Det er som å høre ditt eget speil av tykt glass knuses til mange glass biter/deler. Det er som å studere ditt eget liv på en stor skjerm. Det er få mennesker, som uheldigvis ikke skjønner hvor tornadoer med eksplosive svinger kommer fra. Det er en blødning, som er skjult fra omstendighetene/personer/samfunnet, omgivelsene, mennesker og sollyset. Det er en blødning i hjertet. Det er et sårt spor av et blodig mønster på innsiden av hjertets dybde. Jeg har hørt et stort og skjærende skrik, som har fått meg til å falle rolig ned med kroppen.
Hvem er det som gråter så mye når solen går ned? Jeg er ikke din fiende i dager, som lar skarpe og flammende piler av plager stikke i sjelen. For jeg vet at du har slett ikke behag i noen av de dagene. Jeg har sett mine rennende tårer. Jeg har kjent på en smerte fra innsiden.
Det er som å høre på en forgiftet løgn, som har ruinert et kortvarig liv. Det er ikke en rettferdighet i dette livet, men det er en stor galskap, og galskapen får sårbare mennesker til å skrike mot Gud og forbanne hans sønns navn.
Jeg er ikke redd for å blø, og min tunge er tørr og litt saltet på grunn av frykt og hat. Hvem skal jeg egentlig hate? Det er en naturlig hverdagslig opplevelse å se kjente mennesker gå forbi meg uten å være litt oppmerksomme, men stormen kommer og kommer fortere uten å gå/blåse forbi, men inntreffer et åpent liv, med problematiske smerter, og frustrasjoner som får et ungt menneske til å stille et spørsmål om håp.
Klokken tikker i minutt for minutt.
Jeg så mange dråper av blod. Jeg så noe som fikk meg til å skrike høyt og tydelig av en forferdelig smerte. Mitt speil var uvasket, skittent og dekket av stygge blodflekker. Det var ikke et flott syn. Det var en urovekkende dag, som fikk meg til å tørke vekk mange synlige tårer i minutt for minutt.
Hvor er det lille barnet, som sprang vekk fra sitt hjem og familien under et stygt uvær med torden og regn? Det lille barnet hadde et stygt og synlig merkelig sår i ansiktet. Det lille barnet skjulte seg inni en liten mørk tunnel, for å gråte og spytte ut blod i minutt for minutt.
Det er ikke mine ord, som stikker ditt hjerte med nåler av sorg. Du vet at det er ofte kaldt og stille. Det er ingen som bryr seg om din ensomhet i mørket. Det er ingen som har sett dine blodige tårer. Det er kaldt og smertelig å puste inne i det kalde huset. Det er så motbydelig og så avskyelig i en vibrerende stillhet, som får mennesket til å grøsse og gråte. Du er så hjelpeløs.
Og du er vakker.
Du gråter høyt og tydelig i minutt for minutt.
Det er ikke enkelt å forstå hvorfor det regner så fælt i uønskede tider. Det er ikke enkelt å telle opp tårer, som renner ut av øynene. Jeg er ikke sulten, men jeg kjenner mennesker som elsker å spise ondskap. Det er en forstyrrende ondskap/forbannelse, som blåser over hustakene, og blåser inn til enslige mennesker, som er dekket av synlige sår og merker. Jeg har lagt merke til at flere tar ut sine bibler fra hyller, for å studere. Jeg ser ned på klokka, og løfter blikket mitt opp mot en håpløs verden.
Jeg kjenner at det gjør vondt å puste, og leve. Jeg vil jo puste og leve videre, men det går så sakte på en hemmelig og ondskapsfull metode, som gir meg frysninger. Det er noe som ikke helt stemmer i en periode, som er min ferie. Det er som å høre meg selv lide sakte og forsiktig uten ro. Jeg får lyst til å knuse mitt speil av tykt glass til mange glassbiter/deler. Jeg kjenner at det gjør vondt i magen. Jeg vil heller ikke snakke med noen. Smerten er så merkelig og synlig. Jeg har lagt merke til noe.
Jeg har lagt merke til at klokken tikker videre i minutt for minutt.
Jeg vrir meg selv av smerter fra innsiden. Mennesker plages av smerter, som får tårer til å renne ut fra øynene.
Det går så sakte og forsiktig på en hemmelig og ondskapsfull måte i minutt for minutt.
Ikke misforstå meg.
Jeg hører at klokken tikker sakte videre i minutt for minutt.
I minutt for minutt.
Minutt for minutt.
Minutt for minutt (del 2)
Les del 1 av “minutt for minutt” her: Minutt for minutt. Les mitt forrige innlegg her: Min inspirasjon (del 2) Les mitt innlegg om Helvete her: Helvete.
