Han tar et skritt.
Et skritt mot døden.
Jeg vil ikke falle.
Et unødvendig tema, som høres kontroversielt og skremmende. Jeg skrev et avskjeds brev, som var bare liggende i postkassen en stund. Å leve er nesten som å svømme. Det er en nyttig ting å stå på egne bein, og lære å svømme. Jeg er rett og slett komfortabel med livet, som er en mystisk historie. En nådeløs samtale mens hjertet frykter. Det handler om å være veldig sterk på innsiden før det brekker seg, og svakheten sniker seg inn med en blod smak i munnen. Jeg slapper av, mens klokken tikker og jeg observerer mens klokken tikker.
(Stillhet)
(Stillhet)
Det er deprimerende tanker. Skeptiske tanker, og en motstand i motløshetens ånd. I en vibrerende rytme av redsler. I en livshistorie, som mykner et hjerte. En pågående strid i en nedrivende konflikt mot virkeligheten. Hvem er det som har det dårlig i seg selv. Jeg spiser måltider med venner. Det er litt skjelvende å spise alene. Mange sårede ord i regnværet, men hjertet banker videre. Det kan være litt nedbrytende i kunnskap og erfaring, men det er i en stor åpenbaring, for åpenhjertige mennesker.
Ikke spør henne.
Ikke spør ham.
Du er elsket og ikke hatet.
Ikke drep deg selv.
Det er vanskelig å leve gjennom mørke tider helt alene uten å ha kjennskap til en høyere makt, av guddommelig kjærlighet. Jeg vet at det finnes hjelp der ute. Det er mye som foregår på innsiden før dødsdagen kommer. Det er som å ta et skjelvende skritt mot døden. Hvem er det som lytter til deg? Hvem er det som lytter til meg? Det finnes en bru (mellom) fra elendighetens favn til kjærligheten. Fra formørkelsen til lysets riket. Hvem skal du lytte til? Når tid skal du dø?
Et skritt mot døden.
Hun er frekk, og hun er utålmodig.
Hun er følsom, og hun elsker smerter.
Jeg gav henne mye kjærlighet.
Jeg gav henne mye omsorg.
Jeg gav henne en del av mitt hjerte.
Men hun vil fremdeles forsvinne.
I døden.
I døden.
Et kortvarig liv. En følsom glede i en tanke for livet. Det er et valg mellom livet og døden. Ingen andre enn deg selv er pålagt den oppgaven å velge. Det er kaldt, og skremmende i nettene uten søvn, og visdom til å skjønne at formørkelsen er manifestert. Livet har talte dager, som er lånte dager. Livet er gitt til hvert menneske/menneskene ufortjent, men av Guds nåde. Det er et kortvarig liv, som gir meg konkrete tanker om en lysere framtid istedenfor helvete. Det er vakkert når solen skinner til dagen, mens jeg lever og gleder meg.
En tvangsinnleggelse og en rettslig dom. Det er så mange som ikke overlever til slutt. Det regner kraftig, men du bruker paraplyen for å beskytte deg. Det kommer et uvær til livet, og da bruker man visdommen, som en paraply til å ta vare på seg selv gjennom hele uværet.
Klokken tikker.
Klokken tikker.
(stillhet)
(stillhet)
Han tar et skritt.
Jeg vil ikke falle.
Et skritt mot døden.
Et skritt mot døden.
Et skritt mot døden.
Et skritt mot døden. (del 3)
Les mitt forrige innlegg her: I et ondt sjakksystem. Les alle deler i serien:”Et skritt mot døden” her: Et skritt mot døden (del 2). Et skritt mot døden. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun er berørt (Kjærlighet).
