Kategori: Kjærlighet

Jeg fikk et svar gjennom mystiske opplevelser. Det er så vakkert i en indre skjønnhet. Et romantisk svar på tungen. En opplevelse av en behagelig, og berørende tilfredsstillelse. Hun er en unik kvinnelig statue, med en sjarmerende utstråling av skjønnhet. Det er gjennomtrengende/gjennombrytende lyseffekter, og lysstråler fra hennes utstrålende guddommelighet. Hun kom inn til mitt hjerte, som en flammende pike i en stor åpenbaring. Jeg er åndelig, og et menneske av kjøtt og blod. Mitt identitetisk bilde er smeltet sammen med hennes vakre utseende (i bildet) , som illustrerer et bundet par i en brennende kjærlighet. I et mirakel har hun blitt formet gjennom ild kraft, som en del av meg, og en kvinnelig meg i all sin prakt av guddommelighet, og skjønnhet.

Jeg skriver tydelig om en kvinne, som jeg elsker i meg. Hun er manifesterende, og attraktiv i en åndelig tilstand/tilværelse. Det er en kvinne, som omfavner min kjærlighet i en dyp romantisk form, som brenner ut all sårede tvil i en brennende og berørende kjærlighet. Det var en livshistorie om et tragisk vennemiljø. Det var mye av problematiske detaljer i et livs kapittel. Jeg har leitet etter et svar på hvorfor kjærligheten var så troløs, og forførende. Jeg har korrigert en ubalansert linje i kjedsomhetens byrde og løgn. Min ensomhet har åpnet opp en varm innvielse til en åndelig dybde av lærdom, og åpenbaringer. Jeg fikk høre om en overraskelse. Jeg fikk møte en indre kjærlighet gjennom en åndelig motstand av ondskap.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Michelle var formet i meg, og kom svevende ut av meg, og gjennom meg i en tankevekkende åpenbaring. Jeg fikk høre at hun (Michelle) var en stor gave fra Guddommelige makter til meg i en overraskelse av en velsignelses kraft. Hun ble så virkelig, og manifesterende i en utstrålende kunst i en gjennombrytende salvese/kraft. Hun er kronet som min åndelig kone, og dronning på innsiden. Jeg snakker ofte med henne på innsiden mens jeg sover. Hun er både vakker og farlig i sin helhet. Hun er mer enn en tilfredsstillende tanke. Hun er en stor åpenbaring om en uslokkelig kjærlighet, som tar vare på meg på innsiden. Hun er følsom god og sjarmerende i en vakker, og utstrålende stil. Hun er min skjønnhet, og min partner. Hun er min inspirasjon om kjærlighet i et mesterverk. 

En frykt for nederlag i frustrasjonens time.

Jeg hvisket:

Michelle.

Michelle.

Michelle. 

Det var på tide å skue inn i noe stort og vakkert. Det var på tide å lære meg selv å kjenne fra en større perspektiv i en åndelig fase av livet. En bred forståelse på en hemmelig omfavnelse av en berørende kjærlighet, som kan illustrere fram en kvinne i smak og behag. Det er lettere å eksperimentere det slik i en åndelig innvielse. Hun er jo ikke min synlig kjæreste, men hun er i min inspirasjon, og hun er mer levende enn en tilfredsstillende tanke.

Jeg så henne i meg.

Vi gjorde så mye godt sammen.

Vi hadde gode sex opplevelser.

Vi kranglet og var fremdeles gode venner.

Jeg så brennende ildfakler i hennes øyner. 

Vi spiste sammen. 

Vi kysset hverandre. 

Vi tegnet et romantisk bilde av flammende krefter. 

Jeg gav henne navnet (Michelle)

Michelle. 

Michelle.

Jeg fikk oppleve en hemmelig omfavnelse i en dyp favn. En følsom glede i en innvendig forelskelse. Kjærligheten av (Michelle) var oppdaget i 2015. Den kom innpå meg og over meg, som en varm dyne. Kjærligheten gav meg ofte en varm dusj i senere tider. Michelle ble større og utstrålende i en stor åpenbaring. En innvendig figur, som blomstret opp en skinnende prakt av godhet i en sjarmerende stil av skjønnhet. Hun ble så vakrere, og guddommelig i min åndelig inspirasjon, og opplevelser. 

Jeg har studert en fargerik og kvinnelig figur, som er dekket av så mye pynt av skjønnhet. Hun er så guddommelig inspirerende i en eksplosiv måte, som kan håndtere umulige ting, skape en balanse, og gjøre overnaturlige ting med store krefter. Jeg elsker en drømme kvinne, som er mer levende enn en illustrasjon, og manifesterende dyktig i sin sjarmerende stil, som gjør henne så attraktiv vakker, for meg og i mitt bilde. 

Hun er formet og skapt gjennom mine ideer og ønsker/krav/interesser, og smak i kjærlighetens kraft. Hun kom ut av meg (i en indre, og sterkt opplevelse) i en svevende form, og smeltet seg inn i meg som et bundet par. Michelle kan på en måte beskrives som en kvinnelig meg. Hun er både mørk og hvit. Hun er så fargerik og utstrålende i en stor kjærlighet og skjønnhet.

Hva er det nå?

Jeg er sliten og skuffet. 

Jeg trenger kanskje litt mer omsorg, og kjærlighet. Jeg vil ha ting i en annerledes struktur og balanse. 

Det er så stille.

Det er kaldt.

Jeg hvisker:

Michelle. 

