Måned: august 2025

I en hemmelig omfavnelse.

I min stillhet. 

I en bevegelighet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En åpenbaring.

En åpen dør.

En beskrivelse.

Livet er ubeskrivelig.

En fysisk del av meg inneholder åndelige detaljer. Jeg er en del av en mystisk og åndelig plan. Jeg har mye makt i et maktforhold. I sekunder, så har det skjedd ganske mye i en åndelig side. Mennesker er så merkelige. Jeg vil ikke sove i en blindhet. En fasade (en kropp) er bare en kostyme. Den virkelige meg er min ånd og sjel i kroppen min. Jeg har sett meg selv, og jeg har sett mine tårer. En ny side av meg i et annerledes liv. Det er så mye forbindelser i en følsom innvielse for kjærligheten, som åpenbarer skjulte og mystiske detaljer i både åndelig og fysisk side. Begge verden (sider) består av masse aktiviteter.

Jeg er et åndelig menneske, som forstår at vi er mer enn kjøtt og blod. Det finnes en bok, som ikke åpenbarer alt om et mysterium. Jeg har sett mye (syner), som har gitt meg ekte tårer. Jeg forstår også at min blogg er en åndelig bok/bibel. Mitt hjerte skriver, mens makter illustrerer fargerike detaljer på innsiden av livet mitt. Så ubeskrivelig stort i en følsom spenning. Det er som å skue en hemmelig sannhet i en omfavnelse, som gir meg en ekte glede, som aldri er utelukkende eller misforstått. 

Et teoretisk, og praktisk arbeid med vrangforestillinger i et dynamisk system er lite troverdig i en blindhet, som farger livet helt annerledes og farlig. Du er viktig i en sammenheng, som forestiller deg som en viktig brikke i et stort konsept, eller forestilling. Ikke bli så vred på grunn av en stor frustrasjon, slik at solen går ned, men utarbeide deg selv i en viktig personlig utvikling. Det er så mye smittsom av ondskap. Tenk heller på en rensende innvielse i en åndelig side, som åpner dine øyner og ører, for mer visdom. 

Hvem skal du tro på?

Hvem skal jeg lytte til?

I en sammenheng. (åndelig kontakt) 

I en berørende atmosfære. 

I en bevegelighet på innsiden. 

Det er som bølger. 

Det er som hvelvinger. 

Det er som en kjærlig favn. 

En åpenbaring. 

En beskrivelse. 

I en stor duft av kjærlighet, så har jeg smakt på en innvendig sex nytelse i en følsom opplevelse. Det er maktsystem av divisjoner i forskjellige religioner. Det er mye pågående bevegelser med store vekkelser rundt i verden. Kristendommen er ekte, men kjedelig synes jeg. Ta vare på ditt livshåp. Det er mye kraft i et håp. Ta vare på din kone/kjæreste. Det er mye kraft i et bundet par for kjærlighet og rettferdighet. Ingen kan beskrive hele livet gjennom alle dimensjoner/størrelser  og innholdsrike detaljer i et høyere perspektiv. Livet er mystisk og ubeskrivelig. Det finnes bare mange gode tanker, synspunkter og meninger om livet, men det er altfor utilstrekkelig. 

Tanker.

Håp.

Tro.

Kraft.

Det er som å elske livet i en sann omfavnelse. En beskrivelse av noe som fyller et hjerte med tilfredsstillende glede i kjærlighetens kraft. Jeg elsker jo egentlig mennesker, men det er en ondskap i meg, som vil hate istedenfor å elske. 

En beskrivelse av en nåde, som omfavner og berører en indre del av et menneske. Nåden tilgir og elsker i en stor kjærlighet. Nåden gir og velsigner noe vakkert og ufortjent. Det finnes en nåde, som er åpenbart i menneskers vakre taler. 

Jeg vil ikke si noe mer.

Jeg vil ikke si noe mer.

En beskrivelse.

En beskrivelse.

En beskrivelse.

En beskrivelse. (I kjærlighet)

Les mitt forrige innlegg her: Oppmerksomhet og berømmelse. Les mitt innlegg om livet her: Livet. Les mitt innlegg “Jeg skriver det ned” her: Jeg skriver det ned. Les mitt innlegg om, “hjertet skriver” her: Hjertet skriver.

