En vrangforestilling.
De er bundet av flammende lenker.
Selv fornektelser, og en overgivelse til en ond makt.
Jeg har studert meg selv i speilet.
Jeg har studert en annen person.
Jeg har studert et ondt menneske.
Tårer fra røde (sårede) øyner.
Det er beskrivelig og ondskap.
Jeg har lært å elske
Tilgivelsen er ren.
Det er en galskap i en virkelig verden. En dikt om ondskapens flytsom effekt. Jeg er den jeg er født/skapt til å være, men det er noe provoserende i mystisk og meningsløs illusjon i begravede myter. Det er til ingen nytte å omfavne en løgn og falskhet. Det finnes mennesker, som er meget begavet til å manifestere ondskap, og flørte med ondskapen. En fin personlighet er blitt formørket i mørke stier og steder. Det er ikke alle som vil lytte på meg når jeg beskriver ondskapen, som en levende/eksisterende person.
Jeg eksisterer.
Det er som å hate seg selv. Det er som å studere bibelen, for å brenne den ut av synligheten. Et siste spørsmål om håp i hjertet. Jeg gråter litt på innsiden. En flammende ild, og en vredes ild. De springer, men noen springer ned til flammer og ildsjøen. Jeg eksisterer og underviser en dråpe av ondskap, som skjærer gjennom kropp, marg og bein. I et utsvevende liv, så er det en uoppmerksom, og en hemmelig oppdragelse i et ondt menneske, som er dekket av blindhet.
Vi har fysiske kroppsdeler, men vi har også usynlige elementer (følelser, vilje og tanker) som ingen andre legger merke til. Et ansikt mot ansikt i en rasistisk opplevelse, for opplæring mot ondskap i en misforståelse. Det er mye som skjer mellom himmel og jord. Det er mange dype spor. Kjærligheten er i en følsom makt. Kjærligheten har makt og en personlighet. Ondskapens bedragiske røtter i en del av et innrammet livshistorie. Vi har jo lært å elske hverandre. Jeg vil ikke legge skyld på noen. Jeg er bare meg selv. Jeg er annerledes i en personlighet.
Ikke hat meg
Ikke drep meg.
Det er mye ondskap.
Jeg eksisterer.
Lær å elske.
Ikke hat deg selv
Du er vakker.
Mennesker er onde.
Tilgivelsen.
I et skjult håp. Det er en tilgivelse. Vekk deg selv opp fra en skittenhet, som gjør deg farlig og giftig fotbannet. Lær å tilgi, men skyv deg unna ungdommelige lyster og ondskap. Det er noen som lever lykkelige. Du føler deg bedratt og håpløs, men Gud legger svaret på tungen din. Hva er klokka? Når skal du ringe og tilgi, for å elske i en stor utfordring? Det gjør så vondt at man lurer virkelig på hvorfor man eksisterer.
Jeg eksisterer.
Hvor er den motvinden, som gir meg tårer og et par spørsmål? Noen liker å være besatt av en kontrollerende ond makt, mens andre oppholder seg i et innflytelsesrikt system. Jeg har hatt en vond og god oppvekst. Jeg skjønner hvordan en ond tråd binder et liv under en dominerende autoritet av ondskap.
Hvem er jeg egentlig?
Hvorfor er jeg her?
Hva gjør jeg her?
Jeg eksisterer.
Les mitt forrige innlegg her: Et alternativ. Les mitt innlegg om annerledes her: Annerledes. Les mitt innlegg om bursdagen min her: Bursdagen min❤️. Les mitt innlegg om indre forstyrrelser her: Indre forstyrrelser (Sykehuset).