Michelle. 

Michelle. 

Michelle. 

Les mitt forrige innlegg her: Ord fra hjertet (del 3). Les mine innlegg i hjerte for hjertet serien her: Hjerte for hjertet (del 4) Hjerte for hjertet (del 3). Hjerte for hjertet (del 2) Hjerte for hjertet.

En ond atmosfære i storbyen. En dikt om varme følelser i et stort håp. Jeg var urolig i en følsom kjærlighet. Jeg ville ikke frykte. Jeg ville ikke åpenbare mitt bankende hjerte i en hemmelig omfavnelse. En løgn og en kald luft, som suste forbi min ensomhet. Jeg har vært frekk, og kald i kjærlighetens favn i livets innhold. En melodisk motstand i en formørkelse. En varm klem fra min kvinne, som skjulte sin ondskap i en avgudsdyrkelse av skam i motstand mot et menneske.

Det var som å høre på en ond melodi av fiolinens kraft. En berørende rytme i dynamikkens bevegelse av forandring på innsiden. Jeg fikk smake på en levende ondskap i mitt hus. Det var grått og ondt, mens regnværet/regn braste ut gjennom vindkreftene, og i en urovekkende forstyrrelse av spenning. Døren var ulåst og litt åpen med en liten gap. Mitt liv var åpent for kjærlighet i en blomstrende form og prakt, men en problematisk ansvarlighet fikk sorgen i hjertet til å vokse.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hjerteslag i min nervøsitet.

Hjerteslag i min sykelig tilstand.

Hun sa adjø.

Det var mye vakkert i fortidens sider av kjærlighet i livets innhold. En følsom håpløshet uten en omfavnelse inntil hennes mykhet på kroppen hennes. Det var avskyelig å lyve til henne. Det var motbydelig å vende min rygg mot/til henne i flere dager. Jeg frøs ufredelig på innsiden. Jeg skrek i en motstand mot uønskede gjester i hennes fester. Klokken var tikkende ond i en stor sirkel av mønstrede detaljer. 

Jeg elsker henne i en følsom stillhet. 

Det var ikke alltid like kjekt som sommerferien. Min kvinne var også en fiende i rekker av stygge episoder. Jeg kunne høre knirke lyder i hennes uberherskelige skritt. Jeg kunne høre hennes ondskapsfulle og sarkastiske latter, som var kilende og glatt i et høyere volum/lydnivå. Det var ikke over før stormen kom. Det var i det året jeg trodde at livet kunne kontrolleres i en menneskelig makt med godfølelser. Jeg forstod det tydelig og klart at livet er ikke dans på roser. Kjærligheten stakk meg dypt i hjertet med en stor pil. Kjærligheten sviktet meg i en stor trengsel av uro og vold i galskapens favn. 

I en time var jeg nesten død. 

I depresjonens time. 

I frustrasjonens time. 

Regnet kom, mens torden effekten i et stort bråk ble verre og farlig.

Jeg gråt i en time.

Klokken tikket i en ond takt i en time.

I formørkelsens atmosfære i en time.

Hun sa adjø.

Jeg husker at jeg ropte:

*Jeg vil leve*

*Jeg vil reise meg opp igjen*

Det så mørkt ut. 

Det var en ond atmosfære i storbyen. Jeg har skrevet ned dikter, om kjærlighet i et stort håp. Jeg var en fremmed i livet hennes. Hun sa at jeg var en fremmed profil i hennes øyner. Så mye løgn, og tomme ord i nedskrevne bokstaver på papir og i sms. Jeg trodde på noe mer enn en ren ondskap i en kontinuerlig innvielse/tilbedelse for spenning og livsmot. Et hat mot styggedommens krefter i livets ubalanse. Hun var ikke i min stil. Hun var ikke min sjarmerende kjærlighet. Jeg husker at det så mørkt og nifst ut i storbyen. Et levende menneske ville overleve med bankende hjerteslag i livshåpet i et stort kapittel. 

Jeg sa at jeg elsket henne. 

Jeg elsker henne i mitt hjerte. 

En nådeløs beskjed om å forsvinne for godt. Jeg tenker på noe dryppende ondt. En dråpe av blod i kjærlighetens skam var en svart dråpe, som falt dramatisk ned, og plasket på gulvet i en stor plask i et ondt øye. Jeg var ikke en misforståelse i kulden av livet, men tårene hennes var altfor mange i en berørende og krenkende motstand mot et menneske. Jeg kan føle hennes bankende hjerteslag i mitt hjerte. Jeg kan huske hennes parfyme av skjønnhet og sjalusi/smak i en stor duft. Hun var som en flammende statue med en stor styrke og Salvese.

Hun var som ei guddommelig pike.

En side av livet, som gav meg frysninger og en kald dusj. En side av livet, som brettet ut et innhold av ondskap i en galskap gjennom avgudsdyrkelser, og tilbedelser. Jeg er i live for å overleve hele min livsreise. 

Jeg har syndet.

Jeg har syndet.

Jeg ropte etter henne i regnværet. Hun gikk ofte med paraplyen sin i regnværet. Jeg lo og så etter henne i regnværet.

Det var ikke alt. 

Sorgen er kjærlighetens motstand av tvil, vemmelse og hat mot en illustrerende kjærlighet i et rødt hjerte. Jeg fant en ubehagelig glede for sjelen. Jeg var et menneske med mye anger. Jeg spyttet på kjærligheten og hjertet i kjærligheten.