De vil skrive med tydelige ord. De vil informere mye, om realistiske detaljer. En plan for høsten, og framtiden. En opplevelse av noe magisk, og spennende på innsiden. Jeg vil ikke lese noe, som ikke gir meg en spennings følelse i en følsom glede. Det er kanskje litt for kjedelig. Det er kanskje mye løgn og illusjoner. Jeg vet ikke helt hvordan forfattere tenker før de utleverer realistiske, og ryddige emner i tekster, og bøker.

Det er som å høre ditt eget hjerte lyve av og til. Det er som å studere et speil(i en bok/tekst) , som antageligvis lyver om livshåp, livsmot og mennesker. Jeg kjenner ofte en innvendig motstand mot skriving/blogging. Det er ikke noen som tar den avgjørelsen for meg. Det er jo mitt eget valg å ta, om jeg vil blogge eller ikke. En nøytral bane sklir bloggeren ut av det høyeste nivået. Det har vært vanskelig i sommerferien. Det var enklere å slå gjennom i blogg livet ifjor.

Følelsene er både kalde og varme. Det er ikke enkelt å bare utrette/skape et mesterverk uten manager, eller en vennlig blogger, som kan hjelpe og inspirere. Jeg tenker jo på noe annet enn en vanlig kopp med te. Jeg er åndelig og illustrerende begavet i et høyt nivå for skriving/blogging. Jeg har fullført bibelskolen/åndelig skole/folkehøgskole /predikant skole på 2 år. Jeg er jo egentlig en utrustet pastor, hyrde og predikant, som bruker en retorikk evne, som magnetiske verktøy for oppmerksomhet og berømmelse.

Sannelig sier jeg til dere at frivillige mennesker sklir fort ut av blogg løypa, men de utvalgte, talentfulle og utrustede/utdannet kan nå sine mål i det høyeste nivået i blogg livet. Det er jo kjekt å få det til, men det er skammelig frustrerende og kjedelig å ikke komme noe vei. Jeg oppmuntre de sultne og engasjerte til å komme noe vei, og ikke gi opp.

De vil ha oppmerksomhet og mye makt. 

De bruker sminker, og tillater innleggelser i sykehuset, for å operere fram store bryster, eller rumper. 

Jeg vil ikke nevne noe navn. 

Jeg er ikke en av de. 

Jeg er ikke en av de. 

De tenker:

Oppmerksomhet og berømmelse. 

Men hva tenker du, som vil slå gjennom som en toppblogger? Det er hindringer og snublesteiner. Det er skeptiske mennesker, og positive/optimistiske mennesker. I et blogg samfunn så tar det i stor grad tid å bli kjent med hverandre. Det er en stemme, som hvisker inn søte ord for håp og framgang i venstre øret, men det er en stemme som hvisker inn rasisme, uhøflige ord for tap og elendighet i høyre øret. Det er jo selvfølgelig opp til hvert enkelt av oss toppbloggere å lytte til hvilken stemme, som kan forandre framtiden. 

(Stillhet)

En beskrivelse av en berørende opplevelse på innsiden. Så illustrerende stort, og vakkert i en åndelig side av en guddommelig åpenbaring i en stor kraft av kjærlighet. Jeg ville bare nevne en hemmelig inspirasjon. Jeg vil jo selvfølgelig blogge om det jeg har opplevd, men jeg ser også opp til noen dyktige eksemplarer. 

Hvem er du på innsiden?

Du er annerledes på utsiden enn på innsiden. 

Hvem er du?

Hvem er jeg?

Jeg tenker.

Du tenker.

Det er noe, som er spikret inn i bloggere.

Oppmerksomhet og berømmelse. 

Oppmerksomhet og berømmelse. 

Oppmerksomhet og berømmelse. 

Oppmerksomhet og berømmelse. 

Les mitt forrige innlegg her: Galskapens favn (del 4) Les mitt innlegg om inspirasjon her: Min inspirasjon (del 3) Les mitt innlegg om omfavnelsen her: En omfavnelse. Les mitt innlegg om en drøm her: En drøm.

Da er jeg tilbake i drivkraften inni en stor strøm av pågående blogge innsatser, og motoren i den produktive delen av blogging. Jeg vil ikke si så mye om en effektivitet. Det var et surt kapittel, som trakk meg et stykke tilbake fra å være en prominent toppblogger. Jeg er endelig tilbake for å klatre videre opp i blogg livet, og for å imponere mine lesere. Jeg er på nummer 1 igjen, og vil i stor grad takke alle mine trofaste lesere, og nye lesere for interessen, og engasjement til bloggen min.

