Livsstil

Blogg, Livsstil13.07.202413.07.2024

Våken

Jeg er våken. En tilstrekkelig person som ofte skuer sollyset. Jeg forstår hva kjærlighet er for noe. En levende lidenskapelig kraft, som er smittsom og forstyrrende. Har jeg et spørsmål? Mitt liv, som er så illustrerende i et fargerikt innhold, beskriver mine lånte dager i en inspirerende livshistorie . Jeg har et ønske. Jeg er ikke den samme som før. Mine tårer har jeg ikke tellet opp. Det er en moden tid for våkenhet, opplevelser og trøst. Min glede er en varm lengsel etter et større og konstruert liv. Mine tanker er som dine tanker. Jeg har forandret meg.

Jeg stod opp fra en dyp søvn.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg følte meg plutselig så levende. Det var et magisk øyeblikk i en vibrerende stil, som renset min sjel. Det var mer enn nok. Jeg var våken og takknemlig. Jeg tenkte: Har jeg et spørsmål? En tanke og en annen tanke, mens klokken tikket videre. Jeg forstod hva som er meningen med livet. Jeg forstod hvorfor kjærligheten sviktet meg i en ond fornærmelse. Et menneskelig hjerte, et levende håp og en følsom stillhet. Jeg fikk tårer i øynene. Det var mer enn nok.

Dagen er kort, og sollyset er skjult bak tette skyer i en varm og grå dag. Det er vanskelig å forstå hva som eksisterer som alle brikker av helheten i et stort bilde av kunst. Jeg mener at det er et billedlig uttrykk om et stort menneskelig livssyn, som er illustrerende formidlet gjennom et stort bilde av en åpenbaring. Mitt hjerte banker rolig videre, men jeg er ikke tørst.

Det er ikke vanskelig å skjule mine kalde følelser for livet. Jeg vet at mennesker har det vondt. Det er mulig å snuble litt på glatte stier, men du vil jo ikke falle for godt i uværet. Det er alltid en myk indre stemme, som korrigerer mine steg videre ut av faresonen og ytre konsekvenser. Jeg er våken, og jeg forstår hvorfor livet er kort og mystisk. Mine tanker er som dine tanker. Mine lidelser er som dine lidelser. Vi er mennesker.

Jeg er lei av å gråte i regnværet. Jeg er lei av å blø på innsiden. Hvem er jeg i dine øyner? En kniv i hjertet og en troløs kjærlighet. Dråper av tvil, og en merkelig blodsmak i en lukket munn. Jeg vil våkne opp fra forbannelsen. Jeg er et menneske.

Det er som å være i en drøm. Det er som å eksistere i en dyp drøm. Jeg stod opp tidlig fra en dyp søvn. Jeg forstår hva kjærlighet er. En levende lidenskapelig kraft, som er uekte, smittsom, forførende og forstyrrende. Har jeg et spørsmål? Jeg er ensom i en kjedelig dag i sommerferien. Det er mye som skjer i mitt dyrebart liv. Jeg er ikke den samme personen som før. Jeg har forandret meg.

Det er med en stor glede å få dele mitt hjerte på denne måten. Jeg er ikke redd for å snakke sant med tydelige ord. Jeg er våken, og mitt hjerte banker rolig videre, mens klokken tikker videre. En dyp lengsel etter et lykkelig liv, og et spørsmål om håp. Noen skriver ned viktige ord, mens andre lytter. Hvem er jeg i dine øyner?

Jeg vil strekke meg og leve videre.

Jeg vil se gode dager av livet.

Jeg vil overleve og eksistere med en større glede.

Jeg vil leve med et brennende håp i kjød hjertet.

Jeg er våken.

Våken.

Våken.

Les mitt forrige innlegg her: Mer enn kjøtt og blod. Les mitt innlegg om mine utfordringer her: En kamp for livet. Les mitt innlegg om gode tanker her: Ord fra hjertet.

0 kommentarer

Blogg, Livsstil, Samfunn, Spenning29.06.202429.06.2024

Å blø på innsiden

Blod i hendene, og støv på ansiktet. Det er en vond opplevelse. Er det noen som hører på den hjelpeløse, som ikke vil se lyset? Smerter i magen og en tankeløs tale. Det er en ond lengsel etter å rive seg ut av folkemengden i en fornærmende situasjon. En ulykke i en grå dag, som får tårer til å renne og kroppen, som er dekket av sår og blod til å skjelve. Jeg vil ikke leve en dag til uten å føle meg levende og frelst med tilgivelse i en ond dag.

