Det er en vei å gå. En myk røst hvisker inn på venstre øret, men en annerledes røst hvisker vennlig inn på høyre øret. Det er et håp å omfavne, og en plan å utarbeide. Jeg følger en retningslinje, og en fred gir meg en komfortabel styrke på innsiden. Sommeren er snart over, mens høsten sniker seg inn. Det er mye å tenke på, mens skylaget slipper ned litt regn over storbyen. En dikt om varme følelser, men hjertet banker hardere for gleden i livet.
Jeg er annerledes idag enn før. Det er en beskrivelig god tanke, om nesten alt jeg har vært gjennom på godt og vondt. En trygghet i livets favn, og en lengsel etter å skrive om noe blomstrende godt. Jeg husker at jeg var nær døden, men overlevde gjennom depresjonens periode. Det var som å bli renset fra en skittenhet i en forferdelig gjørme. Jeg er sterk på innsiden på grunn av et vitnesbyrd, som er brennende som en ildfakkel i mitt hjerte.
Det er interessant å leve videre i livet mot en lysere framtid. Jeg er ikke lenger ung og dum. Jeg føler meg litt ung noen ganger, men jeg er voksen, klok og vis. Det er trist å gå alene i regnværet, men du kan rope ut om hjelp når uværet i livet ødelegger mye godt på innsiden. En kortvarig smerte gir mye glede i en ny side av livet. Det er en lærdom i å snuble og stå på egne bein. Det er i en nyttig oppdragelse, som er nødvendig i livet. Saften er god, og visdommen gir hjertet en skjønnhet i en godhet.
Tungen er glatt, og ond.
Tungen er farlig.
Tungen er som en ild, som tenner en skog i brann.
Tungen bruker frekkheten, og et råttent språk. Vær på vakt, og vask ofte hendene, som er skyldige, og skitne. Jeg tar vare på meg selv. Jeg tar vare på mitt hjerte. Du tar vare på ditt hjerte.
Ta vare på ditt hjerte.
Ikke løp alene.
Ikke løp i mørket/formørkelsen
La ditt hjerte banke for livet og politikk.
Du er viktig.
Du er ikke ensom.
Det er et mirakel i seg selv at du plutselig eksisterer, som et vakkert menneske.
Jeg tar vare på meg selv.
Ta vare på ditt hjerte.
Det er en sti å gå på. Jeg følger en retningslinje. Det er et håp å omfavne. En følsom glede i sjelen. En tanke om fred og lykke. Jeg går forsiktig mot en lysere framtid. Jeg skriver om håp, kjærlighet og livet. Det er en kraft, som bor i meg. Det er en ekte glede, som bor i meg. Jeg er egentlig ikke ensom. Det finnes en kjærlig favn i en følsom stillhet. Det finnes en visdom, som er viktigere enn en levende venn. Kjærligheten er størst. Det er så viktig å være et forbilde, som sprer mye kjærlighet og fred. Det er viktig å tilgi. Det er viktig å elske.
Sannheten kan forhåpentligvis sette et menneske fri.
Vær åpenhjertig.
Lytt til visdom.
Du er viktig.
Jeg er et menneske, som går framover og noterer ned mye av ondskapens natur, og en styggedom, som er forførende farlig, og giftig. Jeg har sett mine tårer i kjærlighetens favn. Jeg har vært gjennom mye i en kort tid. Det har vært smertelig, og mye glede. Det er få ord, som er utvalgte ord fra en vis person, men fra et menneske, som snakker for mye, så er det mye stolthet, dårskap, skitten snakk og litt visdom. Vær vis, og vokt hjertene fra stolthet.
Jeg kan skrive litt mer, men jeg vil ikke.
Jeg kan skrive litt mer, men jeg vil ikke.
Det er så mye.
Det er så mye.
I mitt hjerte.
I mitt hjerte.
I mitt hjerte.
I mitt hjerte.
Les mitt forrige innlegg her: Livet er mystisk. Les mitt innlegg om å ta vare på ditt hjerte her: Ta vare på ditt hjerte. Les mitt innlegg om “Et svar på tungen” her: Et svar på tungen (del 5). Les mitt innlegg om visdom her: Visdom.
