År: 2025

Det er grått og vakkert.

Det er ikke min dag å omfavne.

Det er stemmer, som gir grøsser følelser.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er komfortabel.

Jeg er vennlig.

Jeg er et åndelig menneske.

En beskrivelse av en berørende atmosfære. 

En beskrivelse av en nåde. 

Hvor skal jeg?

Hvor er du?

(I livet) 

Det er ikke mine tårer for noe, som vibrerer ondt mot en livsglede. Jeg elsker det som er vakkert, og blomstrende. Jeg elsker kjærlighet, som illustrerer fram et blomstrende liv. En begynnelse, som er notert i hjertet, men framtiden gir meg dype spor i detaljer, om hva som vil skje framover. Jeg kan lukte en redsel, men skyver den vekk. Jeg kan føle meg utelukkende, men i sannheten så er jeg elsket av de fleste mennesker, som jeg kjenner. 

Min Michelle.

Min omfavnelse i livet.

Jeg tør ikke å si for mye.

Jeg tør ikke å si for mye. 

Det er som å drikke et kullsyret vann med sitron smak. Det er som å vurdere livet i en optimistisk observasjon. Jeg er jo en positiv person, som elsker å utrette, og utvikle noe godt i et mesterverk. Det er ikke alle som følger mine fotspor. Det er selvfølgelig noe, som betyr mer enn vennskapet for meg. Ei liten jente/pike har gitt meg en kjærlig klem. Jeg er mer berørt av denne opplevelsen enn et vennskap, som er snudd opp og ned gjennom året. Jeg elsker jo livet i livets trygge favn. Jeg skriver om livet i livets favn. 

(Hjelp meg) 

Det er ikke mine tårer i dager som piner, og latterliggjøre en person med mye skyldfølelser. En stemme i hode gir en veiledning, eller en ond forstyrrelse til selvmordsforsøk. Jeg har skyldige hender, som blir renset hver dag. Jeg har gjort mye dumt og kriminelt i livet. Jeg slet meg gjennom fortidens forbannelse, for å finne et balansert system i nye høyder av lysets makt i en guddommelig kjærlighet. 

I en ond kunst.

(Spenning) 

I galskapens favn.

(Spenning) 

Ikke fortell meg om noe, som kunne knust den innvendig meg, som et speil bli knust til tusen biter.

Jeg hører at vinden blåser. 

Jeg er ofte forstyrret. 

Jeg er i et sykehus i Stavanger. 

(Hjelp meg) 

Jeg vil ikke si for mye. 

Jeg tør ikke å si for mye. 

Kjærligheten er vakker, og dynamisk stor i et maktforhold. En visdom for livet mellom himmelen og helvete. En dårskap, som ligger skittent i formørkelsens favn. Hvem er jeg, som strever og jobber i livet? Mitt hjerte skriver en visdom i et visdom språk, som banker høyt og tydelig for livet og Kjærlighet, men banker hardt mot ondskapen.

Jeg har møtt mange forskjellige mennesker. Som ofte så handler kjærligheten, om å la hjertene skinne istedenfor råtnelser. Vi elsker ondskapen fordi denne ondskapsfulle verden oppdrar oss til å elske ondskap, omfavne og studere ondskapen i ondskapens favn. Ærligheten er i gode sammenhenger, men sannheten, som gir en voldsom smerte i en helbredelses prosess er dypere en ærlighet, og kraftig berørende for svake mennesker.

Så velg en stemme, som dere vil lytte til.

(I livet) så er det mange stemmer å lytte til. 

Mestro06 bloggen har en skarphet i en vennlig streng stemme. Jeg skriver konstruktive sider med åpenbaringer, om livets ukjente sider i et stort mysterium. 

Jeg tør ikke å si for mye. 

Jeg tør ikke å si for mye. 

Jeg tør ikke å si for mye. 

Det er grått og vakkert.

Grått og vakkert.

Grått og vakkert.

Grått og vakkert.

Grått og vakkert.

Les mitt forrige innlegg her: Rasismen. Les mine innlegg om ord fra hjertet her: Ord fra hjertet (del 3). Ord fra hjertet (del 2). Ord fra hjertet. Les mitt innlegg om minutt for minutt her: Minutt for minutt (del 6).

En sang. 

Et budskap. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har følelser.

(Notert)

Ikke glem meg i en tåkefull dag.

Ikke glem meg når livet ser formørket ut.

Jeg er ofte ensom.

Jeg har noe  å fortelle.

Jeg vil ikke være fengslet.

