Så mange dager i uken. Det er magnetiske krefter i fristelser, som pisker inn en flammende vrede mot en forstyrrende følelse (noe som distraherer) av en ukjent styrke/atmosfære. Jeg er ikke redd for å rope ut til venner, som løper forgjeves i blindheter, og i mørke steder. Det er en smittsom lengsel etter å forstå hva som er i en spennende omfavnelse av tårer i en dyp fred, som dekker over uro i en ond frustrasjon. Jeg vil skue inn i en levende åpenbaring, om en uslokkelig brann av kjærlighet og frihetens kraft. Jeg vil piske vekk urovekkende krefter fra innsiden av et ondt kammer av tortur. Det er noen, som hører ditt rop, om nåde i trengselens dager. Det er mange som roper i nødens dag. Det er snart på tide å legge seg.
Min kropp fra støvet, og jorden gir meg en god hukommelse i en stillhet. Det var en håpløs historie i en biografi. Det er et nytt innhold i livet, som er dekket av mirakler i en stor sammenheng for livets omfavnelse. En opplevelse av noe rent og spennende i livets gode dager. Da er det på tide å tørke vekk svettedråper i depresjonens time, og tørke vekk tårer i øynene foran ditt eget speil. Ditt navn er meningsfullt og omfavnet i en stor plan. Det er en beskrivelse om et livshåp, som er illustrerende dekket av dine filosofiske meninger i samtaler, og andre sine synspunkter på livets balanse. En frelsesplan for landet i en hevnlyst tilstand. Det er viktig å la seg inspirere i optimismens lærdommer og innholdsrikende kraft, som også gir meg og deg en viktig påminnelse om at mye glede forlenger livet.
En misforståelse i mange kontroversielle lærdommer, som klør godt i ørene. Det er smakelig vondt i en smertelig følelse. En roterende plage i slitsomme dager. Jeg tenker på en mulighet til å være en del av et stort og vakkert samfunn, som gjør politikken mer følsom i oss, og i en stor glede for landet. Vi skal jo være så underfulle individer, og så selvopptatte at vi tenker ikke på hvorfor vi egentlig har skilt oss fra hverandre til ruiner i et ruinert system/land. Jeg får litt vondt på innsiden av å tenke på hvor kalde, skjelvende og hatefulle vi egentlig er på innsiden. Det finnes en levende ild i et hjerte, som er fullt av kjærlighet. Vi kan lære å elske igjen mot urovekkende krefter fra Satans skjulte forbannelser i mørkets kamrer. Du kan lære å elske igjen før du legger deg.
I stillheten, mens jeg lytter og tenker.
Jeg kan høre at noen har det ikke bra.
Jeg kan føle.
Jeg kan se.
Jeg kan skrive om din smerte.
Jeg forstår hvorfor jeg lever.
Jeg forstår hvorfor klokken er levende og tikkende.
Hun forstår hvorfor hun lever.
Hun forstår hvorfor hennes liv er spart og bevart i gode og onde dager/tider.
En tåre til.
En svettedråpe til.
Jeg er ikke død enda.
Et nytt kapittel i 2025. Jeg er liksom litt lei av forskjellige ting, og min kristen livsstil. Jeg vil liksom ikke jobbe for Gud i en predikant tjeneste, men gjøre noe selvstendig bra for bloggen i suksessen videre i reisen. Jeg vil oppnå noe levende stort i lys av en fremragende blogg stil, som er sjarmerende bra, og produktiv i en unik kvalitet og konstruktiv stil. Jeg har jo skjønt at tiden flyr fort forbi, og det er liksom mange dager i uken. Det er jo fristelser til å gjøre forskjellige ting, og det er magnetiske krefter i fristelser.
Min inspirasjon til dere, som vil lære om håp. Det er en motbydelig kulde i håpløshet og tomhet. Jeg husker at det var en håpløs historie i min biografi, men det er et nytt innholdsrikt kapittel gjennom en dramatisk livs forvandling i et annerledes liv. Jeg påminner meg selv bestandig at jeg er et menneske fra støv og av jord. Jeg er et åndelig menneske, som tegner opp illustrasjoner i realistiske former i visdommens hender. Jeg strekker meg fram uten å nøle eller tvile. Jeg er ikke et hvem som helst menneske, som føler seg dødelig og forlatt. Jeg er en del av en ekte kjærlighet, som tørker vekk dine tårer i dine smertefulle dager. Jeg vil være priviligert, og være med å inspirere og forvandle en livsstil.
Vi trenger hverandre.
Vi trenger optimismens kraft.
Vi trenger å forstå hva tilgivelse er for noe.
Vi trenger inspirasjon.
Vi trenger Kjærlighet.
Jeg kjenner kanskje ikke deg, men jeg kan føle, og jeg kan lytte.
Jeg kan tenke
Jeg kan meditere
Jeg kan skrive om din smerte, som også er min smerte.
Jeg kan skrive om smerter.
Men det er så mye mer.
Mye mer.
I en åpenbaring.
En åpenbaring.
En åpenbaring.
En åpenbaring.
Les mitt forrige innlegg her: Jeg er ikke redd (del 2) Les mitt innlegg om ensomheten her: Jeg har et spørsmål. Les mitt innlegg om tilgivelsen her: Tilgivelsen er ren. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hjerte for hjertet (del 3)