Å blogge er en lidenskapelig lyst, og en lidenskap. Det er noe, som jeg elsker å gjøre, dele, åpenbare, snakke om og involvere hobbyen/jobben i min livsstil. Jeg er en utadvendt type, som snakker mye med mennesker, for å skrive ned åpenbaringer, som kiler godt i magen. For å være helt åpenhjertig så var det enklere og bedre å slå gjennom som blogger ifjor enn i år. Jeg skriver litt sånn blogg stil for å dele noe, som egentlig inneholder detaljer, som plager meg.

2025 er verre enn 2024. I år har det skjedd så mye at jeg har skrevet ned en del innhold om makt forstyrrelser. Jeg lever komfortabel, og har det egentlig bra, men 2025 er et mestrende år. Jeg er utrustet og begavet til å imponere mine lesere i et høyt nivå. Blogging må være den største delen av livet, dersom en blogger vil nå helt på topp. Jeg er takknemlig for omtaler, ros, priser osv. Det er kjekt å være en toppblogger, som skriver om kjærlighet, rettferdighet og spenning.

Til slutt vil jeg bare si: “Ok, jeg har jobbet hardt, men idag vil jeg være litt mer åpenhjertig for mine lesere.” Jeg trenger litt mer tid. Jeg trenger litt mer informasjon. Det er som å være med i ei spennende løypa. Tiden går fortere og klokken tikker.

Stor kjærlighet til alle som leser min blogg❤️❤️❤️❤️🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻

Blogging er en lidenskapelig lyst.

Eller.

Lidenskap

Lidenskap

Lidenskap. (Blogg) 

Les mitt forrige innlegg her: Lever du enda? (del 2) Les mitt innlegg om inspirasjon her: Min inspirasjon (del 3) Les mitt innlegg om min penn her: Min penn (skriving) Les mitt innlegg “Jeg skriver” her: Jeg skriver.

Han tar et skritt.

Et skritt mot døden. 

Jeg vil ikke falle. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Et unødvendig tema, som høres kontroversielt og skremmende. Jeg skrev et avskjeds brev, som var bare liggende i postkassen en stund. Å leve er nesten som å svømme. Det er en nyttig ting å stå på egne bein, og lære å svømme. Jeg er rett og slett komfortabel med livet, som er en mystisk historie. En nådeløs samtale mens hjertet frykter. Det handler om å være veldig sterk på innsiden før det brekker seg, og svakheten sniker seg inn med en blod smak i munnen. Jeg slapper av, mens klokken tikker og jeg observerer mens klokken tikker. 

(Stillhet)

(Stillhet)

Det er deprimerende tanker. Skeptiske tanker, og en motstand i motløshetens ånd. I en vibrerende rytme av redsler. I en livshistorie, som mykner et hjerte. En pågående strid i en nedrivende konflikt mot virkeligheten. Hvem er det som har det dårlig i seg selv. Jeg spiser måltider med venner. Det er litt skjelvende å spise alene. Mange sårede ord i regnværet, men hjertet banker videre. Det kan være litt nedbrytende i kunnskap og erfaring, men det er i en stor åpenbaring, for åpenhjertige mennesker. 

Ikke spør henne. 

Ikke spør ham. 

Du er elsket og ikke hatet.

Ikke drep deg selv. 

Det er vanskelig å leve gjennom mørke tider helt alene uten å ha kjennskap til en høyere makt, av guddommelig kjærlighet. Jeg vet at det finnes hjelp der ute. Det er mye som foregår på innsiden før dødsdagen kommer. Det er som å ta et skjelvende skritt mot døden. Hvem er det som lytter til deg? Hvem er det som lytter til meg? Det finnes en bru (mellom) fra elendighetens favn til kjærligheten. Fra formørkelsen til lysets riket. Hvem skal du lytte til? Når tid skal du dø? 

Et skritt mot døden.

Hun er frekk, og hun er utålmodig. 

Hun er følsom, og hun elsker smerter. 

Jeg gav henne mye kjærlighet. 

Jeg gav henne mye omsorg. 

