Et stykke (en livslengde) unna døden. Det er et hjerte for livet. Et språklig bilde om hat i en skjærende røst. Redselen er kvalmende og vond. Jeg er et levende eksempel, og en levende forklaring i et utfyllende vitnesbyrd, som er så grått og vakkert. Jeg har sett regnbuen. Jeg har sett mine tårer. Det er et berørende budskap, for bølger av gode følelser og livsmot. Et kapittel i livet. Et høydepunkt, eller en grusomhet. Det er ondt i en sprøytende forgiftning. Jeg har vært i live i mange år, og ser ikke den illustrerende løsningen, som limer inn alle brikkene på plass. Det er en tomhet, og en dyp sorg i dager, som er tellende og nedskrevne.
Jeg vet at det finnes en levende forklaring på hvorfor kjærligheten ofte er troløs, og stikker hjertet helt gjennom med pilen. Jeg har sett en blødning. Jeg har sett rennende blod og svettedråper i et skammelig og skittent bilde. Det er noen, som trenger en hånd for et stort løft i livstruende dager. Jeg er ikke et villedet menneske. Jeg er din venn, og en forfatter.
Det er et spørsmål om håp i et nedtynget hjerte. En fasade og en motstand. Livet er et komplisert og innviklet tema, som er dramatisk og mystisk. Jeg vet at det finnes mange forskjellige stemmer. Det er noen som roper, mens andre gråter og deler sine hjerter, for å hjelpe. Jeg kjenner dine lidelser og mine lidelser i ensomhetens kraft. Det er en berørende atmosfære i stillheten, og ensomheten.
Har du et spørsmål?
Det er en indre ro, og en kjærlig omfavnelse i et brennende håp. Gleden er min styrke, mens dager og netter (kunnskap i ord) gir meg kunnskap, og mine hjertes kamrer er fylt med kunnskap. Jeg er levende i/under en brennende rustning, som brekker alle forstyrrende piler med flammer og ild kraft. Jeg står fast på en urokkelig plan for livet mot stormer, hindringer og tragedier.
Jeg er ikke falsk.
Det er tydeligvis noen, som ønsker å bekrefte en synlig falskhet.
Jeg er død, når mitt hjerte slutter å banke.
Det er ikke i min viljestyrke å skrive inn en tydelig form for ondskap, eller være en del av et konfronterende angrep mot noen.
Jeg er død, når mitt hjerte slutter å banke.
Pust og pust rolig.
Jeg er død, når mitt hjerte slutter å banke.
Så da er jeg fremdeles et stykke (en livslengde) unna døden. Jeg har et hjerte for livet. Jeg kjenner et språklig bilde om hat i ord og uttrykk. Jeg kjenner også en guddommelig kjærlighet, som har gitt meg en guddommelig forandring. Det er en levende ondskap, som gjør redselen kvalmende og vond. Jeg er ikke den samme person, som jeg var før. En fremmed venn, og en ond forfengelighet mot en motstand av ytre og indre påvirkninger. Det er et berørende budskap mot tvilsomme tanker og tankeløse taler.
Jeg er ikke redd.
Det er en dyp lengsel i et utsvevende liv. Jeg roper, mens andre gråter og skygger seg unna fellesskapet med frykt. Det er noe som banker hardt og farlig i hjertene. Det er ofte et uønsket besøk av noen, som ønsker å bruke løgn i en forførende plan for ødeleggelse. Jeg er ikke et villedet menneske. Det er en levende ondskap, som tegner inn forstyrrelser med farlige farger. Jeg har sett døden, men hjertet banker videre med gode hjerteslag for livet.
Hvem er det som vil se gode dager?
Det er noen som leiter i gode og onde dager etter et tydelig svar. De leiter etter et svar på et spørsmål om håp. Det finnes et fredelig svar. Jeg har lukket mine dører. Jeg er stille og tenksom.
Jeg har gitt et tydelig svar.
Jeg har gitt et tydelig svar.
Jeg har gitt et personlig svar.
Et hjerte for livet.
Et hjerte for livet.
Et hjerte for livet.
Les mitt forrige innlegg her: Hjerte for hjertet (del 2) Les mitt innlegg om et urettferdig liv her: Livet er ikke rettferdig. Les mitt innlegg om et norsk hjerte her: Et norsk hjerte. Les mitt innlegg om et fiendskap og forræderi her: Jeg la på røret.
