Et forsøk på å rømme fra en virkelighet. Det har vært et forsøk på å ruinere et livshåp i en merkelig makt forstyrrelse. Jeg kan ikke se langt nok etter et tydelig svar. Jeg kan ikke forstå meg selv helt uproblematisk i en ond spenning gjennom distraherende rytmer i livets lengde. Jeg forstår hva et mysterium er, og det er et merkelig speil (i et syn), som manifesterer fram et stort bilde av et manipulerende innhold mot livets trygghet. Det er en lærdom i å leve. Jeg er en komfortabel venn, og en rennende kilde for sultne følelser (i mennesker), som elsker å etablere en makt i livets balanse.
I en ny side av livet, og i en realistisk plan. Jeg føler meg bedre, og våken mot sykdom og ondskap. Jeg har vært gjennom vonde dager, og opplevelser i en makt forstyrrelse. Det er en konflikt mellom meg og ondskapen i meg. Det er et speil, som åpenbarer en følsom person, og menneske med mye kjærlighet. Jeg hører at det er mye vakkert i en åndelig side av livet. Jeg vet at det er for lite detaljer, og åpenbaringer om synlige objekter/elementer i en fysisk verden, men jeg har det usynlige for øyet. Jeg har studert urovekkende manifestasjoner. Jeg har sett vakre bilder gjennom utstrålte krefter i en usynlig og ustoppelig verden.
Det er alltid noen som roper etter meg. Det er alltid ukjente signaler i en hemmelig bakgrunn. Jeg kan føle at tiden (en bundet tidslinje) er kortvarig og lenket mot en levende, og lovstridig ondskap i et verdens system. Jeg gjør mitt beste for å overleve gjennom makt dominerende forstyrrelser i brennende og ufredelige prøvelser i livet. Jeg slet meg gjennom et kapittel, for å skue et vakkert innhold. Noen har fortalt meg at ord har makt. Jeg er ryddelig, og ydmyk mot konfronterende illustrasjoner av ondskap i en følsom motstand.
Jeg spør.
Hvem er jeg mot mitt eget speil?
Et menneske som skriver.
En skikkelse, som illustrerer.
Klokken tikker.
Klokken tikker.
Klokken tikker.
Det er en nydelig side av livet. En mestringsfølelse i en komfortabel spenning. Det er på tide å forberede seg selv. Det er på tide å studere en dybde gjennom en indre helhet. Det er vanskelig å misforstå en sannhet, som er vibrerende ekte etter en oppdagelse. Jeg er ikke skuffet over meg selv gjennom en stor våkenhet. Jeg slår hardt på disse ord (i frekkheten), som vil forstyrre vekk mitt livsmot.
En lærdom i å leve.
En visdom (visdommen) , som er en ekte personlig Guddinne, og Kjærlighet (og livet).
Min tunge er min hjertes skrive penn.
Hvem skal jeg lytte til?
Hvem skal jeg studere?
Hvem skal jeg konfrontere?
Jeg snakker.
Jeg omfavner.
Jeg skriver.
Jeg tilgir og elsker.
Det er vanskelig.
Det er vanskelig.
Jeg er tydelig, og vanskelig mot mitt speil.
Det kan være mange ting i et motbydelig innhold. En religiøs livsstil, som ødelegger en ondskap i nedrivende tanker. Det er noen som vil banke på døren min. Det er noen, som gjør et forsøk på å ruinere og illustrere noe ondt i mitt liv, som uønskede gjester. Det er maktdivisjoner og krefter i et solid system. Jeg har lyttet til mange forskjellige mennesker. Jeg har studert mine svakheter. Det er farlig å leve i en virkelighet, som omfavner ondskapen i en urettferdighet og rasisme.
Livet eller døden. Jeg har mange problematiske ønsker. Jeg er en ukjent type, som er komfortabel, og nøytral gjennom utfordringer i en vanskelig livsstil. Jeg er innstilt på å leve annerledes i sommertiden. Det er vanskelig å gjøre/fullføre forskjellige vurderinger. Det er både personlig og saklig. Jeg trenger litt mer informasjon, og jeg trenger en forklaring på noe, som illustrerer livets mysterium blomstrende og skinnende uten falskhet.
Jeg er i en livssituasjon, som er vanskelig og tidsskrevende. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare, og uttrykke meg selv tydelig i en følsom motstand. Jeg går forsiktig på en forstyrrende sti. Det er i en periode av prøvelser i en ond stil. Det er ikke sjarmerende, men krenkende og ufredelig. Jeg vil rydde vekk frustrasjoner, og ulydige krefter i en berørende atmosfære av kjærlighet, og godhet.
Hva er klokken nå?
Jeg finner ikke konkrete svar på alt.
Jeg er ofte litt følsom og bekymret.
Jeg er stille og takknemlig.
Jeg lytter.
Jeg lytter.
Hjerteslag i stillhet.
Jeg lytter.
Jeg lytter.
Jeg omfavner.
Jeg snakker.
Det er vanskelig.
Det er vanskelig.
Jeg er tydelig og vanskelig mot meg selv i mitt speil.
Jeg er tydelig, og vanskelig mot mitt speil.
Mitt speil.
Mitt speil.
Mitt speil.
Mitt speil.
Les mitt forrige innlegg her: Hun er berørt (Kjærlighet). Les mitt innlegg om illuminati her: Et ondt øye. Les mitt innlegg om min penn her: Min penn (skriving). Les mitt innlegg et nytt kapittel her: Et nytt kapittel (del 2).