Bli forelsket (i livet) 

I livet så er det skjulte sannheter i et stort og mystisk innhold. Det er en reise gjennom daler, berger, tunneler og uvær. Jeg trenger en venn, som kan lytte til visdomsord, og klokskap i ustabile dager, som er dekket av mye støv og ondskap. Virkeligheten er i et farlig system, som bruker en komplisert makt til undertrykkelser i urettferdighetens hender. Det er plutselig feil å være farget på grunn av en fornektelse og en stempling, som uønsket i samfunnet. Det er plutselig feil å være en jøde på grunn av historikkens nedrivende makt mot nesten hele jødefolket (i nazismens dominerende makt utøvelse). 

Jeg er et oppriktig menneske. 

Jeg er et vakkert menneske med mye visdom. 

Det er en lang og skarp kniv, som skjærer gjennom et folkeslag, som en gang var fylt av en guddommelig kjærlighet. Kniven skyver vekk kjærlige mennesker til formørkelsens hav hvor kjærligheten blir kald og råtten. En styggedommens taktikk mot evangeliet og  brennende håp i hjerter, som er drevet bort til forskjellige retninger av forførende vindkrefter. 

Rasismen bor i alle mennesker, som forsvarlige våpen mot avskyelige, annerledes eller falske mennesker, som ønsker å undertrykke ukjente figurer med annerledes raser. Rasismen bor også i mennesker, som vil øke deres menneskelige makter ved å forskjellsbehandle forskjellige mennesker av ulike raser under deres autoriteter. 

Jeg forstår indre tankemønstre i ondskapens magiske evner. Det er jo ikke alle som får leve lykkelig i gode levestandard, fordi myndige mennesker med høyere autoriteter bruker forgiftet tankemønstre til å forakte uskyldige og fattige mennesker, men opphøye de velstående, rike, hvite og populære mennesker. 

Jeg kjenner rasister, som elsker meg mer enn nødvendig, men hater jøder og mørkhudet mennesker. 

Jeg skriver ned dette for å riste vekk skyldfølelser. 

Jeg skriver ned dette for å opphøye en rettferdighet, som gir alle mennesker rettigheter. 

Jeg er ikke rasist. 

En råtnelse i ordbruk mot uskyldige mennesker av ulike raser.

En hemmelig hypnose i forkanten til en opprørsk handling, som definerer en grusom opplevelse mot/for mennesker med forskjellige bakgrunner. 

Er jeg et godt forbilde? 

Selvmordsforsøk. 

Jeg har noe å fortelle. 

Jeg har noe å fortelle. 

Bli forelsket (i livet) 

(Notert)

Det er en vakker følelse i å være akseptert i et vennemiljø. Jeg vil ikke glemme alt det gode jeg har svømmet gjennom i en vennekrets, og forskjellige vennskaper. Jeg har en dynamisk tro på et dominerende maktsystem, for rettferdighetens vilje i rettferdighetens favn. Jeg har en nådegave, som er en elskelig beskrivelse på en ren kjærlighet. Jeg er et utadvendt menneske, som elsker å lytte til min neste, før det blir min tur å snakke. Jeg forstår mye om tankevekkende ideer, men i begrepet “rasismen”, så trengs det mer enn tankevekkende ideer for å balansere vekk rasismen i en makt posisjon, som etablerer en organisasjon mot rasismen og undertrykkelser. 

Jeg er ikke rasist. 

En håndfull av mennesker gjør det suksessfullt bra i livet. Jeg gidder ikke å høre på skryt, selv dyrkelse, og stolte uttalelser. Stivnakkede mennesker skal møte veggen en dag i rettferdighetens vilje, og makt. 

Jeg elsker alle mennesker uansett hvem de er, hvor de kommer fra, hvilken oppvekst de har hatt, og hvilken rase(r) de tilhører. Vi er viktige mennesker i forskjellige sammenhenger. 

Jeg elsker mine lesere.

Jeg elsker mine venner.

Jeg elsker min kjærlighet.

Vi elsker hverandre.

Vi trenger hverandre.

Mot rasismen.

Rasismen.

Rasismen.

Rasismen.

Rasismen.

Les mitt forrige innlegg her: En dråpe av tvil.

Les mitt innlegg om å tilgi her: Tilgi din fiende. Les mitt innlegg om hjerteslag i stillhet her: Hjerteslag i stillhet. Les mitt innlegg om “mer enn vennskapet” her: Mer enn vennskapet (del 3).

En dråpe av tvil. 

En dråpe til, for glede. 

En melodisk omfavnelse og kraft. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg var ikke alene i regnværet. 

Jeg var en inspirerende del av et stort mysterium. 

Å bli hatet.

Å bli elsket.

Hvem er du? 

