Det skjer noe i min stillhet.
Jeg har et speil.
Jeg har en penn.
En ny innledning.
En nydelig dag.
Mitt hjerte er berørt.
Jeg vil ikke.
Jeg vil ikke sove for lenge.
Min tunge er mitt hjertes skrive penn.
Et nytt kapittel.
Jeg vil se en lysere side i en framtid. Jeg kjenner at jeg er et dødelig menneske, som er levende, og belysende i en eksistens for livet. Jeg omfavner en vakker kunst, som åpenbarer skjønnhetens natur. Det er som å være en del av en fargerik og illustrerende åpenbaring. Det er som å være en pensel, som farger vakre og utstrålende linjer i en kunst av livet. Det er noe som banker inn spennende følelser for livet. Jeg vil ikke sove for lenge før jeg står opp. Jeg vil ikke være motløs før jeg reiser meg opp, for å skrive om en ny side av livet.
Jeg er levende og åndelig sterk under den brennende solen. En ny lengde av livet er blitt strukket ut mot framtiden. Mine sterke følelser uttrykker en dyp takknemlighet for suksessen i blogg livet så langt. Jeg forstår at 2025 året er allerede åpnet, men en innvendig motstand av bekymringer gir meg en vedvarende påminnelse om framtidige prøvelser, snublesteiner og hindringer på veien, og i min plan. Det er på tide å klatre oppover. Det er på tide å skrive med en større glede. Jeg korrigerer meg selv ofte, og bruker en vennlig strenghet, når jeg sier at ting innenfor min arbeidsprosess/skriveprosess må gå framover i en flytsom prosess.
Ikke vær altfor komfortabel.
Ikke vær deprimerende, og utelukkende.
Ikke lukk døren.
Jeg vil ikke lukke døren.
Jeg vil oppdatere en ny beskrivelse om min livsstil. Jeg vil utvide en stor inspirasjon, som inntreffer, innfrir eller tilfredstiller behov/smak hos interesserte lesere i alle målgrupper. Jeg er ydmykende mot ondskapens krefter av stolthet, som kan forgifte mitt selvbilde mot en stor ødeleggelse. Jeg er ikke glad i mennesker, som hater meg i en stor misunnelse, men jeg elsker mine lesere som leser min blogg, som gode retningslinjer i livet og livene.
Så da er vi inne i en varm tid, som strekker seg til sommeren. Jeg ønsker å balansere en normalitet i en flytsom og spennende prosess. Jeg tenker på bloggen hele dagen, og bruker som ofte hele dagen på arbeid innenfor blogg og skriving. Jeg blåser vekk mye tvil som en støvete haug. Jeg ser framover og spisser opp nye ideer, åpenbaringer og kunnskap i dager jeg ikke blogger.
I dager jeg ikke blogger.
I dager jeg ikke blogger.
Jeg lever og strekker meg framover i 2025. Jeg strekker meg mot nye høyder av framgang og suksess. Jeg strekker meg mot en lysere framtid, og jeg strekker meg mot en storhetstid med gjennombrytende resultater. Jeg kommer til å utfordre meg selv ofte, for å lykkes i større grad. Jeg kommer til å vokse enda mer i popularitet og makt.
Jeg er uredd og sterk.
For det skjer noe i stillheten.
Det er både spennende og vakkert.
Jeg har en penn.
Jeg har en innledning.
Solen skinner.
Solen skinner.
Mitt hjerte er berørt.
Et nytt kapittel.
Et nytt kapittel.
Et nytt kapittel.
Et nytt kapittel (del 2)
Les del 1 i serien “Et nytt kapittel” her: Et nytt kapittel. Les mitt forrige innlegg her: Hjerteslag i stillhet. Les mitt innlegg om min penn her: Min penn (skriving). Les mitt innlegg om mystisk her: Mystisk.