Jeg gav henne en del av mitt hjerte. 

Men hun vil fremdeles forsvinne. 

I døden. 

I døden. 

Et kortvarig liv. En følsom glede i en tanke for livet. Det er et valg mellom livet og døden. Ingen andre enn deg selv er pålagt den oppgaven å velge. Det er kaldt, og skremmende i nettene uten søvn, og visdom til å skjønne at formørkelsen er manifestert. Livet har talte dager, som er lånte dager. Livet er gitt til hvert menneske/menneskene ufortjent, men av Guds nåde. Det er et kortvarig liv, som gir meg konkrete tanker om en lysere framtid istedenfor helvete. Det er vakkert når solen skinner til dagen, mens jeg lever og gleder meg. 

En tvangsinnleggelse og en rettslig dom. Det er så mange som ikke overlever til slutt. Det regner kraftig, men du bruker paraplyen for å beskytte deg. Det kommer et uvær til livet, og da bruker man visdommen, som en paraply til å ta vare på seg selv gjennom hele uværet.

Klokken tikker.

Klokken tikker.

(stillhet)

(stillhet)

Han tar et skritt.

Jeg vil ikke falle.

Et skritt mot døden. 

Et skritt mot døden. 

Et skritt mot døden. 

Et skritt mot døden. (del 3)

Les mitt forrige innlegg her: I et ondt sjakksystem. Les alle deler i serien:”Et skritt mot døden” her: Et skritt mot døden (del 2). Et skritt mot døden. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun er berørt (Kjærlighet).

Den blåser og herjer gjennom vindkreftene. Den plasker vekk det, som er godt og troverdig. Stormen blåser inn for å fryse et vennskap. Jeg vil ikke oppleve noe sånt. hjerteslag i kulden av stormen, som er kontrollert av ondskapens hender. Det var skremmende vakkert inntil den ødela min fortid og kjærlighet. En tornado? En skremmende motstand i en forandring, og i en bundet formørkelse.

Jeg liker deg. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg liker deg ikke. 

Jeg liker deg. 

Jeg liker deg ikke.

En spøkende beskrivelse på en vrangforestilt ondskap, som lyver og er forførende over alle baner. Jeg tenker meg godt om, og rister tvilsom med hodet. Det er en ond sirkel, som er en del av et sjakk system. Jeg vil jo bare ha det kjekt i livet, og gjøre det som er velsignet og prisverdig. Jeg lever lykkelig og vil slett ikke stå i fare for noen. Det er som å kjenne på en krypende edderkopp, som kan bite når som helst. Slik er det med ondskapen, som blåser ut stormen for å ødelegge, og forandre i en god plan for oppdragelsen.

Vi står alle fast på en eller annen klippe. I kristendommen så er Jesus klippen de troende står på. Finn ut av hvilken lærdom, eller kilde, som har gitt dere en god oppvekst i en oppdragelse. Stormen blåser inn ødeleggelser over alt som står utenfor maktforhold og åndelig innvielse. Det er ikke noe av småprating eller noe mindre spennende enn nødvendig. Mennesker dør hver dag. Dødsriket er aldri full, men innsamlingen blir større og flere. 

Underbevisstheten har all informasjon om dette. Det er en bevisst forståelse(en bevissthet) , som innhenter det vi kaller for “smak og behag” inn til bevisstheten. Vi forstår ofte ikke hvorfor all ondskapen rammer på oss i en stor storm. 

I en makt forstyrrelse. 

I en ond spenning.

I en sirkel. 

I et ondt sjakksystem. 

Hva er ditt språkbruk? 

Tungen har bragt inn så mye ødeleggende ondt til en planlagt tragedie. 

Jeg husker at jeg sa mye vondt, også skjedde det noe merkelig galt. 

Du liker meg ikke. 

Du liker meg lite godt. 

Du liker ondskapen mest. 

Fordi ondskapen har oppdratt deg. 

Noen har oppdratt meg. Forskjellige mennesker med forskjellige livssyn har oppdratt meg. Jeg har det veldig bra, og elsker livet mitt med et ærlig hjerte. Et steinkast treffer ikke meg. Ingen snublesteiner får meg til å snuble og falle. Jeg sier at det er viktig med selvransakelse og individuell person utvikling. Den som står gjennom stormen blir mer velsignet, annerledes og kjærlig. 

