Kategori: Kjærlighet

Det var i et tåkete nærvær i en romantisk opplevelse. Hun stod der som en flammende pike, og utstrålte en sjarmerende skjønnhet. Hennes hår var lys, langt og bølgende vakkert. Hun var som en statue av vakre elementer i en berørende glans, og i en skinnende prakt. Hun var opptatt av hennes måte å beskrive en guddommelig profil med en stor påvirkningskraft i en ond stil. Hun danset og lo på en måte, som fikk gleden til å blomstre i hennes onde nærvær. Hennes lepper var røde, og hennes øyner var skinnende vakre og farlige. Hun ville ikke lytte på meg, og hun ville ikke frykte meg.

For jenta var ond.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kvinnen var farlig.

Jeg kunne ikke tro at hun dumpet meg ut av synet på den måten. Jenta var frekk, men hun kunne vært litt tålmodig i den skremmende atmosfæren. Jeg sa til henne at hun skulle ikke late som om vi aldri hadde truffet hverandre før. Hun kom til mitt bosted og var en vekkende avsky for mitt følsom hjerte. Jeg kunne jo ha utnyttet tiden litt bedre, før hun slo seg forbi meg, og smadret igjen døren min bak min rygg. 

Jeg sa at hun er en farlig skikkelse. 

Jenta er ondskapsfull. 

Ikke ta fra meg mine penger. Ikke rør mine lepper med dine røde lepper. Du kan kalle meg din kjæreste, men ikke slå meg til tårer. Det er dine onde lidelser, som har gitt meg frysninger i dager og netter. Du kan være et dårlig alternativ i en spøkende rykte, men du (hun) er ikke min vakre kjæreste, og du (hun) er ikke god for meg. 

Hun gikk ut i regnværet og gråt. Hun var den ungpiken, som gav meg et stygt blikk, og en merkelig følelse av forakt. Det var en dramatisk forestilling. Hun brukte en melodisk flyt og rytme i hennes kroppspråk. En sjarmerende skjønnhet i en ond stil. Hun var attraktiv og levende med gode hjerteslag for livet. En følsom spenning i en hemmelig omfavnelse. Jeg var forelsket, men jeg jeg hatet henne i livet. 

Jeg så hennes hjerte.

(Regnværet ble verre, og det tordnet, og det var bråkete) 

Jeg sukket dypt inni meg.

Hun hvisket noe i øren mine. 

For jenta var ond. 

Kvinnen var farlig. 

Jeg kunne ikko tro at hun dumpet meg ut av hennes liv på en frekk måte. Hun såret mitt hjerte, og ville ikke ta telefonen da jeg ringte henne. Jeg sa at hun skulle ikke late som om vi aldri hadde truffet hverandre før. Hun kom til mitt hus, for å spikre mitt hjerte med vold, hat og avsky. 

Jeg sa at jeg elsket henne.

Men ikke ta fra meg mine penger. Ikke rør mine lepper. Du kan kalle meg din kjæreste, men ikke slå meg, og ikke gråt på meg. Det er dine indre lidelser, som har skjært mitt hjerte nesten i to, og gitt meg frysninger i dager og netter. Du kan være et dårlig alternativ i en spøkende rykte, men du (hun) er ikke min vakre kjæreste, og du (hun) er ikke god for meg. 

Jenta er farlig. 

Jeg dro til vennegjengen min, og sa at jeg kunne ikke tro på denne kjærligheten. Jeg visste at det var en hemmelig omfavnelse. En ondskap. 

Plutselig hørte jeg at hun sprang.

Og hun sprang.

For hun sprang.

Plask. 

Hun datt, og hun blødde og skrek

Wvhooom (noen kom), hun sloss, hun spyttet og hun skrek. 

Bang, det var en krasj i en bil ulykke nær henne, og hun sprang videre av gårde og gråt. 

Mitt hjerte banket videre for hennes hjerte.

Jeg kan ikke drømme om henne i netter, som gir meg en forvirrende uro. Jeg kan ikke finne svar på hvorfor denne hemmeligheten var viktig i min side av et sykelig forhold til en ond kvinne. Min eks kjæreste ville ikke bare være overflatisk og elske meg. 

Hun elsket meg, men hun var ikke god nok for meg.

Hun smalt døren hard igjen bak min rygg. Det var i et tåkete nærvær etter en romantisk opplevelse. Hun var så vakker der hun stod. Hun var spesiell i mine øyner, som slapp ut rennende tårer.

