Det finnes en venn, som skjuler sin styggedom bak en stor og skinnende falskhet. Det har vært en tid, som har fryst et vennskap bak tåker og vindkrefter. En følsom sang er blitt lagt på myke lepper, for å ødelegge en ond atmosfære og styrke livsmotet. Det er en indre skjønnhet, som blomstres fram gjennom en smertelig ydmykelse. Min fiende i meg er en ond skygge med ondskapen i latteren og i livet. Det er nifst å leve uten å forstå hvorfor det er bankende hjerteslag i et levende menneske.
Døren er låst.
En dyp indre røst taler kjærlig til et menneske, om å slappe av og omfavne det som er godt og prisverdig i livet. Det er en oppdagelse for noe stort og smått i en utvendig og innvendig opplevelse. Det er som å kjenne seg selv fullstendig fri i en kraftig berøring av kjærlighetens kraft, som er større enn din største fiende.
Det er noen som gråter, og leiter etter et svar i en visdom, som åpenbarer Gud i en forandring.
Jeg kjenner et menneske, som var helt fullstendig skadet i en torturerende forbannelse på innsiden, men en liten dråpe av kjærlighet i en guddommelig kraft gav ham et brennende hjerte, og en fullstendig livsforandring, som fikk meg til å bøye meg for høye makter av lysets riket.
Det finnes en venn, som deler sine myke tanker i en godhet, som er ubeskrivelig godt og blomstrende. Et hjerte som gråter for de ufrelste, men banker godt og hardt for livet, som er kortvarig. En åpenbaring, som banker hardt i et formørket hjerte. Jeg har sett mye vondt under den brennende solen. Jeg ønsker å hjelpe mennesker ut av undertrykkelsens favn. Dette landet er lagt på mitt hjerte. Det norske folkeslaget er lagt på mitt hjerte. Jeg har et brennende hjerte.
Et brennende hjerte.
Klokken tikker.
Døren er låst.
Et hjerte som banker og banker.
En indre helbredelse.
En indre kraft.
Et brennende hjerte.
Min venn var nesten død i sin håpløshet, men noen rev ham opp fra dødsleiet. Jeg satt på sofaen i stuen ved siden av soverommet hans, og jeg var også nesten død i et selvmordsforsøk, men de rev meg opp fra dødsrikets armer før de hjalp vennen min ut av en dødelig opplevelse i leiligheten.
Et grått kapittel i elendighetens forbannelse.
Jeg skriver mye om dette 16 år etterpå i framtiden. Jeg rotfester en følsom dynamikk i et vitnesbyrd, som fikk ilden til å brenne større og kraftigere i mitt kjød hjerte. Jeg tror på mirakler i livet. Tilfeldighetens forklaringer er ofte oppdiktet i en vond blindhet. Det er en mening med livet. Det er farlig å leve uten å forstå hvorfor det er bankende hjerteslag i din kropp.
Jeg stod opp idag, og følte meg fri fra fortidens forbannelse.
Jeg kjente litt på en elektrisk kraft i tuppen av mine fingrer.
Jeg kjente på mitt eget hjerte, som gnistret fram litt ild og litt mer av ilden, og enda mer av en følsom ildfakkel i hjertet.
Jeg smilte og gråt litt på innsiden.
Klokken tikker.
Døren er låst.
Jeg var nesten død og begravet flere ganger, men jeg lever idag fordi mitt hjerte er i en Guddommelig kjærlighet, og mitt hjerte er et brennende hjerte.
Et brennende hjerte.
Et brennende hjerte.
Et brennende hjerte.
Et brennende hjerte.
Les mitt forrige innlegg her: En tåkefull dag. Les mitt innlegg “hjertet blør” her: Hjertet blør. Les mitt innlegg “ord fra hjertet” her: Ord fra hjertet. Les mitt innlegg om en omfavnelse her:En omfavnelse.
