En side av livet.
En redsel for livet, og en merkelig følelse av svimmelhet i motløshetens ånd. Jeg vil ikke legge meg for tidlig. Det er en tunge som sprer mye ondskap i store ord. Det er noen som slett ikke vil lytte. Det er kaldt i leiligheten og hjertet faller ikke til ro for livet, som kan bli formørket på en utenkelig måte. Det er ubehagelig. Hvem er jeg som vil ha fred og ro i alle dager? Det er vanskelig å være meg selv i en kald og mørk verden, som illustrerer kaos og urettferdighet.
Jeg tenker annerledes og vil ikke flytte på meg. Jeg ser på klokka og sukker i ensomheten. Jeg griper tak i pusten og føler meg presset til å gjøre opp, eller forandre meg mot fiendskap og ondskap. Det er komplisert å elske. Det er noen som slett ikke vil lytte.
En frekkhet i ondskapen. Et ulykkelig liv som kontinuerlig studeres av mennesker. En menneskelig tabbe, og en kamp for livet og helsen i en formørket verden. Jeg tenker annerledes og vil ikke miste meg selv eller flytte på meg. Jeg vet ikke hvem som egentlig hater meg og mine venner. Jeg vil ikke legge meg flat og gi opp håpet på et lykkelig liv. Det er komplisert å elske, og det er noen som slett ikke vil lytte og tilgi.
Jeg vil lytte, og tilgi.
En følsom stillhet, som dempe ned uro i hjertet med en godhet og fred. Det er en glatt tunge, som sprer mye ondskap i store ord. Det er ondt og kjedelig. Jeg ser mye håpløshet i denne onde verden. Jeg vil ikke legge meg for tidlig. Det er en kald kjærlighet i menneske hjerter.
Gleden gir meg styrke. Jeg er ikke helt alene. Det er tungt å være stående i liv og helse, men det er bedre å få en god hånd fra en venn, som holder min hånd og reiser meg opp til å bestandig stå på egne bein.
Jeg kom tilbake etter mange år. Jeg sa til meg selv at det var som å spytte ut skyldige blodige spytt og klyser. Det var som å la en del av meg drukne i en ond sandkasse. Jeg ble annerledes, og fikk et nytt liv. Det var ikke over. Det var en ny start etter mitt første kapittel i helvete.
En ny side av livet.
Så da var det å ta et skritt videre og framover i framtiden og livet. Jeg slet meg gjennom onde og gode dager. Jeg kunne endelig puste normalt og ble veldig glad og fornøyd med meg selv. Det var ikke over, men en ny start.
Jeg fortsetter å leve idag, og skriver ned et innhold som dekker over mange tvil og spørsmål. Det er en ekte glede som gir meg styrke i ensomheten. Jeg er ikke lenger syk, men jeg tenker annerledes, og vil ikke flytte på meg.
Jeg har jo det fint idag med jobb, og blogg ved siden av. Jeg tenkte at det kunne ha vært fint å få dele et par sider av livet med et inspirerende innhold, som kan smelte inn glede, og gi styrke og mot på store oppover bakker.
Jeg skjønner at livet er vanskelig og mystisk. Det er urettferdig å leve under en urettferdig maktinnflytelse, og makt dominerende regjering. Jeg vil bare skvette litt kaldt vann på dere, og åpne deres øyner til å registrere, og notere ned hva som virkelig skriver opp en virkelighet i våres øyner.
Så hva er alt dette for noe?
Det er en kamp for livet.
En kamp for livet.
En kamp for livet.
En kamp for livet.
Les mitt forrige innlegg her: Vær forsiktig. Les mitt innlegg om minutt for minutt her: Minutt for minutt. Les mitt innlegg om å overleve her: Overlever.