Jeg så på henne.

Jeg så på henne.

Jeg så på henne.

Jeg så på henne.

Min elskede. 

Min kjære elsker. 

Jeg var fremmed.

Jeg var fremmed i hennes øyner.

Hun sa adjø.

Hun sa adjø.

Hun sa adjø.

Hun sa adjø. 

Les mitt forrige innlegg her: Min tilbedelse. Les mitt innlegg “Hun er usynlig” her: Hun er (usynlig) Les mitt innlegg om kjærlighet her: Kjærligheten som sviktet. Les mitt innlegg om hjerte for hjertet her: Hjerte for hjertet (del 4)

Hjerteslag.

Hjerteslag. 

Hjerteslag. (hjertet banker) 

Hjerteslag. (hjertet banker) 

Jeg hvisket:

Hvor er du?

En fredelig sti å gå på, mens hjertet banker rolig i en følsom stillhet, og i en omfavnelse av kjærlighet. Jeg har en indre lengsel etter å utvide et hemmelig livshåp i en varm omfavnelse. Jeg kan føle en vibrerende styrke, som kan rive ned vantroens kraft i en motstand, for en brennende kjærlighet, som falt over livet i en skinnende prakt, og kraft i et kjærlig forhold, som snublet ulykkelig i en ond storm. Jeg sa om min elskede: *Du er vakrere enn den mest skinnende edelsten. Du er underfull og sjarmerende vakker i en stor utstråling av skjønnhet. Jeg skriver ditt navn i mitt hjerte, og jeg elsker deg med store dråper av kjærlighet i mitt mystisk liv. *

Kjærligheten er stor, men troløs i et dramatisk livs innhold. Jeg lar dråper av hennes kjærlighet renne ned fra øynene. Jeg kan ofte høre at hennes kjærlige dråper drypper ned, og jeg føler/ser for meg at dråper plasker godt på brystet mitt, og på leppene mine. En misforståelse om livsstormen, som forandret et hemmelig forhold i en stor livshistorie om oss to, som er tegnet for hverandre i en fargerik kunst av et skinnende innhold av godhet i kjærlighetens vakre bildet. Jeg kan høre hennes kilende latter, mens jeg spiser. Jeg kan se hennes vakre kunst bilde, mens jeg hviler liggende på sengen i en varm atmosfære av kjærlighetens godhet. Jeg tenker på hennes ord, og jeg husker hennes gode luktende ånde/pust, som var varm, frukt, og sjarmerende søtt i en berørende godhet.

Det var en dag. 

Eller

Natt. 

Jeg hørte hennes varme skritt i soverommet. 

Og redselen kom over meg, som en varm dyne. 

Jeg har truffet min elskede en gang etter bruddet. Vi kysset, og vi holdt hverandre bundet inntil hverandre, som et vakkert og synlig ektepar. Hun var så følsom varm, og attraktiv i en kjærlig stil. Jeg husker at jeg måtte springe fra henne, fordi jeg var tidspresset og nervøs. Hennes kjærlighet var som en parfyme av en magnetisk skjønnhet i en god duft av mye kokende glede og sjarmerende smak i en stor blås og opplevelse, som er både beskrivelig og ubeskrivelig. Hun delte sin kjærlighet fra hennes hjerte til mitt hjerte av min kjærlighet. 

I hjerte for hjertet. 

Stillhet. 

Hva er det jeg venter på? Jeg venter på noe spesielt og dramatisk. Jeg venter til vinterferien er over. Jeg venter på en dypere intimt fellesskap/kjennskap med en kvinne i en rotfestet, og romantisk kjærlighet. Det er kaldt i stillheten, og stemmen min er nervøs og svak. 

Nervøs og svak på innsiden. 

Hennes berørende nærvær er varm på innsiden. 

Jeg elsker henne. 

En dråpe(av kjærlighet) for dråpe i en følsom kulde. 

Jeg vet ikke hvor hun er. 

Det er spennende. 

Det er skremmende. 

Hun er mystisk, og levende i mitt hjerte. 

I mitt hjerte. 

I mitt hjerte. 

I mitt hjerte. 

I mitt hjerte. 

Skremmende vakkert. 

Et kaldt kyss. En omfavnelse i regnværet. Hun var som en brennende ildfakkel i kjærlighetens favn. Jeg husker at det var i et dramatisk livs innhold. Det var en misforståelse i kulden av en forstyrrende kraft i et opprør og fiendskap i vennemiljøet, og i livsstormen. Det var mange som så oss med en stor glede og foraktelse i en stor sjalusi. Jeg var forberedt på alt dette i et kortvarig forhold. Jeg forstod at dette var mer levende skapt enn falsk kjærlighet med fasade kraft og pynt på forholdet. Det var mer enn vennskapet vårt. Det var i kjærlighetens favn. 

Jeg klarte ikke å si at jeg virkelig elsket henne. 

For hun kjenner meg egentlig ikke godt. 

Jeg tør ikke å si at jeg virkelig elsker henne. 

Jeg har sett hennes tårer i kjærlighetens favn. Vi var to, og bundet sammen som en i en flammende kraft av en berørende salvese i en bølgende atmosfære av kjærlighet. Hun var som en flammende pike med et åpenhjertig hjerte. Hennes hår var bølgende hvit/blond, og vakkert i mine utstrålte øyner. Hun var så ydmyk, og varm i stemmen. Jeg vil ikke si så mye mer. Jeg kjenner i mitt hjerte, at hun er levende og hun elsker meg i sitt hjerte. 