Det er som å befinne seg i en kald ørken hvor frykten stilner kroppen, og fryser beina dypt nedi sanden. Jeg tilgir alle som har gjort meg mye vondt og ondt. Det er liv i kroppen og kraft i ensomheten. Er det virkelig noen som hører på den hjelpeløse som ikke tør å åpne øynene?

Et slag for hevn, og et annet slag for hat og foraktelse. Et fryst vennskap, som er et fiendskap i dager av livet. Det er ikke lett å være seg selv i dager av livet. Det finnes en levende ondskap, og det er en frekkhet i ondskapen, som får den hjelpeløse til å blø godt på innsiden, mens regnet plasker hardt på våte bakker i storbyen.

Jeg er lei av å se på meg selv i speilet. Det er så mye som mangler i meg. Det er ikke perfekt, og det er ikke rettferdig å lide urettferdig. Forstyrrelser av frykt gir tanker, som blåser vekk takknemligheten. Det er spørsmål om håp og kjærlighet, mens noen lider og skriker ut om hjelp i en ond dag.

Blod i hendene etter vold, og støv på ansiktet og kroppen av skam og forakt.

Det var i en stillhet hvor formørkelsen (mørk tåke) kom snikende inn i huset, og kom svevende over hodet som en tyv. Han bet seg selv i leppene til blods, og spyttet ut blod på gulvet og på sine klær. Han gråt og gråt blodig. Han lukket sine øyner og ropte om hjelp i flere timer, mens hjertet banket rolig videre, og gav merkelige og urolige hjerteslag av frykt og hat i kroppen.

Er det seriøst noen, som kan høre den hjelpeløse som ikke vil elske og ikke leve?

Jeg lever, og det er ingen som vet hvordan jeg egentlig har det på innsiden. Jeg vil ikke gråte bare for å legge meg flat og gi opp. Det er så mange som gir opp og dør. Jeg vet hvorfor det er vanskelig. Det er ikke nødvendigvis enkelt å akseptere livet slik som det er. Det er i stillheten hvor depresjonen og sorgen blir unnfanget i ondskapen. Jeg vil ikke såre noen eller krenke noen på noe som helst måte. Jeg tilgir alle som har gitt meg vonde opplevelser. Det er kraft i tilgivelsen, og kjærligheten, som er en kraft, kjenner sannheten og vil sette meg fri fra fordømmelse og uro på innsiden.

Jeg vet hvem jeg er.

Vet du hvem du er?

Jeg vet meget godt hvordan jeg har det på innsiden, men jeg vet dessverre ikke hvordan du har det på innsiden. Du er viktig og elsket av mennesker som trenger deg, og jeg er viktig og elsket av mennesker som trenger meg. Vi trenger hverandre, så ikke svett for mye, men hold deg oppe i live og i humøret.

Jeg vil ikke si mer.

Å blø på innsiden.

Å blø på innsiden.

Les mitt forrige innlegg her: Et viktig valg. Les mitt innlegg om ondskapen i mitt liv her: Det er ondskap i mitt liv. Les mitt innlegg om et fryst vennskap her: Vennskapet er fryst.

0 kommentarer

Blogg, Livsstil, Spenning22.06.202422.06.2024

Jeg lever

Jeg hater ikke deg.

Jeg hater skammelige oppførsler.

Jeg elsker oppriktighet og troverdighet.

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Noen har ringt meg. Jeg tok aldri telefonen og åpnet ingen samtaler. Det var en melding eller to. Middagen var varm og klar på bordet i stuen. Jeg spiste meg mett og sterk uten å være nervøs eller redd. Det var ikke alltid sommerværet og gleden. Regnet kom ofte, og gav meg tunge skuldrer og bekymringer. Jeg tenkte at tryggheten gav meg liv og helse i en rekke av de siste årene etter utdannelsen. Jeg visste at fortiden er vanskelig glemt, men mine bekjente og venner, som gav meg en vond fortid eksisterer enda. Jeg pustet rolig inn og ut, for å unngå frykt og holde meg konsentrert på mitt nye liv.

Jeg hater ondskapen, som gav meg ingen lykke i et kortvarig liv. Det var jeg som ropte i tunnelen. Jeg så min svake kropp i både dødsleiet og i et stort nederlag i en voldelig episode.

