I en bevegelighet.
I en berørende atmosfære.
Jeg har sett noe.
Jeg har studert noe.
Vekk meg opp.
Frels meg ut av formørkelsens favn.
Klokken tikker
Jeg har studert noe.
(Stillhet)
Det er liksom en rolig balanse i en kontinuerlig prosess. Det gir meg en tillit til en åndelig stil. Det er mer enn få ord i en følsom del av kjærlighetens kraft. En personlighet er i en spennende og kontinuerlig prosess fra innsiden. Jeg vet hvor jeg er i livet, og jeg kjenner lidelser fra en åndelig side. En lærdom i et skjult mysterium. Et åndelig menneske, som lever i et mystisk liv. Det er ikke lett å gripe tak i livet. En kald følelse i en urovekkende drøm. Jeg vil avsløre skjulte krefter i en mystisk verden, som har gitt meg både tårer og makt.
(Kjærligheten)
En langvarig smerte fra innsiden av sjelen, som er dekket av mange sår i dype spor. Jeg er bare meg selv mot uryddige forklaringer, som sannsynligvis er løgn og falskhet i mine ører. Det er jo noen, som tilrettelegger seg feil mot et system i en motbydelig motstand. Jeg er egentlig annerledes, og ikke gråtende svak i en følsom spenning. Det er ikke noe nytt, og kanskje er det en naturlig del av livet. Jeg vil jo bare leve for å overleve i en verden, som er fullstendig dekket av formørkelsen.
Han snakker om viljestyrken.
Hun snakker om kjærligheten.
Jeg lever og vi, som er forfattere skriver om det som er vakkert, og utfyllende. Det gjør vondt å bli hindret, og det gjør vondt å studere et feil bilde av meg. Det er noe som banker dypt i hjerter. I en underbevissthet så er det mye av skjulte smerter og overraskelser, for eller mot livshåpet, som gir dagen din et nytt innhold.
En komplisert makt, og en makt forstyrrelse. Jeg kan ikke gå en ekstra lengde i livet hvis disse forstyrrelsene enda skaper problemer i urovekkende detaljer. Det er vanskelig å skrive om dette. Det er vanskelig å håndtere det som er problematisk, eller det som er ulemper. Jeg er i en konfronterende virkelighet, som ikke er konstruktiv, men kritisk. Jeg kaller det for egoisme i menneskelige makter.
I et sekund.
I to sekunder.
I tre sekunder.
Vekk meg opp.
Vekk meg opp.
Vekk meg opp fra formørkelsen.
I en berørende atmosfære.
Jeg vil ikke skrike det ut. Jeg vil ikke manipulere noen til å snuble og bli skitten. Det er i en galskapens favn. I en tidspresset situasjon. Jeg er ikke ønskelig i det miljøet. Jeg er utenfor en ond vennekrets. Det var smertelig å sove om nettene, og det var smertelig å bli revet inn i et manipulerende nettverk. Jeg går framover, men oppover. Ikke studer meg for mye, men studer deg selv i ditt eget speil. Elsk deg selv, og vekk deg selv opp fra en formørket gjørme, som illustrerer deg i et feil bilde.
Hun elsker kjærligheten mer en galskapen.
Det er ikke over når det er tårer, og en baklengs sykdom i en smertelig opplevelse gjennom drømmer. Jeg elsker sollyset, som gir meg mer enn gode tanker om meg selv og venner. Jeg er i et nytt innhold, hvor jeg river fra meg flammende lenker i lysets kraft og guddommelig autoritet.
De kan ikke finne meg.
De kan ikke drepe meg.
De er mine fiender.
Vekk meg opp.
Vekk meg opp.
Vekk meg opp. (fra vonde drømmer)
Det er et nytt innhold, som er så belysende.
Jeg er annerledes.
Jeg er et troverdig og godt menneske.
I et nytt innhold.
Et nytt innhold.
Et nytt innhold.
Et nytt innhold.
Les mitt forrige innlegg her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet) (del 3) Les mitt innlegg om tilgivelsen: Tilgivelsen er ren. Les mitt innlegg om rasismen: Rasismen.
