paradis i himmelen (Guddommelig Åpenbaring). 

Jeg kjenner et menneske (meg), som har sett dødsriket (Guddommelige Åpenbaringer) , og straffe steder for urene og ulydige sjeler etter døden. 

Jeg vil ikke skryte. 

Men. 

Elske, velsigne og advare gjennom åpenbaringer i bloggen. 

Tilgi meg for all min skyld. 

Tilgi meg for all min skyld. 

 

Jeg sier dette flere ganger, for å la visdommen smelte ditt hjerte med en skinnende kraft av godhet. Jeg sier: *Ta vare på ditt hjerte, for livet ditt utgår fra hjertet.* Oppdag Herren din Gud i himmelen, og skap et fellesskap med skaperen, som er evig velsignet. Tilgi dine fiender og venner for all urett de har gjort mot deg. Vær velsignet som Guds barn, og la visdommen skinne fram din helliges vei til himmelportene og himmelen. 

 

Tiden er kort. 

Livet er kort. 

 

Klokken tikker. 

 

Den som er barmhjertig skal få oppleve barmhjertighet, og motta flere gaver enn nødvendig i livet. Den som sår, skal også høste. Det er jo tid for alt under den brennende solen. Vær vis og bruk tiden i dagen din fornuftig godt i visdommens veiledning og inspirasjon, for dagene av livet er dekket av ondskap. Fyll ditt hjerte med visdom og Guds ord. La ikke solen gå ned, når du blir vred, men kontroller din vrede, og la kjærligheten skinne fram i gledens lys. 

 

Et svar på tungen. 

 

Det er bedre å tilgi enn å hate, fordi det er enkelt å velge hat, men å tilgi gir kraft, renselse og Kjærlighet. 

 

Er det noe mer å gi til din neste enn kjærlighet?

 

Jeg vil sannelig gi noe stort og levende godt til min neste.

 

Spytt vekk all tvil.

Spytt vekk all tvil.

 

Jeg har gitt noe, som er et svar på tungen.

 

Et svar på tungen. 

 

Et svar på tungen. 

 

Et svar på tungen. 

 

Et svar på tungen. 

 

Et svar på tungen. (del 5)

Les alle mine 4 innleggene i serien “Et svar på tungen” her: Et svar på tungen (del 4) Et svar på tungen (del 3) Et svar på tungen (del 2) Et svar på tungen. Les mitt forrige innlegg her: Parfymens kjærlighet.

 

 

 

 

 

Parfymen

En duft av skjønnhet. Det er i kjærlighetens favn. Det er i en spennende omfavnelse. Et grått innhold blir til et fargerikt og skinnende kapittel. Falskhetens kraft er utelukkende og avslørt i en berørende atmosfære av en godhet i en blomstrende duft. Jeg er ikke en misforståelse i noe, som illustrerer en stor skjønnhet i livets vakre omfavnelse, som er en del av livets rotfestende mysterium. Det er en kjærlig stemme i en parfyme, som fyller inn et område/liv med kjærlighet, renselse, duft av skjønnhet, godhet og atmosfære i livets gode dager.

 

Jeg husker at jeg sprang hjemover med hjertet fylt av glede og Kjærlighet. Det var en kraftig berøring på innsiden. Jeg kom hjem og ble levende sterk i en skinnende atmosfære av godhet og duft. Jeg vet at det finnes en levende forklaring på hvorfor folk beskriver livet, som en blomstrende gave, som mirakelvis er velsignet og pyntet i en salvet duft i kjærlighetens favn (Guds kjærlighet), men også dekket av mye ondskap i forbannelsen. Det er noen, som lukter godt og noen som lukter vondt. Det er en råtnelse i en dødelig duft/lukt, men det er en kjærlig omfavnelse i parfymen, som dufter ut en blomstrende skjønnhet i forskjellige smak av godhet i en berørende atmosfære og glans. 

 

En stor drøm, som er søtt og barmhjertig. En følsom glede i en parfyme, som forlenger mine drømmer, personlighet og humør. Det er vakkert. Det er stort i beskrivelige ord. Det inneholder en ekte manifestasjon i en innvendig opplevelse og takknemlighet. Det er tankevekkende viktig å ta vare på. Min tro på et bedre livshåp og livskvalitet. Jeg har også en tro på en hemmelig kommunikasjon i en kjærlig stillhet, som gjør meg mer våken og oppmerksom på en berørende og smakelig fylde av godhet i forskjellige elementer av smak, farger, varme, kulde, mykhet, tyngde, spenning i forskjellige størrelser. En innvielse til en parfymes verden. En omfavnelse i en følsom kjærlighet, som er i en duft av mye vakkert i en stor skjønnhet. 

