En dråpe til. Et ansikt mot ansikt. En blodflekket hammer, som slår hardt på bordet. Hjertet er et ondt kammer. Jeg kan se mye, som er i et ondt speilbilde. Jeg kan høre at vinden blåser, og suser av gårde mot en ukjent retning. Det er skremmende å leve i en blindhet, som farger livet helt annerledes og mislykket. Jeg kan se en bred og farlig sti, som er dekket av flammer. Jeg kan høre vanskelige ord, som smaker søtt, men gir onde slag i et formørket hjerte.
Det er en brennende kulepenn, som brenner inn falske illustrasjoner om trygghet og håp. Det er et mangfold av venner, som er rett og slett stemplede som falske venner. Det er en sannhet, som er levende og befriende bak fasaden. Jeg er litt ensom og deppa.
Et ukjent ansikt, som er dekket av tårer. Et mareritt, som er blitt levende og oppfylt i et formørket liv. Det er skremmende å leve uten et hjerte som elsker visdom. Hvem er jeg i dager, som vekker opp en avsky? For det er litt flekker der, og skitne merker her, men det er både guddommelig og vanskelig å vaske mitt speilbilde ( hjertet) helt rent.
Jeg er litt bekymret.
Det er litt vanskelig å holde seg våken. Jeg vet at vi er som en vind, som dukker opp for en liten stund i en svevende form, også deretter forsvinner vi for godt. Mennesker er et folk, som blir kastet hit og dit av en voldsom vindkraft (forførelse) og egoisme. Vi er illustrert som nakne mennesker, som er dekket av mye skittent og skam. Det er blottlagt og nakent. Ingen er perfekt i en fullkommen åpenbaring.
Men jeg har sett noe.
Det har gitt meg mye avsky.
Det har gitt meg tårer.
Det er et stygt syn. Et råttent bilde. Et bilde som er levende ondt.
Jeg tar meg sammen, og holder meg våken.
Jeg er litt tørst og deppa.
En dråpe til.
En tåre dråpe til.
Det er mye som ikke inneholder en levende sannhet. Det er en motiverende ondskap, som flammer opp en villende magi, mot gode krefter. Det er en falsk religion, som tramper mennesker ned til en skitten gjørme. Jeg har sett dette, og vet at det gir en bitterhet og uro på innsiden.
Det er mye som ikke stemmer.
Et håpløst bilde, som åpenbarer en dyp ondskap, og urovekkende detaljer.
Jeg vet at vi lever i en viktig historie, som følger en tidslinje mot slutten på alt. Det kommer jo en slutt på alt jordisk og kjødelig en dag i framtiden. Det er trist å tenke på noe av dette, som forstyrrer livsgleden.
Det er trist å høre at venner og bekjente har gått bort.
Det er trist å få høre at jeg eksisterer på jorden i en liten stund til (liten levetid) før kroppen returnere til støvet, og sjelen flyr bort til evigheten.
Jeg er litt ensom og deppa idag.
Jeg er litt tørst og deppa.
En tåre dråpe til.
En dråpe til.
En dråpe til.
En dråpe til.
Les mitt forrige innlegg her: Et norsk hjerte. Les mitt innlegg “våken” her: Våken. Les mitt innlegg om et viktig valg her: Et viktig valg.