(stillhet)

Jeg vil åpenbare noe, som er tankevekkende stort. En normalitet er vanskelig å kontrollere og opprettholde. Jeg kom meg ut av en grusom fortid. Jeg ville oppdage et nytt eventyr. Det er ikke enkelt å håndtere dager, som vekker opp ondskap i en svimmelhet. Jeg elsker jo livet og et balansert livssystem. Jeg er ikke deg, men jeg skriver til både meg selv og til deg. Det er noe nytt, som er dekket av velsignelser i store overraskelser. Jeg vil ikke skape store overskrifter om noe tankevekkende, og realistisk nytt, men å glede seg for dager som kommer i møte er ingenting i forhold til et intimt kjennskap til en vibrerende kraft i en stor kjærlig kraft, som skaper et flott bilde av meg gjennom mitt skinnende hjerte. 

Jeg er ofte forelsket i kvinnelige mennesker. Jeg er ofte nøytral, og selvsikker i forskjellige sammenhenger. Lytt til det gode budskapet, som kan skinne godt i et hjerte, som avskyr ondskapsfulle ønsker. Jeg kunne ønske at norske mennesker benyttet hemmelige nådegaver i en konstruktiv sammenheng for den norske historien. Jeg har slike nådegaver, som kan ryste et norsk samfunn til å eksperimentere noe nytt og imponerende i et høyere nivå. Jeg har skrevet mye om et ønskelig teknologi verktøy, som kan utrydde kriminalitet, men utfri mennesker fra fattigdom og uværet. 

Belysende og stort. 

Digitalt, og vakkert i en eksperimenterende plan. 

Jeg noterer, mens solen skinner.

Jeg noterer, mens solen skinner. 

Jeg vil vekke opp en varm livsglede mot kalde følelser. Livets reise er i et ordspråk om livets innhold i visdom, og kunnskap. Sommeren er en gledelig gave i en varm tid, og i en rekke av ulike årstider, som åpenbarer kunnskapsrike detaljer i fargerike åpenbaringer. Jeg må være forsiktig mot enden av livet. En kald følelse i en tvilsom stillhet. Det er en misforståelse i kulden, men det finnes en proklamerende seier mot et fiendskap på innsiden og utsiden. 

Hvem er du på innsiden?

Du er annerledes på utsiden. 

(Punktum)

I en melodisk omfavnelse. 

I en ond spenning. 

Jeg er ikke meg selv noen ganger. 

I en melodisk omfavnelse. 

I et skjult mysterium.

Jeg nekter å gi meg(gi opp) i kjærlighetens favn. 

En dråpe av tvil.

Jeg noterer. 

En dråpe av tvil. 

En dråpe til for glede. 

Jeg elsker å kommunisere med vakre mennesker. Det er en stor glede å være en utadvendt type. Jeg glemmer aldri min første kjærlighet, men det er et kapittel som gir meg ofte tvilsomme tanker i depresjonens kraft. Det er ikke slik som jeg vanligvis forventer, men solen skinner sterkt inn i soverommet, for å smelte vekk min misnøye, og brenne inn energi til min innvendig og elektrisk åndelig kropp. 

Jeg er ikke fornøyd med livet. 

Livet er mer enn personlig interesse. 

Livet er et mirakel i gaver til deg og meg. 

Jeg skriver, mens sollyset er så belysende sterk i en gjennombrytende kraft. 

Det er tid for alt, og livet er kort og mystisk. Vi trenger hverandre i gode og onde dager av livet. Vi trenger en varm dusj av velsignelser i overraskelser. Forstå at du er som et mirakel, som er skapt som et vakkert menneske istedenfor dyr. Vi forstår et tydelig ordtak, som sier at det går alltid bra til slutt. Det går som regel planlagt bra på slutten av et problematisk og ubehagelig kapittel. 

(stillhet)

Jeg var ikke alene i regnværet.

Jeg var ikke alene i regnværet. 

Det er en dråpe av tvil.

En dråpe av tvil.

En dråpe av tvil.

En dråpe av tvil.

En dråpe av tvil.

Les mitt forrige innlegg her: Annerledes. Les mitt innlegg om ondskap her: Ondskapen. Les mitt innlegg om et feil bilde av meg her: Et feil bilde av meg. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun sa adjø.

Hvem er det som skriker på innsiden?

Jeg er et instrument mot en ond melodisk styrke. 

Et svar på tungen. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Et hat mot fornærmelsens hypnose (manipulerende)

Lytt til styggedommens stemme.

Lytt til min stemme, som er konstruktiv og mild.

Slangen biter.

Jeg noterer ned en viktig påminnelse, om å overleve gjennom mørke faser av livets utfordringer. Det er en ond bevegelighet på innsiden, som gir meg en forståelse i en forvirrende motstand. Jeg er i et sykehus. (Jeg har en leilighet), men sykepleiere vil slett ikke skrive meg ut på lenge. Det finnes en levende og lidenskapelig kraft i min åndelig kropp, men jeg har oppdaget en dominerende makt i en forstyrrende del av livet mitt. Jeg trenger mer ro, og fred på innsiden av en kontrollerende divisjon i urettferdighetens favn.