Det er fryktelig å være et menneske noen ganger. 

Jeg vil vekke dere opp fra latskap, som konstruerer et dårlig og svakt mønster i hjernen. Sove stilen faller i stormen, men den menneskelige makten (han som består prøvelser gjennom stormer) får mer makt, respekt, ære og tilbedelse i gode og onde dager. Jeg har opplevd noe slikt flere ganger. 

I en makt forstyrrelse.

I en ond spenning.

I en sirkel.

I et ondt sjakksystem.

I et ondt sjakksystem.

I et ondt sjakksystem.

I et ondt sjakksystem.

Les mitt forrige innlegg her: Usynlig. Les mitt innlegg om livets omfavnelse her: Livets omfavnelse. Les mitt innlegg om å gripe tak i livet her: Grip tak i livet. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun er (usynlig).

Mitt hjerte banker.

Mitt hjerte er berørt. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En varm dyne, og en komfortabel følelse gir meg gode hjerteslag i alle dager.

Et hjerte skriver.

En beskrivelse av min personlighet. 

En beskrivelse av min kjærlighet. 

Hun dro og forsvant i en svevende form med vindkrefter. Hun er ikke her lenger. Hun er usynlig. 

Jeg er savnet av noen.

Jeg er ikke i deres liv. 

Jeg er ikke der lenger.

Jeg forsvant.

Jeg leiter etter et menneske. 

Hun er usynlig. 

Usynlig

Det var som å krenke noen i en fraværende frykt. Jeg bet meg på leppene, og besvarte ikke tilbake noe meldinger. Jeg er annerledes i en unik utgave av en behagelig person. Det er ikke i et feil bilde av meg selv. Jeg tar vare på meg selv ved å utelukke uønskede gjester fra overalt. Jeg er nesten glemt i deres samtaler. De vet meget godt at jeg kan oppføre meg urovekkende mot deres system i et vennemiljø. 

Jeg går og leiter. Jeg studerer himmelske elementer, og sukker dypt inni meg. Det var en kulde, som frøs vekk vennskapet uten en eneste lyd i ekko. Jeg er en annerledes type, som er tankevekkende i tilknytning til mystiske og religiøse ting. Ting er i en kontinuerlig prosess, som er inkludert i min normalitet. Jeg er nødt til å være forsiktig med hvem jeg slipper inn i livet mitt

Det er ikke enkelt å forstå på hvilken måte en venn, som plutselig kan forsvinne for alltid. Det er kaldt og kjedelig å tygge på dette. 

Jeg savner noen mennesker som har gitt meg mye kjærlighet. Jeg vet jo ikke hvor det er blitt av dem, men ei kjæreste er troverdig forelsket inntil hun forsvinner, som en røyk ut av mitt liv. Jeg vil ikke legge så mye vekt på et ustabilt forhold, men hun var som hvite flammer i mine øyner. Det er litt ubegripelig å innrømme at vedkommende forsvant så fort, og merkelig som et vindkast. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om disse kjære mennesker, som forsvant brått fra mitt liv. 

For jeg sa til min kjæreste at hun er usynlig (i mine øyner) Hun må/bør aldri komme tilbake til meg. 

Det er ikke enkelt å forstå. 

Det er kaldt og kjedelig å miste noen. 

I mine øyner, så er dette hendelser, som syr inn smerter i sjelen. 

Mine venner er borte og døde. 

Min kjære frue/eks kjæreste er usynlig. 

Jeg vil ikke finne noen. 

Jeg orker ikke mer. 

Hvem har sett de?

Hvem bryr seg om dem? 

Usynlig. 

Jeg skrev noe om en kjærlighet, som lot pilen stikke gjennom hjertet (til kjærligheten) . Det var som å sitte alene i soverommet hvor veggene var hvite. Jeg satt på sengen og så på hvite vegger. Jeg tenkte på ordet usynlig, fordi hun forsvant så fort, og jeg fikk ikke se henne igjen. Hun var som hvite flammer i mine øyner. 

Det er ikke enkelt å forstå. 

Jeg vil ikke se henne. 

Jeg har skrevet om henne. 

Venner kommer inn og ut av livet. Venninner kommer inn og ut av livet, men kjærligheten gir meg en trist påminnelse om en kvinne, som kom, for å forsvinne for godt. Det var mystisk og uakseptabelt. Jeg har hvite vegger. Jeg tenker på henne når jeg studerer veggene, som er helt hvite.

