Jeg sliter litt med å forstå en kjærlighet, som er ofte undervurdert i kalde følelser. Det er jo ikke alltid behagelig å leve uten noen, som bryr seg dypt om meg. Det er jo enkle forklaringer på hvorfor kjærligheten er et viktig tema, som tilfredsstiller et stort personlig behov. Det er så mye hat og ego fokus i verden. Det er mange ting som skjærer kjærligheten ut av ønskelisten. Livet er vanskelig å ransake, men kjærligheten er en av de største overraskelsene livet har for meg og deg.
Jeg så ikke inn i øynene til eksen min da splittelsen kom inn mellom oss. Hun sa bare at hun er ikke lenger forelsket i meg, og dro sin vei. Denne hilsen kom muntlig overraskende på meg inne i et kjøpesenter for mange år siden.
Det var jo ikke noe nytt for meg. Jeg var ikke den verste av alle som forstod lite om en kjærlighet, som oppdrar til lærdom, erfaring og karakter. Jeg var ung og umoden. Jeg har gått gjennom mange brudd i kortvarige forhold. Det er ikke mye å juble for. Jeg fikk vondt i meg selv og begynte etterhvert å skjønne hva det virkelig dreier seg om.
Det er vanskelig å kjenne kjærligheten som en lidenskap uten å lengte etter den med et helt hjerte. Det er jo derfor kjærlighet er en lidenskap, fordi den skal jo være noe som jeg brenner for, og formidler videre i kunnskap. Den skal jo dekke mitt hjerte med en stor brennende interesse. Den (kjærlighet) skal egentlig være en stor del av livet til utrustning, lærdom og inspirasjon for andre mennesker. Det er derfor kjærligheten er en stor lidenskap, som folk benytter ved å skrive om den, snakke om den, og oppleve den i en livsstil.
Jeg var ikke alltid der for henne. Hun elsket meg og hvisket noe i mitt øre. Jeg ignorerte henne ofte, fordi jeg var redd for mine kompiser. Hun slo meg og skjulte seg i stuen. Jeg var dum og uerfaren. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle behandle henne. Jeg tok jo egentlig vare på henne i en tid og periode. Også skjedde det: Hun skrek og slo til venninna, og sprang fra meg med ansiktet dekket av tårer. Jeg tok ikke kontakt før mange år kom forbi. Hun tok ikke kontakt før mange år kom forbi.
Jeg er jo ikke redd for å dele noe sånt. Jeg tenker positivt på en relevant og viktig erfaring, som har gitt meg mange gode lærdommer. Jeg har opplevd mange slike erfaringer, som har skiftet mitt synspunkt om kjærlighet, som kan lett bedra og svikte.
Jeg tenker fremdeles på en kvinne fordi jeg savner henne. Jeg påminner meg selv om hennes godhet i en dyp kjærlig omfavnelse, og kan plutselig lukte parfymen hennes fordi jeg elsker henne.
Hun er ikke her for meg, men jeg kjenner henne dypt nok i mitt hjerte. Jeg lever med henne, og har til og med romantiske opplevelser med henne i mitt hjerte.
Jeg er ikke der for henne.
Men hun kjenner meg.
Og elsker meg enda.
Hun elsker meg.
Kjærlighet. (Les også mer om mitt hjerte for kjærlighet i denne linken: Hjerte for hjertet)
Les mitt innlegg om sannhet, trygghet og vennskap her i linken: Mer enn vennskapet (del 2) Les mitt innlegg om et vennskap her i linken: Mer enn vennskapet
