En kamp for livet. Et slag mot fienden (Satan), for hans ubeskrivelige knep og motstand. Verden i sin helhet (innviklet, og åpent system av ondskap) og prakt har gjort meg innvendig syk i en nervøsitet av frykt. Det er et skritt å ta om gangen mot en lysere framtid. Min omfavnelse i en følsom del av livet, skriver ned en åpenbaring, om en berørende godhet i kraften av en flammende kunst, som smelter mitt steinhjertet for kjødhjerte i min ydmykhet. Jeg kan høre kaos, forstyrrende lyd effekter og uønskede støy på utsiden, mens det banker godt (Hjerteslag) på innsiden. Jeg er følsom, men levende sterk i min menneskelig utvikling.
En side om en fiasko, og en annen side om en stor overraskelse i livet. En åpen bok om håp i et formørket og fryktsomt innhold. Jeg vet at tiden er en lærdom, som er i en vurderende oppdragelse i en levetid, som også innholdsvis i menneskers dager er dekket av mye plager og glede. Jeg har trampet hardt på jord bakken, for å kjenne på en stigende og elektrisk smerte i beina, men idag har jeg en komfortabel herre stil, som åpenbarer en sjarmerende oppførsel, og en ydmykende gå stil, som er varm i en god bakke kontakt. Det er mange store og framleggende ord om meg, men ordene illustrerer et feil bilde av meg. Det er mange motbydelige og morsomme rykter om meg, men disse hatefulle ryktene illustrerer et feil bilde av meg. Jeg er følsom, men flittig og selvstendig klok i gode gjerninger.
Det er kanskje kaldt ute, men forstå at den illustrerende kulden, som er utenfor tryggheten gjør livet verre, og hjertet stolt og motbydelig. Jeg har hatet meg selv, men lærer fremdeles idag, om en Guds kjærlighet, som renser vekk bakterier og tvil om alle mennesker, som er elsket av Kjærligheten. Jeg lytter til de vise, og jeg lytter på deg, men forstå at kjærligheten er kald i et vennskap, som er i ferd med å fryses. Hvor er min neste kjærlighet? Jeg er våken og uredd. Jeg er vis og uredd. Hjertet er et stort kammer for påfyll av noe ekte, vakkert, kraft og evig.
Så skriv det ned.
Mens hjertet banker.
Jeg vil notere det ned.
Mens kaoset, og ulydigheten flyter dramatisk på utsiden.
Jeg kan høre at det brenner på innsiden.
Det brenner levende godt.
Ondskapens stav hviler, og triller på håndflaten til en hevnlyst mann. Hør her: “Slapp av når solen går ned. Sov godt, mens solen er nede”. Jeg er egentlig i et skjulested, som er i min inspirerende omfavn for nye høyder, sider, spenning, overraskelser og velsignelser, som styrker mitt livsmot enda mer i et nytt liv, som er annerledes og elsket.
Så hvem er jeg idag i mine fienders øyner?
Jeg er enda i live.
Jeg husker at jeg var nesten drept.
………………………………………………………….
I en ubehagelig livshistorie.
I et ubehagelig innhold.
I livet.
I livet.
Jeg holder fast på freden i hjertet.
For livsmotet, og livshåpet.
I livet.
I livet.
Så da er det en kamp for livet hver dag. Det er smertelige prosesser, som bøyer kroppen og muskler ned til ydmykhet. Et slag mot fiendens bedragiske løgne kraft i en forførende, og melodisk makt omfavnelse. En trussel mot livet, og en dødelig effekt mot menneskeheten på jordkloden. Min omfavnelse i en følsom del av livet, som styrker min tro på en guddommelig makt i livets dager. Jeg tenker mye på kjærlighet, men jeg holder meg oppe i visdommens favn og i Guds kraft i ensomheten. Jeg er et menneske som deg. Jeg er uren og utsvevende, som deg. Jeg synder like mye som deg i en hverdag, men det finnes en ubeskrivelig nåde, som har gitt meg et nytt hjerte av kjød i meg.
Du er annerledes på innsiden enn på utsiden.
Ingen har sett den virkelige deg. (din sjel)
Du er egentlig en skremmende eksistens i Guds bildet, men vakker.
En brødskive for magen, og to brødskiver for livet, men tre brødskiver for livsmotet. Det er en venn som elsker deg i dine ord, men du har en trofast tjener/vennen fordi kjærligheten i ditt ydmykende hjertet berører din venn i medlidenhetens kraft. Sannelig, du skal ikke mangle mat i huset. Ta vare på ditt hjerte, som banker hardt, høyt og tydelig for livet.
En smittsom frykt mot livsmotet. Vi er menneskelige og ondskapsfulle, men et tåkelag av mørkets skjulte krefter, slipper ned mye frykt i rolige manifestasjoner til sjelen og følelser. Det er i menneskehetens forstyrrelser. Det er innblåst i en åpenbaring og i et fengende ordtak, som sier: “Vi er skrøpelige mennesker. Vi er dekket av mange forskjellige plager. Vi lever, og vi dør. Det er vår del av livs arven, som er i en ren forbannelse.”
Så takk for gode ord til meg i tunge dager. Takk for din takknemlighet til meg. Takk for at du lever, og forstår meningen i å leve.Takk for at du leser min blogg, for å lære i en menneskelig utvikling.
Vi lærer av å leve.
Så skriv det ned.
Jeg skriver det ned, mens ulydigheten og kaoset skaper drama, uro, spenning, tragedier og helvete på utsiden.
Jeg noterer det ned, mens hjertet banker.
Mens hjertet banker.
Mens hjertet banker.
Mens hjertet banker.
Mens hjertet banker.
Hjertet banker.
Les mitt forrige innlegg her: En åpenbaring. Les mitt innlegg “mitt hjerte banker” her: Mitt hjerte banker. Les mitt innlegg “livets omfavnelse” her: Livets omfavnelse. Les mitt innlegg “Jeg skriver det ned” her: Jeg skriver det ned.