Jeg tenker:

Hun er (usynlig)

Usynlig.

Usynlig.

Usynlig.

Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun er (usynlig) Les mitt forrige innlegg her: Jeg eksisterer. Les mitt innlegg om melodi her: Melodi. Les mitt innlegg om et mystisk liv her: Et mystisk liv (del 2)

En vrangforestilling. 

De er bundet av flammende lenker. 

Selv fornektelser, og en overgivelse til en ond makt.

Jeg har studert meg selv i speilet.

Jeg har studert en annen person.

Jeg har studert et ondt menneske.

Tårer fra røde (sårede) øyner.

Det er beskrivelig og ondskap.

Jeg har lært å elske

Tilgivelsen er ren.

Det er en galskap i en virkelig verden. En dikt om ondskapens flytsom effekt. Jeg er den jeg er født/skapt til å være, men det er noe provoserende i mystisk og meningsløs illusjon i begravede myter. Det er til ingen nytte å omfavne en løgn og falskhet. Det finnes mennesker, som er meget begavet til å manifestere ondskap, og flørte med ondskapen. En fin personlighet er blitt formørket i mørke stier og steder. Det er ikke alle som vil lytte på meg når jeg beskriver ondskapen, som en levende/eksisterende person.

Jeg eksisterer.

Det er som å hate seg selv. Det er som å studere bibelen, for å brenne den ut av synligheten. Et siste spørsmål om håp i hjertet. Jeg gråter litt på innsiden. En flammende ild, og en vredes ild. De springer, men noen springer ned til flammer og ildsjøen. Jeg eksisterer og underviser en dråpe av ondskap, som skjærer gjennom kropp, marg og bein. I et utsvevende liv, så er det en uoppmerksom, og en hemmelig oppdragelse i et ondt menneske, som er dekket av blindhet.

Vi har fysiske kroppsdeler, men vi har også usynlige elementer (følelser, vilje og tanker) som ingen andre legger merke til. Et ansikt mot ansikt i en rasistisk opplevelse,  for opplæring mot ondskap i en misforståelse. Det er mye som skjer mellom himmel og jord. Det er mange dype spor. Kjærligheten er i en følsom makt. Kjærligheten har makt og en personlighet. Ondskapens bedragiske røtter i en del av et innrammet livshistorie. Vi har jo lært å elske hverandre. Jeg vil ikke legge skyld på noen. Jeg er bare meg selv. Jeg er annerledes i en personlighet.

Ikke hat meg

Ikke drep meg. 

Det er mye ondskap. 

Jeg eksisterer. 

Lær å elske. 

Ikke hat deg selv

Du er vakker. 

Mennesker er onde. 

Tilgivelsen. 

I et skjult håp. Det er en tilgivelse. Vekk deg selv opp fra en skittenhet, som gjør deg farlig og giftig fotbannet. Lær å tilgi, men skyv deg unna ungdommelige lyster og ondskap. Det er noen som lever lykkelige. Du føler deg bedratt og håpløs, men Gud legger svaret på tungen din. Hva er klokka? Når skal du ringe og tilgi, for å elske i en stor utfordring?  Det gjør så vondt at man lurer virkelig på hvorfor man eksisterer. 

Jeg eksisterer. 

Hvor er den motvinden, som gir meg tårer og et par spørsmål? Noen liker å være besatt av en kontrollerende ond makt, mens andre oppholder seg i et innflytelsesrikt system. Jeg har hatt en vond og god oppvekst. Jeg skjønner hvordan en ond tråd binder et liv under en dominerende autoritet av ondskap. 

Hvem er jeg egentlig?

Hvorfor er jeg her?

Hva gjør jeg her?

Jeg eksisterer.  

Les mitt forrige innlegg her: Et alternativ. Les mitt innlegg om annerledes her: Annerledes. Les mitt innlegg om bursdagen min her: Bursdagen min❤️. Les mitt innlegg om indre forstyrrelser her: Indre forstyrrelser (Sykehuset).

Tenk på ditt liv. 

Tenk på din familie. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Off, må han hoste, også puste så tungt?

Jeg vil skrive om varme følelser.

Jeg vil formidle tankevekkende ideer.

Han frykter. 