Mitt hjerte banker videre for hennes hjerte.

Jeg sa at hun er farlig.

For jenta er farlig.

Jeg slo til veggen med uro i mitt hjerte og i mitt sinn, men ropte:

*Hun er farlig*

*Kvinnen er farlig*

Jeg visste at det var en hemmelig omfavnelse. En ondskap.

Det var en hemmelig omfavnelse i kjærligheten.

En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet)

En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet)

En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet) 

Les mitt forrige innlegg her: En frykt for døden i livet. Les mine innlegg i serien: “Hjerte, for hjertet” her: Hjerte for hjertet (del 2) Hjerte for hjertet. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Kjærlighet.

Et kaldt kyss.

Hun er ikke lenger min.

Kulden, som har fryst vennskapet. Et svikefullt hjerte, og en sorg i kjærligheten, som slapp inn vindens kraft og stormen til å splitte oss to, og dele hjertet i to.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg elsker deg.

Men jeg kjenner deg egentlig ikke.

Det er en dag å omfavne med en levende tro. En tanke om en kvinnelig person, gjør mitt hjerte brennende. Jeg forstår hva en umoden/troløs kjærlighet har lært meg i en kald og mørk oppdragelse. Fortiden er begravet under mine føtter, og under hennes varme føtter. Jeg kan ikke lenger finne alle ordene, som illustrerer en dyp kjærlighet vi en gang levde i med brennende hjerter i en to bundet kropp for hverandre. Jeg kan enda føle at hun bor i meg. Det er liksom ikke nok å bare tenke på henne, men kjærlighetens kraft gjør min kropp urolig, og oppmerksom på hennes dype og manifesterende nærvær. Jeg kjenner henne i en varm og kjærlig atmosfære. 

En vond drøm, men tårene renner ut av mine øyner, mens gleden fyller min kropp med styrke og mot. Jeg hører et rop inni meg, og jeg hører min sang om hennes utstrålende skjønnhet, som er vakrere enn den vakreste blomster i skjønnhetens bilde.

Hun er ikke lenger min, men hennes kjærlighet er til med min rotfestet kjærlighet, som enda går hånd i hånd med henne i livet. Det er som å omfavne en levende kjærlighet i en sann historie, som har gitt meg varme følelser for livet. Det er som å gå på varme og komfortable ild plater, som brenner inn mye kraft og godhet i mine føtter. 

Jeg har aldri fått nok av henne.

Fordi jeg elsker henne.

Men jeg kjenner ikke henne godt nok. 

En dag å leve i med en brennende ildfakkel i hjertet. Jeg er i en varm sone, hvor hennes fotspor er synlige som ild i et syn. Jeg kan kjenne hennes rolige hjerteslag dypt inni meg. Det er en merkelig følelse av svimmelhet i kjærlighetens ånd. Min fred er en langvarig fred i en dyp lengsel etter hennes godhet. En historie om min eksisterende eks kvinnelig kjæreste, som jeg har skrevet mye om. Hun er ikke bare et menneske. Hun er en del av meg og en del av min inspirasjon i en brennende åpenbaring. 

Jeg sa til henne at det var en misforståelse. 

Hun så meg ikke inn i øynene. 

Jeg sa til henne at hun kunne bare gå videre i livet uten meg. 

Hun så meg ikke inn i øynene. 

Jeg kunne ikke si at jeg virkelig elsket henne. 

Jeg klarte ikke å si at jeg virkelig elsket henne. 

Har jeg virkelig fått nok av å leve?  Jeg puster, og føler meg elsket i en god følelse. Jeg er ikke ferdig med å løpe/leite, for å oppdage en større fylde av kjærlighetens kraft. Jeg føler meg smittet av urenheter. Det er ikke min feil at det er en stillhet mellom oss, som strekker seg fra en tid til tider. Hun er så levende i mitt hjerte, men hun snek seg unna meg fordi jeg nektet å strekke det kjærlige forholdet enda en mil framover. 

En redsel.

Hun er så levende.

Jeg tygger på noe godt og vondt. Jeg sa til meg selv, som om jeg snakket direkte til henne:

Du sa at jeg burde bety alt for deg. Du var jo ubegrenselig varm og god. Kjærligheten var søtt, men troløs, og stakk meg dypt i hjertet. En slipt kniv i kjærligheten. Du var jo der, men forsvant ut av livet mitt. Dine tåredråper og dine svettedråper. Du kysset meg, og gav meg enda et kaldt kyss. Du bet meg på leppene. 