Jeg sa til eksen at hun skulle glemme meg og hate meg etter min død. Jeg spiste lite i de dager som gav meg ingenting mer enn ubehag, uro, misnøye, depresjon og hat. Det var en formørkelse i en ond melodi. Det var en ond kraft som blåste vekk min godhet og kjærlighet. Jeg visste at det var et overraskende mørkt kapittel. Jeg visste at jeg hadde lite tid på meg, og jeg visste at jeg kunne ikke stole på noen.

Noen har ringt meg i flere år. Jeg har vært stille og kjent på en ubehagelig smerte i kroppen. Jeg har kjent på skam, redsler og frykt i onde dager. Fortiden er vanskelig glemt, men formørkelsen svever og flyter enda i luften. Jeg har vært i et skjulested i over 10 år. Det har vært vanskelig i flere utfordringer. Jeg har lagt det gamle livet bak min rygg, men klarer så vidt å stå på egne bein uten å falle tilbake til ondskapen.

De holder et godt øye på meg.

De vil ha meg ut av trygghetens hånd og ødelegge meg.

Jeg har tørket vekk tårer fra ansiktet. Det har vært forstyrrelser i en ond plan. Det var som å befinne seg i en ond sirkel uten å bli oppdaget. Jeg vil ikke bli oppdaget. Det var som å nesten drukne i et blodig hav ved siden av tårer, frykt og hat. Jeg kan jo føle at jeg svømmer noen ganger, men kan ikke bare drukne, for å drukne i ondskap, skam og elendighet.

Jeg vil ikke bli oppdaget, og drukne i elendigheten av et formørket liv.

Jeg har tørket vekk tårer fra ansiktet.

Det var noe som fikk meg til å grøsse i stillheten. Jeg var ikke alltid helt fornøyd med livet. Jeg slet meg gjennom onde dager og gode dager i mange år. Jeg er annerledes idag enn før. Det har vært vanskelig å svømme uten å drukne. Det har vært en stridig konflikt på innsiden av meg. Jeg har ikke følt meg så bra. Jeg har vært i et skjulested, og skjult meg i over 10 år.

Jeg lever, og er ikke død.

Noen har ropt opp navnet mitt, og forsøkt å finne meg. Jeg har vært stille og tenksom i flere dager og perioder. Det har plaget meg, men livet mitt fortsetter og utgår fra hjertet mitt, som jeg verner og beskytter dag og natt. Jeg er et flott menneske, og derfor lever jeg i et godt liv.

Jeg har skrevet ned noe ord, for å påminne meg om en frihet, som ikke kan blåses vekk. Jeg vil se gode dager av livet. Jeg vil kjenne gode mennesker, som elsker livet. Jeg hater ikke deg, men jeg hater skammelige oppførsler. Jeg elsker oppriktighet og troverdighet.

Jeg har en hilsen til alle mine venner og fiender:

Jeg lever, og er ikke død.

Jeg har tørket vekk mine tårer fra ansiktet.

Jeg lever.

Jeg lever.

Les mitt forrige innlegg her: En kamp for livet. Les mitt innlegg om et vanskelig spørsmål her: Jeg har et spørsmål. Les mitt innlegg om mine dager her: I gode og onde dager.

0 kommentarer

Blogg, Livsstil09.06.202409.06.2024

Å være meg selv (blogg)

Det er fred i huset. En tanke og en annen tanke om livets innhold. Jeg vet ikke helt hvordan dagen min blir i min sykelig tilstand og i min dårlig form. Det er en merkelig følelse av svimmelhet og motløshet. Det er litt vanskelig å holde motet opp, mens jeg prøver å gripe tak i en vanlig puste evne. Jeg tenker på mange ting, som kan være til stor hjelp for meg. Jeg tenker på kjærlighet og en balanse i livet.

Det er mange tankevekkende ideer, som faktisk gir meg en større sommerglede i gode følelser. Det er jo kjipt å sitte hjemme og være syk i ensomhet. Jeg mener jo at det finnes tydeligvis en kraft i stillheten. Det er ikke en misforståelse av noe uklart. Det er en medvirkende meditasjon i en god åndelig kontakt med gode krefter.