Hvem lytter på meg?

Hvem kjenner mine fotspor?

Det er som å skrive om en kald dusj. Det er som å akseptere rivende tanker om sorg, sjalusi og ondskapens melodier. Jeg er et vanlig menneske, og jeg er et vakkert menneske. Det er noen som vil tvinge meg til å leve annerledes. Det er noen som vil forandre min blogg stil. En giftig stemme fra stolthetens bølger mot min viljestyrke og personlighet. Så inntrengende og dynamisk. Jeg er en unik person, som vurderer mange muligheter. Det er noen utfordringer i livet, som bretter ut indre sår, og et stygt innhold om skjærende motstand i en bundet form av en formørkelse.

Jeg er slett ikke redd for å miste kontroll. Det er kanskje en misforståelse i et minutt og i en følsom kulde, eller en frykt for en urettferdig og urovekkende behandling i samsvar med en ond spenning. Jeg er et gledelig og lykkelig menneske. Jeg ønsker det meste å se gode dager av livet. En melodi om maktforstyrrelse, mens skyggenes plager illustrerer ditt/mitt liv annerledes og formørket. Jeg tar vare på meg selv i et nivå, som gir meg en trygghet mot innvendig motstand. 

Det er ikke alltid legemidler (medisiner) som hjelper. 

Jeg forstår at det er dominerende krefter, som helbreder, og som forstyrrer. 

Jeg har noe å si. 

Jeg har sett syner og manifesterende krefter. 

Jeg har sett et kollaps i en åndelig side av formørkelsen.

Jeg vil ikke lenger studere Satan i øynene. 

Jeg vil ikke sove med frysninger. 

Jeg er ikke redd. 

Jeg er ikke redd. 

Ingen besøker meg lenger. 

Men noen har sett mine fotspor. 

Hvem har makten i mitt liv? 

Vet du hvem jeg virkelig er? 

Jeg er annerledes. 

Annerledes. 

Hvem er det som provoserer meg på innsiden? 

Et hat mot et fiendtlig system. 

Mitt hjerte banker for mine venner og livet. 

Det er kanskje på tide å skrive et nytt kapittel. 

Lytt til stolthetens/styggedommens stemme. 

Lytt til min visdom. 

Slangen (Satan) biter. 

Det var noe som illustrerte/åpenbarte vakre opplevelser på innsiden. Jeg er en følsom person, som hviler i kjærlighetens favn. Det var så vakkert, og blomstrende i min åndelig fantasi verden. En bok om ukorrekte løfter og profetier. Jeg er ikke så glad i en guddommelig makt, som ikke oppfyller kravene til menneskeheten av løfter og velsignelser. Det er liksom noe, som ikke utfyller en helhetlig åpenbaring gjennom feil vurderinger. Det er altfor mye løgn og falskhet mot mennesker, som elsker å oppleve en guddommelig forandring i en stor opplevelse. 

Et hat mot en hypnose, som er så fornærmende. 

Jeg vil leve i et vakkert og blomstrende liv. Jeg nyter et bloggliv, som er så stort og spennende. Det fins et hjerte, som skriver om framtiden. (En nådegave). Jeg er ikke redd for forstyrrelser. Jeg er ikke redd for å uttrykke fram en hemmelig sannhet, som er så dekket av urovekkende detaljer. 

Hvem har makten i mitt liv?

Vet du hvem jeg virkelig er? 

Jeg er annerledes.

Annerledes.

Annerledes.

Annerledes.

Annerledes.

Les mitt forrige innlegg her: Hjerte for hjertet (del 5) Les mitt innlegg om en kald kjærlighet her: En kald kjærlighet. Les mitt innlegg om ondskap her: Minutt for minutt (del 5). Les mitt innlegg om “krefter mot kjærlighet” her: Krefter mot kjærlighet.

Hvem er det som provoserer meg på innsiden?

Hvem er hennes ugudelig natur? 

Slangen er listig, og komfortabel i en ond spenning.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvem er Mestro?

Hvor kommer jeg opprinnelig fra i (evigheten)?

I en vibrerende motstand.

I en ond spenning av krefter.

Solen skinner ikke lenger.

(en ny side)

Jeg hater meg selv noen ganger. Jeg avskyr en hemmelig omfavnelse for ondskapens magiske løfter. Høsten farger dagene annerledes, men sommeren er troløs i dager og annerledes dager, mot min svakhet/motløshet i min sykelig tilstand. Jeg har opplevd en radikal motstand i en forandring i formørkelsen. En ond saft er så manifesterende personlig mot min kjærlighet. En følsom berøring i indre spor av kommunikasjon og relasjoner. Jeg hater demoner, men jeg kjenner Satan i en satanisk og formørket bakgrunn/nærvær. 

