Det er mange dager som går forbi. Det er jo litt av hvert i en kontinuerlig dagsorden, som hisser opp frustrasjoner. Jeg tenker, og jeg kjenner meg fersk og sterk i en moden form og karakter. En god samvittighet, men ujevne oppdragelser i bakgrunnen av fattigdommer og sykdommer. Utilstrekkelige og utilpasselige i store soner av livsområder. Det er ikke så kjekt å strekke seg framover, når depresjonen griper tak rundt halsen, med et godt kvelertak. Det er tydeligvis mange tårer å tørke vekk, mens livet ruller videre og framover.
Det er tydeligvis noen som hater en dominerende ytringsfrihet, som setter inn en stor spiker for rettferdig fordeling av rettigheter i menneske friheten, og i forhold til livet. Det er forskjellige politiske partier og store politiske oppgjør, som utformer en del hensiktsmessige oppgaver til å nå en høyde, som gjør oppgavene mer relevante og faglig i en godkjent utviklingsfase.
Jeg er en del av et trygt samfunn på norsk jord. Jeg lever videre, for å lære å overleve. Det er en urettferdighet, som bør behandles videre med trygge og rettslige domstoler. Det er et uakseptabelt fiendskap, med fiendskaplige oppførsler, som setter inn store og dype spor for etterforskning i retning mot et søksmål, som skal forebygge, og hindre en ond plan for kupp forsøk. ( En lovstridig makt overtakelse).
Vi er ikke et nasjonalt hjerte, men et ruinert land på innsiden av et politisk kaos, som utfordrer regjeringen og Stortinget til å gripe inn og korrigere. Vi hater Gud, og har nesten fjernet kristendommen helt ut av skolesystemet. Jeg elsker Norge, og får ikke dermed til å flytte vekk fra dette landet. Jeg har gjort mange forsøk opp i årene, men jeg har blitt klistret fast på norsk jord. Det er rett og slett litt for vanskelig for meg å komme meg ut herfra.
Norge er jo et representativt demokrati. Vi har en annerledes demokratisk styreform, som også kalles for indirekte demokrati. Da skjer det slik at folket velger inn sine representanter til Stortinget, fylkesting, og kommunestyrer i allmenne valg hvert fjerde år. Vi bygger et større norsk politisk system, eller en styreform, som er liksom en enkel forklaring på hvordan den norske staten er organisert, og hvordan staten samhandler med det øvrige samfunnet.
Jeg liker ikke å ta opp politiske argumentasjoner i en vedvarende krangel, som aldri stopper. Jeg er jo liksom enig med at vi er et av verdens beste land og rikeste land å bo i. En komplisert måte å beskrive den kjedelige delen av Norge, som også kjennetegner en del dårlige punkter eller fakta.
Jeg er ikke urolig eller sint på noen, men Norge er et land av integritet og selvstyre. Vi er priviligerte, som får bo bak norske trygge rammer, som beskytter oss mot krig og elendighet. Vi har det bra fordi vi har et godt forhold til Nav systemet, som er egentlig en lysere/liten/mindre del av den norske regjeringen. Vi har det bra fordi Gud har rikelig og riktig nok velsignet oss. Vi må huske at Norge var et veldig fattig land i begynnelsen av 1900 tallet.
Kommenter og del inn synspunkter.
Og ikke gjør det dersom det er ikke ønskelig.
Noen har faktisk gitt meg et dumt spørsmål som dette: “Føler du deg mer norsk enn afrikaner siden du er nesten født i Norge?”
Og da har jeg ærlig besvart slik:
Jeg har et norsk hjerte.
Et norsk hjerte.
Et norsk hjerte.
Et norsk hjerte.
Les mitt forrige innlegg her: Min fiende. Les mitt innlegg om et farlig terningkast her: Et farlig terningkast. Les mitt innlegg om politikk her: Et hjerte for politikk.
