Det er en ny dag. Jeg vil tenke på positive ting mot utfordringer. En balanse i en kontinuerlig prosess (utvikling) i livet. Jeg smiler, og står imot hvert forsøk på å bli undertrykket/alvorlig plaget av mye bekymringer, og sorg. En glede i sollyset, mens dagen åpenbarer et innhold. Det kan være litt komplisert å skjønne enkelte detaljer, om en forandring på innsiden. Jeg vil ikke være vanskelig, og være fengslet i en deprimerende kulde. Jeg har vært gjennom mye for å kunne slappe av, og vokse i min ekte personlighet. Det er en ny side av livet.
Jeg vil se en lysere framtid, som skinner like sterkt som sollyset på en illustrerende måte. Jeg vil trampe videre, og vokse i en utvikling. Det har vært mye motstand i en storm, eller prøvelse. Det har vært en ond spenning i en motstand mot min vilje. Det er som å presse seg videre, og gå gjennom en motvind noen ganger. Jeg vil bekrefte en makt forstyrrelse, men kjærligheten er størst.
I et kapittel så har jeg skrevet ned mye i mitt hjerte. Jeg vil slett ikke gråte eller klage. Det er i stillheten i en følsom måte hvor ydmykheten vokser. Det er som å strekke seg ydmykende fram gjennom motvind av krefter. Jeg har vært gjennom mye, og gjort mye, som har gitt meg innvendige mestring følelser. 2025 er verre enn 2024, og da er det bare å slappe av, og la solen skinne inn gleden for livet. Det er ikke om å prøve å korrigere noe i sin egen viljestyrke. Det handler om å observere riktig og bruke en visdom, som smelter et hjerte.
Det er egentlig vanskelig å være et forbilde.
Hva kan man egentlig oppnå uten trening og prøvelser?
Du har et speil, som du studerer deg selv i, men å ransake seg selv er noe helt annet i et innhold.
Livet er ikke dans på roser.
Du bør våkne opp tidlig.
Hun gråt i min favn.
Jeg sa til henne, at hun er vakrere enn blomster.
Hun hatet livet.
Hun foraktet livet.
Men det var i en tid.
Smerten forsvant i kjærlighetens favn.
I kjærlighetens favn.
Hva er det, som er så provoserende vanskelig? Det er både fakta setninger og en misnøye. Folk vil ikke alltid være åpenhjertige. Det er noe som forstyrrer deres livshåp, og de føler seg plaget i en kulde, som er i en ond omfavnelse mot livet. Jeg hater ikke livet, men distraherende detaljer i en motvind er provoserende vondt og problematiske. Det er ikke alltid så kjekt å være i en spesifikk vanskelig livssituasjon, som får et hjerte til å banke fortere.
Mitt hjerte banker rolig.
Han mumler mens hjertet skriver.
Hun sover, mens hjertet skriver.
Ikke bli vred, men lytt til noen, som kan motivere, overbevise og korrigere kjærlig. Det skal ikke være enkelt å leve gjennom et kortvarig liv. Vi lever, for å overleve i livet.
Det er en ny dag. Jeg vil tenke på positive ting mot utfordringer. En balanse i en kontinuerlig prosess (utvikling) i livet. Jeg er fornøyd med mine prestasjoner i en åndelig stil mot makt forstyrrelser. Jeg er levende, og sterk på innsiden og på utsiden.
Jeg har gjort mye.
Jeg har strevd mye.
Jeg har vært gjennom mye.
I et kapittel.
I et kapittel.
I et kapittel.
I et kapittel.
Les mitt forrige innlegg her: Lærdom av livet. Les mitt innlegg om spenning her: Spenning. Les mitt innlegg om visdom her: Ord fra hjertet (del 3) Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun sa adjø.