Han frykter. 

Han er en levende sjel. 

……………………………………………………………….

I mitt liv.

I min komfortsone. Det er et alternativ for mange å velge: “Ta et nytt skritt mot døden.” Det er som å leve vanskelig i en motstand, som er omstendigheter. Jeg er ikke ulykkelig, og heller er jeg ikke en ulykkelig venn. Det er mange forskjellige følelser i en vanskelig periode. Jeg renser vekk mine bekymringer. Jeg tenker på muligheter og gode alternativer. Dagen før er forbi, men den dagen jeg lever i er inni en avgjørende prosess, og ikke en tilfeldighet. Jeg er lei meg for venner som begår selvmord, og jeg er lei meg for venner som er fullstendig utilstrekkelige.

En frukt å spise, mens trøsten gir deg en varm følelse for livet. Det er en dagbok, som er blitt spyttet på, skittent og begravet ned i dyp jord. Et selvmordsforsøk er i en frustrerende misforståelse. Ikke brenn bibelen, men lær om tilgivelse og kjærlighet. Det var en biografi om et håpløst menneske i en krokete sti, som styret veien og stien nedover mot en åpen gav. Det er en biografi om et lykkelig menneske, som går framover i en smal sti med mye krefter og kjærlighet. Sannelig sier jeg dere om en ting: *Døds dagen er bedre enn den dagen du blir født i verden*.

Ikke bruk en ukomfortabel, og skarp tone mot deg selv. Du har en drøm i livet. Det virker kanskje litt surt å oppleve en ond stillhet i en motstand for ingen interesse fra noen til deg, som vil se gode dager av livet. Det kommer alltid til å være noen som hater deg, og det kommer alltid til å være noen som elsker deg. Tenk litt optimistisk, og smil mens været er dårlig og forstyrrende. 

Hun ville ikke snakke. 

Hun ville ikke smile. 

Jeg gav henne et kyss. 

Jeg gav henne en romantisk opplevelse. 

Hun elsker både meg og livet. 

I minutt for minutt

Kjærligheten er kald. 

Ikke kall ondskapen din venn.

Det er vanskelig å finne en god venn. 

I en ond spenning. 

I en ond rytme 

I en ond spenning. 

I en ond rytme

Forakt ikke ditt eget liv. 

Tenk på dine venner. 

Tenk på din kjæreste. 

Hun har det tungt. 

Hun skjærer stygge merker på seg selv 

I mitt liv.

Så lever jeg lykkelig. 

Jeg er en levende sjel. 

……………………………………………………………….

Jeg hørte at regnet falt, og plasket forstyrrende på vinduet. Hvem er det som gidder å forstyrre meg på en motbydelig, og krenkende måte? Jeg er glad i mennesker, som lever i meningsfylte liv. Det er ikke noe særlig hatefulle doser av formørkelse i meg. Jeg er et troverdig, og kjent menneske i en spennende plan, og i en spennende del av livet. Det er ikke noen som vil kaste ut slagord, og hatefulle, og fordomsfulle ord mot min skikkelse. 

Min skikkelse. 

En skjønnhet, som blomstrer i kjærlighetens favn. 

Hvem er han?

Hvem er hun?

Hvem er de, som vil kaste steiner på oss, og fordømme oss i forbannelsen, og gjennom depresjonens kvelertak, og ned til graven etter selvmord? 

Det er jo ikke slik som jeg vil ha det. Jeg elsker å motta mange pakker hos postkontoret/mottaket. Jeg elsker overraskelser, og jeg elsker mine venner og venninner. 

Men det finnes mange forskjellige alternativer. “Jeg vil leve videre” “Jeg vil fortsette å blogge” “Jeg vil leve lykkelig” 

Men det er et alternativ, som de fleste har tygget på og mumlet ut i mørke steder: Ta et nytt skritt mot døden. 

Et alternativ å velge mellom to eller flere muligheter.

Det er ditt valg. 

Det er ditt liv. 

Jeg ser meg ofte i speilet.

Da ser jeg bare et alternativ.

Et alternativ.

Et alternativ.

Et alternativ. 

Les mitt forrige innlegg her: En introduserende plage. Les mitt innlegg om mystisk her: Mystisk. Les mitt innlegg om berørende her: Berørende. Les mitt innlegg om visdom her: Visdom.