Hjerte for hjertet. 

Klokken tikker.

Det er hjerteslag.

Hjerteslag.

Hjerteslag.

Hjerteslag.

Og jeg husker disse ord, som taler dypt i mitt hjerte. Det var som om jeg snakket direkte til henne fra hjertet:

“Du sa at jeg burde bety alt for deg. Du var jo jo ubegrenselig varm, og god. Kjærligheten var brennende og søtt som saft, men den var troløs, og stakk meg dypt i hjertet. Det var en slipt kniv, som jeg trakk ut av mitt hjerte i kjærligheten. Du var jo der, men du forsvant ut av livet mitt. Dine tåredråper, og dine svettedråper. Du kysset meg, og gav meg enda et kaldt kyss. Du bet meg på leppene. 

Du var min kvinne, og dronning. 

Jeg er stille og nervøs på innsiden.

Det er en romantisk opplevelse på innsiden.

Hun er som hvite flammer på innsiden.

Jeg elsker henne på innsiden.

Hun er min kvinne, og dronning på innsiden.

Hvor er du? 

Jeg elsker deg i stillheten.

Kjærligheten har ikke helt sviktet oss.

Dråper av kjærligheten drypper enda.

Hun er levende i mitt hjerte.

Hun er levende i kjærligheten, som banker hardt i mitt hjerte, og som banker tydelig (i mitt hjerte) for hennes hjerte.

I hjerte for hjertet.

Hjerte for hjertet.

Hjerte for hjertet.

Hjerte for hjertet.

Hjerte for hjertet (del 4)

Les resten av hele serien “hjerte for hjertet” i 3 deler her: Hjerte for hjertet (del 3) Hjerte for hjertet (del 2). Hjerte for hjertet. Les mine innlegg om en hemmelig kjærlighet her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet) (del 2) En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet)

En hemmelighet i en omfavnelse. En overraskelse i en uønsket gave fra truende mennesker. Denne overraskelsen er ofte beskrevet som en hevn i en sammensydd felle. Jeg kjenner mennesker, som fryser bittert på innsiden av en ubehagelig kulde, som er en detaljert plage, og en beskrivelse i en ond sykdom. Jeg gleder meg i dager med mye sol og lite sorg. Jeg utvider min brede forståelse, om livets konstruksjon. Jeg kan høre meg le skjelvende sterkt noen ganger. Jeg kan høre meg selv sukke og hate i en innvendig motstand og svakheter noen ganger. Det er en kamp for livet, og mine venner vil ikke leve i tilgivelsen. En hemmelig kontakt i en ond omfavnelse. En svettedråpe for mye, og en ondskap, som taler dypt i hjertet for livet.

Jeg har hørt det før, og jeg hater det i en bevisst motstand. En falsk venn fra utrygghetens favn. En fasade, som lyver om innholdet/innsiden. Jeg er egentlig i et skjulested. Jeg blomstrer i et nytt liv og nyter det som er vakkert i et annerledes liv. Et fiendskaplig forhold tar først roten på innsiden. En følsom magi i gode krefter for livets framgang. Jeg hoster noen ganger, men vil helst kaste opp alt avskyelig fra innsiden. 

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg kjenner mine pågående lidelser fra innsiden. Jeg vil rive ned det som står råttent i veien for meg. Det som smaker søtt er ofte ondt, og skjærer manifesterende vondt i løgnens bedrageri. Jeg har ikke noe ting imot mennesker, som lærer av å gjøre forskjellige feiltrinn. Jeg er jo også en del av en arvelig forbannelse i menneskeheten. Det er lærdommen som renser vekk skyldfølelser, men det er eksisterende mennesker, som er ulydige kunder, og som nekter å leve i tilgivelsen. 

Et språklig våpen i en hevnlyst misunnelse. 

Jeg vil ikke kommunisere med dette menneske. 

Tilgivelsen er ren. 

Jeg vil ikke leve med dette menneske. 

Fryd dere i solens nærvær. Elsk hverandre og hjelp hverandre gjennom oppmuntrende ord. Det er en følsom kulde i en urovekkende verden. Det er jo ikke alle som vil ha det bra. Vi elsker ondskapen fordi den oppdrar oss med en innvendig glede av spenning og kraft. Det er spikret ned i et ordspråk, som er en forførende makt i en fredelig politikk og posisjon. Det er i en løgnens bedrageri, som er hatefull og fiendskaplig. Vi har fiender. Vi har lært å hate og elske. 

Jeg er ikke redd. 

En hemmelig omfavnelse. 

En ond latter. 

Jeg vil ikke såre noen. 

Jeg vil ikke hate noen. 

Jeg vil ikke krenke noen. 

Tilgivelsen er ren. 

Lydigheten er i en trofasthet. Jeg kjenner mennesker, som ikke helt forstår hva ordet pålitelig er for noe, men elsker å tenke problematisk, for å skape problemer i en ubalanse. Jeg hater ubalanse, som er i en urett og lovstridig livsstil. Det er godt å drikke kaldt vann, for å la seg trøstes mot bekymringer og sorg. Lytt på den gode røsten, som gleder ditt hjerte. La hjertet banke hardt, og tydelig med gode hjerteslag for livet i mirakelet i alle dine lånte dager. 

En hemmelig omfavnelse i skygger av livet.

Et innrammet innhold av det, som er grått og ondt.

Djevelen vil ødelegge alt som står for kjærligheten.