Jeg er ikke ferdig med å åpne meg selv for en større forståelse av dype lærdommer, spor, og røtter i det gode livet. Det er mer som skjer utenfor vår synlig dimensjon av den fysiske verden. Det fins jo en levende åndelig verden, som mange slett ikke vil tro på. Det er så mye som skjer utenfor min bevissthet og forstand. Det er onde makt flytende krefter, som sprer hat, urettferdighet og ondskap over hele den globale jordkloden. Det er samtidig gode krefter fra Gud og hans engler, som sprer ekte kjærlighet, glede, tro og rettferdighet over hele verden.

Det skal ikke komme som en overraskelse at over 20% av hele menneskeheten er blinde for denne sannheten. Vi vet dessverre ikke mer enn det som skjer her og nå mellom himmel og jord. Jeg har sett engler og demoner. Jeg har sett paradis i himmelen. Jeg har sett helvete i jordens nedre deler og i avgrunnen. Jeg har møtt Jesus og sett Guds mektig gjennomtrengende herlighet av kraft og utstråling. Jeg hører Guds stemme hver dag, og er i en god himmelsk atmosfære, som er Guds nærvær.

Jeg vet ikke helt hvorfor det er så viktig for meg å skrive om dette idag, mens jeg er syk.

Det er en merkelig følelse av svimmelhet og motløshet. Det er jo litt vanskelig å holde motet oppe, mens jeg prøver å puste normalt og forsiktig. Jeg er litt lei av å leve. Det kan være et nedbrytende tegn, eller en misforståelse i kalde følelser og i sykdommen. Ønsk meg en god bedring, og hold helsen og motet oppe i onde og kalde dager av livet.

Jeg skriver det ned og føler meg dårlig installert for motgang, utfordringer og uværet i livets innhold. Jeg vet ikke helt hvordan det går med deg/dere. Det er tydeligvis mye å lære i en komfortabel innvielse, for åndelig kontakt med gode krefter fra himmelen. Det er ikke løgn, men en daglig hverdags vane. Det er helt sant, ekte og godt. Jeg trenger godhet og trøst. Jeg tenker på mange ting som gir ild i mitt hjerte.

Jeg er ikke ferdig med å lære. Jeg kommer aldri til å bli helt ferdig med å lære. En dag å skrive om. En lysere og bevisst forståelse på en hemmelighet, som er skjult i en stor blindhet for mange mennesker på jorden. Det er ikke enkelt for meg å være så konkret og tydelig på dette, som kan skape uro og fornærmelser hos mange. Jeg skal gjøre mitt beste, som er en del av den gode leksen min ved å skrive litt mer om min åndelig livsstil og oppdragelse.

Jeg ønsker jo å være meg selv i bloggen min. Jeg er et åpenhjertig menneske, som elsker å dele sanne livshistorier. Det er jo litt kjipt å være syk i ensomheten idag. Jeg er lei meg for det.

Ønsk meg en god bedring.

Jeg er meg selv i bloggen.

Å være meg selv (blogg)

Å være meg selv (blogg)

Les mitt forrige innlegg her: Minutt for minutt. Les mine innlegg om å være levende her: Levende (del 2) Levende. Les mitt innlegg om inspirasjon her: Min inspirasjon.

0 kommentarer

Blogg, Livsstil01.06.2024

Jeg skriver det ned

Jeg kom ut i live fra en grusom fortid. Jeg stod opp en dag fra en vond og fryktelig drøm. Det var en sang om kjærlighet. Det var en melodi som stakk mitt hjerte med nåler av sorg. Jeg hørte meg selv rope. Jeg hørte meg selv gråte. Det var en svevende mørk tåke av en ond kraft som blåste forbi meg. Jeg begynte å klatre, og klatret opp på en grå stige mot sollyset. Det var dråper av blod som falt ned fra en formørkelse, og traff meg på ansiktet. Det var tårer som rant ut av mine øyner og ned på kinnet.

Jeg stod opp fra søvnen. Solen skinte sterkt på meg. En varm følelse for livet og en sterk tro på framtiden. Jeg sa til meg selv at jeg kan bli våt når regnet faller ned fra skylaget, men ingen kan drukne meg eller ødelegge meg i storm og uvær.

Jeg kom ut i live fra den grusomme fortiden. Jeg hadde ikke tro på et lykkelig liv. Det var et spørsmål eller to. Jeg følte meg ruinert og mislykket. Jeg gråt og begynte å klatre opp i livet. Det var noen som så meg i skygger og i sollyset. Det var noen som hjalp meg gjennom tåkete dager av skam, frykt og elendighet.

