En åpenbaring.
En hemmelighet.
Jeg er ikke en gnist av en elektrisk ondskap.
Det herjer og blåser i mørke faser av livet. Det er en kulde som får deg til å gråte. Jeg føler det i meg at håpløshet er en svakhet. Jeg vil finne en løsning på svake røtter i dype spor av ondskap, som skjærer inn arr (i kroppen) og sår i sjelen. Det er ikke mine tårer gjennom alt dette. Det finnes et publikum/mennesker , som gir forfengeligheten mer makt enn å innrømme og forebygge en indre og hemmelig sykdom. Det er snart over, men det er mer snakk om ytre detaljer enn kjærlighet på innsiden.
Det bor noe i meg, som er slett ikke bra. Et funksjonelt problem i indre utfordringer, som skaper sinnslidelser mot et naturlig liv. Jeg spytter ut hver tanke av løgn mot min skjønnhet. Jeg spytter ut uhøflige ord mot min eksistens. Jeg trekker meg forsiktig tilbake med en tålmodighet i dager, som er illustrerende dekket av forstyrrelser i et sjakksystem. Jeg gråter av og til på innsiden, for å unngå en paranoid motstand og nedrivende tanker.
Tenk på meg.
Vær forsiktig med åndelig innsikt, og illustrasjoner i sollyset.
Jeg er ikke en del av galskapens dal/favn.
Det er noe som ikke helt stemmer i livets innhold, mens mitt hjerte banker. En introduserende plage i vegger og i kroppen. Jeg er ikke redd for å miste kontroll mot disse avskyelige vrangforestillinger i en åndelig side, og i en åndelig stil. Jeg kan studere mye i en åndelig side av denne verden, men jeg kan også kommunisere med forstyrrende elementer/skikkelser i et høyt åndelig nivå. Min stemme er annerledes, men min hørsel er så åpen for forskjellige lyd effekter og støy utenfor den fysiske verden. Jeg er et mystisk menneske.
En plage som manifesterer seg gjennom forstyrrelser og illustrasjoner. Det er provoserende ondt og ufredelig. En urovekkende drøm, som får ansiktet til å stivne av litt skrekk. Det er noe, som vil ubalansere mitt liv mot en ødeleggelse. Jeg har kjent for mye av det gode på innsiden. Jeg har hatt gode stunder med mye latter, og omfavnet livet med en god samvittighet.
En opplevelse.
En hemmelighet.
Jeg er ikke en gnist av en elektrisk ondskap.
Hvem er vi som er sykelig plaget?
Vi bryter stillheten.
Jeg vil ikke være sånn for alltid.
Jeg vil ikke glemme meg selv, som et friskt og fantastisk menneske.
Jeg vil ikke se tilbake gjennom et skittent speil.
En utenkelig manifestasjon.
Det er en plage.
Det er en introduserende plage.
I en åpenbaring.
I en hemmelighet.
Jeg er ikke en gnist av en elektrisk ondskap.
Også skjer det igjen, som syr meg inn i en ond spenning gjennom distraherende rytmer. Jeg hater utfordringer, som forvrenger en personlig sannhet. Det er ikke over, og jeg må skrive om dette inn på bloggen. En levende og lidenskapelig kraft mot en ond bevegelighet på innsiden. Hva er det som gjør meg tørst? Det er som å eksistere i et ondt kammer, som er dekket av insekter og kakerlakker. Det finnes en synlig verden, men det er også en usynlig verden.
Tenk på meg.
Ta vare på gode tanker, eller illustrasjoner.
Jeg orker ikke å være stille.
Jeg er egentlig et fantastisk menneske.
En kontrollerende makt i en forstyrrende fase av livet. Depresjonens kvelertak, og provoserende stemmer fra avgrunnen gjør meg syk. Et fiendskap mot motbydelige elementer/skikkelser. Jeg vil ikke se tilbake, men heller framover. Det vibrerer av og til på innsiden. Jeg er et åndelig menneske, som utvider en åndelig våkenhet. Jeg har hørt. Jeg har sett, og jeg har omfavnet en kjærlighet.
Jeg har sett en åpenbaring.
Jeg har hørt om hemmeligheter.
Det er noe som har vekket meg opp midt i natten.
En plage.
En introduserende plage.
En introduserende plage.
En introduserende plage.
En introduserende plage.
Les mitt forrige innlegg her: Vi er Norge. Les mitt innlegg om min inspirasjon her: Min inspirasjon (del 3) Les mitt innlegg om Guddommelige Åpenbaringer her: Guddommelige Åpenbaringer. Les mitt innlegg om en dråpe av tvil her: En dråpe av tvil.