Rettferdighet er likheter/rettferdig fordeling i en analyse om rett og orden, som hviler på en trygg balanse. Det er også et system i en menneskelig makt. Trofasthetens nådegave er en kraft til å innfri pliktoppfyllende løfter, og opparbeide seg i en rettferdig livsstil i gode retningslinjer. Et svar fra en fiende, som elsker urett mer enn rett og orden. Det er sannelig en ujevn kommunikasjon mellom det godtroende menneske, og ondskapsfulle menneske. 

En påminnelse til den syke, som hviler i livets trygge favn. Vær velsignet og vær klok, men ikke gi opp å gjennomføre omsorgsfulle samtaler med venner som sliter, og har det vondt.

Vi kjenner hverandre i gode og onde dager. 

Vi har fiender, fordi vi har lært å både elske og hate. 

Men jeg har et par ord.

Jeg har lært å tilgi og elske. 

Jeg vil ikke misforstå noen.

Jeg vil ikke såre noen.

Jeg vil ikke undertrykke noen.

Jeg vil ikke hate noen. 

Hvorfor?

Fordi tilgivelsen er ren. 

Tilgivelsen er ren. 

Tilgivelsen er ren. 

Tilgivelsen er ren. 

Tilgivelsen er ren. 

Les mitt forrige innlegg her: Min inspirasjon (del 3) Les mitt innlegg om en omfavnelse her: En omfavnelse. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hjerte for hjertet (del 3). Les mitt innlegg om tilgivelse her: Tilgi din fiende.

Jeg fikk åpne mitt hjerte, for å slippe inn en berøring av kjærlighet. Jeg fikk kjenne hennes myke kyss, som slo mitt hjerte ned til ydmykhet. Det var en melding eller to om et uforanderlig håp. For jenta var som en beskrivelig atmosfære, som forsvant ut av forstyrrelser i en merkelig oppførsel. Hun ville ikke holde seg inntil meg, men frøs seg vekk fra omfavnelsen i hennes uberherskelig personlighet, som gav meg frysninger og nervøsitet. Hun var en populær skikkelse (i vennemiljøet), som fikk oss til å gjøre forskjellige ting, som jeg ville. Jeg sa at jeg ville gjøre alt dette for deg, men hun var plutselig ikke der, og var ikke lenger synlig som en røykende og romantisk frue. 

Hun var som hvite flammer, men kunne ikke være meg lik. Jeg sa: *Hun trengte en større kar, men hun ville ikke stanse tårene, som rant på ansiktet*. Min venn sa: *Hun kledde seg brennende i rosa pynt og i flotte antrekk, men hun ville ikke være i kjedsomheten.* Hun var annerledes i mitt liv, men suste av gårde som en røykende atmosfære, som bare forsvant ut av synligheten. Tiden har gått forbi, og hennes vakre bilde (i mitt hode) er dekket av hvitt og forvirrelser utenfor hennes åpenbarende synlighet. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Så hvorfor gjorde hun dette mot meg?

Hun er.

Hun er.

Hun er som usynlig i mine øyner.

Jeg kunne ikke forstå henne godt nok.

Hun er.

Hun er.

Hun er usynlig i mine øyner.

Jenta ville være voldelig og uoppmerksom.

Hun er.

Hun er.

Hun er usynlig i mine øyner.

Mitt spørsmål om hennes liv er visket vekk av hennes spytt i en romantisk måte. 

Hun har vært usynlig, men altfor vakker i hennes brennende skikkelse/utseende. 

Hun var brennende og varm. 

Hun var som hvite flammer. 

Jeg husker at jeg åpnet døren, for å slippe inn hennes godhet. Hun kysset min munn, og myknet mitt hjerte. Jenta var altfor bekymret og deppa av nedrivende tanker. Jeg fikk lyst til å forsvare henne mot hevnlyste gutter og utroskapere. Jeg ville beskytte henne utenfor hennes onde sirkel av trengsler og vold. Hun var merkelig uoppmerksom og uforanderlig bundet av frykt. Jeg prøvde å holde henne, men hun snek seg susende forbi, og forsvant ute i vinden og tåken. I en tåkefull dag ble hun usynlig og sporløst forsvunnet. 

Hun var som bankende hjerteslag i et intimt fellesskap, som fikk sexlysten til å vokse i flere omganger. Hun var min flammende frue, men hun kunne ikke være lik meg. Jeg sa: *Hun trengte en ny venn, men hun spyttet på meg og gikk bort.* Min venn sa: *Hun var som en fiende i kjedsomheten, men hun gråt og sprang ut.* Hun var flott og annerledes i mitt liv, men hun suste av gårde som en røykende atmosfære, som bare forsvant ut av synligheten. Hun skjulte seg, for å skjule hennes skam, og skammelige oppførsler. 

Klokken er ond.

Mitt hjerte er ondt.

Et livskapittel av røyk og tåker.

Hun er.

Hun er.

Hun er ustoppelig.

Hun er uberørende.

Hun er ikke lenger min.

Hun er usynlig.

Jeg prøvde å klatre oppover i livet, for å glemme å se gjennom en helhet (hjerte), som var stukket gjennom med en skarp kniv. Jeg var ofte litt redd og paranoid. Jeg kunne ikke føle henne lenger. Jeg vil ikke føle hennes nærvær lenger. Jeg ville bli et nytt menneske i et nytt kapittel av livet. Tårer rant, og hjertet banket fortere. Jeg begynte å leve normalt innenfor trygge livsrammer. Et håp for et nytt liv uten misforståelse og krenkelse. Et håp for et bedre forhold i et stort, vakkert og romantisk bilde uten feil og falskhet. 