Du var min kvinne. 

Jeg husker

Og jeg husker

at det var

Et kaldt kyss.

Hun er ikke lenger min.

Kulden, som har fryst vennskapet. Et svikefullt hjerte, og en sorg i kjærligheten, som slapp inn vindens kraft og stormen til å splitte oss, og dele hjertet i to.

Jeg elsker deg.

Men jeg kjenner deg egentlig ikke.

Mitt hjerte for hennes hjertet.

Betyr

Hjerte for hjertet.

Hjerte for hjertet.

Hjerte for hjertet (del 2)

Les del 1 av “Hjerte for hjertet” her: Hjerte for hjertet. Les mitt forrige innlegg her: Galskapens favn. Les mitt innlegg om kjærlighet og sorg her: Kjærligheten som sviktet. Les mitt innlegg om kjærligheten her: Kjærlighet.

Jeg sliter litt med å forstå en kjærlighet, som er ofte undervurdert i kalde følelser. Det er jo ikke alltid behagelig å leve uten noen, som bryr seg dypt om meg. Det er jo enkle forklaringer på hvorfor kjærligheten er et viktig tema, som tilfredsstiller et stort personlig behov. Det er så mye hat og ego fokus i verden. Det er mange ting som skjærer kjærligheten ut av ønskelisten. Livet er vanskelig å ransake, men kjærligheten er en av de største overraskelsene livet har for meg og deg.

Jeg så ikke inn i øynene til eksen min da splittelsen kom inn mellom oss. Hun sa bare at hun er ikke lenger forelsket i meg, og dro sin vei. Denne hilsen kom muntlig overraskende på meg inne i et kjøpesenter for mange år siden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var jo ikke noe nytt for meg. Jeg var ikke den verste av alle som forstod lite om en kjærlighet, som oppdrar til lærdom, erfaring og karakter. Jeg var ung og umoden. Jeg har gått gjennom mange brudd i kortvarige forhold. Det er ikke mye å juble for. Jeg fikk vondt i meg selv og begynte etterhvert å skjønne hva det virkelig dreier seg om.

Det er vanskelig å kjenne kjærligheten som en lidenskap uten å lengte etter den med et helt hjerte. Det er jo derfor kjærlighet er en lidenskap, fordi den skal jo være noe som jeg brenner for, og formidler videre i kunnskap. Den skal jo dekke mitt hjerte med en stor brennende interesse. Den (kjærlighet) skal egentlig være en stor del av livet til utrustning, lærdom og inspirasjon for andre mennesker. Det er derfor kjærligheten er en stor lidenskap, som folk benytter ved å skrive om den, snakke om den, og oppleve den i en livsstil.

Jeg var ikke alltid der for henne. Hun elsket meg og hvisket noe i mitt øre. Jeg ignorerte henne ofte, fordi jeg var redd for mine kompiser. Hun slo meg og skjulte seg i stuen. Jeg var dum og uerfaren. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle behandle henne. Jeg tok jo egentlig vare på henne i en tid og periode. Også skjedde det: Hun skrek og slo til venninna, og sprang fra meg med ansiktet dekket av tårer. Jeg tok ikke kontakt før mange år kom forbi. Hun tok ikke kontakt før mange år kom forbi.

Jeg er jo ikke redd for å dele noe sånt. Jeg tenker positivt på en relevant og viktig erfaring, som har gitt meg mange gode lærdommer. Jeg har opplevd mange slike erfaringer, som har skiftet mitt synspunkt om kjærlighet, som kan lett bedra og svikte.

Jeg tenker fremdeles på en kvinne fordi jeg savner henne. Jeg påminner meg selv om hennes godhet i en dyp kjærlig omfavnelse, og kan plutselig lukte parfymen hennes fordi jeg elsker henne. 

Hun er ikke her for meg, men jeg kjenner henne dypt nok i mitt hjerte. Jeg lever med henne, og har til og med romantiske opplevelser med henne i mitt hjerte. 

Jeg er ikke der for henne. 

Men hun kjenner meg. 

Og elsker meg enda. 

Hun elsker meg. 

Kjærlighet. (Les også mer om mitt hjerte for kjærlighet i denne linken: Hjerte for hjertet) 

Les mitt innlegg om sannhet, trygghet og vennskap her i linken: Mer enn vennskapet (del 2) Les mitt innlegg om et vennskap her i linken: Mer enn vennskapet