Jeg så meg selv i speilet. Jeg så tårer renne ned på ansiktet. Det var ikke dette som gav meg lyst til å leve en gang til. Det var en tomhet, og en lengsel for døden. I leiligheten var det ~~Kniver~~, ~~saks~~, og en ~~pistol~~. Jeg hadde mange tanker og en motløs ånd. Jeg ville rive ut mitt eget hjerte. Jeg ville blø, lide og forsvinne for godt i en stillhet av foraktelse.

Jeg stod opp en dag fra søvnen. Solen skinte sterkt på meg. En latter for gleden, og en takknemlighet for gode dager i livet. Jeg sa til meg selv at jeg kan bli slått ned av stormen og store vindkrefter, men ingen kan stoppe mitt hjerte fra å banke videre.

Jeg klatrer opp i livet. Jeg holder godt fast på en lang stige som gir meg gode fotgrep/fotfestelse og balanse. Jeg hører en sang eller to om kjærlighet og håp. Det er en melodi som gir meg mye salvelse. Det er ikke en bortkastet tid. Jeg lever med en dyp lengsel og et brennende håp. Det er noen som har lagt merke til det. Det er noen som har sett meg i sollyset. Det er noen som leiter etter det mitt hjerte brenner for. Det er noen som går med meg gjennom gode og onde dager.

Jeg vil ikke skuffe noen eller meg selv. Jeg hater ikke noen eller meg selv lenger. Jeg har lagt ned noe viktig i mitt hjerte. Det er dette jeg vil skrive om. Det er kaldt noen ganger, men jeg har lært å kjenne kulden. Det regner noen ganger, men jeg har lært å være tålmodig og bruke paraply i regnet. Det stormer noen ganger i livet, men jeg har lært å holde fast på en tro og en guddommelig kjærlighet gjennom hele stormen.

Jeg vil ikke skuffe noen eller meg selv.

Jeg har lagt ned noe viktig i hjertet.

Det er dette som jeg vil skrive om.

Jeg skriver det ned.

Jeg skriver det ned.

Les mitt forrige innlegg her: Jeg tar en pause fra blogg. Les mitt innlegg om forræderi her: Jeg la på røret. Les mitt innlegg om ensomhet her: Jeg har et spørsmål.

0 kommentarer

Blogg, Livsstil, Samfunn07.05.202407.05.2024

Gleden i livet

Er jeg fremdeles helt våken? Det kan jo være slik at jeg er litt i en boble verden, og i en lunken tilstand som får meg til å stille et slik spørsmål. Det er ikke akkurat så mye vits å være helt død i en dyp søvn. Jeg tenker også på en hemmelig våkenhet over dagen og livet i en god observasjon. Det kan være litt uklart og et utelukkende tema for mange, men jeg føler at det kan være en god tanke å diskutere fram.

Jeg er jo ikke så opptatt av å benytte en behagelig og bevisst metode for selv ransakelse, som er en mislykket måte. Det er jo viktig å snakke om livet, og tenke mye på livet under alle forhold.

Jeg er en trivelig kar, som elsker å blåse opp humøret. Derfor er det også viktig å konsentrere seg om gode tanker, som er verdt å tenke på. Tanker som gir mye glede med takknemlighet. Det kan jo også for eksempel være tanker om optimisme, kjærlighet, politikk, som er en del av rett og orden systemet i et ansvars bevisst liv, som også gir meg et oppegående humør uten stans. Jeg har bare eksperimentert det slik og prøvet det ut som et godt eksemplarisk bevis.

Jeg er liksom ikke trøtt av å gjøre gode og meningsfulle gjerninger. For det også gir meg en sunn glede. Det er liksom en fornuftig plan for framtiden. Jeg mener at det er viktig å alltid sulte etter gode alternativer og høydepunkter, som gir meg et stort smil og en brennende glede i livet.

Jeg kjenner også den gamle meg, som var fylt av uro, misnøye og vold. Jeg spiste så mye ondskap, og kunne dessverre ikke treffe mennesker uten tvang. Jeg var uønsket i samfunnet og kunne ikke elske noen mennesker i det hele tatt. Det var på tide å få det ut. Jeg mener det. Det var på tide å få det ut. Det gav meg mye glede å få det ut.