Mine venner og venninner.

Jeg er litt ufredelig og ukorrekt noen ganger. 

Jeg er ikke helt meg selv noen ganger. 

I en misforståelse av kalde, usanne, og skjelvende løfter. Jeg har skrevet om håp, for å vekke meg opp fra stridigheter, og elendighetens omfavnelse i en følsom relasjon til en falsk og forgiftet kjærlighet. Jeg har ligget med kvinnelige demoner på innsiden. Jeg har ligget med kvinnelige skjønnheter fra åndelige sider av himmelen. Jeg har fått et uønsket besøk i mitt dyrebart liv uten min tillatelse, og mot min frie vilje gjennom snikende krefter. 

Jeg vil forsvinne fra jorden. 

Jeg vil skrive et nytt kapittel. 

Hvem vil møte meg i framtiden? 

Hvem er i min mystisk favn? 

Et skittent speil, som åpner øyner som er sårbare. En ulykkelig venn, som springer i skjulte steder for å spre forbannelser mot lykkelige mennesker. Jeg kjenner mine sinnslidelser, som øker et stressnivå i en ond spenning gjennom en distraherende virkelighet. Det er ikke sant at jeg er lykkelig lenger. Det er ikke sant at livet smiler til meg. Det er noen som omfavner mine tanker, og det er noen som ønsker kommunikasjoner med levende og urene ånder i min åndelig/ fantasi/kropp. 

(Et uønsket besøk.)

Hun heter Michelle. 

Hun er berørt. 

Hun er mer enn en følsom tanke.

Hun bor i min kjærlighet.

I min mystisk favn. 

Jeg har berørt hennes glatte hår. 

Jeg har slått henne og kysset henne. 

Hun kjenner mine åndelige fiender. 

Hun hater et uønsket besøk. 

(stillhet)

Hvem er det som provoserer meg på innsiden?

Hvem er det som har bedratt meg, og ligget med meg?

Hvem er hennes ugudelig natur?

Hvem er den virkelige Mestro? 

Jeg er den virkelige forfatteren av Mestro (meg) bloggen.

Solen skinner ikke.

(en ny side)

Jeg lurer fremdeles på mange ting. Det er som å studere en ondskap i en fremmed og fryktelig verden. Jeg er så tidspresset, og bekymret over ting, som har gitt meg frustrasjoner. Jeg tenker på krefter fra en åndelig side. Jeg tenker på en normalitet, som er dekket av mye forstyrrelser. Jeg er ikke redd for å miste livsmotet, og jeg er ikke redd for å miste kjærligheten, som oppdro meg i en kjærlig favn.

Min kunst er illustrerende.

Min ekte skikkelse er ikke kroppen min.

Min ekte skikkelse er i (inni) kroppen min.

Hun hater meg.

Jeg vil ikke tenke på dette. Det er som å spikre seg selv med ubehagelige følelser, og hat. Det er et fiendskaplig system på innsiden av min kropp. Det er et kaos i et formørket, og forvrengt mareritt på innsiden. Hvem er det, som lever i denne urovekkende fasen? Jeg vil ikke tenke på dette når jeg spiser, og jeg vil ikke tenke på dette mens jeg sover og lytter.

Mine venner.

Mine venninner.

Mine lesere.

Jeg hater mine åndelige fiender.

I et uønsket besøk.

Et uønsket besøk.

Et uønsket besøk.

Et uønsket besøk.

Les mitt forrige innlegg her: Jeg er ikke død (del 2) Les mitt innlegg om minutt for minutt her: Minutt for minutt (del 6) Les mitt innlegg om Michelle her: Michelle. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Kjærligheten som sviktet.

Jeg er ikke redd for å dø. 

Jeg er ikke redd for å imponere, men jeg overlever.

Et nytt hjerteslag i en følsom kjærlighet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Min penn vibrerer i kjærlighetens kraft.

Mitt bankende hjerte er i bloggens innhold.

Jeg sa ingenting.

Men døren er hardt lukket.

(berørt)

I gode og onde dager. I et undervurdert og meningsfylt liv. Jeg vil prøve å legge sarkasmen og egoismen bak meg. Sykdommens krefter er mine fienders krefter. Livets makt er en troløs oppgave, som krenker og skader mange ustabile og ustoppelige mennesker ned til en dyp avgrunn med en stor rikdom, som forsvinner og visner vekk. Jeg vil snakke ut, og formidle en åpenhjertig sannhet, som har gitt meg gode hjerteslag mot livets motgang gjennom mørke faser. Jeg er undervurdert og mislikt i popularitetens favn. Jeg leiter etter en advokat, som kan belyse meg om skjulte saker, som er dekket av støv i arkivets hemmelige hyller. 

