En grå dag. Jeg har kjent på en svimmelhet, som har gitt meg en innvendig forandring. En langvarig trussel mot livet i en ond plan. Jeg vet hva som skjer i mennesker, som er medvirkende i innflytelsesrike gjeng miljøer. Det er en blodsmak i munnen, som får tennene til å gnisse i en skjelvende takt. Det høres ut som en urovekkende forstyrrelse i en ond sykdom. Verden er grå og ond. Jeg ler sarkastisk, for å riste av meg en ubehagelig redsel, for en vibrerende og voldelig kraft i en galskap, som ødelegger et håp i et bankende hjerte.
En dynamisk pyramide i en virksomhet, som har en virkende kraft mot svake mennesker i et grått system, og i et formørket innhold. Jeg vet om en skjult mattematikk, som graver fram en ond forståelse i tall og bokstaver, som formidler manipulerende informasjon i grove og forførende instrukser. Sengen er kald, og et hjerte banker fortere i sekunder og i minutter.
En ulest bibel, og en dråpe av blod, som renner ned fra et øye i en vond og urovekkende oppførsel. Det er en ond spenning i et illustrerende sjakksystem, som får nerver til å skjelve i en virkelighet, som er dekket av mye forstyrrelser i en galskap. Det er en mening med livet, og en stemme i bakhodet gir sjelen merkelige følelser av utmattelse i en håpløshet, som får kroppen til å ligge rolig på en kald seng. Det er en troløs kjærlighet i en ond plan. Det er en ulykke og en rekke av tragedier i en ond plan. Det er ikke en normalitet, som får livsmotet til å vokse. Det er en urovekkende drøm, som plutselig rammer over livet, og skader livets innhold på innsiden av en virkelighet i en galskap.
Et hjerte, som banker hardt og farlig.
Et hjerte, som banker fortere.
Det er en grå dag, og noen har det slett ikke bra. En langvarig trussel mot livet. Et par ord i en høst kulde, som får hjertet til å banke fortere. Jeg vet jo hva som skjer i mennesker, som elsker ondskapen mer enn livet. Det er noe som skaper en problematisk ubalanse i et ubehagelig innhold. Det er en urovekkende forstyrrelse og et mareritt i galskapens favn.
Svettedråper drypper ned fra pannen.
Stillheten vekker opp et avsky på innsiden.
Livet ser plutselig mørkt og farlig ut.
En ondskap og en lyse grå tåke i høsten.
Det er en forstyrrende makt.
I galskapens favn.
Svimmelheten i galskapens favn. Jeg har sett mye vondt og ødeleggende i en urovekkende drøm. Det har skjedd mye varierende ondt under den brennende solen. Jeg føler meg mislikt og forrådt i en verden, som elsker ondskapen mer enn Gud. Det er en fornærmelse mot sjelen. En plage som forstyrrer meg dag og natt. Så hva mer er det igjen av meg, som har en stor grunnleggende forståelse på hvordan det er å være et mislykket menneske i onde dager av livet?
Det er jo noen, som slett ikke har det bra.
Så hvem er jeg egentlig?
Jeg kjenner jo mennesker, som elsker meg. Det er en mening med livet, som bretter ut et innhold av gode dager og onde dager i forskjellige kapitler. Jeg skjuler meg i en trygghet, som er utenfor en ond plan. Jeg er enda i live, og jeg forstår en ting meget godt.
Jeg er ikke din fiende, men en venn og en fiende.
En fiende.
En fiende.
Jeg er ikke trøtt, men jeg er kanskje i trøbbel mot en ondskap i galskapens favn. Det er noe som ikke helt stemmer etter mange år fra fortiden og formørkelsen. Jeg hører at mitt hjerte banker hardt og fortere.
Mitt hjerte banker fortere.
Hør her:
Det er en svimmelhet i galskapens favn.
Galskapens favn.
Galskapens favn.
Galskapens favn.
Galskapens favn. (del 2)
Les mitt forrige innlegg her: En ond stil. Les del 3 i serien “Mer enn vennskapet” her: Mer enn vennskapet (del 3). Les mitt innlegg om galskapens favn (del 1) her: Galskapens favn. Les mitt innlegg om smerter på innsiden her: Å blø på innsiden.