 

Jeg elsker hennes parfyme. 

Jeg elsker henne i et kyss. 

 

Kjærligheten gjør det vakkert. 

Kjærligheten blomstrer i et innhold. 

Kjærligheten er som en parfyme. 

 

En god smak i en god duft.

 

Så smittsom

Så vakkert. 

Så stort. 

 

Det er en grunn for at jeg lever, for å elske. 

Det er en grunn for at jeg lever, for å omfavne. 

 

Så mange smerter mot livshåpet. 

 

Mitt hjerte er berørt.

Mitt hjerte er berørt.

Mitt hjerte er berørt.

Mitt hjerte er berørt.

 

Av parfymen.

 

Jeg kjenner en duft av skjønnhet. Det er vakkert, og søtt i en berørende godhet. Det er i en omfavnelse, og i kjærlighetens favn. Jeg lurer på hvem, som er like følsom og begeistret som meg i parfymes tilstrekkelig atmosfære? En latter i en dyp omfavnelse, som kiler godt i kroppen. En opplevelse av noe spennende stort og vakkert på innsiden. Det er som å klatre opp og leite etter en blomstrende verden. Det er som å føle seg elsket i en berørende godhet. Det er stort og vakkert i mine utstrålte øyner, og i hjertet. 

 

Jeg elsker parfymen. 

 

Det er en spennende dag å leve gjennom. Jeg tenker og føler på noe tyggende sterkt og behagelig i en kjærlig stillhet. Jeg kjenner meg selv på både godt og vondt. Jeg er innvendig forelsket i noe, som dufter ut en sterk stoff i forskjellige typer søte smak. Jeg elsker livets omfavnelse og lykken i livet, som blomstrer opp livet med en velluktende, og vellykket salvet duft av en stor og kraftig skjønnhet i kjærlighetens favn. 

 

Livet er en blomstrende gave.

Og Parfymens skjønnhet/parfyme er i livet, gjennom livet, og over livet (i Kjærligheten), for å dufte opp en blomstrende skjønnhet for kjærlighetens kraft i en god/stor makt av ære.

 

Det er en parfyme i ditt liv, som gjør livet vakkert. 

 

Det er en parfyme i mitt liv, som gjør meg annerledes og vakker.

 

Det er en duft av godhet i en blomstrende skjønnhet.

 

Parfymen har berørt mitt hjerte.

 

Elsk den.

Bruk den.

Omfavn parfymen.

 

Parfymen.

 

Parfymen.

 

Parfymen.

 

Parfymen.

Les mitt forrige innlegg her: Minutt for minutt (del 5) Les mitt innlegg om en tåkefull dag her: En tåkefull dag. Les mitt innlegg om blod i hendene her: Blod i hendene. Les mitt innlegg om menneskers store evner her: Mer enn kjøtt og blod (del 2)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Minutt for minutt (del 5)

Et plask (av væske) på gulvet, for å spre en smertefull vrede i en galskap. Det er kaldt og ufredelig i en vintertid, som avslører onde hensikter bak vindkreftenes forstyrrelser. Hun er ikke fornøyd med seg selv. Han er ikke fornøyd med seg selv. Øyner ser ondt på et stort forbilde, som blir sakte dekket av en blodig skittenhet, som åpenbarer et stygt og ubehagelig bilde. Hvem er jeg i en urovekkende familie, som elsker en underholdning i et formørket selskap? Det er sanne skrekkhistorier, som har gitt meg en innvendig motstand i fæle drømmer.

 

Døren er låst, og noen ler ondskapsfullt i kulden. Jeg forstår livets innhold i verdifulle meninger. Jeg har sett en dyp dal. Jeg har levd kortvarig og tilstrekkelig i livets hender. Det er store smerter mot livshåpet. Det banker hardt i et hjerte, som noterer ned en styggedom i en ond klokke takt. Det er som å høre min egen stemme i en skremmende røst, som skremmer bort en flokk av mørke fugler under skyene. Det er et menneske som gråter dag og natt til himmelske krefter. Jeg er i en historie om en galskap i en urovekkende verden av forstyrrelser.