Det kan være vanskelig å holde motet oppe. Det er så mange forstyrrelser og hindringer, men jeg vil fremdeles gi dere en god påminnelse om en sterk våkenhet over livet, som kan trenes opp i diskusjoner, krangel, tanker, og meditering. Jeg ønsker å gi dere en fornuftig glede i livet. Jeg mener at det går an å manifesterer eller overføre en kraftig glede til deres hjerter ved bruk av sterke, positive og meningsfulle ord.

Derfor er det viktig å skjerpe inn dette diskusjons emnet eller temaet inn i hverdagen, og i en kontinuerlig tanke prosess. Jeg kan skrive om det, tenke på det, argumentere om det med min neste, lese om det og lytte på det. Vi tar jo vare på hverandre og oss selv i alle dager.

Jeg har ikke så mye mer å si. Det kan være litt kjekt med gode tilbakemeldinger, eller synspunkter i kommentarfeltet under innlegget.

Ha en fin dag videre❤️

Gleden i livet❤️

Les mitt forrige innlegg her: 24 timer (del 2) Les mine sterke ord om å “ta vare på hjerte” her: Ta vare på ditt hjerte. Les mitt innlegg “ord fra hjertet” her i linken: Ord fra hjertet.

0 kommentarer

Blogg, Livsstil06.05.2024

24 timer (del 2)

En dag uten regn og kulde. Jeg er ikke skuffet. Det har vært litt småprating med venner og bekjente her og der. Jeg føler meg bedre og mer fornøyd med dagens innhold. Kanskje er det stort sett noe stort å glede seg til med store følelser og forventninger. Det kommer ikke som en overraskelse på en kjedelig dag. Jeg er ikke skuffet.

Jeg var ute og gikk. Jeg ville ikke tenke på problemer, men stille var det i gaten og på fortauet. Jeg så nesten ingen mennesker i mitt bosted. Det var en merkelig dag av gode følelser og tanker.

Jeg lurer på forskjellige ting. Det er ikke så viktig å føle seg litt ujevn, trøtt og glemt noen ganger. Jeg er ikke vanskelig. Det er en begynnelse på en ny uke. Formen er god, og tungen er glatt, mens klokken tikker sakte og forsiktig videre.

Jeg kjenner at skuldrene mine er senket ned av både kulden og bekymringer. Jeg er fremdeles ikke kjedelig. Dagen er både spennende og merkelig, og det er litt utfordrende i vanskelige timer og situasjoner. Det er noe som illustrerer dagen unik og spesiell. Det er liksom ikke en bortkastet tid. Det er en lengsel etter å male dagen bedre enn misforståelse og bekymringer.

Jeg er ikke lei av å vente og tenke, mens klokken tikker sakte og forsiktig videre.

I minutt for minutt så skjer det noe veldig stort og dramatisk utover hele landet. Jeg sitter og biter tålmodig på tennene, mens TVen er slått av i den stille stuen. Jeg hører at mitt hjerte banker forsiktig med gode og harde hjerteslag. Jeg er på en måte ikke forvirret i ensomheten, men jeg vet at dagen startet bra og jeg venter tålmodig på en slutt for dagen.

Jeg venter tålmodig på en slutt for dagen.

Jeg tenker jo at det er ikke så mye annet å gjøre enn å gripe tak i pusten, og begynne å skrive. Jeg skriver og tenker. Jeg noterer faktisk ned alt som jeg har lagt merke til i løpet av dagen.

Jeg orker jo å leve.

Klokken tikker videre.

Det er jo egentlig mye som skjer. Jeg føler meg bedre og sterk i formen. Det er ikke vanskelig.

Klokken tikker sakte og forsiktig videre.

Jeg føler meg litt tidspresset, og får lyst til å gjøre noe, men jeg gjør dessverre noe annet, og gjør noe annet fremdeles for resten av dagen.

Klokken tikker videre.

I 24 timer.

24 timer

24 timer (del 2)

Les del 1 av “24 timer” her: 24 timer. Les mitt forrige innlegg her: Levende (del 2) Les mine tanker om ekte tårer her i linken: Ekte tårer.

