Jeg fikk åpne mitt hjerte, for å slippe inn en berøring av kjærlighet. Jeg fikk kjenne hennes myke kyss, som slo mitt hjerte ned til ydmykhet. Det var en melding eller to om et uforanderlig håp. For jenta var som en beskrivelig atmosfære, som forsvant ut av forstyrrelser i en merkelig oppførsel. Hun ville ikke holde seg inntil meg, men frøs seg vekk fra omfavnelsen i hennes uberherskelig personlighet, som gav meg frysninger og nervøsitet. Hun var en populær skikkelse (i vennemiljøet), som fikk oss til å gjøre forskjellige ting, som jeg ville. Jeg sa at jeg ville gjøre alt dette for deg, men hun var plutselig ikke der, og var ikke lenger synlig som en røykende og romantisk frue.
Hun var som hvite flammer, men kunne ikke være meg lik. Jeg sa: *Hun trengte en større kar, men hun ville ikke stanse tårene, som rant på ansiktet*. Min venn sa: *Hun kledde seg brennende i rosa pynt og i flotte antrekk, men hun ville ikke være i kjedsomheten.* Hun var annerledes i mitt liv, men suste av gårde som en røykende atmosfære, som bare forsvant ut av synligheten. Tiden har gått forbi, og hennes vakre bilde (i mitt hode) er dekket av hvitt og forvirrelser utenfor hennes åpenbarende synlighet.
Så hvorfor gjorde hun dette mot meg?
Hun er.
Hun er.
Hun er som usynlig i mine øyner.
Jeg kunne ikke forstå henne godt nok.
Hun er.
Hun er.
Hun er usynlig i mine øyner.
Jenta ville være voldelig og uoppmerksom.
Hun er.
Hun er.
Hun er usynlig i mine øyner.
Mitt spørsmål om hennes liv er visket vekk av hennes spytt i en romantisk måte.
Hun har vært usynlig, men altfor vakker i hennes brennende skikkelse/utseende.
Hun var brennende og varm.
Hun var som hvite flammer.
Jeg husker at jeg åpnet døren, for å slippe inn hennes godhet. Hun kysset min munn, og myknet mitt hjerte. Jenta var altfor bekymret og deppa av nedrivende tanker. Jeg fikk lyst til å forsvare henne mot hevnlyste gutter og utroskapere. Jeg ville beskytte henne utenfor hennes onde sirkel av trengsler og vold. Hun var merkelig uoppmerksom og uforanderlig bundet av frykt. Jeg prøvde å holde henne, men hun snek seg susende forbi, og forsvant ute i vinden og tåken. I en tåkefull dag ble hun usynlig og sporløst forsvunnet.
Hun var som bankende hjerteslag i et intimt fellesskap, som fikk sexlysten til å vokse i flere omganger. Hun var min flammende frue, men hun kunne ikke være lik meg. Jeg sa: *Hun trengte en ny venn, men hun spyttet på meg og gikk bort.* Min venn sa: *Hun var som en fiende i kjedsomheten, men hun gråt og sprang ut.* Hun var flott og annerledes i mitt liv, men hun suste av gårde som en røykende atmosfære, som bare forsvant ut av synligheten. Hun skjulte seg, for å skjule hennes skam, og skammelige oppførsler.
Klokken er ond.
Mitt hjerte er ondt.
Et livskapittel av røyk og tåker.
Hun er.
Hun er.
Hun er ustoppelig.
Hun er uberørende.
Hun er ikke lenger min.
Hun er usynlig.
Jeg prøvde å klatre oppover i livet, for å glemme å se gjennom en helhet (hjerte), som var stukket gjennom med en skarp kniv. Jeg var ofte litt redd og paranoid. Jeg kunne ikke føle henne lenger. Jeg vil ikke føle hennes nærvær lenger. Jeg ville bli et nytt menneske i et nytt kapittel av livet. Tårer rant, og hjertet banket fortere. Jeg begynte å leve normalt innenfor trygge livsrammer. Et håp for et nytt liv uten misforståelse og krenkelse. Et håp for et bedre forhold i et stort, vakkert og romantisk bilde uten feil og falskhet.
Stillhet.
Jeg venter på noe dramatisk. Det er kanskje noe overraskende stort og bra nok for meg. Jeg har sett et bilde inni meg. Det er kanskje glemt, men jeg kan høre flammene rundt bildet. Jeg kan høre lyder av flammende elementer, for eks kjæresten min var som hvite flammer i min omfavnelse. Hun er ikke lenger min, men hun lever i min inspirasjon. Jeg lever i et nytt liv idag. Hun er glemt.
Men.
Hun er i mitt levende bilde i hodet.
Hun er flammende vakker.
Hun er uberørende.
Hun er ond.
Hun er paranoid.
Hun er (sporløst forsvunnet)
Hun er.
Hun er.
Hun er usynlig.
Hun er usynlig.
Hun er usynlig.
Hun er usynlig.
Hun er (usynlig)
Les mitt forrige innlegg her: Et svar på tungen (del 5) Les mitt innlegg om hjerte for hjertet her: Hjerte for hjertet (del 3) Les mitt innlegg om en tåkefull dag her: En tåkefull dag. Les mitt innlegg “Jeg skriver” her: Jeg skriver.
Liker dere bloggen, så meld dere inn i Facebook gruppen Her.