 

Ei liten jente var mishandlet, og foraktet i en voldelig familie. Hun sprang ut av soverommet, og sprang derimot inn til et stort rom, for å studere et stort speil med skitne, og sårede øyner. Hun så ondskapsfullt på speilet, og studerte et stort speil, og festet sitt skremmende blikk på speilet. Og speilet ble plutselig knust til 1000 biter i en ond, og tåkete atmosfære. Den lille skjønne jenta så speilet rase ned med skjærende og plaskende lyder på gulvet i en rasende og voldsom tyngde, og i et stort bråk. Hun stod ved døren mot det store rommet og gråt i minutt for minutt. Hun gråt og gråt i minutt for minutt. 

 

Jeg puster tungt og rolig, og kikker ned på klokken, men løfter mitt blikk opp mot en håpløs verden. 

 

Klokken tikker. 

 

Det er en venn, som er kvalmende syk i vinterferien. Sorgen er som en tung stein, som henger berørende fast i en svak del av kroppen. Jeg lurer på hvorfor mennesket er så lenge liggende på sengen. Jeg lurer på hvorfor musikken hans skaper en uro i en motstand i sykerommet. En tanke for livet eller døden, mens musikken berører hans hjerte i en følsom spenning og i en ond klokke takt. 

 

Livet er kort. 

 

Jeg så henne springe vekk fra galskapen. 

Hun sprang ut av festhuset, og sprang opp mot kirkegården. 

Vaser og en stor klokke ble sparket ned og knust til store deler. 

Vindkreftenes makt fikk nesten festhuset til å rase sammen av en stor vindstorm. 

 

Min venninne ble nesten drept i en stor slåsskamp. 

Hun sprang og ble kjørt ned på veien. (og bilen stoppet) 

Jeg gikk bort til henne, og studerte hennes blodige utseende. 

Hun spyttet blod og så meg inn i øynene, mens hun skrek og skrek.

 

Hun skrek. 

Hun skrek. 

Hun skrek. 

Hun skrek. 

 

I minutt for minutt.

I minutt for minutt.

 

Det er et motbydelig innhold i et skittent akvarium. Det er en ubehagelig kulde, og en merkelig kjedsomhet i en vintertid, som avslører onde hensikter bak tåker og vindstorm. En sarkastisk latter i en følsom spenning, som gnir inn en ondskap til et formørket fiendskap i hjertet. Jeg er et annerledes menneske, som tror på en større Kjærlighet over livets verste fiende/problem. Jeg har sett stygge skorpioner og slanger (åndelige skikkelser) , som til og med får tårer til å renne fortere i en skammelig og motbydelig opplevelse på innsiden. 

 

Det er noe som ikke helt stemmer i en ond verden. 

 

Det skjer så mye dramatisk spennende i en ond stil, og i en ond klokke takt. Det høres ut som en konfronterende motstand mot gleden for livets fylde. Jeg er ikke redd for å snakke for mye om galskapens favn. Det er så mye sårmerker og utmattelser i krenkende mennesker uten livsmot. Jeg vet hva klokken er for noe, og jeg er ikke redd for å beskrive en håpløs verden, som råtner mennesker på innsiden i minutt for minutt. 

 

I minutt for minutt. 

 

Et hjerte som gråter. Et mareritt, som blir gjentatt i et virkelig liv. Det er jo ikke alle som har det bra. Det er en ond omfavnelse i en berørende kulde. Det skjer i en ond plan, i en ond stil, og i en ond klokke takt. Min forrige kjæreste er ikke fornøyd med meg. Mennesker er ikke fornøyde med meg, og Satan hater mitt utstrålende bilde. Jeg er ikke som deg i gode og onde dager. Jeg er ikke i dine sko når trengselens tid dukker opp. 

 

Men, lytt til ditt eget hjerte. 

Studer deg selv i speilet. 

 

Lytt til mennesker, som virkelig elsker deg. 

Studer deg selv i speilet. 

 

Jeg har lagt merke til noe, som har gitt meg en stillhet på innsiden.

 

Jeg har lagt merke til at klokken tikker, mens ondskapen sprer seg i en voldsom flyt over hele den globale verden i jordkloden.

I minutt for minutt. 

 

Hva er det som er så spennende?

 

Jeg hører at klokken tikker videre i en ond takt. 

 

Et hjerte som gråter i minutt for minutt. 

 

Klokken tikker.

Klokken tikker.

 

Klokken tikker. 

Klokken tikker. 

 

I minutt for minutt. 

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt (del 5)

Les alle de 4 delene i *Minutt for minutt * serien her: Minutt for minutt (del 4) Minutt for minutt (del 3) Minutt for minutt (del 2) Minutt for minutt. Les mitt innlegg om “Ondskapen” her: Ondskapen. Les mitt innlegg “Jeg har sett mine tårer” her: Jeg har sett mine tårer.

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top