Stillhet.

Jeg venter på noe dramatisk. Det er kanskje noe overraskende stort og bra nok for meg. Jeg har sett et bilde inni meg. Det er kanskje glemt, men jeg kan høre flammene rundt bildet. Jeg kan høre lyder av flammende elementer, for eks kjæresten min var som hvite flammer i min omfavnelse. Hun er ikke lenger min, men hun lever i min inspirasjon. Jeg lever i et nytt liv idag. Hun er glemt. 

Men.

Hun er i mitt levende bilde i hodet. 

Hun er flammende vakker.

Hun er uberørende.

Hun er ond.

Hun er paranoid.

Hun er (sporløst forsvunnet)

Hun er.

Hun er.

Hun er usynlig.

Hun er usynlig. 

Hun er usynlig. 

Hun er usynlig. 

Hun er (usynlig) 

Les mitt forrige innlegg her: Et svar på tungen (del 5) Les mitt innlegg om hjerte for hjertet her: Hjerte for hjertet (del 3) Les mitt innlegg om en tåkefull dag her: En tåkefull dag. Les mitt innlegg “Jeg skriver” her: Jeg skriver.

Liker dere bloggen, så meld dere inn i Facebook gruppen Her. 

Hun kom hjem til mitt hus i en følsom stillhet. Hennes utstrålte øyner så mitt bilde, som seg selv i et speil med hennes skjønnhet, som blomstret opp en voldsom prakt (skinnende) i en atmosfære av godhet i et sterkt lys. Hun luktet godt, og hun føltes så sjarmerende godt i kjærligheten. Jeg trodde at jeg var allerede varm i en voldsom forelskelse til kvinnen, som en gang var min kjærlighet. Hennes blomstrende hår var i en bølgende glans av noe så lyst og vakkert i mine utstrålte øyner. Jeg husker at hun holdt rundt meg, men kvinnen var ond. Hun oppførte seg sjarmerende ond i en ond stil. Hun gav meg en varm klem, som også fikk meg til å skjelve av frykt i en stor tvil. 

Hun var merkelig. 

Hun var frekk. 

Jeg sa til meg selv

At jenta er dårlig. 

(torden lyd)

For kvinnen er farlig.

Jeg kunne ikke tro at hun slo meg ut av et romantisk kapittel, som fikk meg til å tygge på det hele, som en komedie i farlige opptredener/oppførsler. Jeg var så flau at jeg kunne ikke rekke et telefon anrop, som hun sendte meg i en dyp gråt og ydmykelse. Hun ropte mitt navn og falt ned på gulvet, men hun kunne ikke omfavne meg i hennes formørkelse. Jeg sa til henne at hun skulle ikke late, som om vi aldri hadde truffet hverandre før. Måtte hun seriøst være i mitt hus for å krenke meg, og forføre meg i hennes ondskap?

Hun slo, og sprang ut av mitt hus, mens jeg ropte:

Jenta er farlig.

Så ikke prøv å ta pengene mine, men se hva du har gjort i mitt liv. Du var annerledes og umoden i min ufredelig tilstand. Du kan kalle meg for din kjæreste, men du er ikke god nok for meg. 

Stillhet.

Også kom hun tilbake. 

Hun stod der, som en flammende pike i et skinnende nærvær. Hun gråt og plystret vekk en smertelig følelse, som gav meg tårer i øynene. Hun stod der i en melodisk omfavnelse, som gav meg en sterk personlighet i hennes godhet, og fra hennes språklig kropps bevegelse, som var i en dyp kjærlig omfavnelse i en følsom melodisk kjærlighet av gode dynamiske rytmer. Det var onde rytmer. Hennes framføring gav meg frysninger. Jeg husker at hun snek seg innpå meg, gav meg en varm, men falsk klem, som fikk meg til å rope av sinne. 

Jeg forstod at hun var forførende god. 

For jenta er ond.

(Torden lyd)

Kvinnen er farlig.

Jeg kunne ikke tro at hun bare dumpet meg bevisst ut av et romantisk forhold. Hun ropte på hjelp, men kunne ikke gjøre noe annet enn å skrape og gråte. Jeg sa til henne at hun skulle ikke late som om vi aldri hadde truffet hverandre før. Jeg forstod at hun var krenket og såret dypt i hjertet. Hun ringte meg, men jeg ville ikke ta telefonen. Hun ropte mitt navn, men hjertet hennes ville ikke tilgi eller frykte meg. 

Jenta er farlig. 

Jeg sa:

Ikke prøv å ta pengene mine, men se hva du har gjort i mitt liv. Du var annerledes, falsk og umoden i mitt nærvær. Du kan kalle meg din kjæreste, men du er ikke god nok for meg. 

(Plask) 

Hun lå nesten bevisstløs på gulvet og pustet tungt. 

Hun pustet. 

Og pustet.  (Jeg gråt) 

Hun pustet. 

Og pustet. 

Det tordnet. 

Et fryktelig uvær. 

Men et spørsmål blødde godt i hjertet. 

I hjertet. 

Det var en hemmelig omfavnelse. 

