Et hjerte som blør. Et ukjent ansikt. Tårer kommer rennende ut av øyner, som er dekket av sår. Det er få ord, som er hørt. Livet er vanskelig. En kvinne som dro, kom aldri tilbake. En dag, som er dekket av grått med sorg i uværet. Jeg er redd for å miste noen. Det er som å føle seg fremmed i en by som er plaget av uventede gjester.
Det er fremdeles noen som fryser, mens andre roper ut om frihet og hjelp i en gate, som er dekket av mye skitten vann og blod. Øyner ser, og galskapen stikker hjertet rett gjennom med en blodig kniv.
En sang om kjærlighet, men det er ikke noen som vil lytte. Dråper av blod faller og plasker hardt på gulvet. De vil ikke elske noen som tramper på norsk jord, men hater livet og forbanner Gud med spott og hatefulle ord.
Tårer renner ut av øynene, som er dekket av sår. Livet er vanskelig. Livet er farlig. En kvinne spyttet på meg og forlot meg, men kom aldri tilbake til mitt liv. Det finnes et hat som er vanskelig å beskrive. Jeg er trist og lei meg. Jeg vil helst ikke miste noen. Jeg føler meg mislykket. Jeg føler meg nedtråkket. Det er som å føle seg fremmed i en by, som er plaget av uventede gjester.
Hvem er du, som skjuler seg? Hvor er friheten? Jeg hater dem, og jeg hater livet. Jeg spytter og gråter av kvalme i en grått dag, som er dekket av sorg i uværet.
Hun vil ikke ringe meg. Hun vil ikke være sammen med meg. Hennes falske kyss, og falske ord. Hun stakk meg dypt i hjertet med en blodig kniv.
Et hjerte som blør.
Det er noen som forstyrrer. Det er noen som ikke kjenner meg. Hjertet blør, og redselen kommer forsiktig inn i luften som en tykk tåke. Det er vanskelig å spise, og det er vanskelig å puste.
Det er skremmende kjedelig i en ubehagelig stillhet. Jeg er ikke overrasket. Noen ganger hører jeg at noen gråter. Jeg er ikke overrasket. Det er ikke blod i mine hender. Jeg er ikke ond.
Det er kaldt ute.
Det er noen som ikke har det bra. Det fins et hat som er ubeskrivelig vanskelig å leve med. Hvorfor er jeg rammet av en slik smittende formørkelse? Det er en galskap som herjer i den lille byen. Det er en fryktelig sorg, som torturerer mitt hjerte, og gir meg en forferdelig smerte.
Hva har jeg gjort?
Ooh herregud.
Det er få ord.
Kvalmende.
Livet er vanskelig.
Hjertet blør.
