I en livshistorie. Den åpenbarer et vitnesbyrd i et vakkert innhold. Det var noe som fikk meg til å gripe tak i et håp. Jeg var ikke hjertelig åpen for en rettferdig utfrielse. Det er lenge siden, og det er også en stund siden. Det var i en håpløs biografi, men idag er jeg et rettferdig menneske, som går framover og noterer noe tankevekkende realistisk og interessant i hjertet. Jeg er politisk og pålitelig. Det er en sannhet i en spennende biografi.
Så konstruktiv, og så sterkt i et vitnesbyrd. Jeg leiter etter deler/pusler, som kan limes sammen, og åpenbare meg et større bilde i en åpenbaring. Hva skal jeg si om en innholdvis rekkefølge, som er bare innenfor et tilstrekkelig tema? Det finnes skjulte svar i et mysterium. Jeg er engasjert i filosofi, politikk og vitnesbyrd. Det blør godt i meg og lenker meg fast til skrive arbeid uten tvil og misnøye.
Så mange ord i en setning.
Så mange detaljer i en åpenbaring.
Livet bor også i livshåpet.
Det er som å leite etter rester av noe fantastisk. Det bor mye naturlig godt i meg, men jeg har mye å si, for å riste av tvilsomme lenker mot livets omfavnelse. En lengde som er tilstrekkelig, men det er en høyde, som kan beskrives med en stige å klatre på, som for eksempel å oppnå noe beskrivelig stort. Jeg hater ikke livet, men å leve er en standard/leve standard, som er viktig, men ofte forstyrret av krefter. Så hvordan går det ellers med deg? Det er kanskje et vanskelig spørsmål, eller et enkelt spørsmål. Det er mye som er vanskelig å forstå, men jeg åpenbarer noen deler, biter og pusler.
I en åpenbaring.
Det er ikke ubeskrivelig eller ubetydelig.
Det er i en følsom spenning.
Det kiler godt i magen.
Det bor i livshåpet.
Jeg har studert.
Hjerteslag i en stillhet.
Kjærlighet og kraft.
Penn og notater.
Livet er mystisk.
Livet er et mirakel.
I en livshistorie. Det er så mye godt i et vakkert innhold. Et vitnesbyrd, som mykner et hjerte av takknemlighet. Jeg vil ikke forvirre noen, som bryr seg dypt om et innholdsrikt tema. Det er ikke så utilstrekkelig og vanskelig å gripe tak i. Det kan være en komplisert og urettferdig forklaring, men jeg bryr meg ikke om overflatiske og kompliserte emner. Jeg samler inn deler og biter til en stor forståelse. Jeg er ofte åpenhjertig og interessert.
Det er ikke så ille, men ikke bli vanskelig.
(Stillhet)
Det er ikke ukomfortabel, men vær ydmyk.
Jeg tenker stort på innsiden av noe spennende, mens jeg skriver. Jeg lytter til mennesker, som har det vondt. Det gjør litt vondt på innsiden å få høre at mennesker rundt meg har det vondt. Jeg er en ærlig person, som ønsker mer av det som er godt, prisverdig og rettferdig. Det burde være mest mulig mer av disse.
Livet er så stort i en kortvarig lengde/reise. Det er interessant å fordype seg i noe så ukontroversielt og mystisk som dette omfattende tema, som høres så tilfredsstillende, men er i en følsom spenning i en varm omfavnelse.
Hvordan vil du beskrive livet?
Hvordan beskriver man livet?
Livet er mystisk.
Livet er mystisk.
Livet er mystisk.
Livet er mystisk.
Les mitt forrige innlegg her: I et kapittel. Les mitt innlegg om livets omfavnelse her: Livets omfavnelse. Les mitt innlegg om livets mysterium her: Livets mysterium. Les mitt innlegg om visdom her: Visdom.