Mine tanker om livet er blomstrende, og skinnende.

Jeg er ikke ensom, når skylaget samler seg, for å skape et uvær og regnværet over mitt bosted.

Jeg har vært gjennom mye helvete og stormer av vrangforestillinger i en ond spenning gjennom en distraherende atmosfære i livssituasjoner, som er dekket av mørke krefter mot min dyrebar sjel.

Jeg synes av og til synd på meg selv. 

Jeg er ikke død. 

Det var jo en begynnelse på noe mystisk, og ufredelig ondt på innsiden av en ubehagelig kulde. Jeg vil jo bestandig være meg selv, og ruinere et indre og lovstridig system mot min indre skjønnhet av kraft og kjærlighet. Jeg var fæl og motbydelig mot medmennesker, men idag er jeg et flott forbilde. En forbannelse lenket meg fast på et snudd på hodet kors (Satans kors tegn), men idag er jeg en blomstrende figur i en skinnende godhet og kjærlighet i et guddommelig nærvær. 

Hun spyttet på meg. 

Hun kysset meg på mine mykner lepper. 

Hun sov godt i min kjærlig favn. 

Hun så meg aldri dypt inn i mine øyner. 

Jeg sa ingenting. 

Jeg så merkelige og farlige syner. 

Jeg så ned til dødsrikets favn. 

Jeg gav aldri opp. 

Hun gav meg aldri opp. 

(berørt) 

Jeg er ikke død. 

Så imponerende og vakkert.

Så mystisk og detaljert. 

Jeg vil ikke se meg selv ofte i speilet. 

Jeg vil ikke ta imot komplimenter med et smil. 

Det er rett og slett noe i veien med meg. 

Et nytt hjerteslag i en følsom kjærlighet. 

(stillhet)

Det var i en åndelig skjønnhet, som ble formørket av utelukkende krefter for vold, og sex. Jeg var i en vond periode med mye innvendige konflikter, og uro mot et rettslig system. Det var i et fiendskap, og i en ond omfavnelse for spenning og nytelse. Jeg hatet meg selv noen ganger, og jeg fikk lite søvn i en åndelig kraft (i en følsom atmosfære) mot søvn og latskap. 

Min kjæreste.

Mine venner.

Jeg er i et sykehus.

Tvangsinnlagt

Det er en lysere framtid foran meg i blogglivet. Jeg vil slett ikke skuffe mine lesere, som har ventet lenge på å lese nye innholdsrike innhold på Mestro bloggen min. 

Jeg elsker dere med en hjertefyll kjærlighet. Det er vanskelig å smelte inn en ny balanse fra et ubalansert system. Jeg trenger litt hjelp til å forstå hva, som påvirker et mirakel. 

Jeg trenger litt hjelp til å forstå hvordan jeg kom meg ut av formørkelsens stier i fortidens forbannelse. En håpløs biografi ble levende, og ny i en skinnende livshistorie og livsstil.

Jeg er kristen.

Jeg er et åndelig menneske.

Jeg er berørt.

(berørt)

Jeg er ikke død.

Jeg er ikke død.

Jeg er ikke død.

Jeg er ikke død. (del 2)

Les mitt forrige innlegg her: Indre forstyrrelser (Sykehuset). Les del 1 av “Jeg er ikke død” serien her: Del 1. Les minutt for minutt del 5 her: Minutt for minutt (del 5). Les mitt innlegg om maktforstyrrelse her: I en makt forstyrrelse.

I et skjult tema

I et skjult tema.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

IKKE DREP MEG

Jeg har egentlig et par ord å si.

Smerter forsvant gjennom en indre skjønnhet i en skinnende godhet av kjærlighet, og kraft.

Jeg har åpnet mine øyner

Jeg har åpnet mine øyner.

Ikke gråt.

Men forklar:

Det var ikke så vakkert i en vanskelig periode på en kort tid. Jeg ville ikke be til Gud om hjelp i en stor maktforstyrrelse, som gav meg mye sorg og frustrasjoner i et ondt og formørket maktforhold. Bibelen var ikke lenger min hellig bok, men skitten, uåpnet og foraktet i en nedbrytende prosess. Jeg så på meg selv som et skyldig offer i opposisjon mot høyere makter. Jeg gråt litt på innsiden, og kjærligheten fra vakre, og himmelske skikkelser (kvinnelige) berørte min åndelig kropp i en dyp sex omfavnelse. 

