Jeg kjenner en hverdag, som blomstrer opp en indre opplevelse. Det er en omfavnelse i en følsom del av livet. Det gir meg en god hukommelse i en indre fred, som er varm og myk. Det gir meg en indre trygghet for mitt liv og framtid. En søtsmak i en blomstrende duft av en skinnende godhet, som slipper inn en god atmosfære. Det er en lærdom, som gir en indre skjønnhet og fred i et seilende skip mot livets motgang. Jeg ler godt, og flyter i en bølgende hvelving av fred på innsiden.
Noen lurer på hva klokka er for noe, mens andre skygger seg unna fellesskapet for å blogge i fred. Det er noe utvilsomt i en form, som er forberedt på å utfordre en varierende dagrytme i en dag, som er beskrevet som kjedelig. En kunnskapsrik åpenbaring, som modner et hjerte til å utfordre en dag med visdom gjennom tøffe tak og motstand. Det er som å blåse liv inn i et dødt dyr. Det er som å mestre det som er umulig med en voldsom magnetisk kraft, som rister og vibrerer en kjedsom dag med illustrerende og gode effekter i sollyset. En grå dag blir til en fantastisk dag, som er dekket av en stor nåde og mirakler.
Jeg har sovet godt i natt. Jeg har ingen anelse på hvorfor jeg burde smøre meg selv med sorg og kjedsomhet. Det er ikke kjedelig å observere en helhet (dagen) rett i en dyp omfavnelse, som er ekte, kraftig og troverdig. En tilfreds glede, som gir en blomstrende opplevelse på innsiden. En god frokost i starten av dagen, og en brennende motivasjons kraft, som får pennen til å riste på notatboken. Det er tid for å studere hverdagen fra et høyere perspektiv og i en annerledes stil. Det er en mestringsevne i en kontinuerlig øvelse på et høyt nivå, som kalles for en innvielse for åndelig sunnhet, og kraft mot mørkets krefter i dager, som egentlig er onde.
Hva er klokka nå?
Det er ikke en misforståelse. Det er snakk om å overleve gjennom hele dagen, som er en søndag.
Jeg er spent….
Jeg er spent…
Mitt liv her på jorden.
Hva er det, som egentlig gjør meg nervøs?
Jeg tenker annerledes.
I 24 timer.
Min sjel, som er en annen skikkelse i min kropp.
Hva er det, som gjør meg nervøs?
Jeg tenker på spenning. Jeg tenker annerledes.
I 24 timer.
Jeg skal puste, og leve gjennom hele denne dagen.
I 24 timer.
Mitt hjerte banker.
I 24 timer.
Klokken tikker.
Jeg kjenner meg selv annerledes enn det mine nære venner, fans og lesere kjenner meg. Jeg kjenner meg utfordrende sterk i en hverdag, som blomstrer opp en indre opplevelse. Det er kanskje en misforståelse hos mange, som kjenner sorgen i en ond plan, og i en ond dag. Jeg er utvilsom sterk i formen, som er forberedt til å utfordre en kjedelig dagrytme. Jeg tenker på tid og spenning. Det er jo ingen andre i leiligheten enn meg selv. Hva skal jeg egentlig gjøre ut av dagen min?
Men.
Jeg stod opp tidlig idag.
Jeg stod opp tidlig idag.
For å gripe tak i pusten, og mestre uønskede følelser mot nederlag av elendighet. Jeg stod opp tidlig idag, for å gripe tak i pusten og skrive ned et nytt, sterkt og levende innhold på bloggen min.
Også.
Hører jeg at klokken tikker.
Det er jo egentlig mye, og mye spennende som skjer i et dagsinnhold. Jeg føler meg bedre og sterkere i formen. Det er jo som sagt ikke vanskelig å være i denne tilstanden.
Men.
Klokken tikker.
Jeg føler meg litt tidspresset, og får lyst til å å gjøre noe bestemt, men gjør dessverre noe annet istedenfor.
Og gjør noe annet for resten av dagen.
For resten av dagen.
Men.
Klokken tikker.
Klokken tikker i spenning.
Klokken tikker sakte videre mot dagens slutt.
Klokken tikker og tikker.
I 24 timer.
24 timer.
24 timer.
24 timer.
24 timer (del 4).
Les alle mine deler/tekster i serien “24 timer” her: 24 timer (del 3) 24 timer (del 2) 24 timer. Les mitt forrige innlegg her: Livet er kort.
Liker dere bloggen, så meld dere inn på Facebook gruppen her:https://facebook.com/groups/537725241965173/.
