En sang.
Et budskap.
Jeg har følelser.
(Notert)
Ikke glem meg i en tåkefull dag.
Ikke glem meg når livet ser formørket ut.
Jeg er ofte ensom.
Jeg har noe å fortelle.
Jeg vil ikke være fengslet.
Bli forelsket (i livet)
I livet så er det skjulte sannheter i et stort og mystisk innhold. Det er en reise gjennom daler, berger, tunneler og uvær. Jeg trenger en venn, som kan lytte til visdomsord, og klokskap i ustabile dager, som er dekket av mye støv og ondskap. Virkeligheten er i et farlig system, som bruker en komplisert makt til undertrykkelser i urettferdighetens hender. Det er plutselig feil å være farget på grunn av en fornektelse og en stempling, som uønsket i samfunnet. Det er plutselig feil å være en jøde på grunn av historikkens nedrivende makt mot nesten hele jødefolket (i nazismens dominerende makt utøvelse).
Jeg er et oppriktig menneske.
Jeg er et vakkert menneske med mye visdom.
Det er en lang og skarp kniv, som skjærer gjennom et folkeslag, som en gang var fylt av en guddommelig kjærlighet. Kniven skyver vekk kjærlige mennesker til formørkelsens hav hvor kjærligheten blir kald og råtten. En styggedommens taktikk mot evangeliet og brennende håp i hjerter, som er drevet bort til forskjellige retninger av forførende vindkrefter.
Rasismen bor i alle mennesker, som forsvarlige våpen mot avskyelige, annerledes eller falske mennesker, som ønsker å undertrykke ukjente figurer med annerledes raser. Rasismen bor også i mennesker, som vil øke deres menneskelige makter ved å forskjellsbehandle forskjellige mennesker av ulike raser under deres autoriteter.
Jeg forstår indre tankemønstre i ondskapens magiske evner. Det er jo ikke alle som får leve lykkelig i gode levestandard, fordi myndige mennesker med høyere autoriteter bruker forgiftet tankemønstre til å forakte uskyldige og fattige mennesker, men opphøye de velstående, rike, hvite og populære mennesker.
Jeg kjenner rasister, som elsker meg mer enn nødvendig, men hater jøder og mørkhudet mennesker.
Jeg skriver ned dette for å riste vekk skyldfølelser.
Jeg skriver ned dette for å opphøye en rettferdighet, som gir alle mennesker rettigheter.
Jeg er ikke rasist.
En råtnelse i ordbruk mot uskyldige mennesker av ulike raser.
En hemmelig hypnose i forkanten til en opprørsk handling, som definerer en grusom opplevelse mot/for mennesker med forskjellige bakgrunner.
Er jeg et godt forbilde?
Selvmordsforsøk.
Jeg har noe å fortelle.
Jeg har noe å fortelle.
Bli forelsket (i livet)
(Notert)
Det er en vakker følelse i å være akseptert i et vennemiljø. Jeg vil ikke glemme alt det gode jeg har svømmet gjennom i en vennekrets, og forskjellige vennskaper. Jeg har en dynamisk tro på et dominerende maktsystem, for rettferdighetens vilje i rettferdighetens favn. Jeg har en nådegave, som er en elskelig beskrivelse på en ren kjærlighet. Jeg er et utadvendt menneske, som elsker å lytte til min neste, før det blir min tur å snakke. Jeg forstår mye om tankevekkende ideer, men i begrepet “rasismen”, så trengs det mer enn tankevekkende ideer for å balansere vekk rasismen i en makt posisjon, som etablerer en organisasjon mot rasismen og undertrykkelser.
Jeg er ikke rasist.
En håndfull av mennesker gjør det suksessfullt bra i livet. Jeg gidder ikke å høre på skryt, selv dyrkelse, og stolte uttalelser. Stivnakkede mennesker skal møte veggen en dag i rettferdighetens vilje, og makt.
Jeg elsker alle mennesker uansett hvem de er, hvor de kommer fra, hvilken oppvekst de har hatt, og hvilken rase(r) de tilhører. Vi er viktige mennesker i forskjellige sammenhenger.
Jeg elsker mine lesere.
Jeg elsker mine venner.
Jeg elsker min kjærlighet.
Vi elsker hverandre.
Vi trenger hverandre.
Mot rasismen.
Rasismen.
Rasismen.
Rasismen.
Rasismen.
Les mitt forrige innlegg her: En dråpe av tvil.
Les mitt innlegg om å tilgi her: Tilgi din fiende. Les mitt innlegg om hjerteslag i stillhet her: Hjerteslag i stillhet. Les mitt innlegg om “mer enn vennskapet” her: Mer enn vennskapet (del 3).