En ny dag med nye muligheter, utfordringer og lærdom. En tilstrekkelig person utfordrer seg selv i en tilstrekkelig plan. Sommeren er over, og høsten er her, for å lære oss om kunst og gode illustrasjoner i høstens vakre bilde/åpenbaring. Det er en reise fra et kapittel til et nytt innhold. Det er en ny side av livet. Jeg har gode følelser for dagen, og livet. En glede for alt det gode, som er i hukommelsen, og en mestrings følelse for 2025.
Det er en prosess på innsiden, som gir meg gode hjerteslag, og følelser i en effektiv utvikling. Jeg er en levende sjel i en menneskelig kropp. Jeg er svevende, og sterk på innsiden. Det er en følsom makt på innsiden. En kraft i bølger av kjærlighet. Det er et nærvær, som belyser vekk en ond spenning av motstand. Jeg vil ikke være redd lenger. En takknemlighet av gode ord til få mennesker, som har hjulpet meg videre i livet. En dråpe av kjærlighet, som er bedre enn noe annet i en omfavnelse.
Jeg er vennlig og komfortabel i en positiv utvikling. Det er kanskje noe, som jeg har lyst å si, men skjuler det, eller noe som jeg vil uttrykke fram, men skjuler det. Det er dessverre ikke alltid jeg legger en stor vekt på åpenhjertighet, men i livet så er det mye som forstyrrer bak vindkrefter. Jeg vil ikke absolutt åpenbare alt, som gir meg smerter, men jeg åpenbarer detaljer, som er tankevekkende og spennende.
Det er en tid for å gråte.
Det er en tid for å glede seg og feire.
Mens klokken tikker, så er jeg varm og uredd.
Mens klokken tikker, så er jeg ivrig og nysgjerrig.
Jeg venter på noe, som kan gi meg utfyllende svar. Jeg venter på mine overraskelser. En komplisert sammenheng i en livshistorie, men hjertet banker. Det er en fasade, men det er vanskelig å se helheten/innholdet bak fasaden. Jeg er ikke den samme person, som jeg var før. Det er noe, som har plaget meg i flere år. I en komplisert oppdragelse, og oppvekst.
Det er ikke alltid så nydelig og vakkert.
Livet er mystisk, skremmende og vakkert.
Kjærligheten som sviktet, er også kjærligheten som oppdro i en kort tid.
Jeg er ikke den samme.
Jeg er ikke den samme person.
Jeg lytter, mens jeg skriver.
Jeg tenker, mens jeg skriver.
En ny dag med gode følelser for livet. Jeg tenker på mine utfordringer, men det er en komfortabel fred på innsiden. Sommeren er over, og høsten er her, for å illustrere noe godt i en kunst på innsiden. Jeg er en følsom type/person, som tenker mye på livet, været, kunst og spenning i en omfavnelse, og i ensomheten. Det er en ny side av livet. Det er et nytt kapittel i et nytt innhold. Det er et nytt steg videre i livet. Jeg vil ikke være komplisert mot noen, men jeg er annerledes og strukturerende.
Så imponerende.
Jeg er ansvarlig.
Så spennende.
Jeg er nysgjerrig.
Det er på tide å notere ned troverdige ord. Det er på tide å kjenne sine rettigheter mot en urettferdighet i et ondt system. Det er ikke alle, som vil lytte, men jeg har lagt det i meg at stoltheten er giftig og ond. Jeg har lagt det i meg at livet er kortvarig. Livet er vanskelig og ikke rettferdig.
Livet er ikke rettferdig.
Livet er ikke rettferdig.
Livet er mystisk, skremmende og vakkert.
Mystisk, skremmende og vakkert.
Mystisk, skremmende og vakkert.
Mystisk, skremmende og vakkert.
Les mitt forrige innlegg her: Som banker i hjertet. Les mitt innlegg om et alternativ her: Et alternativ. Les mitt innlegg om å elske her: Å elske. Les mitt innlegg “I mitt hjerte” her: I mitt hjerte.
