Et plask (av væske) på gulvet, for å spre en smertefull vrede i en galskap. Det er kaldt og ufredelig i en vintertid, som avslører onde hensikter bak vindkreftenes forstyrrelser. Hun er ikke fornøyd med seg selv. Han er ikke fornøyd med seg selv. Øyner ser ondt på et stort forbilde, som blir sakte dekket av en blodig skittenhet, som åpenbarer et stygt og ubehagelig bilde. Hvem er jeg i en urovekkende familie, som elsker en underholdning i et formørket selskap? Det er sanne skrekkhistorier, som har gitt meg en innvendig motstand i fæle drømmer.
Døren er låst, og noen ler ondskapsfullt i kulden. Jeg forstår livets innhold i verdifulle meninger. Jeg har sett en dyp dal. Jeg har levd kortvarig og tilstrekkelig i livets hender. Det er store smerter mot livshåpet. Det banker hardt i et hjerte, som noterer ned en styggedom i en ond klokke takt. Det er som å høre min egen stemme i en skremmende røst, som skremmer bort en flokk av mørke fugler under skyene. Det er et menneske som gråter dag og natt til himmelske krefter. Jeg er i en historie om en galskap i en urovekkende verden av forstyrrelser.
Ei liten jente var mishandlet, og foraktet i en voldelig familie. Hun sprang ut av soverommet, og sprang derimot inn til et stort rom, for å studere et stort speil med skitne, og sårede øyner. Hun så ondskapsfullt på speilet, og studerte et stort speil, og festet sitt skremmende blikk på speilet. Og speilet ble plutselig knust til 1000 biter i en ond, og tåkete atmosfære. Den lille skjønne jenta så speilet rase ned med skjærende og plaskende lyder på gulvet i en rasende og voldsom tyngde, og i et stort bråk. Hun stod ved døren mot det store rommet og gråt i minutt for minutt. Hun gråt og gråt i minutt for minutt.
Jeg puster tungt og rolig, og kikker ned på klokken, men løfter mitt blikk opp mot en håpløs verden.
Klokken tikker.
Det er en venn, som er kvalmende syk i vinterferien. Sorgen er som en tung stein, som henger berørende fast i en svak del av kroppen. Jeg lurer på hvorfor mennesket er så lenge liggende på sengen. Jeg lurer på hvorfor musikken hans skaper en uro i en motstand i sykerommet. En tanke for livet eller døden, mens musikken berører hans hjerte i en følsom spenning og i en ond klokke takt.
Livet er kort.
Jeg så henne springe vekk fra galskapen.
Hun sprang ut av festhuset, og sprang opp mot kirkegården.
Vaser og en stor klokke ble sparket ned og knust til store deler.
Vindkreftenes makt fikk nesten festhuset til å rase sammen av en stor vindstorm.
Min venninne ble nesten drept i en stor slåsskamp.
Hun sprang og ble kjørt ned på veien. (og bilen stoppet)
Jeg gikk bort til henne, og studerte hennes blodige utseende.
Hun spyttet blod og så meg inn i øynene, mens hun skrek og skrek.
Hun skrek.
Hun skrek.
Hun skrek.
Hun skrek.
I minutt for minutt.
I minutt for minutt.
Det er et motbydelig innhold i et skittent akvarium. Det er en ubehagelig kulde, og en merkelig kjedsomhet i en vintertid, som avslører onde hensikter bak tåker og vindstorm. En sarkastisk latter i en følsom spenning, som gnir inn en ondskap til et formørket fiendskap i hjertet. Jeg er et annerledes menneske, som tror på en større Kjærlighet over livets verste fiende/problem. Jeg har sett stygge skorpioner og slanger (åndelige skikkelser) , som til og med får tårer til å renne fortere i en skammelig og motbydelig opplevelse på innsiden.
Det er noe som ikke helt stemmer i en ond verden.
Det skjer så mye dramatisk spennende i en ond stil, og i en ond klokke takt. Det høres ut som en konfronterende motstand mot gleden for livets fylde. Jeg er ikke redd for å snakke for mye om galskapens favn. Det er så mye sårmerker og utmattelser i krenkende mennesker uten livsmot. Jeg vet hva klokken er for noe, og jeg er ikke redd for å beskrive en håpløs verden, som råtner mennesker på innsiden i minutt for minutt.
I minutt for minutt.
Et hjerte som gråter. Et mareritt, som blir gjentatt i et virkelig liv. Det er jo ikke alle som har det bra. Det er en ond omfavnelse i en berørende kulde. Det skjer i en ond plan, i en ond stil, og i en ond klokke takt. Min forrige kjæreste er ikke fornøyd med meg. Mennesker er ikke fornøyde med meg, og Satan hater mitt utstrålende bilde. Jeg er ikke som deg i gode og onde dager. Jeg er ikke i dine sko når trengselens tid dukker opp.
Men, lytt til ditt eget hjerte.
Studer deg selv i speilet.
Lytt til mennesker, som virkelig elsker deg.
Studer deg selv i speilet.
Jeg har lagt merke til noe, som har gitt meg en stillhet på innsiden.
Jeg har lagt merke til at klokken tikker, mens ondskapen sprer seg i en voldsom flyt over hele den globale verden i jordkloden.
I minutt for minutt.
Hva er det som er så spennende?
Jeg hører at klokken tikker videre i en ond takt.
Et hjerte som gråter i minutt for minutt.
Klokken tikker.
Klokken tikker.
Klokken tikker.
Klokken tikker.
I minutt for minutt.
Minutt for minutt.
Minutt for minutt.
Minutt for minutt.
Minutt for minutt.
Minutt for minutt (del 5)
Les alle de 4 delene i *Minutt for minutt * serien her: Minutt for minutt (del 4) Minutt for minutt (del 3) Minutt for minutt (del 2) Minutt for minutt. Les mitt innlegg om “Ondskapen” her: Ondskapen. Les mitt innlegg “Jeg har sett mine tårer” her: Jeg har sett mine tårer.
