Det er urovekkende drømmer, som må skrives ned. Det finnes en realistisk og urolig venn, som gir spådommer om landets utrygghet. Det føles som om ingen vil lytte. Det føles som å ta et skjelvende skritt mot døden. Jeg er ikke en usann venn, men en dråpe av kjærlighet, som kan rense vekk en illustrerende galskap på innsiden. Det er en manipulerende ondskap, som skaper en urettferdighet i forskjellige forhold. I et ubehagelig innhold så er kjærligheten kald og sviktet. I min livshistorie så er noen av mine kjære venner mislykkede, og tråkket under i en galskap av elendighetens kraft i en vibrerende, og elektrisk motstand.
Når jeg ser meg selv i speilet, så takker jeg noen ganger for meg selv, for å hindre en følsom fristelse av ondskap i kontakt med mitt forrige liv i fortidens forbannelse. Mine venner så meg klatre ut av styggedommens vilje. Noen så meg i Drammen, som var mitt kortvarig skjulested fra dødens snare og voldens makt. Jeg går på en frihetens vei, som er dekket av en berørende atmosfære mot ødeleggende forstyrrelser fra innsiden av en galskap, som en gang lot meg rømme, men vil sluke meg inn igjen.
Jeg sa til min venn: *Ha en god bedring, for du er alvorlig syk, redd, urolig og paranoid.
Han er mishandlet.
Syk og paranoid
I en galskapens favn.
Jeg spør meg selv noen ganger om en uslokkelig nåde. Det er synlige/tydelige fotspor i alt jeg hører, om noen som slett ikke har det bra. Det er selvfølgelig bankende hjerteslag for livet og livsmotet. Det er nifst og mørkt der ute i opprørernes bosteder, og i fienders hvilesteder. Et dynamisk gjenge miljø er et ondt fellesskap, som misbruker en hemmelig makt i en forstyrrende fase av livet. En kald øl får meg til å tørke vekk svettedråper, men det er i en dyp forståelse om en ond kunst i livets utrygge hender, og en ond omfavnelse. Mitt liv idag er en stor overraskelse. Jeg er enda et levende menneske i et nytt kapittel av livet.
Livet er urettferdig kort.
En misnøye, som gjør kroppen svak.
Jeg er en dråpe av kjærlighet.
Lev.
Ditt liv er ikke i dine hender.
Klokken tikker.
Minutt for minutt, og forbannelsen sprer såret utover en svak kropp. (ikke min kropp)
Ondskapen er stor, og brennende farlig.
Jeg savner min kjæreste. (Eks kjæresten)
Jeg savner mine avdøde venner.
Det er uro i ondskapens hjem.
Det er en svimmelhet i galskapens favn.
Jeg vil ikke være så vanskelig, men jeg vet at det er en svimmelhet i galskapens favn. Det er urovekkende drømmer, som må skrives ned. En følsom venn kjenner ofte på sitt bankende hjerte. Livet er vanskelig å kontrollere. Kirkegården er helt full av graver med døde mennesker i. Jeg har leitet etter en ledig og åpen grav. Jeg har leitet lenge etter en ond omfavnelse i en ond, og skammelig overdrivelse. Jeg har sett noe, som mine øyner ikke vil se. Jeg har hørt om noe som jeg slett ikke vil høre igjen. Det er i en motstand mot en uttrykkelig kjærlighet. Det er i en konfronterende ubalanse i et ondt og formørket system, som er overvåket og dekket av ondskap i brennende flammer.
Mitt hjerte banker.
En misforståelse om livets favn i en krenkende tilstand. En sykdom mot livshåpet. En livstil i en kontinuerlig kontroll av en manipulasjon/manipulerende effekt. Jeg har studert mitt liv i en våkenhet. Det er en ondskap i mitt kortvarig liv. Det er en brennende ondskap i mine venners liv. Forstyrrelser i fakler av ild. Gjennomskjærende/Gjennomsyrende smerter fra innsiden av usynlige krefter. Det er et hjerte som banker fortere, og hardere. Tiden er kort, og mange går videre fra dette livet til neste destinasjon i evigheten.
Vanndråper drypper ned.
Vanndråper drypper ned.
En ukjent stemme, som forstyrrer mitt hode. En følsom glede for livet og nåden. Jeg vil slett ikke sove forgjeves, men skrive ned en styggedom, som gir fæle drømmer og utrygghet i livets innhold. Jeg vet hvor mye klokken er, og jeg vet hvor gammel jeg er. Tiden er kort, og snart innrullet med resten av skapningen i eksistensens kammer (himmelen), som består av universets elementer.
Jeg skal bli gammel en dag.
Jeg skal bli dømt en dag i himmelen.
Jeg skal til himmelen en dag.
Men.
Men.
Det er en brennende ondskap i mitt liv.
Det er en levende ondskap i mitt liv/og venners liv.
For jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen.
Uten å gråte.
Uten å gråte.
Det er en svimmelhet i galskapens favn.
Det er en svimmelhet i galskapens favn.
Galskapens favn.
Galskapens favn.
Galskapens favn.
Galskapens favn. (del 3)
Les mine innlegg i serien “Galskapens favn” her: Galskapens favn (del 2) Galskapens favn. Les mitt forrige innlegg her: Tilgivelsen er ren. Les mitt nyeste innlegg i serien “Minutt for minutt” her: Minutt for minutt (del 5).