0 kommentarer

Blogg, Livsstil, Samfunn05.05.202416.05.2024

Levende (del 2)

Det er en vei å gå. En myk røst og en moden samvittighet. En sang er lagt på hjertet, mens tålmodigheten smører seg med en varig glede. Jeg kjenner en fred og en trygghet. En berørende atmosfære som skinner opp humøret med en varm kjærlighet. Det er ubeskrivelige ord om en nåde som er åpenbart. Jeg er både takknemlig og åpenhjertig. Det er ikke nok med dette, som overgår det meste av begrensinger, tvil og forstand. Jeg husker godt hva jeg har gått igjennom, som har modnet meg til å oppleve noe så sterkt som dette.

Stien er på en måte glatt og litt krokete. Det er noen som hører meg rope ut om hjelp når mørkets redsler og onde plager svever inn i mørke perioder. Det er vanskelig å skjule på slike opplevelser, som får kroppen min til å riste av en voldsom sinne og hat mot Satan.

Jeg er en voksen mann, som vet hva som foregår i dager av livet, som også er mine lånte dager av livet. Jeg forstår hvordan det er å finne det gode av livet gjennom gode og vonde erfaringer, som skriver ned et personlig vitnesbyrd, som ingen kan ta fra meg.

Jeg har ikke blitt født til denne verden for å gå meg vill og fortapt. Jeg kom til denne verden for å oppdage min Gud, og forstå en guddommelig visdom, som manifesterer en guddommelig kjærlighet og forandring.

Jeg har svelget ned store dråper av hat. Jeg har skrevet ned mye av tanker som har gitt meg et håp og en lengsel for noe større enn livsglede. Det har ikke vært en bortkastet tid. Min livshistorie har gitt meg en bredere forståelse av livet, mennesker og Gud.

Jeg skriver og rister av meg følelser av en merkelig frykt. Jeg bet meg på leppene og følte meg fryst av tvilsomme tanker. Jeg vet meget godt hva jeg driver på med uten å bruke hat. Det er kraft og en stor lettelse i dette gjennombruddet. Jeg vil rive ned en forførende makt av onde krefter. Jeg vil skrive inn liv og varig glede i hjerter som kjenner mitt hjerte.

Jeg tok farvel med fortiden for å møte en lysere framtid med større glede og tro. Jeg forlot min kjæreste for å gripe tak i et nytt liv, som gav meg en brennende ildfakkel i mitt hjerte. Jeg begravde den gamle meg, for å motta en større utrustning i et bedre forbilde. Det var slik det skulle være. Jeg ble ikke drept, men levende gjennom vitnesbyrd, kraft og Kjærlighet.

Jeg kjenner ikke alle av dere, men jeg deler noe stort, kraftig og guddommelig til motløse hjerter. Jeg bruker ikke noe form for hat i mine ord. Jeg lar tårer renne ut av øynene, for å riste vekk skyldfølelser og fryktsomme følelser, som har prøvd å hindre meg i å skrive ned disse levende ord, som er en lang salme tekst i mine øyner.

Jeg er levende.

Les del 1 av “Levende” her: Levende

Nyt dagen med styrke og visdom❤️

Levende (del 2)

Les mitt forrige innlegg her: Vær ærlig med deg selv. Les mitt innlegg om å være oppriktig og sterk her i linken: Jeg er et menneske.

0 kommentarer

Blogg, Livsstil, Spenning01.05.202401.05.2024

Ekte tårer

Det er trist. Et indre sår som er en smittsom plage. En sorg som river ned livsmotet. Det er kaldt ute, og hjertet banker og banker inn hvert hjerteslag for sinne, uro og misnøye. Det er vanskelig å falle til ro. Det gjør vondt å drikke vann, mens tanker gir meg tårer og trøst. Jeg har hørt noe, som jeg slett ikke vil høre. Jeg har kjent på lidelser, som har gitt meg kalde skuldrer. Jeg ønsker å dele min kjærlighet med noen. Jeg ønsker å si noe godt til en person som er glad i meg. Disse dager har gjort meg motløs i kroppen.

Har jeg gitt en tydelig beskjed? Det er ikke så viktig for meg. Jeg kjenner ofte en trang og lengsel etter å nynne, eller synge gode sanger som gir legedom i sjelen.

Det er vanskelig å bare nyte dager som jeg slett ikke har behag i. Det er onde dager, som jeg slett ikke har behag i. Jeg forstår hva dette er for noe i et stort og grått bilde. Jeg forstår hva ord er for noe, som kan beskrive mine følelser i dager som mangler sol og glede.