(Jeg gråt på innsiden) 

Så mange tegn om framtidlige hendelser. Så mange bokstaver i store og småe visninger i en åndelig tavle, som er åndelige manifestasjoner i mitt soverom. Jeg spyttet ut frykt for mitt eget liv, og jeg røyket mye for å finne en indre løsning mot en ond spenning i en ond sirkel. Det er så merkelig, ufredelig, men vakkert i et annerledes liv. Det er en makt divisjon i et åndelig og kristent system. Jeg har skrevet ned kjærlige ord til mennesker av ydmykhet. Jeg har elsket og tilgitt mennesker, for å ødelegge en ond makt i en hatefull verden. 

Ikke vær redd.

Men skriv og forklar:

Jeg er et annerledes menneske. Jeg er et åndelig menneske med mye makt, og ære i en åndelig og himmelsk verden. Det har skjedd mye gjennom stormer, tornadoer og fryktelige prøvelser, som har gitt meg en stor og innvendig frimodighet til å skrike ut til Gud i himmelen. Jeg ville ikke blogge i disse dager. Jeg ville ikke eksistere i disse dager. Mitt hjerte banker rolig på innsiden. Min kjærlighet er i en dyp omfavnelse i en følsom favn av en vibrerende tilfredsstillelse i en behagelig atmosfære, og styrke i sex og livsmot. 

Jeg har åpnet mine øyner. 

Jeg er i sykehuset. 

Jeg ligger komfortabel på sykesengen. 

Hvem er det som hater meg? 

(på innsiden) 

Hvem er det som skriker mot meg? 

(på innsiden) 

I stillheten er det indre forstyrrelser. 

I stillheten er det en frykt for døden i et stort nederlag. 

Jeg er innlagt i sykehuset. 

Jeg er tvangsinnlagt i sykehuset. 

Mot min vilje

Mot min egen vilje. 

Klokken tikker. 

I en hemmelig favn.

I en hemmelig favn.

Jeg trenger et glass med vann. 

Jeg trenger litt medisiner. 

IKKE DREP MEG. 

Jeg vil ut herfra.

Så forklar:

Det var ikke så vakkert i vanskelige perioder. Jeg var en illustrerende farge i en side for spenning, og rettferdighet. Et kvelertak i rasismens motstand. Det var mørke detaljer i en giftig ondskap mot min vakre skjønnhet. Jeg har fiender som elsker min makt, men hater min hudfarge. I ensomheten så har jeg vært tidspresset og bekymret. I ensomheten så har jeg vært borte fra blogging i en periode mot min vilje. Jeg har både gitt opp og reist meg opp fra elendighetens favn. 

Det blåser mye.

Og jeg har bekymringer.

Hvem er jeg på innsiden? Det er kanskje en uklart historie om min eksistens. Jeg vil ikke slite meg ut forgjeves. Jeg tar vare på meg selv gjennom slitsomme tunneler. Det er konstruerte konflikter på innsiden. Det er en forståelse på en urolig maktforstyrrelse i et fiendtlig makt forhold på innsiden. En følsom glede i gode dager av livet. En varm dusj i en sex opplevelse med min kjærlighet.

Jeg venter.

Jeg venter.

Mine venner.

Mine fiender.

Jeg har åpnet mine øyner.

Jeg har åpnet mine øyner.

Ikke gråt.

Jeg åpenbarer indre forstyrrelser.

Indre forstyrrelser.

Indre forstyrrelser.

Indre forstyrrelser.

Indre forstyrrelser i (sykehuset)

Les mitt forrige innlegg her: Krefter mot kjærlighet. Les mitt innlegg om Guddommelige Åpenbaringer her: Guddommelige Åpenbaringer. Les mitt innlegg om mer enn vennskapet her: Mer enn vennskapet (del 3). Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun er berørt (Kjærlighet).

Jeg puster.

Jeg puster.

……………

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Spenning.

Spenning.

Jeg er et mirakel.

Jeg er et troverdig eksempel i et mirakel.

I livets forstyrrelser.

I livets forstyrrelser.

Hun så meg ikke inn i øynene. Hun gav meg en innvendig forandring gjennom grusomhetens storm i en stor del av en ond sirkel i en overraskelse. 

Jeg husker ikke så mye av det gode i livets favn. Jeg vet at det blåser mye i ulydighetens vilje. En makt for livets balanse, og en brennende kraft i kjærlighetens favn. Jeg er ikke redd for å åpenbare en hemmelig motstand mot min omfavnelse i en følsom makt på min side. Hvem er hun? Hvem er han? Det finnes en uforanderlig styrke, og det finnes forskjellige og foranderlige styrker/makter. Jeg vet at en misforståelse i en ustoppelig utvikling vekker opp et stort avsky mot nedrivende undertrykkelser. Jeg er både elsket, og hatet. Jeg er en motstand og en velsignelse. Min venn. Min venninne. 

