hvor er du?
Hjelpeløs og sjenert, men en dråpe av kjærlighet traff meg om dagen. Et godt hjerteslag for hjertet. Urolige dager i uken, men en kjærlig stemme stakk meg dypt i hjertet. En slipt kniv og en dråpe av blod på bladet.
Redselen kom over meg som en varm dyne
Jeg prøvde å finne det mitt hjertet lengtet etter. Jeg sa til meg selv: *Du er usynlig*. En storm vind kom og bølget opp mye bråk i uværet utenfor leiligheten min. Jeg følte meg ikke ensom.
Hvor er du?
En melodi, og et godt hjerteslag for hjertet. Kjærligheten ble dypere og mer følsom. Jeg følte meg ikke ensom. Jeg ville kjenne på henne, men hun var ikke i mitt liv. Jeg ville berøre hennes utstrålende skjønnhet, men hun var ikke i mitt liv. Jeg sa til meg selv:*Du er usynlig*. Det var som å kjenne på hennes hjerte i mitt hjerte.
Hjerte for hjertet.
Hun forlot meg i fortiden, men hennes kjærlige nærvær gav meg en varm og dyp omfavnelse. Det var ikke nok. Det var en dyp følsom kjærlighet som var nesten ubeskrivelig godt. Det var som å svømme i den. Jeg hørte lyden av hennes fottrinn/steg. Jeg så ingenting, men kjente henne dypt i mitt hjerte.
Du sa at jeg burde bety alt for deg. Du var jo ubegrenselig varm og god. Kjærligheten stakk meg dypt i hjertet som en slipt kniv i kjærligheten. Du var der, men forsvant ut av livet mitt. Dine tåre dråper, dine svettedråper av blod. Du kysset meg og bet meg på leppene. Du var min kvinne.
Du var en del av meg. En del av min kropp. Min kjærlighet og kjæreste.
Hvor er du?
Det var ikke nok.
Usynlig.
Det var ikke nok.
Hjerte for hjertet.
