En hemmelighet i en omfavnelse. En overraskelse i en uønsket gave fra truende mennesker. Denne overraskelsen er ofte beskrevet som en hevn i en sammensydd felle. Jeg kjenner mennesker, som fryser bittert på innsiden av en ubehagelig kulde, som er en detaljert plage, og en beskrivelse i en ond sykdom. Jeg gleder meg i dager med mye sol og lite sorg. Jeg utvider min brede forståelse, om livets konstruksjon. Jeg kan høre meg le skjelvende sterkt noen ganger. Jeg kan høre meg selv sukke og hate i en innvendig motstand og svakheter noen ganger. Det er en kamp for livet, og mine venner vil ikke leve i tilgivelsen. En hemmelig kontakt i en ond omfavnelse. En svettedråpe for mye, og en ondskap, som taler dypt i hjertet for livet.
Jeg har hørt det før, og jeg hater det i en bevisst motstand. En falsk venn fra utrygghetens favn. En fasade, som lyver om innholdet/innsiden. Jeg er egentlig i et skjulested. Jeg blomstrer i et nytt liv og nyter det som er vakkert i et annerledes liv. Et fiendskaplig forhold tar først roten på innsiden. En følsom magi i gode krefter for livets framgang. Jeg hoster noen ganger, men vil helst kaste opp alt avskyelig fra innsiden.
Jeg kjenner mine pågående lidelser fra innsiden. Jeg vil rive ned det som står råttent i veien for meg. Det som smaker søtt er ofte ondt, og skjærer manifesterende vondt i løgnens bedrageri. Jeg har ikke noe ting imot mennesker, som lærer av å gjøre forskjellige feiltrinn. Jeg er jo også en del av en arvelig forbannelse i menneskeheten. Det er lærdommen som renser vekk skyldfølelser, men det er eksisterende mennesker, som er ulydige kunder, og som nekter å leve i tilgivelsen.
Et språklig våpen i en hevnlyst misunnelse.
Jeg vil ikke kommunisere med dette menneske.
Tilgivelsen er ren.
Jeg vil ikke leve med dette menneske.
Fryd dere i solens nærvær. Elsk hverandre og hjelp hverandre gjennom oppmuntrende ord. Det er en følsom kulde i en urovekkende verden. Det er jo ikke alle som vil ha det bra. Vi elsker ondskapen fordi den oppdrar oss med en innvendig glede av spenning og kraft. Det er spikret ned i et ordspråk, som er en forførende makt i en fredelig politikk og posisjon. Det er i en løgnens bedrageri, som er hatefull og fiendskaplig. Vi har fiender. Vi har lært å hate og elske.
Jeg er ikke redd.
En hemmelig omfavnelse.
En ond latter.
Jeg vil ikke såre noen.
Jeg vil ikke hate noen.
Jeg vil ikke krenke noen.
Tilgivelsen er ren.
Lydigheten er i en trofasthet. Jeg kjenner mennesker, som ikke helt forstår hva ordet pålitelig er for noe, men elsker å tenke problematisk, for å skape problemer i en ubalanse. Jeg hater ubalanse, som er i en urett og lovstridig livsstil. Det er godt å drikke kaldt vann, for å la seg trøstes mot bekymringer og sorg. Lytt på den gode røsten, som gleder ditt hjerte. La hjertet banke hardt, og tydelig med gode hjerteslag for livet i mirakelet i alle dine lånte dager.
En hemmelig omfavnelse i skygger av livet.
Et innrammet innhold av det, som er grått og ondt.
Djevelen vil ødelegge alt som står for kjærligheten.
Rettferdighet er likheter/rettferdig fordeling i en analyse om rett og orden, som hviler på en trygg balanse. Det er også et system i en menneskelig makt. Trofasthetens nådegave er en kraft til å innfri pliktoppfyllende løfter, og opparbeide seg i en rettferdig livsstil i gode retningslinjer. Et svar fra en fiende, som elsker urett mer enn rett og orden. Det er sannelig en ujevn kommunikasjon mellom det godtroende menneske, og ondskapsfulle menneske.
En påminnelse til den syke, som hviler i livets trygge favn. Vær velsignet og vær klok, men ikke gi opp å gjennomføre omsorgsfulle samtaler med venner som sliter, og har det vondt.
Vi kjenner hverandre i gode og onde dager.
Vi har fiender, fordi vi har lært å både elske og hate.
Men jeg har et par ord.
Jeg har lært å tilgi og elske.
Jeg vil ikke misforstå noen.
Jeg vil ikke såre noen.
Jeg vil ikke undertrykke noen.
Jeg vil ikke hate noen.
Hvorfor?
Fordi tilgivelsen er ren.
Tilgivelsen er ren.
Tilgivelsen er ren.
Tilgivelsen er ren.
Tilgivelsen er ren.
Les mitt forrige innlegg her: Min inspirasjon (del 3) Les mitt innlegg om en omfavnelse her: En omfavnelse. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hjerte for hjertet (del 3). Les mitt innlegg om tilgivelse her: Tilgi din fiende.
God kveld til deg, du underfundige “rare, filosofiske blogger, Skriver rare i hermetegn fordi våre venner fra København sier rar når de mener hyggelig. Altså rar på norsk betyr hyggelig på dansk.
Skriver til deg i dag fordi jeg leste hos en medblogger som hadde en gjettekonkurranse med noen utvalgte sitater fra bloggkollegaer. Der leserne skulle gjette hvem. Du var en av de utvalgte. Du gjettet riktig på nummer 10 tror jeg det var. Det var du. Svaret fra bloggkollegaen din var så her . “Ikke vanskelig å gjette, ikke mange seriøse bloggere som skriver slik”. Sitat slutt.
Er sikker på at du er en oppegående og seriøs blogger tar det useriøse svaret som det er, og ikke tar deg nær av det i det hele tatt. Noe jeg er sikker på at de aller fleste medbloggerne dine her på Blogg.no også mener det er, et useriøst svar.
Ellers så mener vi som nevnt over at du har en underfundig og filosofisk blogg, som sikkert ikke alle skjønner i utgangspunktet så mye av. Må kanskje lese mellom linjene,
Noen av din passasje i tekstene kan vi faktisk sette noter til, som blir til vakker musikk. Så fortsett du å blogge på din særegne måte. Du har noen tusen lesere som digger deg.
Jeg har ikke noe annet å si enn å innrømme en stor takknemlighet til dine positive ord, som betyr mye for min motivasjon og personlighet. Takk for ditt engasjement, og bare heng med på en fantastisk reise med bloggen min gjennom 2025.