Jeg har spikret inn.

Jeg har spikret inn.

(Et annerledes innhold)

Et forsøk på å forsvinne for godt. En tanke for livet eller døden. Jeg vil ikke si for mye om et hemmelig fiendskap, som får formørkelsen til å vokse mot meg, som ansik mot ansikt. Hjertet er fylt av en gledes kraft, og kroppen er styrket av en elektrisk kraft. Jeg er ofte forelsket, og jeg er ofte vennlig mot vanskelige forhold. Det er mye godt, som ligger i menneske hjerter, men skyggenes manifestasjoner vil krenke og ødelegge alt som står for det gode i livets omfavnelse. 

Ikke misforstå, men skriv ned lykkelige ord i hjertets skjulte omfavnelse. Ta vare på livshåpet, som banker godt i hjertet. Det er noe som gjør mennesker onde og forskjellige. Jeg er ikke dum, og jeg er heller ikke bundet til en frykt. En snikende slange, som får et flott bilde til å vibrere i ondskap. Jeg smiler forsiktig, men jeg kjenner at det er makt forstyrrelser (i en åndelig verden) under mine føtter, og i leiligheten. Det er en spenning, som får dagen til å skinne annerledes. Jeg lever i et kortvarig liv, og kjærligheten smelter mitt hjerte, men kjærligheten oppdrar meg til å bli et blomstrende eksempel gjennom mirakler og høydepunkter. 

Hvem er du? 

Hvem er din fiende? 

Det finnes en ildsjø, som er uslokkelig og aldri mett.

Det finnes en ildsjø, som er uslokkelig og aldri mett.

Jeg puster.

Jeg puster.

Det er i problematiske progresser/prosesser. Det er i kjærlighetens favn. Det blåser mye ute, men det blåser enda mer i skyggenes atmosfære. En tåre for livet, og et valg for livet eller døden. Det er som å studere et mesterverk, som er blitt skittent og dekket av uro og forbannelse i en galskap. Det er noe som banker godt i hjertene. Jeg vil også skrive om noe, som banker godt og hardt i hjertene. 

(Spenning)

Jeg puster.

Jeg puster.

Fortidens forbannelse er enda i flammende lenker. 

Jeg er ikke helt meg selv noen ganger. 

Jeg spør henne. 

Men hun vil ikke svare meg. 

Jeg ligger med henne. 

Hun er i min mystisk favn. 

I min mystisk omfavnelse. 

I livets forstyrrelser. 

I livets forstyrrelser. 

Hjertet banker. 

En nydelig dag. 

En nydelig dag. 

Jeg vil ikke sove. 

Jeg vil ikke bekymre dere. 

Det er som å høre på bankende hjerteslag i en ond spenning. Jeg vil ikke omfavne en formørkelse, som herjer i et flott bilde innhold. Jeg er ikke komplisert mot vennlige detaljer. En trofasthet og en løgnaktig tunge. De vil spise meg opp i fillebiter. De vil ødelegge min kjærlighet i en ond plan. Ulydige ulver skal krenkes i en stor plan for rettferdighetens makt. Det er noe, som banker godt i hjertene. Sannelig sier jeg til dere at det er noe, som banker godt og hardt i hjertene. 

Jeg lever enda, men jeg er ofte usikker på livsmotet. Det er en venn, som ofte springer og skjuler seg bak onde overraskelser. Det er en styggedom, som publiserer et annerledes innhold. Det er en komplisert makt, som forstyrrer en hemmelig favn. En urovekkende drøm i en følsom spenning. Jeg er ikke redd for å åpenbare ondskapen i en åpenbaring, som smelter og modner hjerter i en våkenhet for livet og lykken. 

En åpenbaring.

En åpenbaring.

I en hemmelig favn.

Jeg er et menneske og ikke et dyr. Jeg er et mirakel og ikke en tilfeldighet. Jeg er et åndelig menneske med åndelig makt, og ikke et håpløst menneske. Jeg kan føle at spenningen får meg til å vibrere på innsiden. Det finnes en venninne, som elsker meg mer enn nok. Det finnes gode grunner for hvorfor man bør velge gode alternativer. Det finnes en visdom, som er en levende person av kjærlighet. 

Jeg vil spikre inn.

Jeg har spikret inn.

Et annerledes innhold.

I en hemmelig favn.

En hemmelig favn.

En hemmelig favn.

En hemmelig favn.

En hemmelig favn. 

Les mitt forrige innlegg her: Hjertet skriver. Les mitt innlegg om uro og vold her: Blod i hendene. Les mitt innlegg om en hemmelig kjærlighet her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet) (del 2) Les mitt innlegg om et mystisk liv her: Et mystisk liv (del 2)