Jeg kom ut i live fra en grusom fortid. Jeg stod opp en dag fra en vond og fryktelig drøm. Det var en sang om kjærlighet. Det var en melodi som stakk mitt hjerte med nåler av sorg. Jeg hørte meg selv rope. Jeg hørte meg selv gråte. Det var en svevende mørk tåke av en ond kraft som blåste forbi meg. Jeg begynte å klatre, og klatret opp på en grå stige mot sollyset. Det var dråper av blod som falt ned fra en formørkelse, og traff meg på ansiktet. Det var tårer som rant ut av mine øyner og ned på kinnet.
Jeg stod opp fra søvnen. Solen skinte sterkt på meg. En varm følelse for livet og en sterk tro på framtiden. Jeg sa til meg selv at jeg kan bli våt når regnet faller ned fra skylaget, men ingen kan drukne meg eller ødelegge meg i storm og uvær.
Jeg kom ut i live fra den grusomme fortiden. Jeg hadde ikke tro på et lykkelig liv. Det var et spørsmål eller to. Jeg følte meg ruinert og mislykket. Jeg gråt og begynte å klatre opp i livet. Det var noen som så meg i skygger og i sollyset. Det var noen som hjalp meg gjennom tåkete dager av skam, frykt og elendighet.
Jeg så meg selv i speilet. Jeg så tårer renne ned på ansiktet. Det var ikke dette som gav meg lyst til å leve en gang til. Det var en tomhet, og en lengsel for døden. I leiligheten var det Kniver, saks, og en pistol. Jeg hadde mange tanker og en motløs ånd. Jeg ville rive ut mitt eget hjerte. Jeg ville blø, lide og forsvinne for godt i en stillhet av foraktelse.
Jeg stod opp en dag fra søvnen. Solen skinte sterkt på meg. En latter for gleden, og en takknemlighet for gode dager i livet. Jeg sa til meg selv at jeg kan bli slått ned av stormen og store vindkrefter, men ingen kan stoppe mitt hjerte fra å banke videre.
Jeg klatrer opp i livet. Jeg holder godt fast på en lang stige som gir meg gode fotgrep/fotfestelse og balanse. Jeg hører en sang eller to om kjærlighet og håp. Det er en melodi som gir meg mye salvelse. Det er ikke en bortkastet tid. Jeg lever med en dyp lengsel og et brennende håp. Det er noen som har lagt merke til det. Det er noen som har sett meg i sollyset. Det er noen som leiter etter det mitt hjerte brenner for. Det er noen som går med meg gjennom gode og onde dager.
Jeg vil ikke skuffe noen eller meg selv. Jeg hater ikke noen eller meg selv lenger. Jeg har lagt ned noe viktig i mitt hjerte. Det er dette jeg vil skrive om. Det er kaldt noen ganger, men jeg har lært å kjenne kulden. Det regner noen ganger, men jeg har lært å være tålmodig og bruke paraply i regnet. Det stormer noen ganger i livet, men jeg har lært å holde fast på en tro og en guddommelig kjærlighet gjennom hele stormen.
Jeg vil ikke skuffe noen eller meg selv.
Jeg har lagt ned noe viktig i hjertet.
Det er dette som jeg vil skrive om.
Jeg skriver det ned.
Jeg skriver det ned.
Les mitt forrige innlegg her: Jeg tar en pause fra blogg. Les mitt innlegg om forræderi her: Jeg la på røret. Les mitt innlegg om ensomhet her: Jeg har et spørsmål.
