Ild og svovel. Det brenner forferdelig mye på en fortærende måte. Tusenvis av gjennomtrengende skrik, som får jorden til å riste av en forferdelig bølge vibrasjon. Et hat mot livet, og en ufredelig motstand i dager og netter. Jeg er våken, og kjenner en dyp frykt for en brennende vrede, som er så ødeleggende mot ugudelighetens makt. En ildfast åpenbaring, og en stadfestet tidslinje, som går mot slutten av historien.
Hvem er jeg som fremdeles kjenner på en indre strid og konflikt i opprør mot det guddommelige? Jeg er ikke så provoserende i mine taler og gjerninger. Noen har gjort meg mye vondt og slått meg ned på sandbakken, for å demonstrere en stor skuffelse og falskhet i den menneskelig naturen. Jeg er ikke hvem som helst av kjøtt og blod.
Mitt hjerte er et kjøtt hjerte. Jeg er et levende menneske. Det brenner så mye under mine føtter. Jeg kan høre at noen skriker av smertelig tortur. Det er en levende galskap, som dekker menneskeheten med en blodig skittenhet, som er farlig og smittsom i demoniske krefter. Mitt liv er et dyrebart liv, som ofte granskes mot nederlag og elendighet. Jeg kan høre meg selv tale fra et levende og gråtende hjerte. Det er ikke konfronterende. Det er ikke provoserende. Jeg kjenner åndelige krefter, og vet med et brennende hjerte hvor mine lidelser kommer fra.
Hør på et gjennomtrengende skrik, som får kroppen til å skjelve av en ren og guddommelig frykt.
Min venn har tatt sitt eget liv og gått bort. Min forrige huseier døde av en langvarig sykdom i dødsleiet, og fløy videre ned til dødsriket etter døden. Det er en brennende sannhet, som er skjult bak vind og regn i ondes forførende krefter på en vanvittig forstyrrende måte. Jeg kjenner at det gjør dypt vondt på innsiden. Jeg vet hvorfor klokken tikker sakte, men framover mot framtiden. Jeg er sikker på at mennesker leiter etter et tydelig svar på noe som har vekket opp urovekkende minner og sorg i deres hjerter. Jeg vet hvor dine lidelser kommer fra. Det brenner brutalt og forferdelig på jordens nedre deler, og mennesker bruker dette kjente ordtaket som et våpen i en hevn situasjon: “Brenn i helvete. Brenn i helvete”.
Jeg har sett Helvete.
Det er sant og levende. Jeg kom ned, og var ut av kroppen min. Jeg sklei inn til en mørk og svart avgrunn i en kort åndelig reise. Det var i en hemmelig guddommelig åpenbaring. Jeg hørte et skjærende gjennomtrengende skrik av en ung kvinnelig sjel. Det var en brutal omgang på innsiden av formørkelsen i dødsriket. Demoner slo, skrapte og rev menneske sjeler i fille biter. Jeg ble også slått og plaget av hevnlyste demoner i en svart avgrunn. Guds mektig kraft løftet meg opp fra tortur bordet og kastet meg rundt omkring i avgrunnen for å mykne mitt hjerte og tenne opp en guddommelig tro på innsiden. Jeg ble løftet opp og ble brakt i en rask åndelig reise tilbake til min menneskelig bevissthet, og stod plutselig opp fra sengen, men kunne tydeligvis se demoner i spøkelige skikkelser fly fra og forbi hverandre flere ganger. Jeg så det skje gjennom gulvet med åndelige øyner.
Jeg har sett Helvete flere ganger.
Det brenner forferdelig mye på en fortærende måte. Et stort skrik, som får hjertet til å blø på innsiden. Jeg er ikke den samme person som før. Et hat mot livet og et utakknemlig hjerte, som blør av lidelser. Jeg har det vondt inni meg. Det er en berørende sannhet, som brenner vekk tvilsomme tanker med en voldsom ildflammende og fortærende elementer av helvete. Jeg er ikke ensom, og jeg klarer ikke å forlate Gud. Jeg har prøvd flere ganger.
Jeg er urolig for mennesker som lever upassende og ulykkelig i en blindhet. Jeg kjenner at det gjør dypt vondt på innsiden. Det er en smertelig renselse, å gradvis oppleve ved å tro på en overveldende sannhet, som er både levende og brennende. Det er noe som konfronterer mennesker, som er bare opptatt av dagens innhold.
Jeg vet at det gjør vondt på innsiden.
Jeg vet at det finnes en ond og levende makt.
Jeg har sett helvete.
Jeg har sett helvete.
Helvete.
Helvete.
Les mitt forrige innlegg her: Det er ikke mine tårer (del 2) Les mitt innlegg om guddommelige opplevelser her: Mer enn få ord. Les mitt innlegg om et åndelig liv her: En dyp lengsel.
