En ekkel dans i en ond atmosfære. Et spørsmål, som får ansiktet til å stivne. Det er mange bankende hjerteslag i en stillhet, som gjør nakken stiv og kroppen skjelvende. En rennende elv, som følger en strøm i en ond takt. Det høres så merkelig og ufredelig. Jeg finner ikke min neste kjærlighet i en håpløs verden. Et illustrerende sjakksystem, som gir manipulerende instrukser til mennesker, som er blinde, og dekket av ondskap.
Jeg er et menneske som har gråtet mye i dette livet. Jeg føler meg distrahert av en ond innflytelses kraft. Det er en motbydelig kulde i en følsom plage mot livets omfavnelse. Det er i en ond klokke takt, og i et ondt nærvær mot sjelen. Min egen stemme gjør meg nervøs på innsiden. En komplisert kaos i en nådeløs verden gjør meg nervøs på innsiden.
Jeg hører at vindkreftene bråker dramatisk, og forstyrrer stillheten. Det er en vibrerende forstyrrelse i en side av livet. En hellig bok, som er åpen hele døgnet. En pistol, som er lagt forsiktig på stuebordet ved siden av boken. En røyksom atmosfære i et fremmed hus. Det skjer i en sakte spenning. Det skjer i en ond klokke takt. Det skjer i et ondt nærvær mot sjelen.
En uhørt episode.
Tårene renner.
Av blod.
Det er så kaldt og kjedelig.
Det er knirke lyder som gjør en enslig mann nervøs og redd i et soverom. Hjelpeløs og sjenert i en ufredelig motstand. Livet er komplisert å omfavne. Han ser sine svettedråper og tårer, som gjør ansiktet våt og motbydelig. Klokken tikker, mens fugler flyr i luften og piper og hyler mot ondskapens krefter i en ond atmosfære, og i et tåkelag.
Jeg kikker ned på klokken, og løfter mitt blikk opp mot en håpløs verden.
Hun sprang.
Hun blødde.
Jeg ville ikke høre mer om henne. Jeg stakk gjennom kjærlighetens hjertet med en blodig kniv.
Dråper av blod drypper, og drypper ned til hennes skitne klær.
Hennes klær var skitne.
Hun ropte etter meg, men ingen hørte.
Hun sprang vekk fra mitt liv, og kom aldri tilbake.
Hun forsvant, men kom aldri tilbake.
Jeg lot sorgen rive meg til en skammelig opplevelse i hjertet, mens tårer rant ned på kinnet.
I minutt for minutt.
I minutt for minutt.
Det er noen, som elsker å danse ondskapsfullt i en ond atmosfære. En farvel til den avdøde, som renner gjennom tunnelen i formørkelsen, og ned til dødsrikets land i jordens nedre deler. Jeg har gråtet mye i mitt liv. Livet er komplisert å omfavne. Jeg vil jo bare være meg selv. Jeg kjenner at mitt hjerte banker hardt i en stillhet, som gjør nakken stiv og kroppen skjelvende. En tanke i en indre røst, som er et rop etter hjelp i et formørket liv.
Klokken tikker.
Et hjerte, som gråter i minutt for minutt.
Jeg er enda i live. En tanke og en følsom spenning i en kjærlig omfavnelse til livet. Jeg savner mine venner som gav meg et livsmot.
Men det er ikke alt.
Jeg kjenner et ondt kapittel, som er dekket av mye grått i en ond kunst. Det er jo ikke alle som har det bra. Det er en blødning på innsiden. Et sår i hjertet. Jeg hvisker ut et par ord, men hører et hate ord, som stivner mitt hjerte.
Jeg har lagt merke til noe, som forstyrrer stillheten i soverommet.
Det er kaldt og kjedelig. Det er jo ingen som bryr seg om negative påvirkninger. Det er noe som ikke helt stemmer i en ond stil. Det går sakte med mye smerter på innsiden. Det går sakte i en ondskap. Det skjer i en ond klokke takt. Det skjer i en ond stil. Det skjer i et ondt og formørket nærvær.
Jeg hører at klokken tikker.
Jeg har lagt merke til at klokken tikker.
Og tikker.
Mens ondskapen sprer seg i en voldsom flyt/spredning over hele verden.
Et hjerte som gråter i minutt for minutt.
Klokken tikker videre.
Og tikker i minutt for minutt.
Minutt for minutt.
Minutt for minutt.
Minutt for minutt.
Minutt for minutt (del 4)
Les alle mine 3 innlegger i “minutt for minutt” serien her: Minutt for minutt (del 3) Minutt for minutt (del 2) Minutt for minutt. Les mitt forrige innlegg her: Tårer. Les mitt innlegg om et hjerte som gråter her: Et hjerte som gråter.