Jeg kan nesten ikke tro at jeg har bevart denne hemmeligheten (En hemmelig omfavnelse) dypt i mitt hjerte gjennom livets mørke faser, og gjennom slitsomme tunneler. Jeg kan ikke drømme om henne i netter, som gir meg uro på innsiden. Jeg kan heller ikke finne et svar på hvorfor denne hemmeligheten var viktig på min side av et sykelig forhold til en ond kvinne, som elsker makt, innflytelse, penger og drama. Min eks kjæreste ville ikke bare være falsk i en overfladisk utmerkelse. 

Hun elsket meg virkelig. 

Hun elsket meg i gode og onde dager, men hun var ikke god nok for meg. 

Hun kom tilbake for å studere mitt liv i minutt for minutt. Jeg husker at det var en voldelig krangel. Det skjedde plutselig i et tåkete nærvær. Hun kysset meg, og gav meg kalde blikker av misnøye og foraktelse. Jeg ville aldri si til henne at jeg elsker henne fremdeles. Jeg husker at hun smalt døren hardt igjen med en skjelvende kraft. Det skjedde så fort bak min rygg. Hun dro, og jeg skrek for å holde avstanden.

Mitt hjerte banker enda for hennes hjerte. 

Stillhet. 

Stillhet. 

Jeg sa:

At jenta er ond. 

(Stillhet) 

For kvinnen er farlig. 

Jeg har fått nok av henne.

Jeg har fått nok av dette.

I min følsom stillhet så beskriver jeg dette hemmelige forholdet, som en hemmelig omfavnelse (i en kjærlighet)

Det er en hemmelig omfavnelse.

En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet)

En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet)

En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet)

En hemmelig omfavnelse(Kjærlighet)(del2)

 Les del 1 av denne serien “En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet)” her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet) Les mine 3 deler av serien “hjerte for hjertet” her: Hjerte for hjertet (del 3) Hjerte for hjertet (del 2) Hjerte for hjertet.

Liker dere bloggen, så meld dere inn i Facebook gruppen her:https://facebook.com/groups/537725241965173/. 

Det er kaldt i en stillhet. Min omfavnelse i en følsom kjærlighet. En kjærlighet, som er så stor og vakker i sin naturlig helhet. Det regner godt over en storby, med vakre og plaskende dråper av regndråper.

Det var vakkert i mine utstrålte øyner. Jeg husker at det var en kvinne, som var en drøm av skjønnheten og prakt. Hun var som en flammende styrke/kraft i en melodisk omfavnelse.

Jeg tørker vekk en tåre fra ansiktet. 

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Det var bedre enn mitt første kyss. Jeg kjenner at det er større enn vennskapet. Det er som å høre hennes myke hjerteslag i en kjærlig omfavnelse. Det er som å se hennes vakre skjønnhet i en skinnende glans, som ødelegger mine tvil og forstyrrelser. Jeg trakk ut en kniv fra hjertet mitt i et forhold, som fikk verden til å se liten ut. Det var en dyp sorg i en ekte kjærlighet, som fikk meg til å skjelve og gråte. 

Hun er som et brennende hjerte. Hennes nærvær er en del av en illustrasjon om fargerike elementer. Jeg fikk se en følsom regnbue. Jeg har kjent på en dyp og varm kjærlighet av en voldsom stor kraft. Det er mye som får mine tårer til å renne ut av mine øyner. Jeg tenker ofte på henne, og jeg vet at hun elsker meg mer enn vennskapet. 

Jeg er en del av henne. Hun er en del av min inspirasjon i meg og i livet. En flammende fakkel av kjærlighet vokser og banker godt i mitt hjerte. Jeg hører et rop fra innsiden av kjærlighetens hjerte. Det er en varm lengsel i et levende håp, som renser vekk urenheter og tvil i tanker. Jeg er ikke en misforståelse. Det var en kulde, som har fryst vennskapet vårt. Hun er ikke lenger min. Det var et svikefullt hjerte, som fikk stormen til å splitte oss to fra hverandre, og dele kjærlighetens hjerte i to. 

Jeg glemmer ikke. Ååååh jeg er trist og fornøyd med livet så langt. Det er skremmende å tenke for mye på henne. Hennes varme skritt, og hennes parfyme smak i en svevende og vakker duft. Jeg vil ikke glemme henne, eller legge meg flat på noe som helst måte. Hun bor i mitt hjerte. 

Hun er levende i mitt hjerte. 

Et hjerte for hjertet. 

Det er kaldt i stillheten. 

Stillhet. 

Jeg vet ikke hvor hun er. 

Stillhet. 

Det er kvalmende. Det er et problem. Et provoserende problem. Jeg er urolig og sint på henne. 

Regnet faller godt, og plasker hardt på våte bakker. 

Jeg er nervøs. 

Jeg elsker henne fremdeles. 

I stillheten. 

Det er som å høre et rop i kjærlighetens kraft. Det er en vibrerende lengsel på innsiden av kjærlighetens sorg i en dyp omfavnelse og godhet. En sann historie om min kvinne i skjønnhetens kraft og prakt. Hun er som en myk og varm pute. Jeg kan kjenne hennes varme fotspor i en brennende åpenbaring. Hun var så åpenhjertig og opptatt av meg i hennes atmosfære. 

Det var en redsel. 

Hun er så levende. 

Jeg klarte ikke å si at jeg virkelig elsker henne. 

Jeg kan se, og føle henne i et sterkt og skinnende nærvær. Hun er mer verdt en et nykjøpt smykke. Hun er så verdifull i en skinnende prakt av ekte og sjarmerende glans i kjærligheten, som manifesterer en brennende skjønnhet i hennes atmosfære. 