Det er mine ord som folk ikke vil høre på. Det er mine følelser, som folk ikke vil forstå. Det er mine lidelser, som folk nekter å kjenne på.

Jeg vet ikke hva de tenker om meg.

Jeg vet ikke hvem de egentlig er.

Jeg vet ikke om jeg er glad i dem.

Det er trist.

Det er ikke så viktig for meg å leve slik. Det får meg til å tørke vekk tårer, som er ekte tårer. Jeg er ikke helt ferdig med meg selv. Jeg vet hvem jeg er i dager som mangler sol og glede.

Jeg har sagt at de bør gi meg fred.

Jeg har sagt at de er falske venner.

Jeg vet ikke om jeg er glad i dem.

Det er trist.

Jeg forstår hva ord er for noe, som beskriver mine følelser i dager som mangler sol og glede. Jeg snakker om dager, som gir meg ekte tårer.

Ekte tårer.

Ekte tårer.

Ekte tårer.

Les mer om hva som er meningen med livet her i linken: Hva er meningen med livet?

Les mitt forrige innlegg her i linken: Jeg er et menneske

Les mer om et svar på tungen del 1 her i linken: Et svar på tungen

0 kommentarer

Blogg, Livsstil29.04.202429.04.2024

Jeg er et menneske

Det er mange ting å tenke på. Jeg vil ikke legge meg ned for å sove. Jeg har kanskje andre planer, men jeg føler meg tidspresset, og bekymret over ting som har nesten slått meg ut av bevisstheten. Jeg mener at jeg har vært (med)skyldig i straffbar saker, som er blitt dekket av en liten sanksjon eller en mild erstatning straff, som for eksempel samfunnstjeneste, som er en obligatorisk aktivitet (med plikt) eller møter å følge opp.

Jeg mener at det er mer enn rivende tanker, som gjør meg urolig. Det er på en måte litt hemmelig, men det er vanskelig å legge skjul på vonde minner, som til og med kan forstyrre kvelden og søvnen.

Jeg er ikke en ulykkelig person, som bor utenfor Stavanger. Jeg er et åndelig menneske, som alltid tar vare på personlige vitnesbyrd og personlige erfaringer med et brennende hjerte.

Det er ingen som kan hindre meg i å leve litt annerledes enn vanlige mennesker. Det er gode lærdommer, relevante erfaringer og informasjoner fra mine livshistorier, som kan tolkes åndelig, gi lærdom med åndelig innsikt (Guds ord) og brettes ut som et ordspråk med visdom, innsikt og innhold. Det vil si at jeg har lært mye av å leve slik at jeg bruker en åndelig tolkning og forståelse i en skriftlig formidling. Det er vanskelig å forstå, men kjekt å ha kjennskap til.

Jeg mener at det gjør vondt å bli slått, og spyttet på for onde og tåpelige gjerninger. Men det er verre og bedre å lide en voldelig forfølgelse eller bli brutalt straffet for å gjøre gode gjerninger for Gud i hjertet.

Det er derfor jeg nekter å vise noe form for redsler, eller frykt for det jeg står for i en skriftlig formidling og gjerninger.

Jeg sier det flere ganger uten å bli verken trøtt eller skuffet. Det er mer enn rivende tanker som gjør meg urolig. Det kan være hendelser, hindringer eller frykt for døden.

Jeg vet at det er noen som ikke liker mine ord og uttalelser. Det er nesten umulig å ignorere dette. Jeg vil slett ikke kjefte på noen, eller peke direkte på noen, men vedkommende vet meget godt hvem det gjelder.

Vedkommende vet meget godt hvem det gjelder.

Jeg kjenner det sterkt på meg at det er noen som ikke liker mine ord og uttalelser. Det er nesten umulig å ignorere tanken, eller den vonde følelsen. Jeg vil slett ikke kjefte på noen, eller peke direkte på noen, men vedkommende vet meget godt hvem det gjelder.

Ikke hat meg.

Jeg er et helt vanlig menneske.

Jeg er et menneske.

Les mer om mine inspirerende ord fra hjertet i denne linken: Ord fra hjertet

Les mer om mine troverdige ord i denne linken: Ta vare på ditt hjerte

Les mer om visdomsord fra mitt hjerte i denne linken: Et svar på tungen (del 2)

Jeg er et menneske.

0 kommentarer