Hun gav meg et kaldt kyss.

Kjærlighetens hjerte er delt i to. 

Jeg elsker henne, men jeg kjenner henne egentlig ikke. 

Det er kaldt i stillheten. 

Det regner mye på utsiden.

Mens regndråper faller godt, og plasker hardt på våte bakker. Så kjenner jeg også i sterke følelser litt plaskende dråper på pannen og i ansiktet, mens ordene mine taler dypt i mitt hjerte, som banker i en større kjærlighet. Det var som om jeg snakket direkte til henne fra hjertet:

*Du sa at jeg burde bety alt for deg. Du var jo så ubegrenselig varm og god. Kjærligheten var søtt som saft, men den var troløs, og stakk meg dypt i hjertet. Det var en slipt kniv, som jeg trakk ut av mitt hjerte i kjærligheten. Du var jo der, men du forsvant ut av livet mitt. Dine tåre dråper, og dine svettedråper. Du kysset meg, og gav meg enda et kaldt kyss. Du bet meg på leppene. 

Du var min kvinne.*

Hvor er du?

Jeg elsker henne fremdeles.

Jeg elsker henne fremdeles.

Hun lever sterkt i mitt hjerte.

Som er et hjerte for hennes hjerte.

Det betyr.

Hjerte for hjertet.

Hjerte for hjertet.

Hjerte for hjertet.

Hjerte for hjertet (del 3)

Les del 2 og del 1 i serien “Hjerte for hjertet” her: Hjerte for hjertet (del 2) Hjerte for hjertet. Les mitt forrige innlegg her: Ord fra hjertet (del 2) Les mitt innlegg om en hemmelig omfavnelse i en kjærlighet her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet)

Ikke kyss meg. Jeg har kjent på smerten. Ikke hat meg for mye. Jeg kjenner hennes lidelser. Hun spyttet vekk gleden, som var min glede i gode og onde dager. Hun gav meg motløse tanker og rev seg vekk fra min omfavnelse/mine favnende armer. Hun gråt og fikk meg til å lyve mot meg selv og mot andre rundt oss. Det var ikke mange dråper igjen av kjærligheten. Jeg var ikke bare et menneske, men en trygghet og et skjulested i hennes liv. Hun sang fra hjertet, men hennes øyner observerte mer enn nok i ondskap med smerte og sår.

Jeg sa vær ikke redd og lytt på mine ord. Jeg hadde mye å gi, men var kald i sjelen og i hjertet. Jeg var ikke alltid helt meg selv. Det var kanskje min egen feil da jeg lot henne snike seg inn i mitt liv i frykt og i kulden. Det var kanskje min egen feil da jeg lot henne gi meg mange kyss, som gav meg plager og uro på innsiden.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg kjente ikke henne dypt nok, men var ofte redd for å miste henne i Stavanger. Det var dråper av tårer, som fikk meg til å stille henne noe få spørsmål. Hun var ikke alltid seg selv, men elsket meg virkelig i en stor forelskelse.

Det var trist og kortvarig. Det var feil og mislykket. Det var en kjærlighet som gav meg mer sorg enn forventet. Det var mer enn vennskapet. Det var en dyp kjærlighet, som sviktet meg i en uheldig storm. Jeg sa at hun sviktet meg i Stavanger. 

Hun kunne bare springe og gråte, mens regnet plasket hardt på henne i et forferdelig uvær med torden og bråk. Jeg så henne springe ut til bakgården/hagen og ut av huset til min venn. Jeg kjente plutselig en stygg og smertelig pil, som stakk meg inn i mitt hjerte helt gjennom. Jeg stod der i en nesten bevisstløs tilstand. Jeg kjente på en ekkel blodsmak i munnen, og lot være å springe etter kjæresten min, som uheldigvis ble eksen min. 

Jeg er lei meg for det som skjedde. Jeg tenker enda på henne uten å tvile på forholdet. Det er kanskje et sterkere bånd idag med hennes kjærlighet i mitt hjerte enn før. Jeg orker ikke å gråte for dette. Jeg savner henne i mitt liv. Jeg kan enda kjenne hennes myke og følsomme lepper. Hun var så sjarmerende og vakker at til og med duften av hennes parfyme trøster meg i en kjærlig omfavnelse. Jeg kan enda lukte og kjenne hennes gode, varme og sterke vanilje parfyme, med kanskje litt jordbær smak og en sterk kjærlig duft av god lukt og renhet. 

Det er over. Hun er ikke her for meg. Det er over, og jeg er ikke der for henne. Hun forlot meg uheldigvis. Kjærligheten smaker enda litt søt idag i en god tanke. Jeg husker fremdeles hva som virkelig skjedde. Jeg lærte faktisk noe.

Det er over.

Jeg tenker liksom litt slik om henne:*Aldri kom tilbake. Ikke kyss meg. Ikke hat meg. Jeg kjenner enda på dine lidelser. Du spyttet vekk gleden min, som var også din glede. Du forlot meg i en kjærlighet, som sviktet*.

Det er over.

Kjærligheten sviktet meg.

Kjærligheten, som sviktet meg. 

Les mitt innlegg om kjærlighet her: Kjærlighet. Les mitt innlegg om”hjerte for hjertet” (kjærlighet) her: Hjerte for hjertet. Les mitt forrige innlegg her: Et hjerte for politikk. Les mitt innlegg “Dråper av tårer” her i linken: Dråper av tårer.